Egersund Sentrumsforening skal ha ros for juleby, visefestivaler, høstmarken og nå Kulturnatt. Sistnevnte var svært så vellykket. Nettopp fordi Egersund Sentrum den kvelden var en felles opplevelses-produsent. Dette forståelige ordet sto i en artikkel forleden i Aftenposten. Og det er helt i tråd jeg på det jeg alltid har hevdet. Vi drukner i varer ingen trenger, og hele handelsgreia blir mer og mer trist og kjedelig.
Og det er greit med happenings enkelte dager gjennom året, men det endrer ikke det faktum at de gamle bysentra tømmes for "de gammeldagse og selvstendige butikker". Fordi folk bor her ikke lenger, men i byggefeltene. De enkelte butikker som vil være med inn i framtiden må tenke på at rammen, opplevelsene og den sosiale setting er like viktig som produktene.
Det samme gjelder hotellene. DinnerShow på Grand i Egersund er et lysende eksempel i så måte. Fotballen i Bundesliga i Tyskland har også forstått at showet og folkelivet rundt kampen er like viktig som selve den fysiske fotballkampen.
Det samme gjelder Eurovisjonens Grand Prix. Det er greit nok med melodiene, men like spennende er de fantastiske lysshowene og antrekket på de opptredende. Det dreier seg om en opplevelses-produserende totalpakke.
For spesialbutikkene gjelder at de blir så opplevelsesrike at de blir et reisemål i seg selv. Klarer du å oppnå at de besøkende fotograferer hverandre inne i "severdigheten" og legger bildene ut på sosiale medier, har du kommet langt.
Det har Hedda og Geir klart med Egersund Chocoladefabrik & Co. Og for de besøkende må det være en eksotisk opplevelse å vite at akkurat den søte lekkerbisken då nyter, kan ikke kjøpes noe annet sted i verden! Da har de besøkende noe å fortelle i selskapslivet.
Hvis jeg hadde vært ung i dag, skulle ha startet på skratsj og med 1 milliard i startkapital i ryggen (rik og idealistisk "onkel"), skulle jeg fått opp og stå et hotell som skulle bli et av klodens mest legendariske på kort tid.
Butikkekspert Natalie Rozborski sier" Uansett hvilke grupper man søker å nå, bør man være annerledes, innovativ og ha en historie å fortelle.
Om destinasjonsbutikker (reisemål i seg selv) sier eksperter at de er en annerledes utfordring. Og at for å lykkes med en destinasjonsbutikk må du kunne tilby noe mer enn pris og et produkt.
Og det er nettopp her dilemmaet for den fysiske delen av den moderne varehandelen oppstår. Shoppingsenterne er kun giret på konsum og dominert av kjedebutikkene. Ingen historier å fortelle, ingen minnerike opplevelser å ta med seg videre, bare produkter og priser. Og idealistene som vil drive "annerledes og spennede butikker" har store vanskeligheter å overvinne. Ikke bare er husleiene skyhøye, men tilgjengeligheten til spennene produkter er også meget begrenset. Kjedene har sikret seg godbitene.
Da kan løsningen være at du får produsentene til å skreddersy produkter for akkurat din butikk. Produkter som kun finnes hos deg, worldwide. For det er også noe som heter internett... Og dette nettet er åpent for "kundebesøk" hvert eneste sekund, hele året gjennom. Så det er også en stadig større utfordring. Men, nettet forteller ingen historier. Og så man aldri glemme de gode historiene som kommer til liv i møtet mellom mennesker. (Stressede konsumenter har ikke tid til å fortelle og høre på historier.)
mandag 26. oktober 2015
fredag 23. oktober 2015
Egersund Sentrumsforening med interessant nytenking.
Hvis butikkene i de gamle bysentrum skal ha noen framtid, må det total nytenking til. Kulturnatten som går av stabelen i Egersund i kveld, fredag 23. oktober, er et lysende ekspempel i så måte. Dette er et samarbeid mellom Egersund Sentrumsforening og Kulturkontoret.
Jeg har i årevis hevdet at de vanlige butikker verden over (ikke rene fagbutikker som optikere o.l) må tilføre de besøkende en annen dimensjon enn bare en lite minneverdig utveksling av penger/produkter. Det blir jo så alt for flatt.
At butikker som Mocca, Endre, Laila, Eger Optikk, Tengesdal Sport, Dressmagasinet, Sisu, Min Butikk, Egersund Chocoladefabrik & Co. Roxman, Zavanna m.fl. skal ha minikonserter i butikklokalene denne kveld, viser at det tenkes radikalt nytt fra Sentrumsforeningen.
Verden flommer nemlig over av produkter ingen trenger, men ekte medmenneskelige opplevelser i de moderne salgsmaskinene er nemlig blitt fullstendig mangelvare. Den sterile innredning er til å grine av. Det knyttes ikke noen medmenneskelige opplevelser, som huskes i årevis, til varekjøpet. Det gir ingen mening i det hele tatt.
Å gå inn til sympatiske Berit i bokhandelen (ikke kombinert leketøysbutikk!) i Gågaten og kjøpe en bok tilknyttet den lokale region, gir mening. Å gå inn til Hedda i Egersund Chocoladefabrik & Co. gir en magisk totalopplevelse som ikke kan kopieres noe sted. Det er dette det dreier seg om. Ha noe egenartet og helt spesielt.
For min egen part har jeg aldri vært det minste i tvil om oppskriften, hva enten jeg skulle drevet et bordell eller bedehus, or whatever. (For å si det på Bjerkreimsdialekt).
Oppskriften er like fjellstø som Dovrefjell.
1. Urokkelig seriøsitet.
2. Krystallklar kommunikasjon.
3. Menneskelig miljø i verdensklasse.
4.Saftig underholdning.
MEN- I DEN ABSOLUTTE REKKEFØLGE!!!!
Nr. 4 kan om nødvendig kuttes ut hvis de tre første momenter er på plass. Å prøve seg som underholdningsartist, hvis ikke du er født til det, anbefales absolutt ikke i salgssammenheng. Det kan ødelegge for de tre første og ødelegge , ikke bare salget, men også framtidige besøk. Da er det bedre å leie inn proffer eller talentfulle amatører.
Jeg ønsker Sentrumsforeningen all hell og lykke med dagens satsing. Det eneste jeg uroer meg over er all den andre underholdningen det er på fredag. Skavland, Nytt på Nytt osv. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard.
Men like sikkert er det at den som ikke tør feile, kommer ingensteds. Da visner man bort, enten det er som menneske eller butikk.
For min egen del stenger jeg som vanlig ca. 1500. Men selv om jeg ikke følger Sentrumsforeningens åpningstider, er jeg ingen snylter. Da energiske Solveig fra Sentrumsforeningen spurte om jeg ville bidra med kr. 3000,- til forbedret julebelysing, var svaret kontant JA! Samme med blomster i sommer. Å, jada!
Jeg har i årevis hevdet at de vanlige butikker verden over (ikke rene fagbutikker som optikere o.l) må tilføre de besøkende en annen dimensjon enn bare en lite minneverdig utveksling av penger/produkter. Det blir jo så alt for flatt.
At butikker som Mocca, Endre, Laila, Eger Optikk, Tengesdal Sport, Dressmagasinet, Sisu, Min Butikk, Egersund Chocoladefabrik & Co. Roxman, Zavanna m.fl. skal ha minikonserter i butikklokalene denne kveld, viser at det tenkes radikalt nytt fra Sentrumsforeningen.
Verden flommer nemlig over av produkter ingen trenger, men ekte medmenneskelige opplevelser i de moderne salgsmaskinene er nemlig blitt fullstendig mangelvare. Den sterile innredning er til å grine av. Det knyttes ikke noen medmenneskelige opplevelser, som huskes i årevis, til varekjøpet. Det gir ingen mening i det hele tatt.
Å gå inn til sympatiske Berit i bokhandelen (ikke kombinert leketøysbutikk!) i Gågaten og kjøpe en bok tilknyttet den lokale region, gir mening. Å gå inn til Hedda i Egersund Chocoladefabrik & Co. gir en magisk totalopplevelse som ikke kan kopieres noe sted. Det er dette det dreier seg om. Ha noe egenartet og helt spesielt.
For min egen part har jeg aldri vært det minste i tvil om oppskriften, hva enten jeg skulle drevet et bordell eller bedehus, or whatever. (For å si det på Bjerkreimsdialekt).
Oppskriften er like fjellstø som Dovrefjell.
1. Urokkelig seriøsitet.
2. Krystallklar kommunikasjon.
3. Menneskelig miljø i verdensklasse.
4.Saftig underholdning.
MEN- I DEN ABSOLUTTE REKKEFØLGE!!!!
Nr. 4 kan om nødvendig kuttes ut hvis de tre første momenter er på plass. Å prøve seg som underholdningsartist, hvis ikke du er født til det, anbefales absolutt ikke i salgssammenheng. Det kan ødelegge for de tre første og ødelegge , ikke bare salget, men også framtidige besøk. Da er det bedre å leie inn proffer eller talentfulle amatører.
Jeg ønsker Sentrumsforeningen all hell og lykke med dagens satsing. Det eneste jeg uroer meg over er all den andre underholdningen det er på fredag. Skavland, Nytt på Nytt osv. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard.
Men like sikkert er det at den som ikke tør feile, kommer ingensteds. Da visner man bort, enten det er som menneske eller butikk.
For min egen del stenger jeg som vanlig ca. 1500. Men selv om jeg ikke følger Sentrumsforeningens åpningstider, er jeg ingen snylter. Da energiske Solveig fra Sentrumsforeningen spurte om jeg ville bidra med kr. 3000,- til forbedret julebelysing, var svaret kontant JA! Samme med blomster i sommer. Å, jada!
mandag 19. oktober 2015
En magisk høstens tur på 450 km.
Som annonsert overfor mine facebokkvenner var det grytidlig avgang denne stjerneklare søndags morgen. Den kunne startet med totalkatastrofe. Det var minusgrader, og veiene så ikke så glatte ut. Det var de- til de grader! Det forsto jeg da jeg kjørte opp til den blinkende tankbil ved Hæstad. Den spredte salt over begge kjørebanene og holdt jevn 70 km/t. Jeg var fristet flere ganger til å gasse forbi, men klarte å holde meg i skinnet. Og takk for det! Drangsdalen var speilblank. Det fikk de erfare som smadret hele fronten etter utforkjøring der denne søndags morgen. Bildet av vraket i all sin skrekk og gru vises i dagens utgave av DT. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis jeg hadde kjørt forbi tankbilen og holdt "sportslig fart" på isholken ned Drangsdalen. Huttetu!
Lang frokost på Maritim i Flekkefjord ble avsluttet med vandring rundt i Sentrum. Det nye kulturhus som nå tar form vil forsterke Flekkefjords idenditet. Den triste murklossen i Egersund er en skrikende kontrast til det arkitektoniske praktbygg vår idylliske naboby vil få. Neste strekning var langs mektige Åptafjorden retning Farsund - og ikke minst Listastrendene. Det tar 2 timer å spasere tur/retur dette natureventyr denne magiske høst-søndag. Og disse strendene hadde jeg nesten for meg selv! Totalt så jeg rundt 10 mennesker utenom bloggeren. Du snakker om å ha en ekstrem naturopplevelse hvor du er i selskap med sjøfuglene, solen, havet og evigheten- nesten helt for deg selv.
Transportetappen til Mandal var grei nok med mye høstfarver. Og sannelig var det høstfarver over mye av farveskalaen opp nedre del av Marnadal til jeg tok over til Konsmo og så Audnedalen til endes til Sveindal. Deretter strake veien til Tonstad. Men Marnardalen og Audnedalen bør alle, som har muligheter til det, opplev en skyfri dag midt i Oktober ! Du vil få et naturminne for livet! For dette er et landskap og en kultur som er en helt egentartet overgang mellom Sørlandets kystregion og heiene lenger inne. Og en stor prosent av rogalendingene har ikke vært her.
En av de store naturopplevelsene i USA er å oppleve trærnes høstfarver i New England statene. Det er så enormt populært, at alle overnattingssteder er booket årevis på forhånd , og bilene kjører i kø.
Faktisk hadde jeg en sterk snev av New England følelse i så måte i Marnadalen/Audnedalen. Uten bilkøer. Det var sterke farver på trærne overalt. Lever jeg, så skal jeg gjenta opplevelsen. Men på andre tider av året kan jeg ikke tenke meg at det er noe særlig å oppleve . Landskapet er alt for lite dramatisk til det.
Det minneverdige kulturinnslag på denne søndagens 450 km etappe var bedehuset i Byremo på toppen av Audnedalen. Jeg fikk bakoversveis da jeg så størrrelsen og arkitekturen. Det må da være landets klart største fysiske bedehus. Jeg fotograferte det fra flere vinkler. Gott a banen! Da jeg senere passerte Byremos ærverdige kirke i anstendig størrelse, forsto jeg dimensjonene av bedehuset. Bedehuset var større med klar margin!
Ankommet Tonstad gikk det strake veien til Sinnes , ned Hunnedalen og til Byrkjedalstunet.
Jeg vil anbefale mine Facebookvenner som vurderer turen, å ta av fra Tonstad mot Egersund.
Det var lange bilkøer av hyttefolk ned Hunnedalen, og solen blendet så kraftig det faktisk var trafikkfarlig å kjøre. Selv med praktfulle høstfarver, var naturopplevelsen helt borte. Det var altfor stressaktig trafikk.
Da jeg skulle kjøre ut fra Vikeså veikro, var trafikken på E39 så kompakt at det var mesten umulig å komme seg innpå. Sølvpilen sto i lange tider på tomgang før jeg omsider med nød og neppe dristet meg innpå.
Men bortsett fra det- en skyfri høstdag i området Marnardal/Audnedal anbefales virkelig! Planlegg nå!
Lang frokost på Maritim i Flekkefjord ble avsluttet med vandring rundt i Sentrum. Det nye kulturhus som nå tar form vil forsterke Flekkefjords idenditet. Den triste murklossen i Egersund er en skrikende kontrast til det arkitektoniske praktbygg vår idylliske naboby vil få. Neste strekning var langs mektige Åptafjorden retning Farsund - og ikke minst Listastrendene. Det tar 2 timer å spasere tur/retur dette natureventyr denne magiske høst-søndag. Og disse strendene hadde jeg nesten for meg selv! Totalt så jeg rundt 10 mennesker utenom bloggeren. Du snakker om å ha en ekstrem naturopplevelse hvor du er i selskap med sjøfuglene, solen, havet og evigheten- nesten helt for deg selv.
Transportetappen til Mandal var grei nok med mye høstfarver. Og sannelig var det høstfarver over mye av farveskalaen opp nedre del av Marnadal til jeg tok over til Konsmo og så Audnedalen til endes til Sveindal. Deretter strake veien til Tonstad. Men Marnardalen og Audnedalen bør alle, som har muligheter til det, opplev en skyfri dag midt i Oktober ! Du vil få et naturminne for livet! For dette er et landskap og en kultur som er en helt egentartet overgang mellom Sørlandets kystregion og heiene lenger inne. Og en stor prosent av rogalendingene har ikke vært her.
En av de store naturopplevelsene i USA er å oppleve trærnes høstfarver i New England statene. Det er så enormt populært, at alle overnattingssteder er booket årevis på forhånd , og bilene kjører i kø.
Faktisk hadde jeg en sterk snev av New England følelse i så måte i Marnadalen/Audnedalen. Uten bilkøer. Det var sterke farver på trærne overalt. Lever jeg, så skal jeg gjenta opplevelsen. Men på andre tider av året kan jeg ikke tenke meg at det er noe særlig å oppleve . Landskapet er alt for lite dramatisk til det.
Det minneverdige kulturinnslag på denne søndagens 450 km etappe var bedehuset i Byremo på toppen av Audnedalen. Jeg fikk bakoversveis da jeg så størrrelsen og arkitekturen. Det må da være landets klart største fysiske bedehus. Jeg fotograferte det fra flere vinkler. Gott a banen! Da jeg senere passerte Byremos ærverdige kirke i anstendig størrelse, forsto jeg dimensjonene av bedehuset. Bedehuset var større med klar margin!
Ankommet Tonstad gikk det strake veien til Sinnes , ned Hunnedalen og til Byrkjedalstunet.
Jeg vil anbefale mine Facebookvenner som vurderer turen, å ta av fra Tonstad mot Egersund.
Det var lange bilkøer av hyttefolk ned Hunnedalen, og solen blendet så kraftig det faktisk var trafikkfarlig å kjøre. Selv med praktfulle høstfarver, var naturopplevelsen helt borte. Det var altfor stressaktig trafikk.
Da jeg skulle kjøre ut fra Vikeså veikro, var trafikken på E39 så kompakt at det var mesten umulig å komme seg innpå. Sølvpilen sto i lange tider på tomgang før jeg omsider med nød og neppe dristet meg innpå.
Men bortsett fra det- en skyfri høstdag i området Marnardal/Audnedal anbefales virkelig! Planlegg nå!
lørdag 17. oktober 2015
Eigersunds eneste ekte religiøse bevegelser
Sånn innimellom leser jeg fredagsutgaven av Agder (Flekkefjord). Det som slår meg når det gjelder religiøs aktivitet, er det fra Flekkefjord og sørover mot Kristiansand som er det virkelige bibelbeltet. Egersund er bare barnemat. Du kan telle annonsene over religiøse møter i Dalane Tidende , og så kan du mangedoble disse med det du finner i lokalavisenes annonser i det virkelig bedehusland på Sørlandet.
Egersund er blitt så beryktet for de såkalte sektene. Disse er i likhet med Islamsk Stat intet annet enn forbryterorganisasjoner som har det til felles med Islams Stat at de begår den dødsforbrytelsen å begrense andre menneskers livsrom. Like lite som IS har noe med ekte muhammedanisme å gjøre. like lite har de tre lokale sekter( som jeg selv er sprunget ut fra) noe som helst med ekte kristendom å gjøre. Organisert pengeutpressing er i tillegg felles for lokalsektene og IS.
Så har vi i Egersund noe mildere form for religiøs villfarelse, som Menighetshuset og andre. Disse må betraktes som først og fremst sosialt berikende felleskap og skader ingen på noen måte. La de ha sin Jesus, sin Hellig Ånd, sitt Israel eller Vår Herre inne i seg. Der finnes ikke den fanatiske undertrykkelsen og åndelige terroren som er til felles med fanatiske sekter verden over , religiøst eller politisk!
Men ekte religiøse bevegelser i Egersund finner du ikke i noen salmesyngende "gudshus" hvor "troen" er organisert og er påprakket utenfra.
Disse nye medmenneskelige og inkluderende forsamlinger lever og ånder fullt og helt for hva som er særdeles viktig for deres livskvalitet. Og fellesnevner er verdens mest utbredte "religion", og navnet er fotball.
Den ekte glød og samhold som tilhengerne av Arsenal, Liverpool, Man U, Eik og Eiger viser her lokalt, vil du aldri finne i noe norsk tradisjonellt "gudshus". Kanskje i Gospel Kor i USA.
Så ekte religiøsitet er noe som naturlig kommer innenfra. Det samhold og ekte vennskap som dypfølt fotballinteresse medfører, vil du aldri finne i noe vanlig "gudshus".
I et leserinnlegg i en av Sørlandets lokalaviser var det en "sann troende" som uttrykte stor skepsis til den lokale prest. Presten var alt for interessert i fotball!!
For meg personlig er fotballinteressen en nødvendig kvalitet i mitt liv. Og for meg finnes det bare en "gud" her , og det er Liverpool! To the end of time- og enda lenger!
Men jeg håper inderlig at EIK rykker opp i 1.divisjon. Det fortjener så absolutt EIK sin trofaste tilhengerskare. Det vil skape en ny dimensjon i Egersund ekte religiøse liv. Og det er selvsagt fotball!
Og så har jeg også plass inne i meg til Eiger, Arsenal, Bryne, Rosenborg og Haugesund.
Beklager, men Viking og Ulf-Sandnes ble aldri min greie.
Nok en gang, jeg håper INDERLIG at EIK rykker opp i 1.divisjon. Det vil gi hele regionen en vitamin-innsprøyting uten like.
Og så lover jeg at jeg til min siste dag vil stå trofast ved Liverpoolsside i gode, og ikke fullt så gode dager!
Egersund er blitt så beryktet for de såkalte sektene. Disse er i likhet med Islamsk Stat intet annet enn forbryterorganisasjoner som har det til felles med Islams Stat at de begår den dødsforbrytelsen å begrense andre menneskers livsrom. Like lite som IS har noe med ekte muhammedanisme å gjøre. like lite har de tre lokale sekter( som jeg selv er sprunget ut fra) noe som helst med ekte kristendom å gjøre. Organisert pengeutpressing er i tillegg felles for lokalsektene og IS.
Så har vi i Egersund noe mildere form for religiøs villfarelse, som Menighetshuset og andre. Disse må betraktes som først og fremst sosialt berikende felleskap og skader ingen på noen måte. La de ha sin Jesus, sin Hellig Ånd, sitt Israel eller Vår Herre inne i seg. Der finnes ikke den fanatiske undertrykkelsen og åndelige terroren som er til felles med fanatiske sekter verden over , religiøst eller politisk!
Men ekte religiøse bevegelser i Egersund finner du ikke i noen salmesyngende "gudshus" hvor "troen" er organisert og er påprakket utenfra.
Disse nye medmenneskelige og inkluderende forsamlinger lever og ånder fullt og helt for hva som er særdeles viktig for deres livskvalitet. Og fellesnevner er verdens mest utbredte "religion", og navnet er fotball.
Den ekte glød og samhold som tilhengerne av Arsenal, Liverpool, Man U, Eik og Eiger viser her lokalt, vil du aldri finne i noe norsk tradisjonellt "gudshus". Kanskje i Gospel Kor i USA.
Så ekte religiøsitet er noe som naturlig kommer innenfra. Det samhold og ekte vennskap som dypfølt fotballinteresse medfører, vil du aldri finne i noe vanlig "gudshus".
I et leserinnlegg i en av Sørlandets lokalaviser var det en "sann troende" som uttrykte stor skepsis til den lokale prest. Presten var alt for interessert i fotball!!
For meg personlig er fotballinteressen en nødvendig kvalitet i mitt liv. Og for meg finnes det bare en "gud" her , og det er Liverpool! To the end of time- og enda lenger!
Men jeg håper inderlig at EIK rykker opp i 1.divisjon. Det fortjener så absolutt EIK sin trofaste tilhengerskare. Det vil skape en ny dimensjon i Egersund ekte religiøse liv. Og det er selvsagt fotball!
Og så har jeg også plass inne i meg til Eiger, Arsenal, Bryne, Rosenborg og Haugesund.
Beklager, men Viking og Ulf-Sandnes ble aldri min greie.
Nok en gang, jeg håper INDERLIG at EIK rykker opp i 1.divisjon. Det vil gi hele regionen en vitamin-innsprøyting uten like.
Og så lover jeg at jeg til min siste dag vil stå trofast ved Liverpoolsside i gode, og ikke fullt så gode dager!
torsdag 15. oktober 2015
Gode og mindre gode opplevelser i høstens Danmark
Den andre av mine to årlige forretningsturer til Danmark var svært så opplevelsesrik. Det gikk i "hundre" ned motorveien til mitt hovedkvarter , Hotel Tønderhus, i den meget gamle by Tønder. Det heter at det sikreste tegnet på at du er blitt gammel som menneske, er at du ser mer bakover enn forover. For meg er det sikreste tegn på at du er blitt "gammel" som sjåfør , er at du trives best i høyre fil på motorvegen. Der trivdes både Sølvpilen og sjåfør like lite som sist gang. Meget betryggende! Som jeg har blogget før, du må konstant ha øynene i alle tre speil. Alle tre! Og spesielt venstre sidespeil!!!
Etter at jeg en av dagene var ferdig med den "forretningsmessige etterretningstjeneste" i tyske Husum, dro jeg like godt de ekstra 15 km til eventyrbyen Frederichstadt lenger sør. Jeg var blitt på det varmeste anbefalt av min hotellvert å gjøre dette. Og hjertelig takk for det! De bilder jeg har lagt ut på facebook forklarer hvorfor.
I Ribe var jeg som sedvanlig innom min kollega Hans som selger oilskin og australske hatter. Våre møter er alltid meget forretningsmessig berikende. Hans har også et originalt innredet lokale. Hvis du først er i Ribe, gå inn i den mektige kirken og betal de 20 kr. for å komme helt til topps i utsiktstårnet. Utsynet er verdt hvert eneste øre og svettedråpe. Kirken som sådan er naken og streng. Etterpå nyter du din middag i mulig Jyllands eldste vertshus, Weiss Stube, hvor det ærverdige gamle gulv er fredet.For en atmosfære! Jeg prøvde et annet spisested denne gang. Maten var grei og lokalet var uendelig mye mer trivelig enn i en McDonald kafe, men, intet spisested i Ribe kan konkurrere med Weiss Stube når det gjelder en aldeles unik totalopplevelse. I så måte ingen flere eksperimenter fra min side.
Sønderborg er en av Danmarks vakreste byer. Byen interesserte meg spesielt ettersom de har bygget inne et megasenter (Borgen) 50 meter fra muligens Danmarks lengste og bratteste gågate. Borgen er i tre etasjer, men den er så til de grader innebygget at hele dette "forretningsmonstrum" ikke arkitektonisk sjenererer omgivelsene det aller minste. Det som skiller dette "moderne shoppinghelvete" fra andre lignende ukulturelle og overflatiske salsgmaskiner, var at "hovedgaten" i mellometasjen gikk i svinger. Men folk med tendenser til klaustrofobi bør holde seg helt unna. Sistnevnte kan imidlertid trygt besøke alle butikkene langs den noe falmende gågate. Koselige og personlige butikker, men hva hjelper det mot tidsånden?
Etter også ha unnagjordt Esbjerg, Veile og mere til bar det hjemover langs den flotteste strekning i Danmark.Først transportetappen Tønder-Nymindegab. Så begynner eventyret. Hvide Sande har fortjent seilt opp som en av Danmarks store turistdestinasjoner. Denne høstsøndagen var det stinn brakke overalt i eventyrbyen. Mesteparten tyskere. Danmark har hatt søndagsåpent lenge, så butikker,restauranter og gater var overfyllt. Her finnes også muligens Danmarks største forhandler av Fjellreven. Selv jeg, som solgte Fjellreven i 40 år, ble helt matt av det aldeles enorme utvalg. Det ble rett og slett for mye.
Så beliggende ved Ringkøbing fjord, milelange strender, klitter og det hele kan Hvide Sande til de grader anbefales.Jeg har bodd på Sømandshjemmet flere ganger, men må vemodig konstantere at det nå er lagt ned og kafeen har blitt frisørsalong!
Er Hvide Sande en reise og opphold verdt, så er det for meg stikk motsatt med Løkken.Etter å ha opplevd trøkket i Hvide Sande, passert den langstrakte og idylliske Limfjorden, var det et sjokk å nok en gang å føle "dødens stillhet" i dette oppreklamerte turiststed. Ingen historie, intet landskap, ingen kultur. Bare en overflod av spisesteder og gudjammerligst kjedelige butikker. Og dette skal vistnok være et av Sommer-Danmarks mest yndede turistmål! Forstå det den som kan!
Etter at jeg en av dagene var ferdig med den "forretningsmessige etterretningstjeneste" i tyske Husum, dro jeg like godt de ekstra 15 km til eventyrbyen Frederichstadt lenger sør. Jeg var blitt på det varmeste anbefalt av min hotellvert å gjøre dette. Og hjertelig takk for det! De bilder jeg har lagt ut på facebook forklarer hvorfor.
I Ribe var jeg som sedvanlig innom min kollega Hans som selger oilskin og australske hatter. Våre møter er alltid meget forretningsmessig berikende. Hans har også et originalt innredet lokale. Hvis du først er i Ribe, gå inn i den mektige kirken og betal de 20 kr. for å komme helt til topps i utsiktstårnet. Utsynet er verdt hvert eneste øre og svettedråpe. Kirken som sådan er naken og streng. Etterpå nyter du din middag i mulig Jyllands eldste vertshus, Weiss Stube, hvor det ærverdige gamle gulv er fredet.For en atmosfære! Jeg prøvde et annet spisested denne gang. Maten var grei og lokalet var uendelig mye mer trivelig enn i en McDonald kafe, men, intet spisested i Ribe kan konkurrere med Weiss Stube når det gjelder en aldeles unik totalopplevelse. I så måte ingen flere eksperimenter fra min side.
Sønderborg er en av Danmarks vakreste byer. Byen interesserte meg spesielt ettersom de har bygget inne et megasenter (Borgen) 50 meter fra muligens Danmarks lengste og bratteste gågate. Borgen er i tre etasjer, men den er så til de grader innebygget at hele dette "forretningsmonstrum" ikke arkitektonisk sjenererer omgivelsene det aller minste. Det som skiller dette "moderne shoppinghelvete" fra andre lignende ukulturelle og overflatiske salsgmaskiner, var at "hovedgaten" i mellometasjen gikk i svinger. Men folk med tendenser til klaustrofobi bør holde seg helt unna. Sistnevnte kan imidlertid trygt besøke alle butikkene langs den noe falmende gågate. Koselige og personlige butikker, men hva hjelper det mot tidsånden?
Etter også ha unnagjordt Esbjerg, Veile og mere til bar det hjemover langs den flotteste strekning i Danmark.Først transportetappen Tønder-Nymindegab. Så begynner eventyret. Hvide Sande har fortjent seilt opp som en av Danmarks store turistdestinasjoner. Denne høstsøndagen var det stinn brakke overalt i eventyrbyen. Mesteparten tyskere. Danmark har hatt søndagsåpent lenge, så butikker,restauranter og gater var overfyllt. Her finnes også muligens Danmarks største forhandler av Fjellreven. Selv jeg, som solgte Fjellreven i 40 år, ble helt matt av det aldeles enorme utvalg. Det ble rett og slett for mye.
Så beliggende ved Ringkøbing fjord, milelange strender, klitter og det hele kan Hvide Sande til de grader anbefales.Jeg har bodd på Sømandshjemmet flere ganger, men må vemodig konstantere at det nå er lagt ned og kafeen har blitt frisørsalong!
Er Hvide Sande en reise og opphold verdt, så er det for meg stikk motsatt med Løkken.Etter å ha opplevd trøkket i Hvide Sande, passert den langstrakte og idylliske Limfjorden, var det et sjokk å nok en gang å føle "dødens stillhet" i dette oppreklamerte turiststed. Ingen historie, intet landskap, ingen kultur. Bare en overflod av spisesteder og gudjammerligst kjedelige butikker. Og dette skal vistnok være et av Sommer-Danmarks mest yndede turistmål! Forstå det den som kan!
lørdag 3. oktober 2015
Når lyden blir borte fra det nyeste fjernsyn.
Da jeg i sin tid fikk ny parabol, koblet jeg til mitt 32 " "gravide" Panasonic (rundt 12 år siden) til to høytalere plassert passe langt fra hverandre i min TV- avis og tenkestue. (Ekstremt koselige 10-12 kvadratmeter). Forsterkeren fra Tecnics ga kanon stereolyd som du ikke kan få fra høytalerne i TVen.
Så ble var tiden inne i 2009 å kjøpe 32" Pioneer flatskjerm. (Den trodde jeg jeg skulle ha de neste 20 årene). Forsterkeren ga fortsatt storartet lydopplevelse.
Men i september 2014 ble forsterkeren "syk" og regulerte lyden "i hytt og pine".
Så var det opp til aldeles uerstattelige Jan Erik Vatnamot hos Elkjøp. Han kom tidlig på kvelden og installerte en hypermoderne Yamaha forsterker som var noe mer "nervøs" enn den gamle. For å få lyd på fjernsynet over høytalerne måtte jeg bruke Yamahas fjernkontroll for å finne det riktige utgangs-lydspor. Jeg måtte trykke på knapp A1 (og ingen andre!) Den nye forsterker var "så fin på det" at dette ikke lot seg gjøre manuelt hvis systemet var "kommet ut av sporet". Dette fungerte aldeles glimrende. Det var bare å trykke på av/på knappen på forsterkeren ettersom A1 allerede var "lagt inn" og kom opp automatisk.
Alle mine fire fjernsynskilder, TV, parabol, DVD og VCR(!) hadde topp stereolyd.
Siden måtte innkjøpes en ekstra digitalboks da NRK la ned det analoge nettet. Det var et litt kludrete arrangement, og da boksen m/opptaksmuligher streiket var tiden inne for ny TV. Opp igjen til El-kjøp. En rykende ny 43 tommers LG (innebygget digitalboks) fanget interessens. Størrelsen passet perfekt i kroken i "tenkestuen". Handelen ble avgjordt og fenomenale Jarle Hovland installerte den ( pluss Apple TV!!!) og fikset tilsendt nytt modem til PCen i samme slengen. Men- nå måtte brukes ny kanal på forsterkeren. Optisk ledning fra TV til forsterker sørget for en eventyrlig lydgjengivelse. Men hvor lenge var Adam i paradis?
I går var lyden borte! Jeg trykte på måfå på knottene på forsterkeren og -utrolig nok- lyden kom fram fra NRK , men ikke parabolen! Når parabolen har vært i ulage før, har det bare vært å trekke ut kontakten og inn igjen- og problemet var løst. Jeg prøvde dette et par ganger i går. Da kom det noe lyd som etterhvert forsvant.
I morges gjorde jeg kort prosess. Trakk ut kontaktene fra både parabol og fjernsyn og inn igjen. Det gjorde susen!! Lyd fra både NRK ,parabol, Apple og hele hurven! Sannelig er det enkleste ofte det mest effektive!!
Så før du ringer etter assistanse og lar blodtrykket stige, ut og inn med alle tilknyttede kontakter!!!
Hvis noen av mine facebookvenner har opplevd noe liknende, vennligst meld fra på facebooken nokså kortfattet. Det er ikke alltid nødvendig med lange avhandlinger som denne!
Så ble var tiden inne i 2009 å kjøpe 32" Pioneer flatskjerm. (Den trodde jeg jeg skulle ha de neste 20 årene). Forsterkeren ga fortsatt storartet lydopplevelse.
Men i september 2014 ble forsterkeren "syk" og regulerte lyden "i hytt og pine".
Så var det opp til aldeles uerstattelige Jan Erik Vatnamot hos Elkjøp. Han kom tidlig på kvelden og installerte en hypermoderne Yamaha forsterker som var noe mer "nervøs" enn den gamle. For å få lyd på fjernsynet over høytalerne måtte jeg bruke Yamahas fjernkontroll for å finne det riktige utgangs-lydspor. Jeg måtte trykke på knapp A1 (og ingen andre!) Den nye forsterker var "så fin på det" at dette ikke lot seg gjøre manuelt hvis systemet var "kommet ut av sporet". Dette fungerte aldeles glimrende. Det var bare å trykke på av/på knappen på forsterkeren ettersom A1 allerede var "lagt inn" og kom opp automatisk.
Alle mine fire fjernsynskilder, TV, parabol, DVD og VCR(!) hadde topp stereolyd.
Siden måtte innkjøpes en ekstra digitalboks da NRK la ned det analoge nettet. Det var et litt kludrete arrangement, og da boksen m/opptaksmuligher streiket var tiden inne for ny TV. Opp igjen til El-kjøp. En rykende ny 43 tommers LG (innebygget digitalboks) fanget interessens. Størrelsen passet perfekt i kroken i "tenkestuen". Handelen ble avgjordt og fenomenale Jarle Hovland installerte den ( pluss Apple TV!!!) og fikset tilsendt nytt modem til PCen i samme slengen. Men- nå måtte brukes ny kanal på forsterkeren. Optisk ledning fra TV til forsterker sørget for en eventyrlig lydgjengivelse. Men hvor lenge var Adam i paradis?
I går var lyden borte! Jeg trykte på måfå på knottene på forsterkeren og -utrolig nok- lyden kom fram fra NRK , men ikke parabolen! Når parabolen har vært i ulage før, har det bare vært å trekke ut kontakten og inn igjen- og problemet var løst. Jeg prøvde dette et par ganger i går. Da kom det noe lyd som etterhvert forsvant.
I morges gjorde jeg kort prosess. Trakk ut kontaktene fra både parabol og fjernsyn og inn igjen. Det gjorde susen!! Lyd fra både NRK ,parabol, Apple og hele hurven! Sannelig er det enkleste ofte det mest effektive!!
Så før du ringer etter assistanse og lar blodtrykket stige, ut og inn med alle tilknyttede kontakter!!!
Hvis noen av mine facebookvenner har opplevd noe liknende, vennligst meld fra på facebooken nokså kortfattet. Det er ikke alltid nødvendig med lange avhandlinger som denne!
fredag 2. oktober 2015
Alle Norges butikker kan lære av Egersund Chokoladefabrik
Egersund kom meget godt fra besøket av NRK sin sommerbåt. Og et foretagende som kom ekstra godt fra sendingen var Egersund Chokoladefabrik & Co.- suverent presentert av sine meeeget sympatiske representanter.
Når nå hele den gamle handelsstrukturen verden over er truet av de gigantiske shoppingsenterne og - ikke minst- netthandelen, bør de som akter å overleve den nærmeste fremtid prøve å kopiere oppskriften av denne helt unike chokoladefabriken.
Du må ha et produktmiks som kun finnes hos din geskjeft - i hele verden!
Du må ha et aldeles originalt lokale som ikke har sin make- i hele verden!
Du må gi de besøkende en totalopplevelse bare din geskjeft kan gi dem- i hele verden!
Alle disse helt nødvendige elementene er på plass hos Egersunds unike Chokoladefabrik.
Du er faktisk nødt til å satse på stjernene for å nå tretoppene! Du må kort og godt drive med noe som blir et reisemål i seg selv - som Egersund Chokoladefabrik & Co.
De aller fleste tilreisende som kommer innom for å se Dinglebenken- og ikke minst sitte på den- de kommer med poser fra nettopp Chokoladebabrikken. De hadde sett programmet.
Da jeg selv fikk den unike sjansen å opptre i programmet - i beste sendetid og helt til slutt- var jeg fra første øyeblikk klokkeklar på at jeg skulle ikke med med et eneste ord drive reklame for det spesielle foretagende jeg opererer.
(Det klarte jo NRK selv med den interessante billedkavalkaden av interiøret).
Hva jeg skulle reklamere for var min koselige og aldeles idylliske by Egersund! Og da måtte jeg jo gi seerne en spesiell grunn til å besøke Egersund- og det er jo Dinglebenken som ikke har sin make noe annet sted på kloden- og det til og med i et lokale som tidligere har vært sauehus fra rundt 1780 til 1930!!
For jeg visste jo at når de først reiser til Egersund for å sitte på Dinglebenken og bli tatt bilde av (!!),(skjer mer og mer etter programmet),
så vet jeg at de besøker flere "vanlige" butikker , restauranter og kafeer.
For meg har dette unike møbelet blitt helt nødvendig for mitt sosiale liv. Og idag har jeg endelig fått den totale prisen. For selve materialene, transporten med svær lastebil fra Riska Sagbruk og det rå-elegante navneskilt designert av artistiske Harald Sørensen hos særdeles dyktige Fuglseth- totalsummen ble kr. 3456,00!!!!!
Hvis du skulle satt hele ideen ut på anbud i en større by med designere osv. innvolvert, kunne du nok tidoblet prisen!
Egersund Chokoladefabrik & Co. og Dinglebenken er levende beviser på at livet gir deg ingen garantier, men magiske muligheter. Magiske muligheter til å berike manges liv.
Jeg vil anbefale sympatiske Hedda og Geir med medarbeidere at de går i et samarbeid med hotellet. Og samarbeidet består av at "desperate butikkeeiere" fra døende bysentra andre steder i Norge overnatter på hotellet og har omvisning på Chokoladefabrikken som en del av "pakken". Så kan de reise hjem igjen med vissheten om at det nytter hvis du bare er "gal og original nok". Det er bare å lære seg utenat de berømte ordene av en legendarisk svensk redaktør. "Det måste vara kvalitet ock sensation"! Sensasjon!!!!!
Når nå hele den gamle handelsstrukturen verden over er truet av de gigantiske shoppingsenterne og - ikke minst- netthandelen, bør de som akter å overleve den nærmeste fremtid prøve å kopiere oppskriften av denne helt unike chokoladefabriken.
Du må ha et produktmiks som kun finnes hos din geskjeft - i hele verden!
Du må ha et aldeles originalt lokale som ikke har sin make- i hele verden!
Du må gi de besøkende en totalopplevelse bare din geskjeft kan gi dem- i hele verden!
Alle disse helt nødvendige elementene er på plass hos Egersunds unike Chokoladefabrik.
Du er faktisk nødt til å satse på stjernene for å nå tretoppene! Du må kort og godt drive med noe som blir et reisemål i seg selv - som Egersund Chokoladefabrik & Co.
De aller fleste tilreisende som kommer innom for å se Dinglebenken- og ikke minst sitte på den- de kommer med poser fra nettopp Chokoladebabrikken. De hadde sett programmet.
Da jeg selv fikk den unike sjansen å opptre i programmet - i beste sendetid og helt til slutt- var jeg fra første øyeblikk klokkeklar på at jeg skulle ikke med med et eneste ord drive reklame for det spesielle foretagende jeg opererer.
(Det klarte jo NRK selv med den interessante billedkavalkaden av interiøret).
Hva jeg skulle reklamere for var min koselige og aldeles idylliske by Egersund! Og da måtte jeg jo gi seerne en spesiell grunn til å besøke Egersund- og det er jo Dinglebenken som ikke har sin make noe annet sted på kloden- og det til og med i et lokale som tidligere har vært sauehus fra rundt 1780 til 1930!!
For jeg visste jo at når de først reiser til Egersund for å sitte på Dinglebenken og bli tatt bilde av (!!),(skjer mer og mer etter programmet),
så vet jeg at de besøker flere "vanlige" butikker , restauranter og kafeer.
For meg har dette unike møbelet blitt helt nødvendig for mitt sosiale liv. Og idag har jeg endelig fått den totale prisen. For selve materialene, transporten med svær lastebil fra Riska Sagbruk og det rå-elegante navneskilt designert av artistiske Harald Sørensen hos særdeles dyktige Fuglseth- totalsummen ble kr. 3456,00!!!!!
Hvis du skulle satt hele ideen ut på anbud i en større by med designere osv. innvolvert, kunne du nok tidoblet prisen!
Egersund Chokoladefabrik & Co. og Dinglebenken er levende beviser på at livet gir deg ingen garantier, men magiske muligheter. Magiske muligheter til å berike manges liv.
Jeg vil anbefale sympatiske Hedda og Geir med medarbeidere at de går i et samarbeid med hotellet. Og samarbeidet består av at "desperate butikkeeiere" fra døende bysentra andre steder i Norge overnatter på hotellet og har omvisning på Chokoladefabrikken som en del av "pakken". Så kan de reise hjem igjen med vissheten om at det nytter hvis du bare er "gal og original nok". Det er bare å lære seg utenat de berømte ordene av en legendarisk svensk redaktør. "Det måste vara kvalitet ock sensation"! Sensasjon!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)