LEVER VI EGENTLIG DE ANDRES LIV?

Den ekstremt provokative , og like ekstremt geniale, Oscar Wilde skrev engang: " De fleste er ANDRE mennesker. Deres oppfatning er ANDRES oppfatning."
Ingen steder opplever man dette mer i sin ytterste konsekvens enn i en  sekt hvor de psykopatiske ÅNDELIGE voldtektsforbrytere får utfolde seg i all sin skrekk og gru. De stakkars offerne blir redusert til intet annet en LEVENDE DØDE lydbåndopptak av DEN STORE MESTERS tanker.
Når jeg tenker på sekter, så er det ikke bare religiøse sekter, men like mye politiske sekter hvor enhver som tenker selvstendig, ikke bare blir stemplet som forræder, men kan i verste fall blir pint, torturert og henrettet som vi opplevde i Kambodja.
Egentlig skulle med ildskrift stått dette spørsmål over enhver dørstokk i hvert eneste hus over den ganske klode:  "LEVER DU DITT EGET LIV,  ELLER LEVER DU ALLE ANDRES LIV!"
Det er interessant å lese den undersøkelsen som tok for seg hva mennesker som var i ferd med  å dø, angret mest på.
Og det var at de ikke tatt nok hensyn til sine EGENTLIGE  indre ønsker om hvordan de ville leve sine egne liv den korte tid de hadde til rådighet på moder jord. De hadde vært så altfor opptatt av å hele tiden å leve opp til omgivelsenes forventninger. Hele eksistensen hadde blitt en stressende øvelse i å konstant analysere av hva som de trodde var forventet av dem.

Derfor er mitt personlige slagord : " LIVE  FREE, OR  DIE".

Og jeg minnes med glede Kumbels visdomsord:
"I  KAMPENS  STUND  ALENE  STÅ,  KAN  SELV  DEN  BESTE  HENDE.
MEN VISST ER DET, EN STAKKARS INGENTING ER DEN SOM IKKE HAR EN ENESTE FIENDE!!!            HEAR, HEAR, HEAR!

Selg din sjel på billigsalg og belønningen du får fra omverdenen er følgende:

ALLES  VENN  ER  ALLES  NARR.

Bedre å leve en kort tid som en løve, enn å eksistere som en sau.

Det får holde i denne omgang.  ( Jeg er forøvrig i kalasform for tiden!)
 

LEVER VI EGENTLIG DE ANDRES LIV?

MIN ANALYSE AV TERRORISTEN VAR KORREKT

Jeg skal vokte meg meget vel for å opptre som noen allvitende verdensmester når det gjelder innsikt i mine medmenneskers psyke.
Imidlertid har jeg et stort forsprang på nesten alle teoriserende psykologer på denne planet. Jeg har hatt min barndom i en religiøs sekt. Det er den absolutte forutsetning for å forstå menneskeheten.
Derfor så jeg tidlig at massemorderen Breivik ikke var "gal". Han visste så alt for godt hva han gjorde ut fra sitt forvridde ståsted.
De lokale sekter sørger jo for at de stakkars hjernevaskede medlemmer har et like forvridd ståsted religiøst sett.
Jeg siterer fra en artikkel i en av landest mest seriøse aviser: "Breiviks verdensoppfatning er frakoblet virkeligheten, MEN IKKE MER ENN ANDRE RELIGIØSE OG POLITISKE EKSTREMISTER, mener tingretten.
Derfor var det så befriende at tingretten fullstendig kledde av de "psykologer" som mente at terroristen ikke var tilregnelig.
Jeg er muligens den i Norge som så dette krystallklart fra første øyeblikk. Når du har opplevd psykopater på nært hold i et åndelig fengselshelvete , som religiøse sekter vitterlig er, så kjenner du lusa på gangen.
ET  ÅNDELIG  FENGSELSHELVETE.  (At jeg ikke har kommet på denne betegnelsen før!)

Det er jo den riktige beskrivelsen av religiøse sekter som beviser at Satan er aldri mer utspekulert enn når han opptrer i "kristelig " forkledning.
Derfor er det vel riktig å si at fanatiske religiøse sekter gir ordet SATANISME en ny  og utvidet mening.

BYVANDRING I ARENDAL OG HARRYTUR TIL DØLEMO

I går , søndag 26., var det tid for styremøte i Arendal. Jeg dro av gårde med Sølvpilen kl. 0330 fra Egersund og kjørte over Evje. I god tid før kl 0700 var jeg på plass ved vårt vante bord på Tyinholmen Hotell midt i Arendal sentrum. Litt senere ankom evigunge Andreas. Frokosten, i praktfull vær , varte i 3 timer. Mye spennende fremtidsplaner ble lagt. Den eneste bekymring for 81-årige Andreas er at han alt for mange baller i lufta. Han har det luksusproblem at han er ettertraktet og ikke har tid til alt.
Neste kapitel var byvandring gjennom Arendal som er av Norges flotteste byer. Bedre guide enn Andreas er det ikke mulig å få. Arendal er imidlertid ikke det søvnige Sørland. Her en aktivitet og byggevirksomhet som kan ta pusten fra noen og hver. Det som for øvrig kjennetegner Arendal er de mange velholdte hus over alt.
Etter denne vandring spekket av kultur og historie var det tid for Harrytur. Den gikk til Dølemo og utstillingen der som , ettersom jeg har fått med meg, er basert på et hestemarked fra svundne tider. I likheten med Dyreskuen på Seljord er det nå stort sett blitt utviklet til et marked for ting og tang, brukskunst, kitch og det hele. Publikum står helt i stil.
Hvis en balletforestilling i Den Norske Opera er ytterpunktet av det mest "fisefine" av kulturopplevelser i Norge, så er Dølemo og lignende det mest Harry du kan tenke deg helt på den andre siden av skalaen. Å studere ansiktsuttrykket til Andreas mens vi vandret mellom bodene i det mest Harry av Harryland var underholdning i toppklasse. Begge var vi fullstendige fremmedelementer her.
Jeg hadde imidlertid et faglig ærende her. Jeg visste at min leverandør av malerier på steinhellere skulle være tilstede. De steinmalerier jeg har i Saloon Kakadu er i toppklasse. Det viste meg at min gode kompis Vidar var der omgitt på sin stand at en overdådig samling malerier på steinhellere. Der var bare et eneste maleri som holdt den toppklasse jeg forventet. Og det var sandelig toppklasse til de grader! Et ulvehode som var nifst naturlig malt på en helle med bulk slik at hodet var tredimensjonalt. Prisen var selvsagt den klart høyeste av alle. Men ettersom jeg driver gratis  markedsføring for Vidar, så ble vi jo enige.
Nå henger ulvehodet på veggen av landest mest unike "villmarksbu" som tidligere var klodens gjennom alle tider mest magiske skriftestol.
Harryturen ble avrundet med en tre timers middag fra en overdådig buffe på Hisøy rett utenfor Arendal. Vi satt med Andreas sitt søndags-favorittbord, hadde forretter, leste aviser, så hovedrett og tilslutt desserter. For et utvalg, og for noen fristelser!
Etter å ha avskjed med min aldeles umistelige Andreas gjennom en magisk søndag, avsluttet jeg før den endelige hjemreise med å sitte en drøy time på en benk på Fjære kirkegård rett ut av Grimstad. En særegen opplevelse var det  å beskue denne steinkirke mens svalene hadde luftakrobatikk og kvelden siger på. Blomsterhavet som pryder fronten på alle de velholdte gravsteiner her er også en særegen historisk-kulturell opplevelse.
Konklusjon? Dette var en søndag å minnes for all min framtidige  tid her på moder Jord!!

SELVSAGT ER TERRORISTEN TILREGNELIG

Jeg leser på nettavisene nå at terroristen er dømt som tilregnelig og dermed ansvarlig for sine handlinger.
Den , fra mitt ståsted, mest presise beskrivelsen av vedkommende ble publisert i VG. "Breivik er en ekstremt politisk villfaren stakkar som gjør så godt han kan innenfor den logikk han har sans for."

For å forstå terroristens gjerninger fullt ut må du, som jeg, ha vært medlem av en religiøs sekt. Og så må du ha kommet deg ut av den med forstanden og verdenshorisonten i behold.
De ekstremt religiøst villfarne stakkarne i en slik sekt ville gjordt akkurat det samme som terroristen. Hadde de hatt våpen og muligheten til det, ville de utryddet så mange som mulig av "verdens ugudelige børn" og følt at de hadde gjordt en god gjerning!
Terroristen føler at har gjordt en "god gjerning" med å utrydde så mye som mulig av "AP-yngelet". Han angrer ingenting og KAN ikke angre sine henrettelser utfra sin bisarre logikk. Det forstår jeg bedre enn noen i dette land.
Denne sak har bevist det jeg har hevdet lenge. For PSYKISK å forstå menneskerasen må du ha vært med en en fanatisk religiøs sekt fra barndommen. Da forstår du MYE, nesten ALT. Da betrakter du også disse pompøse og selvforherligende psykologer for det de er i virkeligheten. Det er ikke noe uttrykk i det norske språk som kan beskrive hva jeg personlig mener om denne spesielle utgave av menneskerasen.
Jeg stopper her og tar fatt på noe mer meningsfyllt enn å irritere meg over byråkratiske selvdiggere og (for meg) parasitter  i så mange utgaver.
Jeg har et par sykler som venter på stor-ovehaling.

EVENTYRTUREN I SØNDRE HORDALAND

Jeg skulle blogget dette på mandag, men DA fikk jeg en velkommen "ri". Og det var at jeg brukte hele mandag og tirsdag til totaloppussing av sykkelverkstedet. Så strøkent som nå har det ikke vært i mine mange,mange år som sykkelreparatør. Det er rett før jeg ifører meg hvit frakk der inne.
Så tilbake til søndagens eventyrtur i søndre Hordaland. Etter den beskrevne overdådige frokost på Maritim i Haugesund bar det strake veien over Stord til Sandviksvågen. Stord er en så naturskjønn øy at den er en egen reise verdt!
Det er sandelig også ferjeturen fra Sandviksvågen til Osøyri ! Der du krysser Bjørnafjorden har du fri sikt til Folgefonna! På en solfyllt dag kan du gjennom kikkerten oppleve Vest-Norge på sitt mest magiske. Et natursyn i verdensklasse!
Ankommet Osøyri kjører du langs Samnagerfjorden til Samnanger i bunnen av fjorden. Akkurat denne strekning bærer bud om hva du kan vente deg senere på din ferd til Voss. Landskapsdimensjoner, landskapsdimensjoner av et slag som må imponere enhver rogalending. Strekningen Trengereid -Dale forsterker landskapsdimensjonene som du opplever det mellom alle tunnellene (mange!). En stopp på Dale anbefales. Der kan du sammenlikne størrelen på bygningene til Dale fabrikker og bebyggelsen omkring. Du snakker om at et tettsted var i sin tid helt avhengig av (nesten) en eneste arbeidsgiver! Men jeg kunne ikke bodd i Dale. Jeg hadde blitt kvalt mellom de trange og mektige fjell.
Natursymfonien fortsetter på ferden til Voss! Og her stopper du på Fleischers Hotell og inntar et bedre måltid på terrassen med det overdådige utsyn i alle retninger. Her er kultur, historie,geografi og matkunst baket sammen til et minne for resten av ditt liv! Spesielt hvis du i tillegg har praktfullt vær!
Når du neste år tar denne turen, kjører du over den nye Hardangerbrua som skal være ferdig i juni 2013. Gott'a'banen for en utsikt du da vil få i alle retninger! Spesielt for passasjerene i bilen som ikke må konsentrer seg om kjøringen.
Ferden videre til Ullensvang er en naturparadisk drøm hvis du kjører i mai under fruktblomstringen med Folgefonna i bakgrunnen. Ta deg en liten kaffestopp på balkongen i ærverdige Ullensvang Hotell.
Strekningen Ullensvang- Haukeliseter er strekningen fjord-FOSSER-høyfjellsplatå. Siste rast er Haukeliseter med rømmegrøt (hvis du ikke er for sen). Du er nå i Telemark.
Haukeliseter-Setesdalen-Brokke-Suleskard er en fin avrunding før du tar fatt på den siste og noe trøtte strekning til Egersund. Det er igrunnen greit. Du annammer ikke mer overveldig natur på EN dag.
Det som er viktig på denne tur er at du tar første ferje kl 0700 fra Mortavika og at det skjer i det lyse tidsrom i begynnelsen av juni. Da er det grønt overalt og snøsmeltingen er på sitt mest intense. Alt i alt en magisk naturopplevelse for livet som du anbefales å dele med tilreisende venner fra andre himmelstrøk.
I sin tid ble en verdenskjent opera beskrevet som "en eneste lang paradisisk drøm".  Hva angår en endags tur som denne finner jeg ikke noen bedre beskrivelse. Bestem deg nå, i dette øyeblikk!

FROKOST PÅ HOTELL RICA MARITIM I HAUGESUND

I embeds medfør hadde jeg i går en 80 mils rundreise i  Hordaland som må være den perfekte opplevelsesrute for lokalpersoner som har Norgesbesøk av utenlandske slektninger. Jeg skal komme tilbake til det.
Min første stopp var Haugesund, og jeg var jo ikke klar over at det hadde vært Amanda-utdeling kvelden før.
Jeg har mitt faste strategiske bord helt i hjørnet hvor jeg kan se ut over Smedasundet og samtidig ha oversikt over hele frokostrestauranten. Frokosten min varte i 3, tre, timer. Det kan man gjøre når man er helt alene og har god tid. En luksus i disse dager.
Under disse tre timene hadde jeg ved de nærmeste bordene flere toppolitikere og tidligere ministre i diverse regjeringer. Rett over meg satt flere av skuespillerne som hadde deltatt i Kon Tike, også innehaveren av hovedrollen. Senere dumpet også regissør Lundøe fra Sokndal ned ved et av det nærmeste bord.
La meg bare konkludere med at livets teater kan være SÆRDELES  interessant å betrakte. Spesielt når man har absolutt orkesterplass og det hele er gratis. Jeg konkluderte med at det måtte være særdeles stressende å reise rundt og være på utstilling hele tiden.
Med den overdådige frokosten til kr. 125, - var den også så billig at det var et røverkjøp! For et frokostebord!
Mer i neste nr.

DET ALLER MEST HORRIBLE FAKTUM VEDRØRENDE UTØYA

Met dette blogginnslag håper jeg å gjøre meg ferdig med Utøya for laaaange tider, helst for godt.

Jeg trodde jeg hadde fått med meg det meste av den uniformerte udugelighets vannvidd, men den gang ei. For det jeg leste i de riksdekkende seriøse aviser i går beviser at virkeligheten overgår den villeste fantasi.
Det har fra de byråkratiserte ( IKKE BAKKEMANNSKAPET !) uniformerte udugeligheter innen politietaten vært opplest og vedtatt at flere terrorister gikk løs på Utøya. Denne "sannheten" har disse samme pompøse udugeligheter klart å selge til offentligheten.
Virkeligheten er en helt annen. Det ble i går avslørt at polititoppene visste at det var bare EN  terrorist på Utøya. Og dette ble ikke formidlet videre!  PRØV  Å  FORDØYE  DETTE!

Da Hitler i sin tid var veldig nær med å produsere tungtvann på Rjukan var tiden knapp for de allierte. For å bombe anlegget meldte to australske flygere seg FRIVILLIG til å føre glideren som var koblet til trekkflyet. Ifølge godt voksne engelskmenn som var innom meg forleden, var glideren en prototype og den medførte STOR risiko for liv og lemmer.
Det gikk veldig galt. Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne styrtet på Hovland i Helleland om natten 19. november 1942. For de av minge blogglesere som ønsker den fulle historie om denne heltemodige og mislykkede operasjon fra de alliertes side, anbefales på det varmeste å lese Jostein Berglyds bok om Operasjon Freshman.
Da jeg høsten 1949 som femåring for første gang hentet sauene i Hovlandsmarka skottet jeg bort på kratsjstedet som min onkel hadde fortalt meg om. Den grinda som jeg jaget sauene gjennom har jeg nå i Saloon Kakadu. Grinda må ha hørt kratsjet! Den så det ikke, ettersom den ikke har fri sikt.
På veggen i Saloon Kakadu har jeg et forstørret foto av minneplaten som ble avduket med verdig seremoni sent på nittitallet. Der står:
OPERASJON  FRESHMAN. In memory of two pilots of the royal australian air force
                                    NORMANN  DAVIES
                                     HERBER  FRASER
who were killed at this site about midnight on  19th november  1942
                                 FOR   NORWAY   FROM   AUSTRALIA

Æresbegrepet i Japan står så sterkt at japanerne fastslår:
AT  DET   ER  BEDRE  Å  DØ  MED  ÆRE,  ENN  Å  LEVE  VIDERE  UTEN
Normann Davies  og Herbert Fraser døde med evig ære for frihetens sak.

Fra mitt høyst subjektive ståsted kan de norske toppolitikere og udugelige, arrogante og pompøse polititopper som la til rette for myrderiene i regjeringskvartalet og på Utøya leve videre med evig skam og omverdenens fortjente og totale forakt.
Forhåpentligvis får de engang sin fortjente straff!

POLITI SOM TERRORISTENS NYTTIGE IDIOTER

Hvis du reagerer på overskriften,  så kan du tygge på dette sitat fra seriøse Aftenposten: "Tjenestemennene (politiet) søkte tilflukt ved en container på brygga og konkluderte med at de ikke fikk gjordt noe. På denne tiden er frivillige i full sving ute på sjøen. Den frivillige innsatsen reddet mange menneskeliv. Kommisjonen gjør det klart at politifolkene som kom først til landsiden, gjorde en viktig innsats på senere stadier i aksjonen. Ordren de hadde fått om at skulle observere, kan ha bidratt til at de handlet som de gjorde i den innledende fasen.
Aldri har den amerikanske psykologens ord, om " at skal vi få en verden med mening, må hvert eneste menneske holdes ansvarlig for de prøvelser de påfører andre, enten ved direkte handlinger, beslutninger eller unnlatelsessynder, passet så til de grader som her i all sin skrekk og gru.
Og aldri har jeg personlig opplevd den arrogante inkompetanses pompøsitet  , også her i all sin skrekk og gru, som når enkelte oppblåste polititopper senere avviste enhver kritikk.
Personlig har jeg kjent, og kjenner, mange reale og greie politfolk. Men politiet som institusjon i Norge har overfor meg mistet enhver legimitet. For meg er etaten intet annet enn en fagforening som beskytter sin skjermede arbeidsplass så godt de kan. Hadde jeg hatt all makt ville jeg over natten avviklet hele det norske politivesen. Jeg antar at ca. 80 prosent av det de driver med er kontorarbeid som kan overlates til andre etater.
Så skulle jeg overført verneplikten til det politiet jeg da skulle bygget opp fra grunnen. Videre  skulle jeg hatt stasjonert beredskapstropper med egne helikoptere spredt rundt i landet og det aller siste (til enhver tid) av kommunikasjonsutstyr. Det skulle vært tett samarbeid mellom profesjonelle soldater i hæren og politiets beredskapstropper og jevnlige koordinerte øvelser.
I alle større byer og tettsteder skulle det vært ekstra bemanning i helgene, og tilsvarende lav i midten av ukene. Motsatt av det som er tilfelle i dag i denne for meg fullstendig, fullstendig feilorganiserte etat.
Jeg skulle i opplæringen av et politi uten småkongelige politisjefer brukt Utøya som skrekkeksempel. Alle skulle vært klar over at utvist feighet i tjenesten, ikke bare ville resultert i utestengelse fra enhver offentlig arbeidsplass for framtiden, men ville blitt belønnet med fengselsstraff som sto i forhold til feighetens resultat overfor sakesløse offere. Utvist feighet ville blitt straffet som forræderi og tilsvinelse av kollegaer.
Skulle noen føle seg støtt av dette, så kan de jo bare ta kontakt med de familiene som helt unødvendig mistet sine kjære barn på Utøya. Sammenliknet med det de da vil få høre av klare meldinger om norsk politi, er jo dette skriveri fra min side forsiktige saker.
 

 

UTØYA ABSURD POLITISK TEATER

Var jeg fyllt av kvalme mens jeg blogget om Utøya i går, er det bare småtterier mot hva jeg føler rett nå.
For hva måtte ikke de etterlatte etter nedslaktning føle hvis de så på TV i går. De måtte bivåne at den politimester,som ikke kunne se at politiet kunne opptrådt annerledes, fikk haugevis med blomster som takk for "innsatsen"!
En "innsats" som bl.a. besto i at to politimenn (hvis  mine opplysninger er korrekte) skjulte seg bak en søppelcontainer mens de "observerte" SAMTIDIG  som terroristen slaktet ned for fote!
De samme politifolk (hvis mine opplysninge fortsatt er korrekte) hindret folk i ha mulighet for å hjelpe til!
Det finnes ikke noe språk i verden som kan uttrykke en brøkdel av min totale forakt overfor en etat som har demonstrert sitt nakne, feige og skremmende ansikt! Hvis dette altså er fakta!
Det er ikke de enkelte politifolk det er noe galt med. Det er et aldeles vanvittig reglement og komplett udugelig system (sett fra mitt subjektive ståsted)  som er ansvarlig for at politifolk ble redusert til nyttige idioter for en MASSEMORDER.
Vanlige mordere som dreper noen få personer, kalles for mordere. Dreper du derimot 88 så blir du en celebritet som kalles for det fornemme ord TERRORIST. Og i kjølvannet av TERRORISTEN er det en kvalmende forsamling av "offisielle" personer som får digge sitt oppblåste ego for all verden.

Jo mer jeg betrakter politikerne, mer og mer beundrer jeg min evig elskede damesykkel Anna Lovinda.

KVALMENDE ETTERSPILL VEDRØRENDE UTØYA

Når det gjelder Utøya så har rapporten i dag åpenbart så mye løgn,feighet, arroganse, udugelighet, uansvarlighet, uvitenhet og hele pakken så langt som mange vonde år, at jeg skal ikke kommentere dette rett nå. Bortsett fra et moment som har fått kvalmen til å vrenge seg ekstra inne i meg.

I en av landets seriøse regionsaviser i dag blir de ansvarlige for slakteriet på Utøya stemplet som feige forrædere av en av dem som mistet sin kjære datter lenge etter at terroristen burde vært stoppet.
De er muligens en del nordmenn som mener at han uttaler seg forsiktig.
Og så kommer det.
Politiet, som sviktet totalt, har bestilt krisepsykologer til å bistå de sarte sjeler innen det samme politi som ville føle seg uvel hvis enkeltpersoner innen denne totalt skandaliserte etat skulle få psysiske problemer grunnet rapporten. Rapporten som avslører total uansvarlig udugelighet.
Men alle de psykiske problemer som alle de nære slektninger til de nedslaktede barna nå må leve med resten av sitt liv, det er jo bare småtteri i sammenlikning!
Jeg må ha mine bloggleseres  forståelse for at jeg stopper her. Ellers kommer jeg til å kaste opp på tastaturet.

TANKER ETTER OLYMPIADEN

Jeg har fulgt intenst med under London-OL. Det er (for meg) en utmerket måte å slappe av på. Samtidig er det mange sympatiske og smilende ansikter å registrere. Det er nesten som man får fornyet tro på menneskerasen!
Og selveste KONGEN av London-OL kan jo ikke være noen annen enn Usain Bolt fra Jamaica. Han leverer varene! Ikke minst punktumet som ankermann på 4 x 100 meter stafett med ny verdensrekord! I tillegg til et sportsshow idrettsverdenen knapt har opplevd noen gang tidligere. Vi blir alle så mye fattigere når Usain forlater rampelyset.
De for meg mest elegante øvelsene er synkronsvømming og rytmisk dans! Hvilken eleganse, hvilken stil, hvilken ynde! Det russiske damelaget i synkronsvømming må jo komme fra en annen planet!
Så var det den norske innsatsen. Vi fikk de to gullene som passet meg utmerket. Først til en nidid og sta sliter i kajakk. Og dernest til våre alles håndballyndlinger som nesten har blitt vår nærmste familie.
De "bestilte" gull i spyd og offroad dame gikk jo fløyten. Jeg personlig tok det med et skuldertrekk. Begge de nasjonalt opphausede hadde jo gull fra før. Det må jo bli noe til de andre og. Det som forbauset meg var at den kvinnelige syklisten gikk "på trynet" nesten med en gang, tross previligert startnummer i første rekke.
I spyd var det interessant å se at en nittenring fra Trinidad og Tobago uten videre tekniske utredninger bare slenger spydet av gårde til gull. Dette (for meg) i kontrast til den dobbelte gullvinner fra før. Han hadde jo etter konkurransen allverdens tekniske forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk.
At Bahamas tok gull i 4x400 meter stafett før storfavorittene USA var for meg en skrell.
Og så tapte Brasil fotballfinalen for Mexico. Det var jo og en skrell.
Faktisk er verdens idrettsinteresse helt avhengige av at det regelmessig er slike "sensasjoner".

Jeg klarte å holde meg  våken til å få med meg den overdådige avslutningen! Et verdig punktum for en storartet 16 dagers fest.

Vel blåst, Great Britain!  And welcome, Rio de Janeiro!!

SOLDATKAMERATER, LENSMANN OG FORD MUSTANG 1964

En dødsannonse i lokalavisen satte i gang veldig sterke følelser hos denne blogger.  Minnene strøymer på, så eg knapt kan anda (puste).
Stedet er Evjemoen 1964. Første tropp i Kompani C besto av dalbuer og jærbuer. Den eneste dagen under vårt 3 måneder korte opphold det var sol, var selvfølgelig den dagen vi skulle ta marsjmerket! Jeg svettet som ti griser på ferden med oppakning Evje-Bygland-Evje. Men merket fikk jeg!
En helg vi hadde perm, bestemte Klaus, John og undertegnede at vi skulle haike til Tingvatnstinget ved Lygnevatnet i Eiken. Vi var heldige og fikk haik fredags kveld til krysset hvor veien tar av til Åseral. Men så var det stopp. Ingen av de passerende sjåfører forbarmet seg over de tre soldater som trengte skyss. Det led mot natt. Så fikk vi øye på det, som før veien kom, var en utløe. Vi skimtet faktisk noe høy som kunne brukes som underlag.
Akkurat da stoppet en bil. Det viste seg å være lensmannen som bodde i Eiken. Vi fikk sitte på med ham til hans hus. Det lå rett over Eiken pensjonat. Han fikk oss innlosjert der til en meget hyggelig soldatpris. Og morgenen etter fikk vi sandelig følge ham til Tingvatnstinget. Aldri vil jeg glemme dette vennlige og i alle deler rause mennesket!
Nå er jo dette den delen av Norge som er mest "amerikanisert". Derfor var det jo helt naturlig at akkurat her skulle vi få se en Ford Mustang. Dette er jo den bilmodell i historien som har solgt 100000 (hundretusen) eksemplarer raskest.
Vedkommende som eiet bilen var jo så til de grader omsvermet! Ikke minst av damer! Aldri vil jeg glemme dette råskinn av en bil! Den sitter prentet på min "harddisk" til "evig" tid.
Hele oppholdet på Tingvatnstinget var alt i alt et minne for livet! Haiken tilbake til Evjemoen gikk også uten minste problem.
At livet ikke er det minste rettferdig, er skjebnen til oss tre soldatkamerater et godt bevis på. Sympatiske John døde av kreft i en alder av rundt 50.  Og Klaus falt om på en sykkeltur i sist uke grunnet hjertestans.
Og her sitter jeg (såvidt jeg vet) i kanonform mentalt og god form fysisk. John og Klaus, hvor dere enn måtte befinne dere nå. Takk for at dere var med å skrive et kapitel av mitt liv jeg aldri kommer til å glemme! I likhet med den røde Mustang 1964 på Tingvatnstinget!
Jeg er en så sentimetal type at rett nå må jeg tørke et par tårer.

ALT VAR SANDELIG IKKE BEDRE FØR!!

Når enkelte "som har levd en stund" mimrer om "at alt var bedre før", så forteller det bare om at hukommelsen svekkes.
På et av de mange områder hvor det bestemt IKKE var bedre før, var situasjonen hvor ei jente "var kommet i uløkka". Ble du gravid, og ikke var gift, så var du brennemerket i lokalsamfunnet for "resten av din tid". Jeg husker så alt for godt fra min barndom/ungdom hvordan disse uheldige jenter ble baktalt og stemplet på det aller groveste i bygd og by.
I de aller verste tilfellene slo familien hånden av den fortvilte. Så på dette området har det så avgjordt blitt framgang til det mye mer humane! Nå har det egentlig gått så langt med dine, mine og våre barn at familiegranskere i framtiden skal få nok innfløkte familieforhold å bryne seg på.
Tidligere redaktør Alf Barstad og jeg hadde mange særdeles berikende samtaler over middagsbordet på Grand. Gjett om jeg savner mannen! Jeg spurte Alf en gang hva han opplevde som den største forskjellen på før og nå. "Folk har blitt snillere med hverandre nå i forhold til "i gamle dager". Jeg glemmer aldri dette svaret.
Så måtte jeg tenke på all den brutale slåssingen jeg selv har vært vitne til på dansene på Folkets Hus og på bygdene omkring. Primitivt er bare fornavnet.
En aldeles enorm forbedring i dag i forhold til før, er at alle nå, uansett familiebakgrunn og familieøkonomi, har tilgang til videre utdannelse. Tidligere var det bare de færreste som fikk oppleve dette previlegium. Utdannelse gir deg et mye rikere liv. Det er ikke å diskutere i det hele tatt.
I min barndom var jo en reise til Danmark veeldig langt og eksotisk. Sammenlikn med i dag !

På spesielt et område merker jeg som 68 åring forskjellen fra "gamle dager. Og det er hva begrepet "gamle folk" innebærer. Før var du '"utgammel" når du nokså slitt nærmet deg de femti. Nå kan du være "ung" til du er 80 hvis du har tatt vare på din helse og regelmessig trimmet og utfordret din hjerne! Det siste kan ikke sterkt nok understrekes viktigheten av!!
Min aldeles uerstattelige venn, Andreas på 81, er et lysende eksempel i så måte. Han vandrer Arendal rundt daglig, og er i så måte blitt lokalkjendis! Han er også intellektuelt hyperaktiv på elektroniske medier med egne sider og det hele. For meg en daglig og nesten ekstrem inspirasjon!
En annen god venn og meget, meget berikende samtalepartner er nettopp blitt 90 og leser flere aviser daglig og er i øvrig oppdatert som bare det. Han sa en gang følgende: " Tegnet på at du er blitt gammel, er at du ser mer BAKOVER enn FREMOVER."  Dette burde alle i "faresonen" lære seg utenat! Det lokale unikumet Tønnes Årstad er nå 93. Han fortalte meg forleden dag at han nettopp sammen med sin like ungdommelige frue hadde vært i Warszawa og besøkt barnebarnet. Og nå nå er han igang med et omfattende forfatterprosjekt!
Og Emelankton på Nærbø sto bak disken til han var rundt 105! Det er den rekorden jeg har som mål å slå! Sikt på stjernene, så når du kanskje tretoppene!

USAIN BOLTS "RULLE" FOR EVIGHETEN

I en av mine siste blogger skrev jeg at vi ALLE kunne lære noe av Usain Bolt. Og det er den utrolige- og ytterst sjeldne- kombinasjonen av uslåelig idrettsprestasjon og LIKE uslåelig demonstrasjon for all verden i utøvelsen ikke-ta-seg-selv-høytidelig- det- ALLER- minste.
Det jeg kommer til å huske fra London-OL resten av min tid er øyeblikket da den overlegne sprintvinner Usain Bolt, foran 80000 tilskuere, foretok en rulle på stadiondekket! Du snakker om livsglede og å by på seg selv!
Usain Bolt har i tillegg en karisma som ikke kan kopieres. Enten er du født med karisma, eller så er du det ikke. Så direkte og brutalt er livets virkelighet!! Enten er du født med humørpromille i blodet, eller så er du det ikke!!
Legendariske utgaver av menneskerasen, som Usain Bolt, har fått den ekstrems sjeldne nådegave å demonstrere en livskvalitet som igjen høyner livskvaliteten til alle som bivåners hans magiske reise.
Og nå gleder jeg meg enormt til 200 meter-finalen og sprintstafetten!
Når det gjelder de norske prestasjoner, så langt i dette OL- så har de vært så som så. Håndballdamene som har gitt oss så mange store stunder, bør nok ha samling i bånn. For damehåndballen som "verdensidrett" er det en fordel at det er topputøvere på flere kontinenter, og ikke bare konsentrert omkring Danmark/Norge/Russland.
Den virkelig store norske overraskelsen, bortsett fra sølvet i fekting, er finaleplassen i "kongedisiplinen" 1500 meter. Terje Ingebretsen fra Sandnes har virkelig vært et friskt pust. Og klarer han å unngå sisteplassen i det råsterke feltet i finalen, er iallefall jeg meget fornøyd. Vi kan alle lære av hans fokus og viljestyrke.

Den som ikke tør feile kommer ingensteds