En av mine aller nærmeste venner har oppfordret meg til å skrive bok. Det har jeg blitt oppfordret av flere gjennom årene. Sjansen for det er minimal, men jeg vil lufte ideen på facebook.
Nå har jeg manøvrert meg ut av den vannvittige sportsbransjen. Det er dobbelt så mange sportsforretninger i Norge enn det vi trenger. Og "alle" taper penger i søkk og kav, bortsett fra XXL. XXL revolusjoner bransjen nå med en kraft og trøkk som etterlater "gammeldagse sportshandlere" sterkt sjokkskadet og økonomisk desperate.
Som åndsprek pensjonist har jeg nå min særdeles spesialiserte australforretning som interessant og utfordrende hobby. Den skal først og fremst være et instrument for å holde meg sosialt oppdatert hele tiden i møte med stadig nye og interessante medmennesker. Og rollene mine skal være historieforteller, tilrettelegger og underholdningsartist. Salgsvirksomheten må produktene selv ta seg av. Og det klarer de så til de grader!
Og ettersom jeg har overskudd av tid og energi lurer jeg faktisk på om jeg skal som hobby nr. 2 skrive en kriminalroman men en setting som aldri er gjordt før noe sted i verden.
Åpningsscenen er to myrdede, uniformerte politimenn ved siden av en lasermåler en sommerdag i 2014.
Neste scene er en sauegjeter på fire år som jager flokken på 48 sauer ned fra heia mot sauefjøset i 1948.
Så skal jeg hoppe fram og tilbake i tid hvor vi følger utviklingen av en massemorder som ingen klarer å avsløre ettersom hans helt spesielle bakgrunn har produsert et tankesett han er helt alene om i verden. Og han ser det som sin plikt å myrde alle disse utvalgte individene.
Hvert eneste mord klarer han overfor seg selv å rettferdiggjøre. Og leserne skal få grundig forklaring for motivet for hvert eneste mord.
Morderen er intilligent, humørfyllt og den aller siste noen kommer til å tenke på i forbindelsene med henrettelsene av lokalpolitikere, sektpredikanter og andre "samfunnsstøtter". Og leseren skal etterhvert oppdage at det er samfunnet selv som har produsert morderen.
Mens jeg blogger dette kom det inn tre meget attraktive damer. Det viste seg at de var på kurs på hotellet.
De ble plassert på den etterhvert legendariske åtteseters dinglebenken mens jeg kjørte showet og de fotograferte. De forlot lokalet med strålende øyne og takket for opplevelsen. Den ene av dem omfavntet meg kraftig (jeg hadde ikke det minste i mot det) og utbrøt : "You made my day".
Og mens de var på vei ut av Saloon Kakadu , kom det inn en mann fra Sandnes. Han hadde kjørt ens ærende fra Sandnes for å kjøpe Kakadu skjorte nr. 3. De finnes ikke i noen annen butikk på kloden!
Og det er disse to søylene jeg skal bygge på i årene som kommer. Den storslåtte sosiale og minneverdige happeningen rundt Dinglebenken er den viktigste søylen. Søyle nr. 2 er kvaliteten når det gjelder Kakadu. Og hobbyen min er å gjøre begge til legender i årene som kommer.
Men så var det dette med krimromanen da. Hva synes mine mer enn 800 venner om akkurat den ideen?
fredag 28. november 2014
torsdag 27. november 2014
Ekspedisjon til Sørlandets materalistiske Helvete
"Når jeg går innom et gjennomsnittlig kjøpesenter med de vanlige kjedebutikkene, tenker jeg ofte : Var det virkelig dette vi ønsket oss?" Ordene er ikke mine, det er en av Norges kjente intellektuelle som har gjordt denne meget presise observasjon.
Disse ordene måtte jeg tenke på da jeg nå tirsdag foretok meg en Sørlandsekspedisjon. Jeg reiste fra Egersund 04.30 og ankom Raddison Caledonien ca 0700. Frokosten kostet kr. 195 og var en blek utgave av en av landets beste frokoster på Maritim i Haugesund til kr. 125. Damen som var ansvarlig for frokosten opplevde jeg også som en blek utgave av det sprudlende personale på Maritim.
De totalt drøye fire timer jeg var i Kristiansand kostet meg drøye 100 kr. i parkeringsavgift. Kristiansands Markensgate må være en av Norges mest koselige handlegater. Glem Langgata i Sandnes og Haraldsgaten i Haugesund. De er nitriste i sammenlikning. Men- alle parkometerne i Kristiansand sentrum gjør det meget stressende å besøke sentrum hvis du har bil. Dyrt er det også. Jeg var innom flere butikker og opplevde det sosialt berikende. Her snakket du med mennesker som gir besøket en sosial dimensjon kjøpesenterne (sett fra mitt subjektive ståsted) ikke har vært flinke nok til å prioritere.
Så bar det direkte til Sørlandssenteret. Dette er en handelsmaskin som er bygget opp fra null i "ødemarken", og som sådan fungerer perfekt. Ingen parkometere presser deg for penger. Kvadrat er jo i sammenlikning bare en tidligere fabrikkbygning som er blitt utvidet etterhvert. Når det gjelder følelsen av å være i en egen "handelsby" når ikke Kvadrat (for meg) Sørlandssenteret til ankelen. Jeg brukte et par timer her i shoppingens Mekka og ble mer og mer betenkt. Hele Sørlandssenteret med sitt aldeles enorme varetilbud er jo, sammenliknet med gamle Helleland sentrum, kulturelt lutfattig. I Helleland har du Svalestad bro, det gamle meieriet og i det hele tatt nostalgiske fysiske minner fra en utdødd sivilisasjon.På Sørlandssenteret finnes absolutt ingenting av kulturelle innslag fra en tid som engang var. Dette har Sørlandssenteret til felles med alle shoppingsentere verden over.
For min egen part var det interessant å bruke tid i de to gigantene i norsk sportsbransje, nemlig XXL og G-MAX vegg i vegg. Vareutvalget var så ekstremt at det var for meg var nærmest perverst. I XXL traff jeg en ekspeditør som var fra Egersund og flyttet derfra som sjuåring. I samtalens forløp kom det fram at hans oldefar var slakter Larsen som var klokker i den sekt i Egersund som kalles "Larsane". Det visste han ikke.
Forøvrig kan jeg nevne at jeg fikk kanonservice i Platekompaniet. Så hvis det var effektiv og parkometerfri handel jeg var ute etter, så hadde jeg valgt Sørlandssenteret foran Kristiansand sentrum.
På hjemveien var jeg innom det nyåpnede Amfi i Mandal. Størrelsesmessig er det i divisjonen mellom Sørlandssenteret og mini-shoppingsenterne i Egersund og Flekkefjord. Mer som det forbausende veldig dimensjonerte nye shoppingsenteret ved Lyngdal/Vanse/E39. Skulle jeg velge mellom Mandal og Lyngdal ,hadde jeg valgt Lyngdal. Det koster alt for mye (jfr. mine erfaringer) å parkere i Mandal.
Og nettopp dette med parkeringsautomater kan bli dødstøtet for detaljhandelen i Egersund sentrum hvis de folkevalgte klarer å lykkes med dette vanviddsopplegg. Og spesielt hvis de bruker (jfr. mine erfaringer) Mandalsmodellen. Konklusjon? Den moderne strømlinjeformede varehandel er et materialistisk, kulturelt lutfattig og upersonlig helvete- hva enten det er på Sørlandet, USA eller verden over. Som nå i julen får sin mest perverse utfoldelse i den ufrie, materialistiske og overfladiske konsentrasjonsleir. Nei, takke meg til en ærlig hore! Hun blander iallefall ikke Jesusbarnet og julesalmer inn i sin ærlige (å jada) forretningsmodell!!!!
Disse ordene måtte jeg tenke på da jeg nå tirsdag foretok meg en Sørlandsekspedisjon. Jeg reiste fra Egersund 04.30 og ankom Raddison Caledonien ca 0700. Frokosten kostet kr. 195 og var en blek utgave av en av landets beste frokoster på Maritim i Haugesund til kr. 125. Damen som var ansvarlig for frokosten opplevde jeg også som en blek utgave av det sprudlende personale på Maritim.
De totalt drøye fire timer jeg var i Kristiansand kostet meg drøye 100 kr. i parkeringsavgift. Kristiansands Markensgate må være en av Norges mest koselige handlegater. Glem Langgata i Sandnes og Haraldsgaten i Haugesund. De er nitriste i sammenlikning. Men- alle parkometerne i Kristiansand sentrum gjør det meget stressende å besøke sentrum hvis du har bil. Dyrt er det også. Jeg var innom flere butikker og opplevde det sosialt berikende. Her snakket du med mennesker som gir besøket en sosial dimensjon kjøpesenterne (sett fra mitt subjektive ståsted) ikke har vært flinke nok til å prioritere.
Så bar det direkte til Sørlandssenteret. Dette er en handelsmaskin som er bygget opp fra null i "ødemarken", og som sådan fungerer perfekt. Ingen parkometere presser deg for penger. Kvadrat er jo i sammenlikning bare en tidligere fabrikkbygning som er blitt utvidet etterhvert. Når det gjelder følelsen av å være i en egen "handelsby" når ikke Kvadrat (for meg) Sørlandssenteret til ankelen. Jeg brukte et par timer her i shoppingens Mekka og ble mer og mer betenkt. Hele Sørlandssenteret med sitt aldeles enorme varetilbud er jo, sammenliknet med gamle Helleland sentrum, kulturelt lutfattig. I Helleland har du Svalestad bro, det gamle meieriet og i det hele tatt nostalgiske fysiske minner fra en utdødd sivilisasjon.På Sørlandssenteret finnes absolutt ingenting av kulturelle innslag fra en tid som engang var. Dette har Sørlandssenteret til felles med alle shoppingsentere verden over.
For min egen part var det interessant å bruke tid i de to gigantene i norsk sportsbransje, nemlig XXL og G-MAX vegg i vegg. Vareutvalget var så ekstremt at det var for meg var nærmest perverst. I XXL traff jeg en ekspeditør som var fra Egersund og flyttet derfra som sjuåring. I samtalens forløp kom det fram at hans oldefar var slakter Larsen som var klokker i den sekt i Egersund som kalles "Larsane". Det visste han ikke.
Forøvrig kan jeg nevne at jeg fikk kanonservice i Platekompaniet. Så hvis det var effektiv og parkometerfri handel jeg var ute etter, så hadde jeg valgt Sørlandssenteret foran Kristiansand sentrum.
På hjemveien var jeg innom det nyåpnede Amfi i Mandal. Størrelsesmessig er det i divisjonen mellom Sørlandssenteret og mini-shoppingsenterne i Egersund og Flekkefjord. Mer som det forbausende veldig dimensjonerte nye shoppingsenteret ved Lyngdal/Vanse/E39. Skulle jeg velge mellom Mandal og Lyngdal ,hadde jeg valgt Lyngdal. Det koster alt for mye (jfr. mine erfaringer) å parkere i Mandal.
Og nettopp dette med parkeringsautomater kan bli dødstøtet for detaljhandelen i Egersund sentrum hvis de folkevalgte klarer å lykkes med dette vanviddsopplegg. Og spesielt hvis de bruker (jfr. mine erfaringer) Mandalsmodellen. Konklusjon? Den moderne strømlinjeformede varehandel er et materialistisk, kulturelt lutfattig og upersonlig helvete- hva enten det er på Sørlandet, USA eller verden over. Som nå i julen får sin mest perverse utfoldelse i den ufrie, materialistiske og overfladiske konsentrasjonsleir. Nei, takke meg til en ærlig hore! Hun blander iallefall ikke Jesusbarnet og julesalmer inn i sin ærlige (å jada) forretningsmodell!!!!
mandag 24. november 2014
Parkometre i Egersund og Mandal
Parkometre, veibommer og parkeringsselskaper er egentlig en landeplage, men det ser ut til å være nødvendig for å hindre totalt kaos i enkelte byer. Det interessante er at enkelte byer klarer seg fint uten både bommer og parkometere, som eksempelvis Egersund. Og over hele Danmark og New Zealand!
Dalanes politikere prøvde seg med sannsynligvis den mest vanvittige bompakke i Norges historie, men Egersund AP, til deres store ære, klarte å stoppe galskapen i siste liten. Begrunnelsen var at det ville påføre bilistene SVÆRE og DAGLIGE utgifter. Og nå er det ting på gang igjen - bak sakesløse bilisters rygger. Nå gjelder det parkometre.
Det er nå nedsatt et "utvalg" for å planlegge parkometere i Egersund Sentrum. Jeg leser i lokalavisen at i det utvalget skal lederen i Mandal Parkeringsselskap være. Og det må være av største interesse for alle mine facebookvenner å høre om min private erfaring med akkurat det parkeringssekskapet.
Onsdag 12. november kl.10.13 løste jeg parkeringsbillett ved å dra mitt Visakort. Med liten skrift sto det " Gjelder betalt plass. Plasseres innenfor frontruten fullt lesbart utenfra. Kun gyldig med denne siden opp."
Og med litt større skrift "Husk! Dra kortet igjen før du reiser"
Hvilken fallgruve!! Hvis du glemmer å dra kortet så løper taksameteret helt til parkeringsvaktene har sjekket området sent på kveld." Og i telefonen opplyste en av trafikkbetjentene at det skjer ikke så rent sjeldent at trafikkanter som ikke er vant med dette spesielle system, glemmer å dra kortet nok en gang.
På parkometerautomaten var det opplyst at det kostet kr. 18 pr. time. Jeg var borte et par timer og kalkulerte med at min bankkonto ville bli belastet i underkant av kr. 40.
Stor var min forbauselse da jeg noen dager senere oppdaget at min parkering var blitt prissatt til kr. 80 og belastet min konto. Jeg sendte en mail nå fredag en mail til Mandal Parkering og utba meg en forklaring. Jeg har i bloggende stund ennå ikke hørt noe fra dem.
Når du ringer telefonnummeret 40001177 kommer du til Mandal Kommune som tydeligvis eier Mandal Parkering a.s. og som markedsfører seg på den ene siden av billetten med uthevet blå skrift: Miljø &Trivsel.
Nå akter jeg meg til Kristiansand i morgen. Da skal jeg stoppe en times tid i Mandal for å sjekke det nye shoppingsenteret. Og da skal jeg parkere på samme sted som sist, men kun 1 time. Hva som skjer etterpå skal mine facebookvenner få vite.
For hvis det er så ( og jeg presiserer hvis) at det koster kr. 80,- å parkere to timer i Mandal, så må alarmklokkenene ringe for noen og enhver. Det skal bli spennende å se hva en times parkering koster i Mandal.
Følg med! Følg med!
Dalanes politikere prøvde seg med sannsynligvis den mest vanvittige bompakke i Norges historie, men Egersund AP, til deres store ære, klarte å stoppe galskapen i siste liten. Begrunnelsen var at det ville påføre bilistene SVÆRE og DAGLIGE utgifter. Og nå er det ting på gang igjen - bak sakesløse bilisters rygger. Nå gjelder det parkometre.
Det er nå nedsatt et "utvalg" for å planlegge parkometere i Egersund Sentrum. Jeg leser i lokalavisen at i det utvalget skal lederen i Mandal Parkeringsselskap være. Og det må være av største interesse for alle mine facebookvenner å høre om min private erfaring med akkurat det parkeringssekskapet.
Onsdag 12. november kl.10.13 løste jeg parkeringsbillett ved å dra mitt Visakort. Med liten skrift sto det " Gjelder betalt plass. Plasseres innenfor frontruten fullt lesbart utenfra. Kun gyldig med denne siden opp."
Og med litt større skrift "Husk! Dra kortet igjen før du reiser"
Hvilken fallgruve!! Hvis du glemmer å dra kortet så løper taksameteret helt til parkeringsvaktene har sjekket området sent på kveld." Og i telefonen opplyste en av trafikkbetjentene at det skjer ikke så rent sjeldent at trafikkanter som ikke er vant med dette spesielle system, glemmer å dra kortet nok en gang.
På parkometerautomaten var det opplyst at det kostet kr. 18 pr. time. Jeg var borte et par timer og kalkulerte med at min bankkonto ville bli belastet i underkant av kr. 40.
Stor var min forbauselse da jeg noen dager senere oppdaget at min parkering var blitt prissatt til kr. 80 og belastet min konto. Jeg sendte en mail nå fredag en mail til Mandal Parkering og utba meg en forklaring. Jeg har i bloggende stund ennå ikke hørt noe fra dem.
Når du ringer telefonnummeret 40001177 kommer du til Mandal Kommune som tydeligvis eier Mandal Parkering a.s. og som markedsfører seg på den ene siden av billetten med uthevet blå skrift: Miljø &Trivsel.
Nå akter jeg meg til Kristiansand i morgen. Da skal jeg stoppe en times tid i Mandal for å sjekke det nye shoppingsenteret. Og da skal jeg parkere på samme sted som sist, men kun 1 time. Hva som skjer etterpå skal mine facebookvenner få vite.
For hvis det er så ( og jeg presiserer hvis) at det koster kr. 80,- å parkere to timer i Mandal, så må alarmklokkenene ringe for noen og enhver. Det skal bli spennende å se hva en times parkering koster i Mandal.
Følg med! Følg med!
fredag 21. november 2014
Pangstart for kaffehuset HOS VELI
I mitt andre hjem (Grand Hotel) jobbet for en tid tilbake en kelner ved navn Veli . Han var en sympatisk kar fra Tyrkia som hadde funnet sin kjære i Egersund. Vi kom særdeles vel overens. Bl.a. ga han meg den interessante opplysning at kineserne ikke kunne skildne mellom jødedom, kristendom og islam. For kineserne var disse tre den samme religion, nemlig bokens religion (bibelen, koranen,talmud).
Så ble Velig borte fra Grand og meg inntil han dukket opp for et par måneder siden. Han skulle begynne kaffehus i Elvegaten. Elvegaten ovenfor Sisu er en blindtarm med svært liten trafikk.Og i det lokale han aktet å starte opp i har det vært mange kortlivede forretningsforetak som ikke på noen måte hadde livets rett.
Høflig ønsket jeg Veli lykke til, men i mitt stille sinn hadde jeg allerede avskrevet dette som et naivt forsøk uten minste mulighet for å lykkes.Å by Mocca konkurranse anså jeg som helt utelukket.
Men, men, men!
Jeg fulgte den møysommelige innredningsprosessen med stor interesse. Alle vi "forretningsdrivende" i kinostrøket ønsker selvfølgelig at det blir mer liv her i gatene, og da spesielt i Øvre Elvegate. Min skepsis var imidlertid stor den første tiden jeg var innom Veli . Dette til tross- jeg ga han all den oppmuntring han måtte trenge. Jeg så at han hadde noe som Mocca ikke hadde, og det er god plass! Sogar i to etasjer!
Jeg terpet hele tiden på at kaffehuset Hos Veli fra første stund skulle være seg bevisst at han skulle servere den beste kaffe i hele Dalane!
I går (dagen før åpningen i dag 21.11) kom en av hans venner inn til meg med rykende fersk kaffe i en take-away-cup. Uten å være den største kaffeekspert kunne jeg øyeblikkelig fastslå at dette var ekte saker. Etter å ha stengt butikken, hatt solid kompemiddag på Hauen var jeg innom med tilbakemelding vedrørende kvaliteten på kaffe.
Madonna mia! Det tidligere grå og "trøtte" lokale var ikke til å kjenne igjen. Solide skinnmøbler, eget rom i underetasjon med et hav av leker og lekeklosser og i det hele tatt. Dette kunne bli til noe mye større enn jeg hadde innbilt meg på forhånd. Jeg var derfor meeeeget spent på åpningen i dag.
Det var smekkfullt fra første time! Jeg var innom for å teste atmosfæren. Og den var kanon! Det hadde vært så travelt at Velis kjære frue ikke hadde kommet fra til hennes egentlige yrke som er legeassistent.
Hos Veli har alle muligheter for å oppnå meget raskt samme status som Mocca. Og det er at det blir en helt naturlig og selvfølgelig plass for venninnegjenger og vennepar å møtes til en pust i hverdagen og bekreftelse på livslange vennskap.
Smekk fullt uten et ord i lokalavisen? Det er noe som heter jungeltelegraf og sosiale medier.
Så ble Velig borte fra Grand og meg inntil han dukket opp for et par måneder siden. Han skulle begynne kaffehus i Elvegaten. Elvegaten ovenfor Sisu er en blindtarm med svært liten trafikk.Og i det lokale han aktet å starte opp i har det vært mange kortlivede forretningsforetak som ikke på noen måte hadde livets rett.
Høflig ønsket jeg Veli lykke til, men i mitt stille sinn hadde jeg allerede avskrevet dette som et naivt forsøk uten minste mulighet for å lykkes.Å by Mocca konkurranse anså jeg som helt utelukket.
Men, men, men!
Jeg fulgte den møysommelige innredningsprosessen med stor interesse. Alle vi "forretningsdrivende" i kinostrøket ønsker selvfølgelig at det blir mer liv her i gatene, og da spesielt i Øvre Elvegate. Min skepsis var imidlertid stor den første tiden jeg var innom Veli . Dette til tross- jeg ga han all den oppmuntring han måtte trenge. Jeg så at han hadde noe som Mocca ikke hadde, og det er god plass! Sogar i to etasjer!
Jeg terpet hele tiden på at kaffehuset Hos Veli fra første stund skulle være seg bevisst at han skulle servere den beste kaffe i hele Dalane!
I går (dagen før åpningen i dag 21.11) kom en av hans venner inn til meg med rykende fersk kaffe i en take-away-cup. Uten å være den største kaffeekspert kunne jeg øyeblikkelig fastslå at dette var ekte saker. Etter å ha stengt butikken, hatt solid kompemiddag på Hauen var jeg innom med tilbakemelding vedrørende kvaliteten på kaffe.
Madonna mia! Det tidligere grå og "trøtte" lokale var ikke til å kjenne igjen. Solide skinnmøbler, eget rom i underetasjon med et hav av leker og lekeklosser og i det hele tatt. Dette kunne bli til noe mye større enn jeg hadde innbilt meg på forhånd. Jeg var derfor meeeeget spent på åpningen i dag.
Det var smekkfullt fra første time! Jeg var innom for å teste atmosfæren. Og den var kanon! Det hadde vært så travelt at Velis kjære frue ikke hadde kommet fra til hennes egentlige yrke som er legeassistent.
Hos Veli har alle muligheter for å oppnå meget raskt samme status som Mocca. Og det er at det blir en helt naturlig og selvfølgelig plass for venninnegjenger og vennepar å møtes til en pust i hverdagen og bekreftelse på livslange vennskap.
Smekk fullt uten et ord i lokalavisen? Det er noe som heter jungeltelegraf og sosiale medier.
onsdag 19. november 2014
Mark Zuckerberg og julens og mobilens absolutte galehus.
En av verdens aller rikeste menn er grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg. Jeg har med stor interesse studert hvordan en slik fremtredende "forretningsmann" kler seg. Det har slått meg at han hele tiden bruker en kort-armet T-skorte og passe slitte jeans.
I et intervju han nylig gav, fikk jeg forklaringen. "Han hadde ikke tid til å bruke sitt liv og energi på hva han skulle til enhver tid skulle være kledd i. Han skulle bruke sine krefter og visjoner på hele tiden å utvikle Face-book!" Slik taler en mann som er trygg på seg selv og ikke må dolle seg opp som en påfugl for å leve opp til "forventningene" til alle rundt seg. Jeg registrerte forøvrig at han jeans er uten hull, som alle " de hodeløse motehøns og motehaner" kler seg i for tiden. Jo større hull, jo mindre hjerne, spør du meg! Jeg venter snart at sistnevnte kategorier tropper opp med rumpa bar, hvis det blir siste "mote".
Hr. Zuckerberg opplyste forøvrig at han til enhver tid hadde liggende 10 stk. T-skjorter klar, i samme farvemønster! Glimrende kombinasjon av personlig hygiene og fornuftig-praktisk klesbruk, spør du meg!
Uten minste sammenlikning forøvrig- jeg har akkurat samme klesfilosofi som hr. Zuckerberg! Men grunnet forskjellen i klimaet mellom California og Egersund, må jeg ha litt mer variasjon på skjorter/jakker/oilskin.
Men de siste årene har jeg brukt akkurat samme type jeans, nesten 100 % av tiden! Et par til arbeid, et par til fritid og 1 par med påsydd sikkerhetslomme innvendig for de store verdensturneer. Hva skal jeg med meg mer? Heia Zuckerberg, you are my man!!!
Like mye som jeg har meldt meg ut av den overfladiske moteverden, så har jeg sannelig også meldt meg ut av det kommersielle galehuset som heter "julefeiring". En måned før jul er juleutstillingene ferdig i butikken som vorspiel til det stresset som nå er i vente for alle som skal vandre rundt i de støyende katedraler (shoppingsentere) i den materialistisk konsentrasjonsleir.
Stakkars mennesker som skal utsettes for dette "pengeutpressende gavepresset" som, for meg helt subjektivt, hele "julefeiringen" dreier seg om.
Hvis du hadde spurt alle de barna som daglig er grovt forsømt av sine egoistiske og smartphone- helt- avhengige-foreldre når det gjelder tid og oppmerksomhet, hva disse "forsømte" barn hadde ønsket mest,enten
Ingen fysiske julepresanger, men at far og mor hadde nok tid til dem når de trengte det, hele året, eller
masse dyre og (unødvendige) presanger, men mor og far hadde ikke tid til å snakke med dem resten av året (knapt nok i julen).
Dette er jo særdeles spissformulert, men.men.
Og jeg vil avslutte denne humoristiske "mobbingen" med visdomsordene i refrenget fra en av Hellbillies sine sanger:
FOR SENT Å TA SEG TID NÅR DET HELE ER FORBI !!!!!!
I et intervju han nylig gav, fikk jeg forklaringen. "Han hadde ikke tid til å bruke sitt liv og energi på hva han skulle til enhver tid skulle være kledd i. Han skulle bruke sine krefter og visjoner på hele tiden å utvikle Face-book!" Slik taler en mann som er trygg på seg selv og ikke må dolle seg opp som en påfugl for å leve opp til "forventningene" til alle rundt seg. Jeg registrerte forøvrig at han jeans er uten hull, som alle " de hodeløse motehøns og motehaner" kler seg i for tiden. Jo større hull, jo mindre hjerne, spør du meg! Jeg venter snart at sistnevnte kategorier tropper opp med rumpa bar, hvis det blir siste "mote".
Hr. Zuckerberg opplyste forøvrig at han til enhver tid hadde liggende 10 stk. T-skjorter klar, i samme farvemønster! Glimrende kombinasjon av personlig hygiene og fornuftig-praktisk klesbruk, spør du meg!
Uten minste sammenlikning forøvrig- jeg har akkurat samme klesfilosofi som hr. Zuckerberg! Men grunnet forskjellen i klimaet mellom California og Egersund, må jeg ha litt mer variasjon på skjorter/jakker/oilskin.
Men de siste årene har jeg brukt akkurat samme type jeans, nesten 100 % av tiden! Et par til arbeid, et par til fritid og 1 par med påsydd sikkerhetslomme innvendig for de store verdensturneer. Hva skal jeg med meg mer? Heia Zuckerberg, you are my man!!!
Like mye som jeg har meldt meg ut av den overfladiske moteverden, så har jeg sannelig også meldt meg ut av det kommersielle galehuset som heter "julefeiring". En måned før jul er juleutstillingene ferdig i butikken som vorspiel til det stresset som nå er i vente for alle som skal vandre rundt i de støyende katedraler (shoppingsentere) i den materialistisk konsentrasjonsleir.
Stakkars mennesker som skal utsettes for dette "pengeutpressende gavepresset" som, for meg helt subjektivt, hele "julefeiringen" dreier seg om.
Hvis du hadde spurt alle de barna som daglig er grovt forsømt av sine egoistiske og smartphone- helt- avhengige-foreldre når det gjelder tid og oppmerksomhet, hva disse "forsømte" barn hadde ønsket mest,enten
Ingen fysiske julepresanger, men at far og mor hadde nok tid til dem når de trengte det, hele året, eller
masse dyre og (unødvendige) presanger, men mor og far hadde ikke tid til å snakke med dem resten av året (knapt nok i julen).
Dette er jo særdeles spissformulert, men.men.
Og jeg vil avslutte denne humoristiske "mobbingen" med visdomsordene i refrenget fra en av Hellbillies sine sanger:
FOR SENT Å TA SEG TID NÅR DET HELE ER FORBI !!!!!!
tirsdag 18. november 2014
Destinasjon Buenos Aires
Når du lever fysisk alene, har du den enorme fordel at du kan ta "store" avgjørelser på sparket, bl. a. "verdens-ekspedisjoner", I går kveld bestemte jeg meg. Påsken 2015 blir det Buenos Aires.
Jeg var der i 2000. Sammen med Sydney, Vancouver og -ikke minst- San Francisco-ble Argentinas hovedstad en av "mine" byer.
Da jeg landet der i 2000 var det "på lykke og fromme". Hotell var ikke bestilt. Jeg ble "shanghaiet" på flyplassen av en "mafiaboss". Han beordret en av sine "undersåtter" til å kjøre meg til sentrum. Sjåføren var rundt 70 og hadde en spesiell kjøreteknikk. Han akselerte opp mot 140 km/t mot bomstasjonenene , for deretter å bråbremse. Heldigvis hadde jeg sikkerhetselen på, ellers hadde jeg forsvunnet ut av frontvinduet som et prosjektil. Så var det hotellet da. Noe verre og mer primitivt har jeg aldri opplevet hva angår hoteller. Men det lå meget sentralt. Nettopp fordi hotellet var av absolutt laveste standard husker jeg det resten av mitt liv. Dette til tross- det er enkelte byer som "fester" seg i sjelen for resten av ditt liv. Buenos Aires er så absolutt en av dem.
En av verden mest berømte kafeer er Tortoni. Har du ikke vært der, har du ikke vært i Buenos Aires. Det ble min stamkafe. For et folkeliv! Spesielt husker jeg en av kelnerne som var superstresset hele tiden. Det var stor underholdning å observere ham småspringende mellom bordene. Å innta frokost på Tortoni er en opplevelse for livet.
Verdens mest berømte kirkegård ligger i det fornemme strøket av storbyen, Recoletta. Her er også Evita Peron begravet. Når jeg tenker på fattigdommen i tidligere Norge, var det jo et kultursjokk å oppleve denne overdådige kirkegården med egne gater og mausoleumer større enn et fordums hus i fattig-Norge. Selv Jesus Kristus ville ikke vært "fin" nok til å få plass her. Heller ikke Evitas ektemann, diktator Juan Peron!
Det er to klasser av folk i Argentina. Den ene er de som bor i Buenos Aires. De kaller seg selv "portenos" og har en helt egen spansk dialekt som resten av argentinerne ikke forstår. De føler seg himmelhøyt hevet over resten av argentinerne. (Så langt mine opplysninger). Og jeg kan forstå dette fullt ut. Sandelig var der arroganse i storbyen, men det skriver jeg på kontoen for ekstra opplevelsesdimensjon.
Hvis jeg nå får gjennomført ekspedisjonen, så har jeg iallefall et bestemt reisemål utenom storbyen. Og det er den eldste europeiske bebyggelsen i Sør-Amerika - byen Colonia i Uruguay på den andre siden av La Plata bukten. Der satt jeg nesten en hel dag under et enormt tre og drakk svære mengder med svart og velsmakende øl. I Norge drikker jeg ikke øl, jeg holder meg til rødvinen. Det er den dagen i mitt liv hvor jeg var til de grader tilstede i eget liv. Jeg glemmer ikke den dagen i evigheters evighet. Magisk var bare fornavnet. Papegøyene som flakser rundt i det enorme treet, den svale skyggen under treet, den fenomenale maten fra restauranten, det intense ølet, og i det hele tatt.
Den tyske slagerkonge Bernhard Brink har et sats i en av sine slagere som går som sånn "Haben wir nur unseren Lebens vorbei gelebt?" Oversatt blir det noe som sånn " Har vi bare levd på siden av våre liv?
Et kanonspørsmål for noen og enhver. Men den dagen i Colonia, Uruguay- den dagen var jeg så til de grader tilstede i mitt eget liv!! Om jeg klarer å gjenoppleve denne magiske dag vil den nærmeste framtid vise. Man skal en del utfordinger i livet et godt stykke utenfor komfortsonen!
Jeg var der i 2000. Sammen med Sydney, Vancouver og -ikke minst- San Francisco-ble Argentinas hovedstad en av "mine" byer.
Da jeg landet der i 2000 var det "på lykke og fromme". Hotell var ikke bestilt. Jeg ble "shanghaiet" på flyplassen av en "mafiaboss". Han beordret en av sine "undersåtter" til å kjøre meg til sentrum. Sjåføren var rundt 70 og hadde en spesiell kjøreteknikk. Han akselerte opp mot 140 km/t mot bomstasjonenene , for deretter å bråbremse. Heldigvis hadde jeg sikkerhetselen på, ellers hadde jeg forsvunnet ut av frontvinduet som et prosjektil. Så var det hotellet da. Noe verre og mer primitivt har jeg aldri opplevet hva angår hoteller. Men det lå meget sentralt. Nettopp fordi hotellet var av absolutt laveste standard husker jeg det resten av mitt liv. Dette til tross- det er enkelte byer som "fester" seg i sjelen for resten av ditt liv. Buenos Aires er så absolutt en av dem.
En av verden mest berømte kafeer er Tortoni. Har du ikke vært der, har du ikke vært i Buenos Aires. Det ble min stamkafe. For et folkeliv! Spesielt husker jeg en av kelnerne som var superstresset hele tiden. Det var stor underholdning å observere ham småspringende mellom bordene. Å innta frokost på Tortoni er en opplevelse for livet.
Verdens mest berømte kirkegård ligger i det fornemme strøket av storbyen, Recoletta. Her er også Evita Peron begravet. Når jeg tenker på fattigdommen i tidligere Norge, var det jo et kultursjokk å oppleve denne overdådige kirkegården med egne gater og mausoleumer større enn et fordums hus i fattig-Norge. Selv Jesus Kristus ville ikke vært "fin" nok til å få plass her. Heller ikke Evitas ektemann, diktator Juan Peron!
Det er to klasser av folk i Argentina. Den ene er de som bor i Buenos Aires. De kaller seg selv "portenos" og har en helt egen spansk dialekt som resten av argentinerne ikke forstår. De føler seg himmelhøyt hevet over resten av argentinerne. (Så langt mine opplysninger). Og jeg kan forstå dette fullt ut. Sandelig var der arroganse i storbyen, men det skriver jeg på kontoen for ekstra opplevelsesdimensjon.
Hvis jeg nå får gjennomført ekspedisjonen, så har jeg iallefall et bestemt reisemål utenom storbyen. Og det er den eldste europeiske bebyggelsen i Sør-Amerika - byen Colonia i Uruguay på den andre siden av La Plata bukten. Der satt jeg nesten en hel dag under et enormt tre og drakk svære mengder med svart og velsmakende øl. I Norge drikker jeg ikke øl, jeg holder meg til rødvinen. Det er den dagen i mitt liv hvor jeg var til de grader tilstede i eget liv. Jeg glemmer ikke den dagen i evigheters evighet. Magisk var bare fornavnet. Papegøyene som flakser rundt i det enorme treet, den svale skyggen under treet, den fenomenale maten fra restauranten, det intense ølet, og i det hele tatt.
Den tyske slagerkonge Bernhard Brink har et sats i en av sine slagere som går som sånn "Haben wir nur unseren Lebens vorbei gelebt?" Oversatt blir det noe som sånn " Har vi bare levd på siden av våre liv?
Et kanonspørsmål for noen og enhver. Men den dagen i Colonia, Uruguay- den dagen var jeg så til de grader tilstede i mitt eget liv!! Om jeg klarer å gjenoppleve denne magiske dag vil den nærmeste framtid vise. Man skal en del utfordinger i livet et godt stykke utenfor komfortsonen!
mandag 17. november 2014
Mandal, Egersund og golf.
En av mine nære diskusjonspartnere var innom i dag og foklarte at han var blitt helt hektet på golf. Han talte så varmt om "sporten" at han fikk meg til å betrakte golf med litt andre øyne heretter. For meg har alltid golf vært en snobbesport som ikke har annet formål enn å være en selskapsklubb for folk med for mye penger og for mye tid.
Men begrepet "snobbesport" har jo forlengst gått ut på dato. Sporten er blitt svært så demokratik. Min gode venn forklarte meg inngående at det var ikke "bare å slå en golfball". Det var også mye psykologi og timing inne i bildet. Det er slike samtaler som utvider horisonten og fjerner en del forutintatte meninger. Og så er jo golf meget sosialt da. Og i motsetning til treningsstudioene får man her frisk luft.
Vi diskuterte også "tvillingbyene" Mandal og Egersund. Begge har samme innbyggerantall og ligger plassert ikke så alt for mange mil fra nærmeste "storbyer", Stavanger og Kristiansand.
Da jeg i sist uke (som beskrevet på min blogg) var i Mandal ble jeg tatt helt på senga av det fantastiske kulturhuset. Mandalittene var tydeligvis og forståelig nok stolte av signalbygget. "Det har gjordt noe positivt med oss" var et setning som gikk igjen blandt flere.
Stikk motsatt gjør det også noe negativt med en befolkning som har en stygg klosse som "kulturbygg", som i Egersund. Der finnes ikke en anstendig heis engang.
Egersund er en overmåte praktisk og idyllisk by å bo i. Men den politiske stakkarsligheten som gjennomsyrer byen er det største hinderet for å utvikle Egersund til selve framtidsbyen i Rogaland. Når det gjelder ta fatt på parkeringsutfordringene har Mandal gått resolutt til verks. De har skutt ut en svær fjellhall med parkeringsmuligheter i to etasjer.Det nye shoppingsenteret som nå rett før jul, har en svært parkeringshus i flere etasjer vegg i vegg. Men så koster det jo en del å parkere da. Jeg betalt kr. 18 pr. time. Og gratisk parkering som i Egersund (og mange danske byer) er jo et gode vi helst ikke vil unnvære.
Den politiske stakkarsligheten i Eigersun kan ikke ble bedre belyst enn vanviddet rundt planene parkering som skal være gratis de to første timer, og så skal det betales!
Det er et aldeles umulig opplegg- helt umulig å kontrollere. Det er bare byråkratear fjernt fra den praktiske virkelighet som kan komme opp et slikt - i mine øyne- alldeles tullete opplegg.
Enten har vi parkeringsbetaling fra første minutt, eller så er det gratis. Som på Eikunda.
Det går ikke an å være litt gravid.
Men begrepet "snobbesport" har jo forlengst gått ut på dato. Sporten er blitt svært så demokratik. Min gode venn forklarte meg inngående at det var ikke "bare å slå en golfball". Det var også mye psykologi og timing inne i bildet. Det er slike samtaler som utvider horisonten og fjerner en del forutintatte meninger. Og så er jo golf meget sosialt da. Og i motsetning til treningsstudioene får man her frisk luft.
Vi diskuterte også "tvillingbyene" Mandal og Egersund. Begge har samme innbyggerantall og ligger plassert ikke så alt for mange mil fra nærmeste "storbyer", Stavanger og Kristiansand.
Da jeg i sist uke (som beskrevet på min blogg) var i Mandal ble jeg tatt helt på senga av det fantastiske kulturhuset. Mandalittene var tydeligvis og forståelig nok stolte av signalbygget. "Det har gjordt noe positivt med oss" var et setning som gikk igjen blandt flere.
Stikk motsatt gjør det også noe negativt med en befolkning som har en stygg klosse som "kulturbygg", som i Egersund. Der finnes ikke en anstendig heis engang.
Egersund er en overmåte praktisk og idyllisk by å bo i. Men den politiske stakkarsligheten som gjennomsyrer byen er det største hinderet for å utvikle Egersund til selve framtidsbyen i Rogaland. Når det gjelder ta fatt på parkeringsutfordringene har Mandal gått resolutt til verks. De har skutt ut en svær fjellhall med parkeringsmuligheter i to etasjer.Det nye shoppingsenteret som nå rett før jul, har en svært parkeringshus i flere etasjer vegg i vegg. Men så koster det jo en del å parkere da. Jeg betalt kr. 18 pr. time. Og gratisk parkering som i Egersund (og mange danske byer) er jo et gode vi helst ikke vil unnvære.
Den politiske stakkarsligheten i Eigersun kan ikke ble bedre belyst enn vanviddet rundt planene parkering som skal være gratis de to første timer, og så skal det betales!
Det er et aldeles umulig opplegg- helt umulig å kontrollere. Det er bare byråkratear fjernt fra den praktiske virkelighet som kan komme opp et slikt - i mine øyne- alldeles tullete opplegg.
Enten har vi parkeringsbetaling fra første minutt, eller så er det gratis. Som på Eikunda.
Det går ikke an å være litt gravid.
lørdag 15. november 2014
12 viktige tips til "unge gamle" (70-110).
1. Ta vare på og skap gode relasjoner- folk med høy livskvalitet har gode relasjoner til andre.
2. Ta deg tid til å sette deg inn i moderne teknologi som smartphoner, Internett osv. Det vil berike ditt liv (ABSOLUTT) , og i tillegg bedre kontakten med familie og venner.
3. Dyrk dine hobbyer! Det er også ekstra givende hvis du kan engasjere deg i en hobby hvor du GJØR NOE FOR ANDRE!
4. Pakk kufferten og reis NÅ! Mens du ennå kan!
5.Ta imot pensjonen din, men jobb litt på siden av. Meget viktig for trivsel og økonomi!
6. Det er ikke for sent å fornye seg innvendig- hele tiden. SÆRDELES VIKTIG!
7.Ikke stress- nyt livet og VÆR TILSTEDE- HER OG NÅ! 100 %!!!!!!
8.Hold deg i form. Ikke minst er det viktig å regelmessig trene viktigste muskel. HJERNEN!!!!
9. LAG GODE OPPLEVELSER FOR ANDRE! LIVETS ALLER BESTE INVESTERING!!!
10. Lær noe nytt hele tiden. Den dagen du fortsatt ikke er nysgjerrig på livet, er løpet kjørt!
11. Planlegg overskuelig framtid! Det sikreste tegn på at du er blitt "gammel", er at du ser mer bakover enn fremover! Ha store og små prosjekter på gang hele tiden, totalt avslappet!!
12. Vær DAGLIG takknemlig for at du har fått så MYE MER TILMÅLT TID PÅ KLODEN sammenliknet med så mange av dine bekjente som gikk så alt for tidlig bort!
DET FINNES NEMLIG INGEN ØVRE ALDERSGRENSE FOR Å VÆRE UNG!!!!!!!
2. Ta deg tid til å sette deg inn i moderne teknologi som smartphoner, Internett osv. Det vil berike ditt liv (ABSOLUTT) , og i tillegg bedre kontakten med familie og venner.
3. Dyrk dine hobbyer! Det er også ekstra givende hvis du kan engasjere deg i en hobby hvor du GJØR NOE FOR ANDRE!
4. Pakk kufferten og reis NÅ! Mens du ennå kan!
5.Ta imot pensjonen din, men jobb litt på siden av. Meget viktig for trivsel og økonomi!
6. Det er ikke for sent å fornye seg innvendig- hele tiden. SÆRDELES VIKTIG!
7.Ikke stress- nyt livet og VÆR TILSTEDE- HER OG NÅ! 100 %!!!!!!
8.Hold deg i form. Ikke minst er det viktig å regelmessig trene viktigste muskel. HJERNEN!!!!
9. LAG GODE OPPLEVELSER FOR ANDRE! LIVETS ALLER BESTE INVESTERING!!!
10. Lær noe nytt hele tiden. Den dagen du fortsatt ikke er nysgjerrig på livet, er løpet kjørt!
11. Planlegg overskuelig framtid! Det sikreste tegn på at du er blitt "gammel", er at du ser mer bakover enn fremover! Ha store og små prosjekter på gang hele tiden, totalt avslappet!!
12. Vær DAGLIG takknemlig for at du har fått så MYE MER TILMÅLT TID PÅ KLODEN sammenliknet med så mange av dine bekjente som gikk så alt for tidlig bort!
DET FINNES NEMLIG INGEN ØVRE ALDERSGRENSE FOR Å VÆRE UNG!!!!!!!
fredag 14. november 2014
Novemberdag i Mandal, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord.
12.11.14 startet med tidlig frokost i Flekkefjord. Så på direkten til Mandal. Bilen ble parkert rett ved elva og den enestående gangbroen. Broen fører over til et kulturhus i verdensklasse. Bildene av begge viste jeg på facebook i går. Når jeg sammenlikner med den sovjetklossen vi har i Egersund og kaller kulturhus, blir jeg både beskjemmet og bedrøvet. Jeg brukte et par timer på å saumfare det interessante sentrum med alle sine småbutikker. Alle butikkeiere jeg snakket med var glade for at det nå bygges et relativt stort shoppingsenter midt i byen. Senteret skal være ferdig om 14 dager og blir betydelig større enn de beskjedne shoppingsenterne vi har i Egersund og Flekkefjord. Men ikke i nærheten av Lyngdal!!
Jeg var også oppe på utsiktspunktet med enestående utsikt over elva og sentrum. Det ble også god tid til å vandre over broen og besøke kulturhuset. Gott a banen! Er det imponerende utenfra, så er det sannelig magisk innvendig. Sannelig er Mandal en egen reise verdt.
Så bar det tilbake til Lyngdal og handelsparken rett ved E39. Jeg fikk helt bakoversveis! Dette er jo dimensjoner i samme divisjon som Kvadrat og Sørlandssenteret! I Lyngdal!!!! Det store parkeringsområdet var nærmest fullsatt. Gratis parkering en selvfølge. I Mandal kr. 18 pr. time. Nå forstår jeg hvorfor hele regionen helt fra Flekkefjord til Mandal valfarter hit! Du tror det ikke før du har vært der selv. Foruten det digre kjøpesenteret var Obs tilstede i like diger bygning og flere til. Og det bygges og utvides hele tiden!
Fra dette de handlegales Himmerik bar det direkte til Lyngdal sentrum. Og hvis noe sted ligger i dødens handelsposisjon, så er det Lyngdal sentrum. Lyngdal er fra mitt ståsted hverken det ene eller det andre. Det finnes ikke atmosfære eller sjel , som i Farsund og Flekkefjord. Og når det gjelder parkeringsmuligheter, åpningstider og enormt vareutvalg har Lyngdal ikke nubbesjanse mot Lyngdal/Vanse noen få kilometer unna. Jeg var innom "kjøpesenteret" i Lyngdal sentrum. De som driver der har min største medfølelse. Det var noe småputlete og stakkarslig over det hele sammenlignet med det aldeles enorme ved E39.
Neste etappe var langs den idylliske Lyngdalsfjorden til "stedet Gud glemte", Farsund. Der er det gode og gratis parkeringsmuligheter, og Farsund har så til de grader sjel. Blandt alle de fornemme murbygningene, de bratte bakkene og i det hele tatt- det er som å vandre midt i en sivilisasjon som ikke lenger er. Kontrasten til Lyngdal sentrum er til de grader skjærende! Nå skal forresten også Farsund bygge et shoppingsenter på størrelse med Amfiet i Egersund. Det får iallefall en flott utsikt over Lyngdalsfjorden.
Siste stopp på hjemveien var igjen Flekkefjord. Jeg måtte innom Amfiet der som ligner Amfiet i Egersund når det gjelder forholdsvis beskjeden størrelse. Men Egersund har en mer intim og koselig "handlegate" i sitt Amfi. Og Eikunda/Amfi har helt andre og gratis parkeringsmuligheter!
Jeg foretok denne rundreisen for å sammenlikne disse småbyene med Egersund. Skulle jeg blitt tvunget til å flytte, ja så hadde jeg valgt Mandal. Framtidsrettede Mandal har beholdt sjelen.
En annen faktor som slo meg var den totale desperasjon hele varehandelen befinner seg i. Jeg ble rent kvalm av det aldeles, aldeles enorme berg av produkter som ble fallbudt i salgsmonstrumet E39 Lyngdal. Den nye religionen er billig,billig,tilbud,tilbud, ta-fem-betalt for-tre osv.osv. Og julen var allerede massivt tilstede med julenisser overalt. Skulle jeg jobbet under slike forhold hadde jeg tørnet fullstendig. Jeg er virkelig imponert over alle de ansatte som i dette salgshelvete klarer å bevare forstanden. Virkelig!!!!!
Jeg var også oppe på utsiktspunktet med enestående utsikt over elva og sentrum. Det ble også god tid til å vandre over broen og besøke kulturhuset. Gott a banen! Er det imponerende utenfra, så er det sannelig magisk innvendig. Sannelig er Mandal en egen reise verdt.
Så bar det tilbake til Lyngdal og handelsparken rett ved E39. Jeg fikk helt bakoversveis! Dette er jo dimensjoner i samme divisjon som Kvadrat og Sørlandssenteret! I Lyngdal!!!! Det store parkeringsområdet var nærmest fullsatt. Gratis parkering en selvfølge. I Mandal kr. 18 pr. time. Nå forstår jeg hvorfor hele regionen helt fra Flekkefjord til Mandal valfarter hit! Du tror det ikke før du har vært der selv. Foruten det digre kjøpesenteret var Obs tilstede i like diger bygning og flere til. Og det bygges og utvides hele tiden!
Fra dette de handlegales Himmerik bar det direkte til Lyngdal sentrum. Og hvis noe sted ligger i dødens handelsposisjon, så er det Lyngdal sentrum. Lyngdal er fra mitt ståsted hverken det ene eller det andre. Det finnes ikke atmosfære eller sjel , som i Farsund og Flekkefjord. Og når det gjelder parkeringsmuligheter, åpningstider og enormt vareutvalg har Lyngdal ikke nubbesjanse mot Lyngdal/Vanse noen få kilometer unna. Jeg var innom "kjøpesenteret" i Lyngdal sentrum. De som driver der har min største medfølelse. Det var noe småputlete og stakkarslig over det hele sammenlignet med det aldeles enorme ved E39.
Neste etappe var langs den idylliske Lyngdalsfjorden til "stedet Gud glemte", Farsund. Der er det gode og gratis parkeringsmuligheter, og Farsund har så til de grader sjel. Blandt alle de fornemme murbygningene, de bratte bakkene og i det hele tatt- det er som å vandre midt i en sivilisasjon som ikke lenger er. Kontrasten til Lyngdal sentrum er til de grader skjærende! Nå skal forresten også Farsund bygge et shoppingsenter på størrelse med Amfiet i Egersund. Det får iallefall en flott utsikt over Lyngdalsfjorden.
Siste stopp på hjemveien var igjen Flekkefjord. Jeg måtte innom Amfiet der som ligner Amfiet i Egersund når det gjelder forholdsvis beskjeden størrelse. Men Egersund har en mer intim og koselig "handlegate" i sitt Amfi. Og Eikunda/Amfi har helt andre og gratis parkeringsmuligheter!
Jeg foretok denne rundreisen for å sammenlikne disse småbyene med Egersund. Skulle jeg blitt tvunget til å flytte, ja så hadde jeg valgt Mandal. Framtidsrettede Mandal har beholdt sjelen.
En annen faktor som slo meg var den totale desperasjon hele varehandelen befinner seg i. Jeg ble rent kvalm av det aldeles, aldeles enorme berg av produkter som ble fallbudt i salgsmonstrumet E39 Lyngdal. Den nye religionen er billig,billig,tilbud,tilbud, ta-fem-betalt for-tre osv.osv. Og julen var allerede massivt tilstede med julenisser overalt. Skulle jeg jobbet under slike forhold hadde jeg tørnet fullstendig. Jeg er virkelig imponert over alle de ansatte som i dette salgshelvete klarer å bevare forstanden. Virkelig!!!!!
tirsdag 11. november 2014
Kong Harald, sykkelreparatøren, liv-vakter og Brasilkamp.
Boken OKKE er en virkelig feel-good bok som bør finnes i mange Eigersunds-hjem. Dette er viktig lokal kulturhistorie. Forfatterne, den til nå ukjente Ingvar Hovland og enda mer ukjente Arnt Olav Klippenberg, har utført et imponerende stykke skribentvirksomhet. Forlaget på Bryne har da også gitt boken fysisk presentasjon og tyngde som fullt fortjent.
At undertegnede er blitt beæret med et flere siders kapittel med 2 (!) farvefotografier er litt artig. Den fantastiske historien om da jeg healet Beatles-legenden Tony Sheridan hadde jeg bare avskrevet som en av mine mange livaktige drømmer- hvis jeg ikke hadde hatt fotobevisene- takket være Arnt Olav! Men det er så mye, mye mer. Kapitlene bør nytes enkeltvis og langsomt- akkurat som en fornem XO-konjakk.
I går var jeg kommet til kapitlet Då kongen kom til byen. Det var historien om da kong Harald og dronning Sonja var i Egersund for å feire 200 års jubileumet av byen- og det på selveste dagen da Norge skulle ha VM-kamp mot Brasil i Marseille. Og kongen er i overkant fotballinteressert når det gjelder toppfotball- akkurat som undertegnede. Vi hadde begge organisert med videoopptak av kampen som skulle nytes etter jubileumsfesten i Feylingsbue, og begge ( uten aller minste sammenlikning forøvrig!!!!) skulle ha seg frabedt om at noen våget å røpe resultatet!
Årsaken til at undertegnede var tilstede i Feylingsbue akkurat den kvelden var at jeg var medlem av jubilumskomiteen. Et virkelig dristig valg når man tar i betraktning at jeg aldeles ikke er "normal". Derfor er det interessant å sitere fra bokens kapitel: "Stemningen var upåklagelig. Kongen liker seg i det maritime miljøet. Den berømte sykkelreparatør Eivind Andreas Endresen var solid planta i et mørkt hjørne ved sidå av enn sikkerhetsvakt. Nå konne ingenting gå galt".
Jeg har i ettertid moret meg særdeles mye over denne settingen. At jeg ble plassert så langt fra Majestene som mulig var helt på sin plass! Jeg hadde gjordt det samme selv overfor helt uberegnelige personer. ( Ikke Kong Harald som er helt normal, sympatisk og anstendig. Men derimot "den andre!!!!.) Men det at Kongen og sykkelreparatøren var de to eneste i Feylingsbua den kvelden som hadde personlige livvakter er noe jeg hatt mye innvendig underholdning av i ettertid. Slå den! En skarve sykkelreperatør med egen livvakt!! Hadde arrangørene visst hva denne ikke hel A-4 personen var i stand til av ikke-dannet-opptreden, så hadde de plassert 4 livvakter rundt ham!
Det ble en magisk kveld for alle oss som var tilstede. "Min livvakt" sa at han sjelden hadde sett kongen så avslappet, og det smittet over på alle. Ingen pinligheter og skandaler av noe slag.
Det eneste minuset for meg denne minneverdige kveld var da jeg som sistemann forlot Feylingsbua sent på kvelden. Jeg vill forsikre meg at det var folketomt i slik at ingen skulle røpe resultatet av VM-kampen.
Og hva skjer? Ut fra intet spretter Åge Storm Nielsen fram og brøler til meg "Me slo Brasil med 2-1!!!"
Jeg har sjeldent vært så nære på å få mangeårig fengselsstraff for mord!!
At undertegnede er blitt beæret med et flere siders kapittel med 2 (!) farvefotografier er litt artig. Den fantastiske historien om da jeg healet Beatles-legenden Tony Sheridan hadde jeg bare avskrevet som en av mine mange livaktige drømmer- hvis jeg ikke hadde hatt fotobevisene- takket være Arnt Olav! Men det er så mye, mye mer. Kapitlene bør nytes enkeltvis og langsomt- akkurat som en fornem XO-konjakk.
I går var jeg kommet til kapitlet Då kongen kom til byen. Det var historien om da kong Harald og dronning Sonja var i Egersund for å feire 200 års jubileumet av byen- og det på selveste dagen da Norge skulle ha VM-kamp mot Brasil i Marseille. Og kongen er i overkant fotballinteressert når det gjelder toppfotball- akkurat som undertegnede. Vi hadde begge organisert med videoopptak av kampen som skulle nytes etter jubileumsfesten i Feylingsbue, og begge ( uten aller minste sammenlikning forøvrig!!!!) skulle ha seg frabedt om at noen våget å røpe resultatet!
Årsaken til at undertegnede var tilstede i Feylingsbue akkurat den kvelden var at jeg var medlem av jubilumskomiteen. Et virkelig dristig valg når man tar i betraktning at jeg aldeles ikke er "normal". Derfor er det interessant å sitere fra bokens kapitel: "Stemningen var upåklagelig. Kongen liker seg i det maritime miljøet. Den berømte sykkelreparatør Eivind Andreas Endresen var solid planta i et mørkt hjørne ved sidå av enn sikkerhetsvakt. Nå konne ingenting gå galt".
Jeg har i ettertid moret meg særdeles mye over denne settingen. At jeg ble plassert så langt fra Majestene som mulig var helt på sin plass! Jeg hadde gjordt det samme selv overfor helt uberegnelige personer. ( Ikke Kong Harald som er helt normal, sympatisk og anstendig. Men derimot "den andre!!!!.) Men det at Kongen og sykkelreparatøren var de to eneste i Feylingsbua den kvelden som hadde personlige livvakter er noe jeg hatt mye innvendig underholdning av i ettertid. Slå den! En skarve sykkelreperatør med egen livvakt!! Hadde arrangørene visst hva denne ikke hel A-4 personen var i stand til av ikke-dannet-opptreden, så hadde de plassert 4 livvakter rundt ham!
Det ble en magisk kveld for alle oss som var tilstede. "Min livvakt" sa at han sjelden hadde sett kongen så avslappet, og det smittet over på alle. Ingen pinligheter og skandaler av noe slag.
Det eneste minuset for meg denne minneverdige kveld var da jeg som sistemann forlot Feylingsbua sent på kvelden. Jeg vill forsikre meg at det var folketomt i slik at ingen skulle røpe resultatet av VM-kampen.
Og hva skjer? Ut fra intet spretter Åge Storm Nielsen fram og brøler til meg "Me slo Brasil med 2-1!!!"
Jeg har sjeldent vært så nære på å få mangeårig fengselsstraff for mord!!
mandag 10. november 2014
Dinnerhhow og detaljhandelen i dødens posisjon
Med jevne mellomrom er jeg innom temaet "utdøende bysentrum hva detaljhandel angår". Årsaken er at jeg opplever det fra absolutt orkesterposisjon ved Egersund Kino. Og jeg ser også at vi dynges ned av et berg av helt unødvendige produkter- overalt!
De "gamle" butikkene i de forskjellige bysenttra synger på siste verset. Den ærverdig herreforrtetningen "Hauge på Torget" i Stavanger la ned etter flere gererasjoners drift og leiet det ut til Burger King som har den nødvendige inntjening for å betjene en høy leie.To av Rogalands mest legendariske handlegater, Langgata i Sandnes og Haraldsgata i Haugesund er bare grå skygger av hva de var før Kvadrat og kompani. Det samme gjelder Markens Gate i Kristiansand osv. osv.
Dette med internett-handel tror jeg ikke vi skal overdrive betydningen av. XXL som nå totalt revolusjonerer sportsbransjen, har bare 5 % av sin omsetning over nettet. Og XXL har en til de grader professjonell netthandel! Jeg tror en del spesialforretninger bør ta modell av Grand Hotel i Egersund som nå kjører Dinnershow. Det har blitt en til de grader blink. For min egen del har jeg aldri vært i tvil om at businesshow er veien å gå forutsatt at du har de riktige underholdningskreftene i butikken.
Og det hele handler om en positiv opplevelse som følger deg resten av din tid! Og det behøver ikke å være noe du har kjøpt for penger. Hele forbruksreligionen går jo ut på å hjernevaske oss til å tro at alt det som ikke koster penger ikke er verdt noe! Fikk du en aha-opplevelse nå?
Min sykkelreperatørcaps beviser det motsatte. Den står det Brunox på og er full av saltet fra svetten som fulgte meg på de ca 600 mil tur/retur Brisbane-Cairns i Austalias drepende sommerhete. Det er bare å klaske capsen på hodet- så kjører jeg turen om igjen inne i meg med alle detaljene på plass!
Mens jeg blogger dette har jeg gått Elvegaten opp og ned et par ganger pluss en avstikkker inn i Storgaten.. Folketom, til og med på på kafeene.
På Eikunda kafe er der imidlertid trafikk på det jevne. Personlig betrakter jeg Eikunda som sentrums redning. Det er den gammeldagse butikken på hjørnet, men nå i fornyet form. Hadde Egersund vært så folkerikt som Haugesund, hadde vi hatt et shoppingssenter enten på Slettebø, eller rundt Krossmoen.
Så takket være vår "lille" størrelse har vi et lite koselig shoppingsenter midt i sentrum med postkontor og det hele.
Dette er første november siden 2006 at jeg ikke har vært i Australia/New Zealand. Grunnet hjerteoperasjonen måtte jeg stenge hele mars/april. Derfor er det interessant å konstantere at daue/mørke november er virkelig så dau som jeg husker fra 2006.Så jeg har ikke gått glipp av noe.
Så neste november er planen nok en gang ned til sommeren i November på et av de siste reiseparadiser på jord.- Sørøya på New Zealand. Nordøya er så totalt forskjellig fra Sørøya at vi snakker topografisk om to land like forskjellig i så måte som Norge og Danmark.
Egersunds mest spesialiserte butikk, hva åpningstider angår, er Nania rett overfor Dressmagasinet. Hun har åpent nå i november : fredag 1100 til 1600 og lørdag 1000-1400. Jeg er litt bedre :vanlige dager 1100-ca.1500 og lørdag 1000-ca. 1400. Den blide dame fra Litauen og jeg er alene i butikkene våre og vi eier lokalene og det hele- og er ikke med i noen kjede. Det gir oss en helt annen frihet enn de som er bundet av til-de-grader regulerte kontrakter i kjedene hvor iallefall jeg ville følt meg som totalslave.
De "gamle" butikkene i de forskjellige bysenttra synger på siste verset. Den ærverdig herreforrtetningen "Hauge på Torget" i Stavanger la ned etter flere gererasjoners drift og leiet det ut til Burger King som har den nødvendige inntjening for å betjene en høy leie.To av Rogalands mest legendariske handlegater, Langgata i Sandnes og Haraldsgata i Haugesund er bare grå skygger av hva de var før Kvadrat og kompani. Det samme gjelder Markens Gate i Kristiansand osv. osv.
Dette med internett-handel tror jeg ikke vi skal overdrive betydningen av. XXL som nå totalt revolusjonerer sportsbransjen, har bare 5 % av sin omsetning over nettet. Og XXL har en til de grader professjonell netthandel! Jeg tror en del spesialforretninger bør ta modell av Grand Hotel i Egersund som nå kjører Dinnershow. Det har blitt en til de grader blink. For min egen del har jeg aldri vært i tvil om at businesshow er veien å gå forutsatt at du har de riktige underholdningskreftene i butikken.
Og det hele handler om en positiv opplevelse som følger deg resten av din tid! Og det behøver ikke å være noe du har kjøpt for penger. Hele forbruksreligionen går jo ut på å hjernevaske oss til å tro at alt det som ikke koster penger ikke er verdt noe! Fikk du en aha-opplevelse nå?
Min sykkelreperatørcaps beviser det motsatte. Den står det Brunox på og er full av saltet fra svetten som fulgte meg på de ca 600 mil tur/retur Brisbane-Cairns i Austalias drepende sommerhete. Det er bare å klaske capsen på hodet- så kjører jeg turen om igjen inne i meg med alle detaljene på plass!
Mens jeg blogger dette har jeg gått Elvegaten opp og ned et par ganger pluss en avstikkker inn i Storgaten.. Folketom, til og med på på kafeene.
På Eikunda kafe er der imidlertid trafikk på det jevne. Personlig betrakter jeg Eikunda som sentrums redning. Det er den gammeldagse butikken på hjørnet, men nå i fornyet form. Hadde Egersund vært så folkerikt som Haugesund, hadde vi hatt et shoppingssenter enten på Slettebø, eller rundt Krossmoen.
Så takket være vår "lille" størrelse har vi et lite koselig shoppingsenter midt i sentrum med postkontor og det hele.
Dette er første november siden 2006 at jeg ikke har vært i Australia/New Zealand. Grunnet hjerteoperasjonen måtte jeg stenge hele mars/april. Derfor er det interessant å konstantere at daue/mørke november er virkelig så dau som jeg husker fra 2006.Så jeg har ikke gått glipp av noe.
Så neste november er planen nok en gang ned til sommeren i November på et av de siste reiseparadiser på jord.- Sørøya på New Zealand. Nordøya er så totalt forskjellig fra Sørøya at vi snakker topografisk om to land like forskjellig i så måte som Norge og Danmark.
Egersunds mest spesialiserte butikk, hva åpningstider angår, er Nania rett overfor Dressmagasinet. Hun har åpent nå i november : fredag 1100 til 1600 og lørdag 1000-1400. Jeg er litt bedre :vanlige dager 1100-ca.1500 og lørdag 1000-ca. 1400. Den blide dame fra Litauen og jeg er alene i butikkene våre og vi eier lokalene og det hele- og er ikke med i noen kjede. Det gir oss en helt annen frihet enn de som er bundet av til-de-grader regulerte kontrakter i kjedene hvor iallefall jeg ville følt meg som totalslave.
Sangerinne Magnhild tilbake med trøkk.
Vår alles kjære og lokale sangerinne Magnhild Hadland var spådd en lysende karriere. Men sykdom satte henne tilbake for en liten tidsperiode. Nå er hun tilbake for fullt og med helt nytt repertoar.
Sist jeg hørte henne opptre var i Heskestad kirke under julekonserten for noen år tilbake. Sandelig går tiden fort! Hun sang O Helga Natt med en aldeles fremragende innlevelse. Så når jeg ser navnet hennes i avisen, synger hun denne himmelske sangen inne i meg.
Jeg har fått med meg at det er noe som heter Dinnershow i mitt andre hjem, Grand Hotel. Hotellsjef Geir Sølve Sleveland informerte meg at det var Morten Aakre som kom opp med ideen. Morten fotalte så meg igjen at han hadde snappet opplegget i Oslo og bestemte seg for at det skulle gjøres bedre i Egersund!! Det er rette innstillingen!
Jeg trodde i min uvitenhet at dinnershowet skulle avholdes i et av restaurantlokalene, men den gang ei! Energibomben Kardis Hetland tilbød seg på fredag å vise meg at det var i Grandkjelleren det foregikk. Lokalet hvor bl.a. Show Chow har opptrått. Jeg skulle få skue hvordan Grand hadde arrangert lokalet.
Det jeg ikke visste var at akkurat da hadde Magnhild Hadland sammen med 2 kvinnelige dansere danseoppvarming på scenen.
Du snakker om trøkk! Hvis resten av underholdningen er i samme klasse forstår jeg hvorfor Grand har måttet sette opp flere ekstraforestillinger på nyåret. Dette var sandelig nytenking når det gjelder å kombinere fremragende mat og topp underholdning.
Jeg lurte meg til et lite minutts gratisunderholdning for virkelig å sjekke om det var den samme dame som sang så himmelsk den minnerike julekveld i Heskestad Kirke og som nå danset og sang foran meg oppå scenen i Grandkjelleren med skikkelig trøkk! Det var det!
Du snakker om å fornye seg og utvide repertoaret!
På vegne av maaaange ønsker jeg Magnhild det beste for de forhåpentligvis mange syngende år hun har foran seg. Og til mine facebookvenner- sikre dere en billett eller to snarest mulig. Det er vel investerte kroner.
Sist jeg hørte henne opptre var i Heskestad kirke under julekonserten for noen år tilbake. Sandelig går tiden fort! Hun sang O Helga Natt med en aldeles fremragende innlevelse. Så når jeg ser navnet hennes i avisen, synger hun denne himmelske sangen inne i meg.
Jeg har fått med meg at det er noe som heter Dinnershow i mitt andre hjem, Grand Hotel. Hotellsjef Geir Sølve Sleveland informerte meg at det var Morten Aakre som kom opp med ideen. Morten fotalte så meg igjen at han hadde snappet opplegget i Oslo og bestemte seg for at det skulle gjøres bedre i Egersund!! Det er rette innstillingen!
Jeg trodde i min uvitenhet at dinnershowet skulle avholdes i et av restaurantlokalene, men den gang ei! Energibomben Kardis Hetland tilbød seg på fredag å vise meg at det var i Grandkjelleren det foregikk. Lokalet hvor bl.a. Show Chow har opptrått. Jeg skulle få skue hvordan Grand hadde arrangert lokalet.
Det jeg ikke visste var at akkurat da hadde Magnhild Hadland sammen med 2 kvinnelige dansere danseoppvarming på scenen.
Du snakker om trøkk! Hvis resten av underholdningen er i samme klasse forstår jeg hvorfor Grand har måttet sette opp flere ekstraforestillinger på nyåret. Dette var sandelig nytenking når det gjelder å kombinere fremragende mat og topp underholdning.
Jeg lurte meg til et lite minutts gratisunderholdning for virkelig å sjekke om det var den samme dame som sang så himmelsk den minnerike julekveld i Heskestad Kirke og som nå danset og sang foran meg oppå scenen i Grandkjelleren med skikkelig trøkk! Det var det!
Du snakker om å fornye seg og utvide repertoaret!
På vegne av maaaange ønsker jeg Magnhild det beste for de forhåpentligvis mange syngende år hun har foran seg. Og til mine facebookvenner- sikre dere en billett eller to snarest mulig. Det er vel investerte kroner.
fredag 7. november 2014
Sure intellektuelle har ikke noe på Facebook å gjøre.
En intellektuell person kan sies å være en person med høy intelligens som setter stort spørsmålstegn ved alle vedtatte sannheter og menneskapte regler. Problemet for dem er ofte at de med sin overlegne forstand og innsikt fjerner seg fra "den virkelige verden" hvor de fleste av oss oppholder seg- med all vår dumskap, skrøpelighet, feighet, hykleri,selvdigging, usikkerhet,fjas, stakkarslighet og i det hele tatt!
En av mine tusentalls bekjente er intellektuell så det holder. Han fortalte meg i en samtale at han hadde "testet" facebook. Og der ville han ikke "nedverdige" seg til å være- langt mindre bruke tid på å "menge seg med alle idiotene" som syntes det var interessant på facebook å eksempelvis melde fra hva de hadde hatt til middag!
Jeg så da krystallklart problemet slike "selvutvalgt høyverdige" har i livet. De mangler som regel humoristisk sans. Og samtidig har de fullstendig glemt bort at livet skal oppfattes som "et medmenneskelig prosjekt" like mye gjennom sanse- og følelsesapparatet- som gjennom forstanden! Prisen de betaler for sin "høyverdighet" er sjelens ubotliga ensamhet. (For å si det på Bjerkreims-svensk! De lever som nerder i sitt selvutvalgte og menneskebegrensede univers. Og der må det sannelig være kalt og ensomt!
Jeg har vært så heldig å få utlevert en balansert pakke av intilligens/folkelighet/humor/humør /galskap og fullstendig sosial ureddhet. Det har gitt meg et så intenst rikt memeneskelig liv at jeg har fått mange tilhengere og - takk og pris- tilstrekkelig med motstandere. De siste er det nødvendige salt og pepper i livets menneskelige hovedrett. Alles venn er alles narr. Ve eder når alle tale vel om eder!!!
Med denne bakgrunn finner jeg Facebook overmåte givende. Her er det en herlig miks av livet. Og livet er Herrens have med et utall av spennende blomster og planter! Og der akter jeg iallefall å delta med fullt "trøkk" så lenge det er liv i meg. Og da er Facebook en absolutt nødvendighet!
Og internett og iphone like nødvendige som mat og surstoff ! (Nesten da.)
En av mine tusentalls bekjente er intellektuell så det holder. Han fortalte meg i en samtale at han hadde "testet" facebook. Og der ville han ikke "nedverdige" seg til å være- langt mindre bruke tid på å "menge seg med alle idiotene" som syntes det var interessant på facebook å eksempelvis melde fra hva de hadde hatt til middag!
Jeg så da krystallklart problemet slike "selvutvalgt høyverdige" har i livet. De mangler som regel humoristisk sans. Og samtidig har de fullstendig glemt bort at livet skal oppfattes som "et medmenneskelig prosjekt" like mye gjennom sanse- og følelsesapparatet- som gjennom forstanden! Prisen de betaler for sin "høyverdighet" er sjelens ubotliga ensamhet. (For å si det på Bjerkreims-svensk! De lever som nerder i sitt selvutvalgte og menneskebegrensede univers. Og der må det sannelig være kalt og ensomt!
Jeg har vært så heldig å få utlevert en balansert pakke av intilligens/folkelighet/humor/humør /galskap og fullstendig sosial ureddhet. Det har gitt meg et så intenst rikt memeneskelig liv at jeg har fått mange tilhengere og - takk og pris- tilstrekkelig med motstandere. De siste er det nødvendige salt og pepper i livets menneskelige hovedrett. Alles venn er alles narr. Ve eder når alle tale vel om eder!!!
Med denne bakgrunn finner jeg Facebook overmåte givende. Her er det en herlig miks av livet. Og livet er Herrens have med et utall av spennende blomster og planter! Og der akter jeg iallefall å delta med fullt "trøkk" så lenge det er liv i meg. Og da er Facebook en absolutt nødvendighet!
Og internett og iphone like nødvendige som mat og surstoff ! (Nesten da.)
onsdag 5. november 2014
I natt hadde jeg dobbelt drømme-mareritt.
Jeg har et så ekstremt intenst drømmeliv at jeg kunne blitt milliardær hvis jeg kunne fått overført det på film. Da kan jeg love at det hadde blitt action! På så mange måter!
Det som kommer under begrepet mareritter, er stadig to tilbakevendende temaer i drømmene. Og det ene er at noen har stjålet min evig elskede damesykkel Anna Lovinda. En skjebne nesten for meg verre enn døden!
Og det andre er at jeg er blitt tvunget igjen til å drive vanlig alt-mulig-sportsforretning. For meg en skjebne like trist som det å ha blitt tvunget til å kjøre til Krossmoen en søndag og høre på en lirum-larum preken av religiøse bløffmakere.
Nå har faktisk sekten og mitt tidligere liv der aldri vært et tema i drømmene. Det "religiøse" svindelsystemet er fullstendig ute av mitt indre liv. At jeg bringer det på bane sånn innimellom kommer under kontoen "mental trening"- akkurat som mine avisinnlegg.
Men så var det siste natt da.
Jeg skulle bygge en kjempe sportsforretning og hadde ørten håndtverkere i sving. Men så måtte jeg en tur ned til en av byens jernvareforretninger for å hente noen skruer! Anna Lovinda borte vekk!
Helt desperat søkte jeg over hele nabolaget, så sentrum og videre rundt jernbanestasjonen og helt opp til Krossmoen! Ingen Anna Lovinda!
Drømmen (eller marerittet) var så livaktig og forskrekkelig at jeg våknet av å bade i egen kaldsvette. Det første jeg gjorde etter oppvåkningen (midt på natten) var å komme meg sporenstreks ut av senga og ned trappene. Og der sto Anna Lovinda grønn og glad inntil veggen mot sykkelverkstedet!
Den ubeskrivelige lettelsen! Ingen språk i verden kan uttrykke en brøkdel av den!
Lettelsen ble ikke mindre av at jeg konstanterte at jeg driver ikke lenger sportsforretning. Moderne sportsforretninger har jo nå blitt et moteaktig galehus.
Jeg drev fortsatt min australske spesialforretning , og det skal jeg fortsette med.!
Hvilken lykkefølelse da jeg gikk opp trappa, inntok senga og sovnet som en stein (uten drømming og mareritter).
For å avslutte det hele noe mer seriøst. Helt fra barndommen har jeg hatt problemer med søvnen grunnet at den kreative hjernen gir meg aldri fred. Sammenhengende søvn lenger enn to timer er nesten en umulighet.
Jeg skulle mange ganger ønske at jeg hadde en mer "normal" hjerne. Men det er mulig kommunen hadde blitt noe kjedeligere da. Det hadde iallefall ikke blitt avisinnlegg, blogginnslag, fotos og det hele.
Jeg har slått meg til ro at jeg må bare leve med dette, så lenge jeg har Anna Lovina ved min side!
Hadde jeg fått valget mellom Anna Lovinda og den mest avanserte luksusbil i verden, så var det et såre enkelt valg. Jeg kan ikke sykle mellom trestammene på Elverhøy med en luksusbil. Så det ble rått parti!
Det som kommer under begrepet mareritter, er stadig to tilbakevendende temaer i drømmene. Og det ene er at noen har stjålet min evig elskede damesykkel Anna Lovinda. En skjebne nesten for meg verre enn døden!
Og det andre er at jeg er blitt tvunget igjen til å drive vanlig alt-mulig-sportsforretning. For meg en skjebne like trist som det å ha blitt tvunget til å kjøre til Krossmoen en søndag og høre på en lirum-larum preken av religiøse bløffmakere.
Nå har faktisk sekten og mitt tidligere liv der aldri vært et tema i drømmene. Det "religiøse" svindelsystemet er fullstendig ute av mitt indre liv. At jeg bringer det på bane sånn innimellom kommer under kontoen "mental trening"- akkurat som mine avisinnlegg.
Men så var det siste natt da.
Jeg skulle bygge en kjempe sportsforretning og hadde ørten håndtverkere i sving. Men så måtte jeg en tur ned til en av byens jernvareforretninger for å hente noen skruer! Anna Lovinda borte vekk!
Helt desperat søkte jeg over hele nabolaget, så sentrum og videre rundt jernbanestasjonen og helt opp til Krossmoen! Ingen Anna Lovinda!
Drømmen (eller marerittet) var så livaktig og forskrekkelig at jeg våknet av å bade i egen kaldsvette. Det første jeg gjorde etter oppvåkningen (midt på natten) var å komme meg sporenstreks ut av senga og ned trappene. Og der sto Anna Lovinda grønn og glad inntil veggen mot sykkelverkstedet!
Den ubeskrivelige lettelsen! Ingen språk i verden kan uttrykke en brøkdel av den!
Lettelsen ble ikke mindre av at jeg konstanterte at jeg driver ikke lenger sportsforretning. Moderne sportsforretninger har jo nå blitt et moteaktig galehus.
Jeg drev fortsatt min australske spesialforretning , og det skal jeg fortsette med.!
Hvilken lykkefølelse da jeg gikk opp trappa, inntok senga og sovnet som en stein (uten drømming og mareritter).
For å avslutte det hele noe mer seriøst. Helt fra barndommen har jeg hatt problemer med søvnen grunnet at den kreative hjernen gir meg aldri fred. Sammenhengende søvn lenger enn to timer er nesten en umulighet.
Jeg skulle mange ganger ønske at jeg hadde en mer "normal" hjerne. Men det er mulig kommunen hadde blitt noe kjedeligere da. Det hadde iallefall ikke blitt avisinnlegg, blogginnslag, fotos og det hele.
Jeg har slått meg til ro at jeg må bare leve med dette, så lenge jeg har Anna Lovina ved min side!
Hadde jeg fått valget mellom Anna Lovinda og den mest avanserte luksusbil i verden, så var det et såre enkelt valg. Jeg kan ikke sykle mellom trestammene på Elverhøy med en luksusbil. Så det ble rått parti!
Dette blogginnslag KAN spare deg for store helseutgifter
Som delvis pensjonert sykkelreparatør har jeg reparert sykler og bygget racere gjennom to menneskealdere. Jeg vil ut fra den erfaring dele noe meeget viktig når det gjelder bremsesystemene på dagens sykler. Jeg har vært innom det før på bloggen, men med den eksplosive interessen for elsykler er det mer aktuelt enn noensinne.
Og det gjelder skivebremser FORAN på sykkelen som KAN ende med "død og fordervelse". I bransjebladet Sport uttaler en kollega av meg følgende:
" At syklister stuper over styret fordi forbremsen plutselig låser forhjulet, eller at bremseeffekten nesten ikke er til stede og plutselig forsvinner, og dermed fører til ulykker, vies nesten ingen interesse i den offentlige debatt om trafikksikkerhet." Til det sier jeg bare AMEN!
Skulle jeg anbefale bremsesystem på en elsykkel som skal brukes kombinert til arbeid, hverdagen og turer, er jeg ikke i minste tvil.
Først og fremst bøyd ramme! Dette er ikke en "damesykkel", men like mye beregnet på begge kjønn. Og du har en mye mer direkte kontakt med underlaget (ikke minst GLATT underlag) enn du har med en "herresykkel" med rør fra sete mot styret!
Så ville jeg hatt fotbremse bak. I Nordens største sykkelbutikk utenfor Ribe (3000 sykler på lager) var jeg forleden innom og så på den rivende utviklingen med opp til 10 innvendige gear (og nokså vedlikeholdsfrie) nav. Sikrere og billigere en skivebremser. Og mer enn nok gear!!!
Foran på sykkelen ville jeg hatt samme type som proffsyklistene bruker. Og det er "gammeldagse bremser m/bremseklosser". Og proffsyklistene er oppe i hastigheter solid over 100 km/t.
Under gjørmebadet i Birkebeinerrittet i fjor var det flere som helt eller delvis mistet bremseeffekten også med skivebremser.
Bremseklosser kan du få kjøpt overalt i enhver sykkelbutikk med respekt for seg selv. og er stort sett standardvare.
Med skivebremser er det helt annerledes. Det er nå et vell av forskjellige typer skivebremser på markedet (ca. 100). Og bremseskivene passer kun til DERES bremser.
Så det betyr at har du kjøpt en dyr sykkel med skivebremser og du flytter til en annen del av landet, kan du oppleve å finne det særdeles vanskelig å få reparert bremsene. Det er ikke sikkert mekanikeren har tilgang til de bremseskiver du trenger, ettersom han jobber i en annen kjede.
Min konklusjon?
Bøyd ramme. Fotbremser bak. Bremser m/bremseklosser foran..
Og det gjelder skivebremser FORAN på sykkelen som KAN ende med "død og fordervelse". I bransjebladet Sport uttaler en kollega av meg følgende:
" At syklister stuper over styret fordi forbremsen plutselig låser forhjulet, eller at bremseeffekten nesten ikke er til stede og plutselig forsvinner, og dermed fører til ulykker, vies nesten ingen interesse i den offentlige debatt om trafikksikkerhet." Til det sier jeg bare AMEN!
Skulle jeg anbefale bremsesystem på en elsykkel som skal brukes kombinert til arbeid, hverdagen og turer, er jeg ikke i minste tvil.
Først og fremst bøyd ramme! Dette er ikke en "damesykkel", men like mye beregnet på begge kjønn. Og du har en mye mer direkte kontakt med underlaget (ikke minst GLATT underlag) enn du har med en "herresykkel" med rør fra sete mot styret!
Så ville jeg hatt fotbremse bak. I Nordens største sykkelbutikk utenfor Ribe (3000 sykler på lager) var jeg forleden innom og så på den rivende utviklingen med opp til 10 innvendige gear (og nokså vedlikeholdsfrie) nav. Sikrere og billigere en skivebremser. Og mer enn nok gear!!!
Foran på sykkelen ville jeg hatt samme type som proffsyklistene bruker. Og det er "gammeldagse bremser m/bremseklosser". Og proffsyklistene er oppe i hastigheter solid over 100 km/t.
Under gjørmebadet i Birkebeinerrittet i fjor var det flere som helt eller delvis mistet bremseeffekten også med skivebremser.
Bremseklosser kan du få kjøpt overalt i enhver sykkelbutikk med respekt for seg selv. og er stort sett standardvare.
Med skivebremser er det helt annerledes. Det er nå et vell av forskjellige typer skivebremser på markedet (ca. 100). Og bremseskivene passer kun til DERES bremser.
Så det betyr at har du kjøpt en dyr sykkel med skivebremser og du flytter til en annen del av landet, kan du oppleve å finne det særdeles vanskelig å få reparert bremsene. Det er ikke sikkert mekanikeren har tilgang til de bremseskiver du trenger, ettersom han jobber i en annen kjede.
Min konklusjon?
Bøyd ramme. Fotbremser bak. Bremser m/bremseklosser foran..
tirsdag 4. november 2014
Det handler om å leve mens du er her
Problemet med det moderne liv er at det forsterker Oscar Wildes visdomsord (han har mange). Livet- det finnes ikke mer sjeldent i verden. De fleste mennesker eksisterer kun.
Det som slår meg med det moderne samfunnet er at muligheten for opplevelseventyr forsvinner. Alt er så gjennomregulert at mulighetene for å leve et selvstendig og originalt liv blir borte.
Det er iallefall en umulighet i religiøse sekter. Der blir du "drept" innvendig i starten, og de " åndelig" ledere gjør deg til åndelig slave. Som de samme ovenikjøpet presser penger av regelmessig. Det er oppskriften i min barndoms sekt den dag i dag. Og sekten er ingenlunne alene om svineriet. Det finnes overalt i verden, og i verste tilfeller blir du drept øyeblikkelig hvis du drister deg til å ha originale og selvstendige tanker.
Og det er ikke bare på det "religiøse" området denne terroren utspiller seg. Det samme er tilfelle i de mest ytterliggående politiske regimer. Det verste tilfellet i Europa etter krigen var i tidligere Øst-Tyskland. Jeg har selv vært der mens det ennå ekstisterte. Mine tanker gikk til de ulykksalige 18 millioner som var innesperret og voktet av sine egne. En frihet som jeg tok som en selvfølge i Norge! Etter å ha vært i Øst-Tyskland den gangen tar jeg aldri mer tanke og talefrihet som en selvfølge.
Lokalsektene i Eigersund lider av den samme organiserte åndelige aids som jeg opplevde det i mye mer enormt - og politisk- omfang i den gang DDR. Svineriet (hjernevasking) er det samme, men DDR hadde helt andre redskaper til å kue befolkningen totalt.
Hvor galt det kan gå når Satan får utfolde seg i fri dressur, er det bare å minnes Kambodsja. Og slakterne der hadde sine medløpere og heiagjeng i Norge - på den ytterste venstre fløy . Og der er det fortsatt- klare til å spyttslikke neste terrorregime som måtte dukke opp.
Et av mine favorittslagord er et som Winston Churchill sannsynligvis har stjålet fra en av de tidligere amerikansk presidenter. Den som gir opp friheten for å få trygghet, fortjener ingen av delene.
Takket være svært liberale foreldre, kostet det meg som 15 åring intet mer enn en kort samtale med min oppvakte fader til å ta åndelig farvel med sekten en gang for alle.
Men det kostet meg nesten et helt liv å komme ut av en av sektene i sportsbransjen. Nå er jeg helt frank og fri i så måte og kan betrakte utenfra desperasjonen i den samme sportsbransjen. XXL kjører over dem alle og tjener penger i søkk og kav. Utfra de offentlige regnskapstall må det være en fortvilet situasjon å være medlem i en av de konkurrerende kjeder. Der kan disse "sportsbransjens fordømte" virkelig erfare Churchills visdomsord. De gikk inn i en, ga opp friheten for å få trygghet og har endt opp med ingen av delene.Kun stress og økonomisk press hele tiden.
Det er nemlig en så stor overkapasitet i sportsbransjen i dag at det er umulig for andre enn XXL å tjene penger, bortsett fra rendyrkede spesialforretninger.Så det er mange som svetter nå- ikke bare i sportsbransjen. Det er nemlig et enormt hav av varer overalt som ingen har bruk for.
De siste seks år har jeg vært i Australia/New Zealand i hele November. Grunnet hjerteoperasjonen hadde jeg stengt hele mars og april og er derfor hjemme denne november. Jeg hadde rent glemt hvor ekstremt dødt Egersund sentrum er sånn rent forretningsmessig i døde og mørke November. Så jeg planlegger å reise neste år til mitt kjære New Zealand i November vel vitende om at jeg ikke går glipp av noe som helst. Jeg er ikke med i noen som helst kjede som slavebinder meg på så mange måter. Sandelig er friheten en ekstrem luksus,
som oven i kjøpet er skattefri!
Det som slår meg med det moderne samfunnet er at muligheten for opplevelseventyr forsvinner. Alt er så gjennomregulert at mulighetene for å leve et selvstendig og originalt liv blir borte.
Det er iallefall en umulighet i religiøse sekter. Der blir du "drept" innvendig i starten, og de " åndelig" ledere gjør deg til åndelig slave. Som de samme ovenikjøpet presser penger av regelmessig. Det er oppskriften i min barndoms sekt den dag i dag. Og sekten er ingenlunne alene om svineriet. Det finnes overalt i verden, og i verste tilfeller blir du drept øyeblikkelig hvis du drister deg til å ha originale og selvstendige tanker.
Og det er ikke bare på det "religiøse" området denne terroren utspiller seg. Det samme er tilfelle i de mest ytterliggående politiske regimer. Det verste tilfellet i Europa etter krigen var i tidligere Øst-Tyskland. Jeg har selv vært der mens det ennå ekstisterte. Mine tanker gikk til de ulykksalige 18 millioner som var innesperret og voktet av sine egne. En frihet som jeg tok som en selvfølge i Norge! Etter å ha vært i Øst-Tyskland den gangen tar jeg aldri mer tanke og talefrihet som en selvfølge.
Lokalsektene i Eigersund lider av den samme organiserte åndelige aids som jeg opplevde det i mye mer enormt - og politisk- omfang i den gang DDR. Svineriet (hjernevasking) er det samme, men DDR hadde helt andre redskaper til å kue befolkningen totalt.
Hvor galt det kan gå når Satan får utfolde seg i fri dressur, er det bare å minnes Kambodsja. Og slakterne der hadde sine medløpere og heiagjeng i Norge - på den ytterste venstre fløy . Og der er det fortsatt- klare til å spyttslikke neste terrorregime som måtte dukke opp.
Et av mine favorittslagord er et som Winston Churchill sannsynligvis har stjålet fra en av de tidligere amerikansk presidenter. Den som gir opp friheten for å få trygghet, fortjener ingen av delene.
Takket være svært liberale foreldre, kostet det meg som 15 åring intet mer enn en kort samtale med min oppvakte fader til å ta åndelig farvel med sekten en gang for alle.
Men det kostet meg nesten et helt liv å komme ut av en av sektene i sportsbransjen. Nå er jeg helt frank og fri i så måte og kan betrakte utenfra desperasjonen i den samme sportsbransjen. XXL kjører over dem alle og tjener penger i søkk og kav. Utfra de offentlige regnskapstall må det være en fortvilet situasjon å være medlem i en av de konkurrerende kjeder. Der kan disse "sportsbransjens fordømte" virkelig erfare Churchills visdomsord. De gikk inn i en, ga opp friheten for å få trygghet og har endt opp med ingen av delene.Kun stress og økonomisk press hele tiden.
Det er nemlig en så stor overkapasitet i sportsbransjen i dag at det er umulig for andre enn XXL å tjene penger, bortsett fra rendyrkede spesialforretninger.Så det er mange som svetter nå- ikke bare i sportsbransjen. Det er nemlig et enormt hav av varer overalt som ingen har bruk for.
De siste seks år har jeg vært i Australia/New Zealand i hele November. Grunnet hjerteoperasjonen hadde jeg stengt hele mars og april og er derfor hjemme denne november. Jeg hadde rent glemt hvor ekstremt dødt Egersund sentrum er sånn rent forretningsmessig i døde og mørke November. Så jeg planlegger å reise neste år til mitt kjære New Zealand i November vel vitende om at jeg ikke går glipp av noe som helst. Jeg er ikke med i noen som helst kjede som slavebinder meg på så mange måter. Sandelig er friheten en ekstrem luksus,
som oven i kjøpet er skattefri!
mandag 3. november 2014
På livets spennende mellomstasjon.
Som syttiåring har jeg aldri vært mer giret på framtiden enn nå. Når folket spør meg hvor lenge jeg skal holde på, trekker jeg fram et bilde. Det viser Emelandton Ådnesen som 100-åring bak sin disk (i dress og slips), mens "gutten" (sønnen på 78) står andektig et stykke unna iført lagerfrakke.
Så minner jeg også om at Olaf Thon på 91 er i full avtivitet med strikkelue og det hele. Målen mitt er å slå rekorden til Emelankton.
Det privilegium jeg har i dag er at ingen kan presse meg ut i pensjon mot min vilje. Jeg betrakter butikken min i dag som en scene hvor jeg opptrer i forskjellige roller, det være seg historieforteller, underholdningsartist, hovmester, toastmaster osv. Å skulle drive en vanlig butikk hvor det hang kun varer og svære prislapper ville for meg vært en skjebne "verre enn døden". Men først og fremst er butikken for meg et sted å treffe så mange spennende mennesker som mulig. Det gjør at jeg hele tiden er sosialt oppdatert og unngår den triste skjebne det er å bli "gammel og glemt".
Min særdeles gode venn Andreas på 83 har stadig nye baller i luften og beviser til fulle at hjernen er den kroppsdel du alltid kan holde ung. Og for Andreas er oppskriften å være konstant nysgjerrig på livet. Du snakker om inspirerende venn!!
Og i sist uke hadde jeg kaffe på Grand sammen med min gode venninne på 87 år. Hun er utflyttet egersunder og bor i Bergen og er til de grader oppegående. Ifølge henne selv er yndlingsaktiviteten å ligge på autobahn i virkelig høye hastigheter på vei til sitt sommerhus i Spania. For en ung hjerne damen har!
Det er nå så ekstremt dødt i sentrum at jeg måtte blogge litt for å få tiden til å gå. Personlig har jeg erfart at livet til de grader begynner når du er 70. Hvis du da er så heldig å brukbar helse. Men- det er ikke bare kroppen som må trimmes. Vel så viktig er hjernen!
Og som kinerserne sier i sin bønn. " Jeg ber om å få leve i interessante tider". Og sannelig er det interessante tider vi lever i. Her er det bare å følge med.
Men det betyr ikke at jeg følger siste mote som er å gå rundt med jeans med svære, fillete hull i. Jo større hull, høyere pris.
Og akkurat den moten viser jo at det er nærmest ufattelig hva moteindustrien kan selge inn som mote. Hadde folk vist seg på gaten for 50 år siden med hullete bukser, så hadde det øyeblikkelig blitt innsamlingsaksjon for å hjelpe "de fattige" som ikke hadde råd til å kjøpe seg "hele" bukser.
Men idag!
Virkeligheten overgår sandelig fantasien når det gjelder mote. Hva blir det neste? Store hull rundt rumpeballene?? Det er jo den logiske fortsettelsen.
Så minner jeg også om at Olaf Thon på 91 er i full avtivitet med strikkelue og det hele. Målen mitt er å slå rekorden til Emelankton.
Det privilegium jeg har i dag er at ingen kan presse meg ut i pensjon mot min vilje. Jeg betrakter butikken min i dag som en scene hvor jeg opptrer i forskjellige roller, det være seg historieforteller, underholdningsartist, hovmester, toastmaster osv. Å skulle drive en vanlig butikk hvor det hang kun varer og svære prislapper ville for meg vært en skjebne "verre enn døden". Men først og fremst er butikken for meg et sted å treffe så mange spennende mennesker som mulig. Det gjør at jeg hele tiden er sosialt oppdatert og unngår den triste skjebne det er å bli "gammel og glemt".
Min særdeles gode venn Andreas på 83 har stadig nye baller i luften og beviser til fulle at hjernen er den kroppsdel du alltid kan holde ung. Og for Andreas er oppskriften å være konstant nysgjerrig på livet. Du snakker om inspirerende venn!!
Og i sist uke hadde jeg kaffe på Grand sammen med min gode venninne på 87 år. Hun er utflyttet egersunder og bor i Bergen og er til de grader oppegående. Ifølge henne selv er yndlingsaktiviteten å ligge på autobahn i virkelig høye hastigheter på vei til sitt sommerhus i Spania. For en ung hjerne damen har!
Det er nå så ekstremt dødt i sentrum at jeg måtte blogge litt for å få tiden til å gå. Personlig har jeg erfart at livet til de grader begynner når du er 70. Hvis du da er så heldig å brukbar helse. Men- det er ikke bare kroppen som må trimmes. Vel så viktig er hjernen!
Og som kinerserne sier i sin bønn. " Jeg ber om å få leve i interessante tider". Og sannelig er det interessante tider vi lever i. Her er det bare å følge med.
Men det betyr ikke at jeg følger siste mote som er å gå rundt med jeans med svære, fillete hull i. Jo større hull, høyere pris.
Og akkurat den moten viser jo at det er nærmest ufattelig hva moteindustrien kan selge inn som mote. Hadde folk vist seg på gaten for 50 år siden med hullete bukser, så hadde det øyeblikkelig blitt innsamlingsaksjon for å hjelpe "de fattige" som ikke hadde råd til å kjøpe seg "hele" bukser.
Men idag!
Virkeligheten overgår sandelig fantasien når det gjelder mote. Hva blir det neste? Store hull rundt rumpeballene?? Det er jo den logiske fortsettelsen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)