tirsdag 29. juli 2014

Tekniske produkter er blitt for kompliserte

Et av verdens ledende firma innen brunevarer (TV-radio. o.l) opplevde at 30 % av de produktene som ble returnert av kjøperne grunnet "feil", fungerte som de skulle! Produktene var blitt for kompliserte!!

Som sykkelreperatør ser jeg det samme med sykler. Vanlige syklister har ikke bruk for( og kan ikke bruke) 27 gear! Syklistene gearer i hytt og pine.
Personlig er jeg glad for at jeg iallefall kan beherske nettbank, og til en viss grad, internett og iphone!
Men i dag fikk jeg meg en påminnelse om at selv de enkleste ting kan fort gå i glemmeboken hvis du ikke praktiserer dem jevnlig.
Jeg ser jo nå at min videomaskin går samme vei som telefaksen. Men jeg må ha dem i reserve når nettet blir for "komplisert". Senest i går oversendte jeg kvittering på en innbetalt svært beløp (import australske skjorter) på gamle gode faxen. Det ble for komplisert (for meg) på PCen.
Senest i dag hadde jeg en opplevelse som muligens flere av min generasjon kjenner seg igjen i. Jeg hadde tidligere  fått installert (av Jan Erik Vatnamot)  ny TV-riksboks hvor jeg kan ta inntil 200 timer med opptak og gjøre (etter hvert) videomaskinen overflødig. Alt fungerte bra, bortsett fra at jeg fikk ikke min Pioner Blue Ray til å spille av DVD (snart også gammeldags!) i går.
Jeg måtte jo plage Jan Erik over telefonen, og han lovet å se på saken om noen dager. Men da han hadde ferie, rigget jeg like godt ned DVD-spilleren for å få den feilsøkt oppe hos Elkjøp på Eie. Der var de som sedvanlig hjelpsomheten selv. DVD-spilleren feilte ingen ting!
Så spør servicemannen/selgeren meg forsiktig om jeg hadde trykket på riktig knapp på fjernkontrollen til fjernsynet når jeg skulle aktivisere DVD-spilleren. DER LÅ HUNDEN BEGRAVET!!! Jeg skulle trykket på knapp nr. 5!!! Det hadde jeg rent glemt.
Årsaken til denne komiske hendelse kommer seg kort og godt av at jeg hadde ikke brukt DVD- spilleren på et halvt år grunnet hjerteoperasjon og alt det stresset og reising det medførte. Og da hadde jeg rent glemt bort knapp nr. 5.

Så hvis noen har opplevd det samme som jeg, føl deg ikke dum i det hele tatt. Den hjelpsomme servicemannen informerte meg om at  min situasjon opplevde de hele tiden. Var det ikke den ene kompliserte duppeditt som brukerne fikk til å fungere, så var det en annen.
Livet var nok enklere før, men aldeles ikke noe bedre på så mange måter.
Men nå har vi laget oss et samfunn som er så  heseblesende at vi i er ferd med miste kunsten å være tilstede i eget liv. Der vi er tilstede hele tiden er i Iphonen. Og den kan aldri erstatte et levende liv. Men Iphonen kan (ved passe bruk) berike ikke bare ditt eget liv, men også mange flere. Det har jeg selv erfart den senere tid.
Men jeg er krystallklar på at det er jeg  som skal kontrollere Iphonen - og aldeles ikke omvendt! Og du skal ikke være tilgjengelig hele tiden. Da blir du mer spennende som menneske. Alle skal ikke til enhver tid vite alt deg. Da er du "oppbrukt" og dønn kjedelig.
Så! Nå fikk jeg også demonstrert mitt talent som moraliserende "helvetespredikant". Ha forøvrig en strålende dag!


mandag 21. juli 2014

Iphonen beriker mitt og andres liv.

For ikke lenge siden trodde jeg at jeg skulle klare meg med fax resten av min tid. Jeg hadde ikke behov for den stressede "vederstyggelighet" som het internett.Så feil kan man altså ta. Du snakker om store muligheter for til de grader å havne i bakleksa på et avgjømt rom på et museum!
Uten internett fortår jeg ikke hvordan jeg skulle fungert- både som "underholdningsartist-forretningsmann" og privatperson. Bare det å bruke nettbank som den aller største selvfølge! Jeg trodde aldri at jeg skulle lære meg det- med min ekstreme motvilje mot internett.
Min motvilje mot mobil og Iphone var ikke minstre ekstrem. Det henger sammen med at jeg ser misbruket overalt, til enhver tid. Men om andre hele tiden går rundt sterkt beruset av alkohol, kan jo ikke det avholde meg fra å nyte skikkelig rødvin  i passe mengder og passe regelmessig.
Så og med Iphonen. Den har nå allerede blitt min uunværlige venn, ikke minst som fotoapparat. Som sådan har den allerede beriket mine facebookvenner. At Iphonen er overmåte enkel er et ekstra pluss. Nå sender jeg tekstmeldinger med den største selvfølge.
Men- det er jeg som kontrollerer Iphonen. Ikke omvendt! Meget viktig !
Jeg skal annamme livet direkte mest mulig. Ikke inndirekte gjennom Iphonen.
Vi får alle , ut fra personlige forutsetninger, finne vår egen balanse.

Forøvrig- ta dere et bad nå i varmen! Det frisker opp.

















lørdag 19. juli 2014

Når samvittighetsfulle - OG KOMPETENTE- fagfolk utfører jobben.

Hvis du skal sjekke kompetansen til B&G er det bare å sjekke den veien de har bygget ,  rundt Åptafjorden, på strekningen mellom E39 og Farsund. Topp ingeniørverk!
Jeg har tidligere , med full dekning, gitt snekkerne hos Jostein Ege a.s. honnør for særdeles nøyaktig fagarbeid da de satte inn en dør, og siden et vindu i min "godt voksne i alder og år" kombinerte bolig/forretningsbygning ved kinoen.  Der i gården er det sandelig ikke sjusk!!
Nå kan jeg med største fornøyelse plusse på nok et firma i samme lokale elitedivisjon (finnes sikker flere som jeg ennå ikke kjenner til). Og det var rent tilfeldig at jeg ble oppmerksom på dette en-manns firma.
Det hadde seg slik at Gunnar Friestad (innehaver Dalane Byggkontroll a.s.) kom innom for noen måneder siden med en forespørsel. Og det var det at min gode forretningsnabo Bernt Blitzner hos Dressmagasinet hadde lekkasje inn i butikken. Og for å stoppe den måtte Gunnar foreta opprensking i smauet mellom våre to forretningsbygg og sterkt oppgradere avløpssystemene fra hustakene. Vi hadde først åstedsbefaring. Jeg sier bare grøss og gru for en ansamling av uoversiktligt rot! " Sett i gang, Gunnar, og fordel kostnadene mellom Bernt og meg som du finner riktig. Ikke mer diskusjon om det!" Jeg kjenner nemlig meget godt Gunnar som en hederskar.
Slik en ordre gir du bare når du er dønn sikker både på REDELIGHET og KOMPETANSE!!!!

Jeg tenkte ikke mer over det før det dumpet ned en regning i posten på et greit beløp. Det går årevis mellom hver gang jeg er i den enden av min ikke helt lille bygning ettersom jeg må entre den fra Mossbekkgaten. Så jeg måtte jo  foreta en inspeksjon. Madonna mia for en forbedring! Total opprensking, nye rør , støpt ny såle osv. Fagarbeide i toppklasse !! Så gjennomført har det ikke vært der de siste 50 år!!

Anbefales på det aller sterkeste for de som skal ha utført et småjobb-fagarbeide på bygningen og  skal være sikker på at du ikke blir lurt for et eneste øre!
Gudene skal vite at det er nok slurv, svindel og lureri i  bygningsbransjen rundt i Norge!

torsdag 17. juli 2014

Netthandelen presser nå kjøpesenterne

Min meget gode venn Per Einar Lædre i turistinformasjonen  sendte opp i går nåværende journalist i Rogalands Avis, og tidligere toppkeeper, Frode Olsen for en inspeksjon av Dinglebenken i Saloon Kakadu. Han ble der nokså lenge. ( Egersundsreportasjen kommer i morgen, fredag).
Vi diskuterte handelsutviklingen og sentrumsbutikkenes mørke framtid. Han var sjokkert over hvor tomt det var i  en gang Sandnes sin stolthet, Langgata. Jeg kunne forsikre ham om at det er likt i alle landets byer. Han likte godt min formulering om at" gågatene i byene i Norge mer og mer fremstår som kulisser over en forsvunnet sivilisasjon".
Men i Dagens Næringsliv av i dag leser jeg noe særdeles interessant.  Kvadrat og liknende shoppingsentere har jo tatt knekken på sentrumshandelen. Men nå er disse handelens "rovdyr" under angrep de og !! Konkurransen fra netthandelen er nå så plagsom at alle de røde varsellampene for alle landets shoppingsenterne  i 2014 blinker  mer og mer. Salgsfremgangen har stoppet opp, som i realiteten betyr tilbakegang.
Så hva enten du er i turistbransjen eller butikkbransjen, uten å tilføre de besøkende en ekstraordinær opplevelse de husker i årevis, ja, da sliter du virkelig!

Men det store problemet i detaljhandelen er at kjedebutikkene dreper enhver evne, og økonomisk mulighet, til å tenke og praktisere noe som skiller seg fundametalt ut fra den grå grauten av "tilbud". Til enhver tid og overalt på kloden.
Var dette hele greia med den korte tilværelse vi har fått tildelt på kloden? Renne rundt som hodeløse høns i en evig "tilbudenes" runddans?? Og så fullstendig glemme hva det betyr å virkelig leve?

Jeg kan forsikre at dette ikke er noen sure oppstøt fra "en sur gammel gubbe". Jeg er i mitt livs form. Og med Dinglebenken og Iphonen(!!!!) som mine faste følgesvenner i årene som kommer, ser jeg de nærmeste år særdeles offensivt i møte!



mandag 14. juli 2014

Service i verdensklasse fra Elkjøp, Egersund.

Å drive butikk medfører at du får både fornøyde og misfornøyde kunder.
Det kunder aldri glemmer er - enten særdeles dårlig service, eller særdeles god service. I dag opplevde jeg det siste (nok en gang) fra Elkjøp, Egersund.
Mitt gode forhold til Elkjøp, Egersund  skyldes at jeg har "min" mann på serviceverkstedet. Han vet at det blir uaktuelt for meg å handle andre steder når det gjelder TV og tilsluttede apparater. Hos han er jeg trygg.
Så da jeg vurdere ny boks (type rikspakke m/opptager) henvendte jeg meg selvfølgelig til vedkommende. Han vred seg litt og opplyste at han kunne ikke skaffe meg boksen til samme pris som ved kjøp på nettet. " Kommer ikke i betraktning engang, jeg betaler med glede den pris som må til for å sikre meg om at du er der i framtiden og representer solid service på vegne av Elkjøp"

Boksen ble bestilt og installert av ham. Som fossil hadde jeg ikke greid dette selv.

Boksen virket perfekt, inntil i begynnelsen av sist uke. Da kratsjet den. Nå under VM!!

Normal prosedyre er at boks skal sendes inn med garantilapp og det hele. Og det tar tid! Elkjøp ringte importøren og forklare at VM gjorde dette til en spesiell situasjon for en fotballelsker som jeg.
Resultat? Ny boks ble installert og programmert- samme dagen. Det kostet meg ingenting!

Jeg tør ikke tenke på hvilket stressende og tidkrevende plunder jeg måtte ha gjennomgått hvis jeg "hadde gjordt et godt kjøp på nettet". Og VM hadde gått fløyten.

Konklusjon: "Godt kjøp" på nettet kan bli meget  dyrt hvis du ikke har på forhånd sjekket "hvem er ansvarlig for reklamasjoner?"
Et stort problem er jo at de store kjeder stadig skifter ut personalet.

Et godt råd til slutt. Du kommer lengst som kunde ved å takle reklamasjoner med humør og smil. Stiller du opp som sur og krevende, blir du behandlet som fortjent.

fredag 11. juli 2014

Persondyrkelse som religiøs sinnsykdom

I min bardoms sekt var det i en trettiårsperiode (fra rundt 1906 til rundt 1936) en avgudsdyrkelse av to personer , "Presten" Per Nodland og hans "husholderske" Kristine Skeipstad så avsindig at man kan snakke om denne type "religion" som en kombinasjon av åndelig aids og sinnsykdom.
Avgudsdyrkelsen gikk ut på at hele barneflokker ble oppkalt etter Kristine og Per. Karl Peder og Kristine Petra var gjengangerne. (Begge mine foreldre het det.) Min ene bestemor var så fanatisk at alle hennes 10 barn ble oppkalt etter disse to avgudene. Karl Peder, Kristine Petra, Petra Kristine (!) og så videre. Denne fanatikeren fortalte en nabo at om hun hadde hatt 20 unger, skulle de alle vært oppkalt etter Per og Kristine!
Min andre bestemor nektet først å bære meg til dåpen hvis jeg ikke skulle hete Karl Peder, men heldigvis hadde jeg en fader som satte foten ned.
Grunnen til at jeg blogger dette er at en av mine slektninger nå nettopp har skrevet en avhandling om den mektige Kristine Skipstad. Da Per døde, bosatte den nye presten seg sammen (!) med Kristine Skipstad på Krossmoen. Ingen av de hjernevaskede stakkarne i sekten stilte spørsmål ved dette vanvidd. Heller ikke hun som var gift med etterkommeren etter Per!
Persondyrkelsen av Kristine og Per døde ikke helt ut på 1930-tallet. Så sent som henimot 1980 fantes det fortsatt familier i sekten som hadde bildet av Kristine og Per på hedersplassen i stuen. Dette var heldigvis helt utenkelig hjemme hos min moder og  fader. Begge to var heldigvis kjemisk rene for religiøs fanatisme. De var bare født inni i et kvasireligøst system som, for meg helt subjektivt, den dag i dag er et kriminelt system hvor lederne burde fått en straff som fortjent!
Vi snakker her om frihetsberøvelse av  aller verste sort, nemlig friheten til å ha egne religiøse meninger. Det finnes ikke i de lokale sekter i Eigersund og Kristiansand den dag i dag. At sakesløse mennesker skal den dag i dag fødes inn til religiøst slaveri i det moderne Norge, forteller jo alt om et tvers gjennom plukkråttent samfunn. Likeverd og frihet er for disse hjernevaskede stakkarne bare  en syk vits.
Jeg har sett så mange tragiske skjebner innen dette sataniske system at jeg vet hva jeg blogger om. For min egen del har jeg heldigvis fått arvet nok humør og selvstendig tankevirksomhet til  at jeg er fullstendig immun mot enhver form for kvasireligiøs påvirkning. Fordelen med min bakgrunn er at jeg er en av de personer på kloden som krystallklart ser at når tanker og tro organiseres, dør den menneskelige sjel langsomt og sikkert.
Og derfor kan man med full rett snakke om at de hjernevaskede religiøse sekter består av en opphoping av døde sjeler. Hvilken skjebne!
Det hører med til historien om dette sinnsyke system at Per Nodland hadde stukket av fra sin kone og bosatte seg sammen med"husholderske" Kristine Skipstad- uten at noen som helst av de hjernevaskede stilte et eneste ubehagelig spørsmål.
Hvordan står det til med min barnsdoms sekt i dag? Hjernevaskingen og den åndelige rasisme (alle andre er garantert å komme til helvete) er, fra mitt subjektive ståsted, akkurat som før.

torsdag 10. juli 2014

Sentrum-sivilisasjonens langsomme død

Hvis du går en runde i Egersund sentrum torsdag 10. juli, lurer du på om det har vært en ny svartedau. Sentrum er nemlig helt blåst for mennesker.
Går jeg tilbake 50 år i tid, 1964, det året jeg var i militæret, kokte det av folk i det samme Egersund Sentrum. Spesielt husker jeg at det var mange tyske turister. Men nå er det slik at prosessene alderdom og samfunnsutvikling skjer langsomt og umerkelig. Tregheten i den menneskelige psykologi gjør at vi "inne i oss" lever fortsatt i "en tid som engang var".
Desperasjonen og rådvillheten i butikkverdenen kan du lett få demonstrert når du vandrer i dag gjennom Egersund Sentrum, eller hvilket som helst sentrum i Norges byer av i dag. Det er en overflod på tekstiler fra rundt 50 kroner som ingen trenger. Det er en overflod av "ting og tang" som det ikke har noen som helst mening å bruke penger på.
Butikkene er endt opp som finere søpperplasser og som en mellomstasjon  mellom fabrikken og den ordinære søppeldynga. Og avstanden i tid fra produksjon til søppelplass blir stadig kortere.
Dette er på ingen måte noen sure oppstøt og moralisering fra "en sur gammel gubbe", men tvertimot en seriøs analyse og ny vinkling i synet på et forbrukersamfunn som har gått helt bananas. Og hvis dette helt unødvendige samfunns-sløseriet stopper opp ,er resultatet massearbeidsledighet både i butikkbransen, transportnæringen og mere til.  Så vi sitter i klisteret, alle som en.
Vi har lenket oss alle til et kors  som heter forbruk, forbruk og så billig som mulig.
Mens jeg blogger dette var det innom to seilere fra Bergen som lærte meg noe nytt. Litt sør for Egersund befinner seg det eneste stedet i Europa med null forskjell mellom flo og fjære. (I Egersund havn er det ca. 5 cm.) Jeg har alltid grublet på årsaken. Og bergenserne forklarte meg at årsaken heter England! De kraftigste bølgene som kommer fra Atlanteren blir "drept" mot England. I redusert form kolliderer da bølgene som er presset gjennom den engelske kanal med bølgene nord for England(fra Atlanterhavet)  og utlikner hverandre. Meget interessant og verdifull lærdom.
Over til butikkbransjens desperasjon. I Aftenposten av i dag er det en artikkel med følgende overskrift : Må tilby flere produkter med ORIGINALT innhold. Jeg siterer videre: Det er stor forskjell på å kjøpe tjenesteprodukter og opplevelsesprodukter. Det er gode opplevelsesprodukter som fremkaller engasjement og følelser hos de besøkende og får dem selv med å SKAPE opplevelsen.
Utfra disse visdomsord kunne jeg sluttet å drive butikken og tatt kr. 100 000 (minst!) fra sluttete lag fra butikkbransjen og vist dem Dinglebenken og fortalt dem en del av de overdådige medmenneskelige opplevelser som er blitt meg til del takket være et av verdens (jada!!) mest magiske og inkluderene møbel.
Det heter seg at de muslimske krigere som dør en heltemodig død for sin religion, skal få som belønning 100 jomfruer i Paradis. Utfra hva Rune (Riska Sagbruk, Hommersåk) har prestert med utformingen av åtteseters (rommer opptil 12) Dinglebenken , skal jeg reservere 1000 jomfruer i Paradis for denne kompetente og samvittighetsfulle fagmann. Mitt profesjonelle liv i de kommende år ville vært fullstendig utenkelig uten Dinglebenken.




mandag 7. juli 2014

Okka by har for lengs blitt plassert på museum

Til høsten, når jeg får den ære å åpne ølfestivalen i Egersund, skal jeg ganske kort nevne hvorfor ølfestivalen beviser at , for Egersunds vedkommende, fortiden var et helt annet land. (Jeg har max 4 minutter på meg, så jeg må økonomisere med ordene vedrørende de få emner jeg skal innom).
Derimot kan jeg bruke litt lenger tid på bloggen vedrørende øl. Ølet har fulgt mennesket fra tidenes morgen både som føde og som et sosialt/kulturprodukt. I okka-by-Egersund , som en gang var, var imidlertid øl først og fremst betraktet som "djevelens drikk" alkohol. Det hadde moraliserende pietister bestemt. Og de hadde total åndelig kontroll.
At mange av de samme pietister dampet på røyken konstant, gjorde ingenting! Hykleriet lenge leve!
I det bakstreverske alkoholklima som da gjenneomsyret okka by, ble selvfølgelig kulturproduktet øl gjemt bort i et finere skur av bølgeblikk i Årstaddalen.
At prost Mjølhus i 2013 åpnet ølfestivalen med en skål, var det endelige bevis på at det gamle  bedehusEgersund med akk synd og nød. akk sorg og kval., akk denne jorden er en jammerdal, nå var havnet på historiens skraphaug.  Og ølet han skålte i var ovenikjøpet brygget i Egersund og er i norgestoppen når det gjelder kvalitet!!!!
Avstanden fra de sørmodige skarer på bedehusenes harde pietistiske benker (den gang!), til de dansende og syngende og jublene mennesker på benkene under ølfestivalen er så kolossal, at vi ikke snakker om bare om en helt ny og gledesfyllt verden- vi snakker faktisk om et nytt stjernesystem!

Det gamle okka by er for lengst gått i graven og er blitt erstattet med en offensiv by som er fullt ut integritert med framtidens kraftfulle og lovede land. Og det land heter kanonfylket Rogaland!!

For riktig å uttrykke Egersunds magiske forvandling i min levetid, må jeg ty til ekte dialekt fra den bygd som ga meg min urokkelige idenditet- Bjerkreim!!

YOU  REALLY  HAVE  COME   A  LONG  WAY,  BABY!!!