Ifølge Aftenposten planlegger Donald Trump nå å bygge ut veinettet i USA som en "forretningsmodell". Istedetfor at det offentlige bygger ut infrastrukturen , skal nå Donald lokke kapitalister med store skatterabatter for at veiene skal bygges av private. Som da igjen sitter med veimonopol og kan forlange høye bomsatser inn i evigheten.
Da vil man i USA sitte igjen med samme system veimessig som i helsevesenet. Ren skjær pengeutpressing kamuflert som "forsikring". En kopi av mafiaens "beskyttelsespenger". Så de fattige lettlurte som ble forført av Trump, vil verken ha råd til helseforsikring, eller å kjøre bil. Dette er å sette det på spissen, men dog..
USA har klart å selge inn landet som "frihetens paradis". Dette er bare en kamuflasje for hva som er en uhyggelig ufrihet for millioner. Rovdyrkapitalismens uhemmede frihet er friheten som gjelder. Og som rancheierne tidligere brukte hensynsløse bøller til å jage nybyggerne fra hus og hjem, bruker nå kapitalkrokodillene advokater og respekterte advokatfirmaer.
Når sosialismen blir på sitt verste, er det bare å reise til Cuba i dag. For en generasjon tilbake (enn så tiden flyr!) kunne du reise til DDR. Men ufriheten den gang der, er like mye tilstede i USA i dag, bare iført en glanset innpakning.
Da jeg første gang i 1999 kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio og West Virginia slo det meg hvor mye slum jeg så. Flere steder ville jeg ikke kjørt gjennom nattens tider. Og det også et bilde av USA som fortrenges. Tiggerne og de millioner som den dag i dag lever uten matsikkerhet i dagens USA. Det betyr at de har ingen garanti for å bli mett i morgen. For ikke å snakke om jobbtrygghet.
Og nettopp "trygge jobber" er et tidligere gode som mer og mer forsvinner over hele verden, ettersom teknologien ruller brutalt i ekspressfart over oss alle. Enda mer brutalt enn øglekapitalismen. Men det er når kapitalismen, på sitt meste brutale, forener seg hypermoderne teknologi, at taperne på arbeidsmarkedet virkelig skal få erfare hvor langt inn i granskauen fortapte de er.
Når banksjefen i DNB spår at om 5-10 år er halvparten av dagens stillinger i DNB borte forteller det sitt. Når et av de kjente utenlandseide firmaer i oljebransjen nå ifølge mediene opplyser om at alle de 1800 ansatte på Vestlandet har fått tilbud om sluttpakke, forteller også dette sitt.
Er det noe øglekapitalismen hater som pesten, så er det fast ansatte. Og fenomenet med at det ikke ansattes noen lenger i fast stilling, brer seg mer og mer, også i sosialdemokratiske land. De må være tilgjengelige 24 timer i døgnet, for å steppe inn når de trenges i "fleksijobben". De har status som freelancere (enkeltmannsfirmaer) og er selv ansvarlige for sin egen personlige økonomi. Når de ikke trenges, er det å sutte på tommelen.
I Finansavisen nå lørdag rapporteres at blandt flere kommuner i Aust-Agder er opptil en tredjedel av arbeidsføre på trygd.
Det samfunn jeg vokste opp i hvor "alle var i arbeid" kommer aldri mer tilbake. Det spørs om ikke borgerlønn blir en løsning i framtiden hvor robotenes andel av "den arbeidende befolkning" blir bare større og større. Men det samfunn "hvor alle var i arbeid" var heller ikke paradis. I Agder på lørdag meldes om at mange av arbeiderne på fabrikkene i Flekkefjord på 1950-tallet syntes arbeidet var kjedelig, slitsomt og for dårlig betalt. Så sannelig var ikke alt bedre før. Utedassene var fortsatt i bruk i sentrum av mange byer, og folket røykte som skorsteiner!
mandag 30. januar 2017
lørdag 28. januar 2017
Stalin, Trump, Putin, Hitler og andre løgnere
Hitlers propagandaminister, Gøbbels, gjorde i sin tid en helt genial observasjon om hvor lett det er å lure et helt folk trill rundt og ha det samme hjernevaskede folk fullstendig i sin makt. Gøbbels observerte at hvis du forteller en løgn ofte nok, vil tilslutt de som vet at det er en løgn, ANNTA løgnen som sannhet. Ordet ANNTA er her helt sentralt og avgjørende.
Psykopatiske makthavere gjennom tidene kan gjennom total kontroll på et allestedsnærværende propaganda-apparat fabrikere de lydige borgeres meninger, slik at de blir til slutt til OVERBEVISNINGER.
Med bløffmakeren Donald Trump har vi nå fått et slående bevis på Gøbbels oppskrift. De millioner av amerikanere uten utdannelse som har mistet jobbene sine, tror på "frelseren" Trumps løfter om at han skal skaffe jobbene tilbake. Det denne selvnytende klovnen ikke forteller dem, er at industriproduksjonen i USA er større enn noensinne takket være roboter og den gallopperende teknologiske utviklingen. Som over alt ellers i verden. Det skaper arbeidsløshet.
Som den tragikomiske klovnen Trump er, har han faktisk gjennom sin pressetalsmann gitt verden et nytt begrep. Løgnen er nå blitt til alternative fakta.(!).
Foreløpig kan verden trøste seg med at pressen i USA kan gå til frontalangrep på Trump uten at Trumps livvakter og pitbulls invaderer de frie redaksjoner og legger dem ned. Men- de som ikke danser etter Trumps pipe- blir nå truet av å bli utestengt fra Trumps pressebrifinger. Dette er første skritt mot det absolutte diktatur. Som i China, Russland og nå Tyrkia.
Stalin og Hitler hadde det enkelt. De bare henrettet sine meningsmotstandere. Å tenke annerledes enn Partiet (Staten) var tankeforbrytelse. (Merk dere ordet og frys på ryggen).
Staten har overtatt alt, ikke bare "tankeforbryternes" eiendom og arbeidskraft (fysisk slaveri), men også "tankeforbryternes" tanker og følelsesliv( psykiske slaver).
Verden går spennende og utfordrende tider i møte. Og bak i kulissene i Nord-Korea lurer en enda mer uberegnelig galning, også han med tilgang til atomvåpen.
En nervøs verden går på gummisåler.
Psykopatiske makthavere gjennom tidene kan gjennom total kontroll på et allestedsnærværende propaganda-apparat fabrikere de lydige borgeres meninger, slik at de blir til slutt til OVERBEVISNINGER.
Med bløffmakeren Donald Trump har vi nå fått et slående bevis på Gøbbels oppskrift. De millioner av amerikanere uten utdannelse som har mistet jobbene sine, tror på "frelseren" Trumps løfter om at han skal skaffe jobbene tilbake. Det denne selvnytende klovnen ikke forteller dem, er at industriproduksjonen i USA er større enn noensinne takket være roboter og den gallopperende teknologiske utviklingen. Som over alt ellers i verden. Det skaper arbeidsløshet.
Som den tragikomiske klovnen Trump er, har han faktisk gjennom sin pressetalsmann gitt verden et nytt begrep. Løgnen er nå blitt til alternative fakta.(!).
Foreløpig kan verden trøste seg med at pressen i USA kan gå til frontalangrep på Trump uten at Trumps livvakter og pitbulls invaderer de frie redaksjoner og legger dem ned. Men- de som ikke danser etter Trumps pipe- blir nå truet av å bli utestengt fra Trumps pressebrifinger. Dette er første skritt mot det absolutte diktatur. Som i China, Russland og nå Tyrkia.
Stalin og Hitler hadde det enkelt. De bare henrettet sine meningsmotstandere. Å tenke annerledes enn Partiet (Staten) var tankeforbrytelse. (Merk dere ordet og frys på ryggen).
Staten har overtatt alt, ikke bare "tankeforbryternes" eiendom og arbeidskraft (fysisk slaveri), men også "tankeforbryternes" tanker og følelsesliv( psykiske slaver).
Verden går spennende og utfordrende tider i møte. Og bak i kulissene i Nord-Korea lurer en enda mer uberegnelig galning, også han med tilgang til atomvåpen.
En nervøs verden går på gummisåler.
tirsdag 24. januar 2017
Ringer nå klokkene for et Eigersunds avsluttet kapittel?
"Fajansen" var en hjørnestensbedrift i Eigersund i flere generasjoner. Bakkebø var en stor arbeidsplass i kommunen i mange år. På 1960-tallet var det opp til 10000 (!) fiskere i byen når været var dårlig. Utviklingen har innhentet dem alle. De tilhører historien. Det samme gjør Detroit som bilby. Men mens Detroit har vært i totalt forfall og mistet mesteparten av innbyggerne, ser jeg ikke noe lignende mønster for Eigersund; selv om det nå (jfr. ordføreren) ser "bekmørkt ut". For nå er virkelig sannhetens time kommet for lokalbefolkningen.
Kollapsen av oljeprisen har rammet Rogaland i almindelighet- og Eigersund i særdeleshet- som en torpedo midskips. Tallene lyver ikke. Rogaland har nå landets høyeste arbeidsledighet. Og i Rogaland har inntil nå Haugesund toppet med 6.3 % arbeidsledighet, men etter Aker-oppsigelsene har Eigersund overtatt den triste tetplasseringen med rundt 7 %.
Det heter at "when the going gets tough, the tough gets goin." (Når det er røft vær i sikte, setter de virkelig tøffe seg i bevegelse.)
Da oljeprisen stupte til de grader, hadde jeg en særdeles uggen følelse at dette ville ramme Rogaland knallhardt. Uten å være vismann så jeg krystallklart dominoffekten. I gode tider legger man seg til alt for dyre vaner og alt for høye lønninger i forholdt til gjennomsnittet. Derfor er nedturen brutal i møte med den økonomiske virkelighet. Hva enten det gjelder et land, fylke, kommuner eller privatpersoner.
Økonomiske analytikere spår at i 2018 vil vi ha den største arbeidsløsheten i Norge etter krigen. Da er det å håpe at det er aller mørkest før det lysner, forhåpentligvis i 2019. Jeg vil ingenlunne opptre som en dommedagspredikant, men det nytter ikke å fortrenge realitetene. Da blir det samme oppskrift som vedkommende som la den stadig økende regningsbunken innerst i nederste skuffe. Ettersom personen ikke lenger med egne øyne observerte regningene, så var de "forsvunnet" og eksisterte ikke lenger.
Eigersund har en isfri havn, og som i tillegg vel er den havn i verden som har minst tidevannsforskjell (noen få cm). Det gleder meg langt inn i sjelen at lokalpolitikerne omsider har fått opp øynene for utviklingsmulighetene rundt Egersunds enestående havn.
Vi har faktisk et variert arbeidsliv i Eigersund. Jeg tenker da på eksempelvis B&G, Agro, NorDan, fiskemottakene, landets tredje største (!) sauekommune, klyngen av bilforhandlere på Tengs osv.
Hvis jeg var politisk leder for Eigersund, ville jeg brukt den etterhvert forbigående krise for absolutt alt den er verdt for å få statlig hjelp til omstilling. Og ikke minst ville jeg kontaktet samferdselsministeren fra Bryne. Jeg ville forklart ham at Eigersund har framtiden for seg, men vi trenger solid økonomisk statlig hjelp nå for å legge ned grunnsteinen for Egersunds havns spennende framtid på Eigerøysiden. Og det betyr ny majestetisk bru for generasjoner framover. (Jada, jeg ser det nå!) Dette har ingenting med "nødsarbeid" å gjøre, men tverimot en framtidsrettet investering som vil gagne Rogaland til de grader og være et nødvendig supplement til Risaviga. Strekningen Krossmoen-Egersund havn er statens fulle ansvar. Sikre arbeidsplasser skaffer intekter og skatt til staten. Men da må den samme stat være sitt ansvar bevist når det gjelder effektiv transport-infrastruktur.
Hvis jeg hadde arbeidet og hatt hus i et lokalsamfunn i en fjordarm i huttiheiti på Vestlandet som hadde stått i Eigersunds situasjon nå, ville jeg vurdert å flytte. Så ikke i Eigersund! Med E39 gjennom kommunen, 1 time til Sola, pluss jernbane nesten i sentrum, det er ikke huttiheiti!! Kineserne sier at krise og muligheter er to sider av samme mynt. Det betyr at Eigersund har store muligheter til å støpe et helt nytt yrkesmessig fundament for framtidens befolkning. Og det betyr samtidig at vi kommer oss med på fremtidens tog som fosser fram i ekspressfart drevet av elektrisitet og ikke olje!
Kollapsen av oljeprisen har rammet Rogaland i almindelighet- og Eigersund i særdeleshet- som en torpedo midskips. Tallene lyver ikke. Rogaland har nå landets høyeste arbeidsledighet. Og i Rogaland har inntil nå Haugesund toppet med 6.3 % arbeidsledighet, men etter Aker-oppsigelsene har Eigersund overtatt den triste tetplasseringen med rundt 7 %.
Det heter at "when the going gets tough, the tough gets goin." (Når det er røft vær i sikte, setter de virkelig tøffe seg i bevegelse.)
Da oljeprisen stupte til de grader, hadde jeg en særdeles uggen følelse at dette ville ramme Rogaland knallhardt. Uten å være vismann så jeg krystallklart dominoffekten. I gode tider legger man seg til alt for dyre vaner og alt for høye lønninger i forholdt til gjennomsnittet. Derfor er nedturen brutal i møte med den økonomiske virkelighet. Hva enten det gjelder et land, fylke, kommuner eller privatpersoner.
Økonomiske analytikere spår at i 2018 vil vi ha den største arbeidsløsheten i Norge etter krigen. Da er det å håpe at det er aller mørkest før det lysner, forhåpentligvis i 2019. Jeg vil ingenlunne opptre som en dommedagspredikant, men det nytter ikke å fortrenge realitetene. Da blir det samme oppskrift som vedkommende som la den stadig økende regningsbunken innerst i nederste skuffe. Ettersom personen ikke lenger med egne øyne observerte regningene, så var de "forsvunnet" og eksisterte ikke lenger.
Eigersund har en isfri havn, og som i tillegg vel er den havn i verden som har minst tidevannsforskjell (noen få cm). Det gleder meg langt inn i sjelen at lokalpolitikerne omsider har fått opp øynene for utviklingsmulighetene rundt Egersunds enestående havn.
Vi har faktisk et variert arbeidsliv i Eigersund. Jeg tenker da på eksempelvis B&G, Agro, NorDan, fiskemottakene, landets tredje største (!) sauekommune, klyngen av bilforhandlere på Tengs osv.
Hvis jeg var politisk leder for Eigersund, ville jeg brukt den etterhvert forbigående krise for absolutt alt den er verdt for å få statlig hjelp til omstilling. Og ikke minst ville jeg kontaktet samferdselsministeren fra Bryne. Jeg ville forklart ham at Eigersund har framtiden for seg, men vi trenger solid økonomisk statlig hjelp nå for å legge ned grunnsteinen for Egersunds havns spennende framtid på Eigerøysiden. Og det betyr ny majestetisk bru for generasjoner framover. (Jada, jeg ser det nå!) Dette har ingenting med "nødsarbeid" å gjøre, men tverimot en framtidsrettet investering som vil gagne Rogaland til de grader og være et nødvendig supplement til Risaviga. Strekningen Krossmoen-Egersund havn er statens fulle ansvar. Sikre arbeidsplasser skaffer intekter og skatt til staten. Men da må den samme stat være sitt ansvar bevist når det gjelder effektiv transport-infrastruktur.
Hvis jeg hadde arbeidet og hatt hus i et lokalsamfunn i en fjordarm i huttiheiti på Vestlandet som hadde stått i Eigersunds situasjon nå, ville jeg vurdert å flytte. Så ikke i Eigersund! Med E39 gjennom kommunen, 1 time til Sola, pluss jernbane nesten i sentrum, det er ikke huttiheiti!! Kineserne sier at krise og muligheter er to sider av samme mynt. Det betyr at Eigersund har store muligheter til å støpe et helt nytt yrkesmessig fundament for framtidens befolkning. Og det betyr samtidig at vi kommer oss med på fremtidens tog som fosser fram i ekspressfart drevet av elektrisitet og ikke olje!
mandag 23. januar 2017
Jesus forstår framtiden MYE bedre enn Donald Trump
Den historiske Jesus Kristus er totalt ukjent i mesteparter av verdens to mest befolkede land, China og India. I den muslimske verden er han i beste fall en profet på linje med mange andre profeter. I vår kristne lutheranske religion derimot, har Jesus fortrengt Faderen og Den Hellige Ånd. I den katolske avdeling er det Jomfru Maria som tilbes. Så vi velger alle våre egne avguder.
Det interessante med Jesus, sett fra mitt ståsted, er hans evne til å tale i bilder. Han gjorde kompliserte ting enkle å forstå for alle og enhver. Frelseren ville imidlertig fått noe å bryne seg på i så måte hvis han skulle forklare det norske pensjonssystemet.
Tragedien med det demokratiske system er at det masseproduserer politisk funksjonelle analfabeter når det gjelder forståelse av et komplisert moderne samfunn. En vanlig funksjonell analfabet er en som kan lese og skrive, men forstår ikke hva setningene betyr. Så også på det matematiske område. De kan plusse, trekke fra, dividere og multiplisere helt korrekt, men forstår ikke døyten av et regnskap som blir presentert for dem.
Når det gjelder politisk funksjonelle analfabeter må (sett med mine briller) Donald Trump være i særklasse den mest berømte. Hans insettelsestale kunne vært skrevet av en trassig skolegutt som avsluttet lirum-larumet med knyttet neve. Han forstår ikke (i likhet med mesteparten av verdens politikere) at det er ikke import av billige produkter fra China som legger tidligere fabrikker øde, men robotiseringen og digitaliseringen. Han forstår heller ikke at det i framtiden vil være umulig å sysselsette mer enn en brøkdel av de uten utdanning. I San Francisco står tusener av høyteknologiske stillinger ubesatt grunnet manglende kompetanse hos søkerne. Jeg er kjemisk fri for rasisme, men jeg registrerer jo at godhetsapostlene på den rød/gul/grønne fløyen i eks. norsk politikk ikke kan importere nok økonomiske flyktninger som aldri noensinne vil bidra med noe som helst for å sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtiden. Tvertimot nyter denne nye overklasse å slippe å tenke på utgifter til husleie, tannleger osv. For minstepensjonister må dette være en særdeles bitter pille å svelge. Og de "snakkende klasser" på venstrefløyen er jo veldig opptatt av "vi skal alle og enhver, og asylsøkere især, dele "godene". Som selvsagt andre har skapt. Og disse selvforherligende "snakkende klasser" har sannelig oppkastet seg til ufeilbarlige dommere over slike som meg som blogger noe som ikke er "politisk stuerent", men tvert i mot rasisme på sitt verste.(Ifølge dem.)
I framtidens samfunn vil den nye underklasse av arbeidsledige uten utdannelse , og uten å beherske nasjonalspråket, bare øke på. Og i Norge vil i tillegg snikislamiseringen (mitt uttrykk) fortsette med uformisket kraft. Det fastslår den kjente bosniske programlederen i NRK i en av landets riksaviser i dag. "En gang i framtiden vil Norge bli muslimsk. Og det behøver ikke være noe minus,"(!!).
Den irske filosofen Edmond Burke uttalte i forbindelse med den franske revolusjonen:"En stat som ikke har redskapene til å forandre seg, mangler redskapene for å sikre sin egen overlevelse." Og for egen del vil jeg føye til og som styres av politikere med tunnelsyn hva angår samfunnsforståelse.
Jesus ville oppsummeret framtidens utfordring på følgende måte. " Forestill dere framtiden som et danselokale. På dansegulvet danser de med utdannelse en svimlende sammensatt dans av forretning, moderne samfunn, digital teknologi og konstant teknologisk utvikling.
Langs veggene sitter alle Donald Trums tilhengere. De vil aldri noensinne svinge seg på dansegulvet ettersom de ikke behersker selv de enkleste dansetrinnene. Og når de ser at et verdig liv er uoppnåelig, og bønfaller Messias Donald om hjelp, svarer han:"Jeg tok dere ikke med hit. Dere fulgte etter meg!"
Det interessante med Jesus, sett fra mitt ståsted, er hans evne til å tale i bilder. Han gjorde kompliserte ting enkle å forstå for alle og enhver. Frelseren ville imidlertig fått noe å bryne seg på i så måte hvis han skulle forklare det norske pensjonssystemet.
Tragedien med det demokratiske system er at det masseproduserer politisk funksjonelle analfabeter når det gjelder forståelse av et komplisert moderne samfunn. En vanlig funksjonell analfabet er en som kan lese og skrive, men forstår ikke hva setningene betyr. Så også på det matematiske område. De kan plusse, trekke fra, dividere og multiplisere helt korrekt, men forstår ikke døyten av et regnskap som blir presentert for dem.
Når det gjelder politisk funksjonelle analfabeter må (sett med mine briller) Donald Trump være i særklasse den mest berømte. Hans insettelsestale kunne vært skrevet av en trassig skolegutt som avsluttet lirum-larumet med knyttet neve. Han forstår ikke (i likhet med mesteparten av verdens politikere) at det er ikke import av billige produkter fra China som legger tidligere fabrikker øde, men robotiseringen og digitaliseringen. Han forstår heller ikke at det i framtiden vil være umulig å sysselsette mer enn en brøkdel av de uten utdanning. I San Francisco står tusener av høyteknologiske stillinger ubesatt grunnet manglende kompetanse hos søkerne. Jeg er kjemisk fri for rasisme, men jeg registrerer jo at godhetsapostlene på den rød/gul/grønne fløyen i eks. norsk politikk ikke kan importere nok økonomiske flyktninger som aldri noensinne vil bidra med noe som helst for å sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtiden. Tvertimot nyter denne nye overklasse å slippe å tenke på utgifter til husleie, tannleger osv. For minstepensjonister må dette være en særdeles bitter pille å svelge. Og de "snakkende klasser" på venstrefløyen er jo veldig opptatt av "vi skal alle og enhver, og asylsøkere især, dele "godene". Som selvsagt andre har skapt. Og disse selvforherligende "snakkende klasser" har sannelig oppkastet seg til ufeilbarlige dommere over slike som meg som blogger noe som ikke er "politisk stuerent", men tvert i mot rasisme på sitt verste.(Ifølge dem.)
I framtidens samfunn vil den nye underklasse av arbeidsledige uten utdannelse , og uten å beherske nasjonalspråket, bare øke på. Og i Norge vil i tillegg snikislamiseringen (mitt uttrykk) fortsette med uformisket kraft. Det fastslår den kjente bosniske programlederen i NRK i en av landets riksaviser i dag. "En gang i framtiden vil Norge bli muslimsk. Og det behøver ikke være noe minus,"(!!).
Den irske filosofen Edmond Burke uttalte i forbindelse med den franske revolusjonen:"En stat som ikke har redskapene til å forandre seg, mangler redskapene for å sikre sin egen overlevelse." Og for egen del vil jeg føye til og som styres av politikere med tunnelsyn hva angår samfunnsforståelse.
Jesus ville oppsummeret framtidens utfordring på følgende måte. " Forestill dere framtiden som et danselokale. På dansegulvet danser de med utdannelse en svimlende sammensatt dans av forretning, moderne samfunn, digital teknologi og konstant teknologisk utvikling.
Langs veggene sitter alle Donald Trums tilhengere. De vil aldri noensinne svinge seg på dansegulvet ettersom de ikke behersker selv de enkleste dansetrinnene. Og når de ser at et verdig liv er uoppnåelig, og bønfaller Messias Donald om hjelp, svarer han:"Jeg tok dere ikke med hit. Dere fulgte etter meg!"
torsdag 19. januar 2017
Dalanes hjørnestensbedrifter kan være en framtidens utfordring
Når du har dominerende hjørnestensbedrifter i et lokalsamfunn, lever det samme lokalsamfunn meget farlig. I Rogaland har vi sett eksempler på dette. Jørpeland og Sauda er tydelige bevis på smertefulle oppsigelser over en lav sko av overtallige som plutselig står på bar bakke.
I Dalane har de ansatte hos Titania, NorDan og nå Aker Solusjons opplevd noe av det samme. Når en kommune satser for mye på ett arbeidsgiverkort, så skjer det som skjedde med Kodak i USA. En verdensledende produsent havnet uhyggelig raskt på museum fordi tiden hadde sprunget fra den. Det samme skjedde med Nokia.
Hva som er ekstra interessant i Dalane er at Titania , Aker Solutions og NorDan alle tre representerer en lokal dominerende arbeidsgiver, men på tre forskjellige nivåer i kapitalismens klassesamfunn. Titania er eid av utenlandsk kapital og opererer i den internasjonale kapitalistiske divisjon.
Når det gjelder Aker er oppskriften den samme, men nå i nasjonal divisjon. NorDan på sin side opererer i den kommunale divisjon.
Felles for dem alle er at hovedmålet for driften er å tilføre eierne så mye fortjeneste som mulig. Arbeiderne er bare redskaper i dette spillet. Når man ikke har bruk for dem lenger, så er det på hodet ut av døren og overlatt til sin egen skjebne og på fellesskapets bekostning.
Eierne av NorDan tilhører den "snille" monopolkapitalismen og har tilført Lundsamfunnet mye verdier. Det er en kapitalisme helt i Henry Fords ånd. " Kapitalisme er ikke først og fremst å tjene mye penger, men å gjøre livet bedre for alle".
Hvilke verdier Titania og Aker Solutions har tilført til Sokndal og Eigersund her iallefall ikke jeg fått øye på. Hvis noen av mine facebookvenner vet om noe, vennligst informer meg.
Når det nå luftes i avisene at Aker Solutions muligens skal selges til solide utenlandske giganter, så bør Eigersunds politikere være forberedt på at hele Aker kan forsvinne fra Egersund. Mens aksjeeierne kan le hele veien til banken. Og kommer amerikansk kapital inn i bildet, så gjelder beinhardt amerikansk kapitalistisk syn på mennesker. Jeg skal ikke være dommedagspredikant, men jeg har en meget urolig følelse inne i meg. Jeg tenker da på arbeidsledige uten etterspurt kompetanse. Alt for mange utdanner seg til arbeidsledighet. En ekspert på dette uttaler i en artikkel i Stavanger Aftenblad i dag at bare 100 av 70000(!!) nyutdannede i Norge har RIKTIG UTDANNING FOR FRAMTIDENS ARBEIDSMARKED.
Artikkelen belyser også det faktum at skremmende mange jobber vil forsvinne grunnet ny teknologi og bruk av roboter. Og at behovet for UFAGLÆRT arbeidskraft vil falle bort i løptet av 5 TIL 10 ÅR grunnet dette. Og blåøyde politikere som sover sin Tornerosesøvn kan ikke få importer nok ufaglærte flyktninger, og som i tillegg aldri vil lære seg skikkelig norsk, dansk,svensk,tysk,fransk eller engelsk til å fungere hverken i samfunnet eller på en arbeidsplass.
Hvis jeg i dag var politiker i norsk kommune med dominerende hjørnesteinsbedrift, ville jeg tatt høyde for det faktum at kjempen om noen år er helt borte. Egersund hadde sin fayansefabrikk. Sandnes hadde sin sykkelfabrikk. Esbjerg hadde Danmarks største fiskerflåte. De er nå alle borte. Egersund Fayansefabrikk varte i over 100 år. La oss alle i Eigersund iallefall håpe at den solide hjørnesteinsbedriften Aker Solutions vil vare i maange år til, helst hundre. Framtiden alene vet.
I Dalane har de ansatte hos Titania, NorDan og nå Aker Solusjons opplevd noe av det samme. Når en kommune satser for mye på ett arbeidsgiverkort, så skjer det som skjedde med Kodak i USA. En verdensledende produsent havnet uhyggelig raskt på museum fordi tiden hadde sprunget fra den. Det samme skjedde med Nokia.
Hva som er ekstra interessant i Dalane er at Titania , Aker Solutions og NorDan alle tre representerer en lokal dominerende arbeidsgiver, men på tre forskjellige nivåer i kapitalismens klassesamfunn. Titania er eid av utenlandsk kapital og opererer i den internasjonale kapitalistiske divisjon.
Når det gjelder Aker er oppskriften den samme, men nå i nasjonal divisjon. NorDan på sin side opererer i den kommunale divisjon.
Felles for dem alle er at hovedmålet for driften er å tilføre eierne så mye fortjeneste som mulig. Arbeiderne er bare redskaper i dette spillet. Når man ikke har bruk for dem lenger, så er det på hodet ut av døren og overlatt til sin egen skjebne og på fellesskapets bekostning.
Eierne av NorDan tilhører den "snille" monopolkapitalismen og har tilført Lundsamfunnet mye verdier. Det er en kapitalisme helt i Henry Fords ånd. " Kapitalisme er ikke først og fremst å tjene mye penger, men å gjøre livet bedre for alle".
Hvilke verdier Titania og Aker Solutions har tilført til Sokndal og Eigersund her iallefall ikke jeg fått øye på. Hvis noen av mine facebookvenner vet om noe, vennligst informer meg.
Når det nå luftes i avisene at Aker Solutions muligens skal selges til solide utenlandske giganter, så bør Eigersunds politikere være forberedt på at hele Aker kan forsvinne fra Egersund. Mens aksjeeierne kan le hele veien til banken. Og kommer amerikansk kapital inn i bildet, så gjelder beinhardt amerikansk kapitalistisk syn på mennesker. Jeg skal ikke være dommedagspredikant, men jeg har en meget urolig følelse inne i meg. Jeg tenker da på arbeidsledige uten etterspurt kompetanse. Alt for mange utdanner seg til arbeidsledighet. En ekspert på dette uttaler i en artikkel i Stavanger Aftenblad i dag at bare 100 av 70000(!!) nyutdannede i Norge har RIKTIG UTDANNING FOR FRAMTIDENS ARBEIDSMARKED.
Artikkelen belyser også det faktum at skremmende mange jobber vil forsvinne grunnet ny teknologi og bruk av roboter. Og at behovet for UFAGLÆRT arbeidskraft vil falle bort i løptet av 5 TIL 10 ÅR grunnet dette. Og blåøyde politikere som sover sin Tornerosesøvn kan ikke få importer nok ufaglærte flyktninger, og som i tillegg aldri vil lære seg skikkelig norsk, dansk,svensk,tysk,fransk eller engelsk til å fungere hverken i samfunnet eller på en arbeidsplass.
Hvis jeg i dag var politiker i norsk kommune med dominerende hjørnesteinsbedrift, ville jeg tatt høyde for det faktum at kjempen om noen år er helt borte. Egersund hadde sin fayansefabrikk. Sandnes hadde sin sykkelfabrikk. Esbjerg hadde Danmarks største fiskerflåte. De er nå alle borte. Egersund Fayansefabrikk varte i over 100 år. La oss alle i Eigersund iallefall håpe at den solide hjørnesteinsbedriften Aker Solutions vil vare i maange år til, helst hundre. Framtiden alene vet.
mandag 16. januar 2017
Betyr hverdags-integrering egentlig hverdags-islamisering?
Et interessant leserbrev i avisen Agder nå fredag ga meg noe å tenke på. Vedkommende skribent satte ord på noe jeg med med min sektebakgrunn har sett krystallklart fra dag en. Og det er at islams mål er total underkastelse som foreskrevet i Koranen.
En oppsiktsvekkende undersøkelse publisert i en norsk avis nylig, kunne få noen og hver til å hoppe i stolen. Og det er at en tredjedel av norske muslimer ønsker at den inn i hampen uhyggelige sharialov skal styre samfunnet. Og når (ikke hvis) muslimene blir i flertall i Norge, er det fanatikerne som styrer. Akkurat som ytterst få fanatikere hadde total kontroll på min barndoms sekt.
Den hjernevaskede forbryter som med lastebilen pløyet inn i et julemarked i Berlin, var fullstendig overbevist om at han gjorde en god gjerning i kampen mot "vestens syndige liv". Det samme med han som pløyet inn i menneskemengden i Cannes i Frankrike.
Dette uhyggelige moment er fullstendig uforståelig for Vestens troskyldige og lettlurte politikere. Prøv å sette opp en kirke i enten Saudi-Arabia, Afghanistan, Pakistan, Iran eller Irak, så skal du fort erfare hva som skjer. Hvis du ikke blir slaktet hurtigst mulig som "en vantro hund".
Når de "snakkende klasser " og "godhetstryrannistene" på venstresiden henger ut Sylvi Listhaug regelmessig, forstår de ikke at de opptrer som Islams nyttige idioter. Moskeer skulle selvsagt vært forbudt i Norge! For det er her hjernevaskingen starter. Og det var i en moske drapsmannen i Berlin skjulte seg før han ble skutt i Milano.
Islams klare mål er å ha verdensherredømme og utrydde religionsfriheten. For islam er politikken,og politikken er religionen. Lettlurte og blåøyede politikere i vesten har ikke den fjerneste religionskompetanse( nå lærte du et nytt ord) til å forstå hva som er i emning i en ikke alt for fjern framtid. Jeg forstår det bedre enn noen. Ikke fordi jeg er et geni, men nettopp fordi livet har gitt meg nettopp denne nødvendige religionskompetanse. En kompetanse som ikke kan læres teoretisk på all verdens universiteter. Du må ha fått sprøytet åndsrasismen inn i din barnesjel fra første øyeblikk.
Og her er vi også inne på et meget vesentlig moment når det gjelder rasisme. Muslimene er nemlig fanatisk åndelige rasister. Og denne rasisme er minst like farlig som "gammeldagse"rasisme mellom hvite og mørkhudede. Og venstresiden i Europs kan tydeligvis ikke få importert nok av denne type rasisme.
I år feires 500 års jubileumet for Martin Luthers oppgjør med det den gang åndelige horehus ved navn Den Katolske Kirke. Samtidig med Luthers opprør bredte opplysningstiden seg med utspring i universitetene. Og det er denne nødvendige utvikling frem til dagens oppslyste offentlighet i Vesten de åndsrasistiske fanatikere innen Islam vil reversere så mye som mulig. Med unntak av internett og mobil. Disse moderne oppfinnelser er blitt særdeles viktige og uunværlige redskaper for de muslimske slaktere av sakesløse sivilister.
Og det slaktes faktisk mange flere muslimer av hjernevaskede selvmordsbombere i muslimske land enn i vesten. Den rå nedslaktingen i sin tid mellom katolikker og lutheranere ha nå fått sitt islamske motstykke mellom sunnimuslimer og shiamuslimer.
Men oppskriften for alle fanatiske religøse ledere verden over, uansett religion, er nøyaktig den samme. Først erobrer de og ødelegger fullstendig din sjel. Og så gjør det det samme med ditt liv. Og til slutt tar de alle dine materielle verdier. Det siste moment er meget viktig for disse forbryterne.
En oppsiktsvekkende undersøkelse publisert i en norsk avis nylig, kunne få noen og hver til å hoppe i stolen. Og det er at en tredjedel av norske muslimer ønsker at den inn i hampen uhyggelige sharialov skal styre samfunnet. Og når (ikke hvis) muslimene blir i flertall i Norge, er det fanatikerne som styrer. Akkurat som ytterst få fanatikere hadde total kontroll på min barndoms sekt.
Den hjernevaskede forbryter som med lastebilen pløyet inn i et julemarked i Berlin, var fullstendig overbevist om at han gjorde en god gjerning i kampen mot "vestens syndige liv". Det samme med han som pløyet inn i menneskemengden i Cannes i Frankrike.
Dette uhyggelige moment er fullstendig uforståelig for Vestens troskyldige og lettlurte politikere. Prøv å sette opp en kirke i enten Saudi-Arabia, Afghanistan, Pakistan, Iran eller Irak, så skal du fort erfare hva som skjer. Hvis du ikke blir slaktet hurtigst mulig som "en vantro hund".
Når de "snakkende klasser " og "godhetstryrannistene" på venstresiden henger ut Sylvi Listhaug regelmessig, forstår de ikke at de opptrer som Islams nyttige idioter. Moskeer skulle selvsagt vært forbudt i Norge! For det er her hjernevaskingen starter. Og det var i en moske drapsmannen i Berlin skjulte seg før han ble skutt i Milano.
Islams klare mål er å ha verdensherredømme og utrydde religionsfriheten. For islam er politikken,og politikken er religionen. Lettlurte og blåøyede politikere i vesten har ikke den fjerneste religionskompetanse( nå lærte du et nytt ord) til å forstå hva som er i emning i en ikke alt for fjern framtid. Jeg forstår det bedre enn noen. Ikke fordi jeg er et geni, men nettopp fordi livet har gitt meg nettopp denne nødvendige religionskompetanse. En kompetanse som ikke kan læres teoretisk på all verdens universiteter. Du må ha fått sprøytet åndsrasismen inn i din barnesjel fra første øyeblikk.
Og her er vi også inne på et meget vesentlig moment når det gjelder rasisme. Muslimene er nemlig fanatisk åndelige rasister. Og denne rasisme er minst like farlig som "gammeldagse"rasisme mellom hvite og mørkhudede. Og venstresiden i Europs kan tydeligvis ikke få importert nok av denne type rasisme.
I år feires 500 års jubileumet for Martin Luthers oppgjør med det den gang åndelige horehus ved navn Den Katolske Kirke. Samtidig med Luthers opprør bredte opplysningstiden seg med utspring i universitetene. Og det er denne nødvendige utvikling frem til dagens oppslyste offentlighet i Vesten de åndsrasistiske fanatikere innen Islam vil reversere så mye som mulig. Med unntak av internett og mobil. Disse moderne oppfinnelser er blitt særdeles viktige og uunværlige redskaper for de muslimske slaktere av sakesløse sivilister.
Og det slaktes faktisk mange flere muslimer av hjernevaskede selvmordsbombere i muslimske land enn i vesten. Den rå nedslaktingen i sin tid mellom katolikker og lutheranere ha nå fått sitt islamske motstykke mellom sunnimuslimer og shiamuslimer.
Men oppskriften for alle fanatiske religøse ledere verden over, uansett religion, er nøyaktig den samme. Først erobrer de og ødelegger fullstendig din sjel. Og så gjør det det samme med ditt liv. Og til slutt tar de alle dine materielle verdier. Det siste moment er meget viktig for disse forbryterne.
fredag 13. januar 2017
Kan Donald Trump utløse borgerkrig i USA?
Å kalle den løgnaktige tullingen Donald Trump for en løs politisk kanon, er bare fornavnet. Jeg sitter med en nagende følelse om at hvis ikke han blir temmet ,eller avsatt som Richard Nixon ble, kan det bli borgerkrig nr. 2 i USA. Eller enda verre- atomkrig.
Når nå en av hans ministere truer Kina med å blokkere deres adgang til de kunstige øyene Kina har bygget i Sør-Kinahavet, truer Kina til gjengjeld med krig, om nødvendig atomkrig. Det kommer fram fra en avisarikkel på nettet i dag.
Den oppblåste skittungen Donald Trump har ikke minste politiske intelligens til å forstå at man leker ikke med et stadig mer mektig og selvbevisst Kina. Bare det at Kina truer med atomkrig hvis USA "prøver seg", må få alle varselklokkene til å ringe på topp decibel over hele USA, ikke minst i republikanernes leir.
Som løgnaktige predikanter gjennom tidene har rundlurt millioner av enfoldige mennesker med løfte om himmelen, så har sannelig ,til de grader, den løgnaktige politiske predikanten Trump rundlurt millioner av amerikanerne med løfte om "godt betalt arbeid".
At verdens militært mektigste land nå skal reduseres til å være kun et middel for å onanere en pøbels oppblåste ego, viser at virkeligheten laaaaangt overgår forstanden.
Herren hjelpe oss alle!
Når nå en av hans ministere truer Kina med å blokkere deres adgang til de kunstige øyene Kina har bygget i Sør-Kinahavet, truer Kina til gjengjeld med krig, om nødvendig atomkrig. Det kommer fram fra en avisarikkel på nettet i dag.
Den oppblåste skittungen Donald Trump har ikke minste politiske intelligens til å forstå at man leker ikke med et stadig mer mektig og selvbevisst Kina. Bare det at Kina truer med atomkrig hvis USA "prøver seg", må få alle varselklokkene til å ringe på topp decibel over hele USA, ikke minst i republikanernes leir.
Som løgnaktige predikanter gjennom tidene har rundlurt millioner av enfoldige mennesker med løfte om himmelen, så har sannelig ,til de grader, den løgnaktige politiske predikanten Trump rundlurt millioner av amerikanerne med løfte om "godt betalt arbeid".
At verdens militært mektigste land nå skal reduseres til å være kun et middel for å onanere en pøbels oppblåste ego, viser at virkeligheten laaaaangt overgår forstanden.
Herren hjelpe oss alle!
mandag 9. januar 2017
Egersund bør begrave husmannsånden for godt
Mitt forrige blogginnslag er mitt mest leste noensinne blandt de tallrike, mer eller mindre interessante, jeg har blogget fra meg. Det skapte også noen interessante reaksjoner.
I samfunn hvor det private initiativ blir motarbeidet, ender det opp som på Cuba og tidligere Øst-Europa. Jeg har vært flere ganger i Polen, Øst-Tyskland, Romania, Ungarn og Tjekkslovakia på 1960/70 tallet. Og i Cuba så sent som i 2011. Det som slo meg var den kraftløse apatien.
Folk som ville noe og tok privat iniativ, ble ansett som klassefiender. Når et samfunn har dette som kvasipolitisk grunntanke, utvikles en nokså hjelpeløs og mentalt forkrøplet befolkning. På den annen side vil et samfunn som gir absolutt frie hender til det frie initiativ, ende opp som USA med aldeles ektreme klasseforskjeller.
Sett fra mitt helt subjektive ståsted er multinasjonale selskaper det mest skrikende eksempel på svindel. Å flytte penger over landegrensene i stor skala for å unngå å gjøre sin skattebetalende plikt, er intet annet enn organisert kriminalitet. Med tafatte politikeres passive velsignelse.
Vi mennesker er heldigvis forskjellige. Noen er trygghetsnarkomaner, andre igjen lever etter ordspråk som "Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg på trygg grunn". Eller"Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
En for lengst avgått norske politiker uttalte en gang at "det offentlige byråkrati hadde som hovedformål å gjøre livet dyrt og vanskelig for den vanlige borger!" Det har jeg tenkt mye på. Jeg har også tenkt mye på en venstrevridd tegning jeg så i min pure ungdom. Det var av en tenkt menneskepyramide. Under lå arbeiderne og kavet og sleit. (Teksten var : "Vi sliter for dere".) Neste lag var forretningsfolkene som satt på restaurant og mesket seg.(Vi spiser for dere). Tredje lag var av politi og militære. (Vi skyter på dere). Fjerde lag var presteskapet. (Vi lurer og hjernevasker dere). Toppen av pyramiden var av konger, dronninger, keisere og keiserinner og deres avkom). (Vi snylter på dere.) Tegningen ga meg en aha-opplevelse og har siden festet seg.
Høyresiden kunne sikkert kommet opp med en tilsvarende tegning i dag hvor keiser var byttet ut med eksempelvis Stalin og prester med partisekretærer.Og forretningsfolk med partipamper.
Et av de ordtak som har brent seg inn i meg for alltid er dette: " Det er to faktorer du aldri kan få tilbake og gjøre om på:1.Forspilte sjanser og uutnyttede muligheter. 2. Et ulevd og ødelagt liv.
Tilbake til Egersund. Hvis jeg hadde vært i ordførerstolen i dag, ville jeg kontaktet ledelsen i den spøkelsesaktige sildjeoljefabrikken og foreslått for dem at eierne og det offentlige går sammen om å bygge Nordens mest enestående akvarium på tomten. Det ville blitt en vinn-vinn situasjon. Eierne av akvariumet ville fått interessante intekter for framtideen, og Egersund ville fått mega-reklame.
Jeg har studert akvariene i Seattle, Vancouver, Cape Town, Sydney, Perth og andre steder med. Dette kan Egersund gjøre bedre grunnet plasseringen. Du kan ankomme akvariet både fra sjøsiden og landsiden. Men her nytter det ikke med putletenking. Å reise til Hirtshals for å studere akvariet der blir for smått. Stedet å besøke for fra første stund å tenke stort nok, er selvsagt Las Vegas!!
Da jeg var liten gutt i Egersund rundt 1950 kunne ingen tenke seg Egersund uten fajansefabrikken. Vi overlevde og fikk giganten Kværner/Aker i stedet. Skulle det blir trange tider der ute de kommende år (i likhet med resten av oljebransjen), tenk på mulighetene der til å utvikle en enestående industriklynge. Raufoss klarte det, so hvorfor ikke Egersund, uten husmannsånd!!
I samfunn hvor det private initiativ blir motarbeidet, ender det opp som på Cuba og tidligere Øst-Europa. Jeg har vært flere ganger i Polen, Øst-Tyskland, Romania, Ungarn og Tjekkslovakia på 1960/70 tallet. Og i Cuba så sent som i 2011. Det som slo meg var den kraftløse apatien.
Folk som ville noe og tok privat iniativ, ble ansett som klassefiender. Når et samfunn har dette som kvasipolitisk grunntanke, utvikles en nokså hjelpeløs og mentalt forkrøplet befolkning. På den annen side vil et samfunn som gir absolutt frie hender til det frie initiativ, ende opp som USA med aldeles ektreme klasseforskjeller.
Sett fra mitt helt subjektive ståsted er multinasjonale selskaper det mest skrikende eksempel på svindel. Å flytte penger over landegrensene i stor skala for å unngå å gjøre sin skattebetalende plikt, er intet annet enn organisert kriminalitet. Med tafatte politikeres passive velsignelse.
Vi mennesker er heldigvis forskjellige. Noen er trygghetsnarkomaner, andre igjen lever etter ordspråk som "Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg på trygg grunn". Eller"Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
En for lengst avgått norske politiker uttalte en gang at "det offentlige byråkrati hadde som hovedformål å gjøre livet dyrt og vanskelig for den vanlige borger!" Det har jeg tenkt mye på. Jeg har også tenkt mye på en venstrevridd tegning jeg så i min pure ungdom. Det var av en tenkt menneskepyramide. Under lå arbeiderne og kavet og sleit. (Teksten var : "Vi sliter for dere".) Neste lag var forretningsfolkene som satt på restaurant og mesket seg.(Vi spiser for dere). Tredje lag var av politi og militære. (Vi skyter på dere). Fjerde lag var presteskapet. (Vi lurer og hjernevasker dere). Toppen av pyramiden var av konger, dronninger, keisere og keiserinner og deres avkom). (Vi snylter på dere.) Tegningen ga meg en aha-opplevelse og har siden festet seg.
Høyresiden kunne sikkert kommet opp med en tilsvarende tegning i dag hvor keiser var byttet ut med eksempelvis Stalin og prester med partisekretærer.Og forretningsfolk med partipamper.
Et av de ordtak som har brent seg inn i meg for alltid er dette: " Det er to faktorer du aldri kan få tilbake og gjøre om på:1.Forspilte sjanser og uutnyttede muligheter. 2. Et ulevd og ødelagt liv.
Tilbake til Egersund. Hvis jeg hadde vært i ordførerstolen i dag, ville jeg kontaktet ledelsen i den spøkelsesaktige sildjeoljefabrikken og foreslått for dem at eierne og det offentlige går sammen om å bygge Nordens mest enestående akvarium på tomten. Det ville blitt en vinn-vinn situasjon. Eierne av akvariumet ville fått interessante intekter for framtideen, og Egersund ville fått mega-reklame.
Jeg har studert akvariene i Seattle, Vancouver, Cape Town, Sydney, Perth og andre steder med. Dette kan Egersund gjøre bedre grunnet plasseringen. Du kan ankomme akvariet både fra sjøsiden og landsiden. Men her nytter det ikke med putletenking. Å reise til Hirtshals for å studere akvariet der blir for smått. Stedet å besøke for fra første stund å tenke stort nok, er selvsagt Las Vegas!!
Da jeg var liten gutt i Egersund rundt 1950 kunne ingen tenke seg Egersund uten fajansefabrikken. Vi overlevde og fikk giganten Kværner/Aker i stedet. Skulle det blir trange tider der ute de kommende år (i likhet med resten av oljebransjen), tenk på mulighetene der til å utvikle en enestående industriklynge. Raufoss klarte det, so hvorfor ikke Egersund, uten husmannsånd!!
fredag 6. januar 2017
Eigersunds nærmeste framtid blir meget krevende
Jeg hadde besøk i dag av en meget sympatisk mann i 25-30 års alderen fra Oslo. Han fortalte at han var kommet ens ærende med tog til Egersund for å bli intervjuet om en jobb i fiskeridirektoratet. Av 50 søkere var han en av fire som ble innkalt til intervju. Han fortalte at han hadde søkt ørten stillinger siden september. Han sa at jobbmarkedet var ekstremt beinhardt for tiden. Hele mannen bar preg av dette, og jeg prøvde å mote han opp det beste jeg kunne. Mannen hadde tydeligvis god utdannelse, men hva hjelper det når det ikke er jobber nok til selv de velutdannede.
Å møte et menneske som ga et ansikt til en stadig mer usikker arbeidsframtid for flere og flere, ga meg mye å tenke på. En avisartikkel i Aftenposten bekreftet det jeg selv har ant lenge. Den teknologiske ekspressutvikling vil, verden, over masseprodusere tapere. Ikke minst de flere og flere som dropper ut av skolen tidlig.
For Eigersunds vedkommende er situasjonen på arbeidsmarkedet meget krevende. Med Rogalands høyeste arbeidsledighet og oljens gullalder over, trenges det samling i bunn. Her hjelper det ikke det aller minste med tro og håp. Her må beinhard realisme på plass. Og det er å anerkjenne at den politiske forsømmelse og stakkarslighet lokalt har lagt grunnlag for den situasjon kommunen er i nå.
Med muligens Nordsjøens aller beste havn, uten tidevann. har forsynet gitt oss et naturkort på hånden som er blitt forvaltet særdeles dårlig av politikerne. Hvis det hadde vært nok politiske visjoner vedrørende denne luksushavn, hadde vi hatt en stor fiskeflåte og et sydende allsidig næringsliv knyttet til fiskeriene.
Jeg blir helt matt når jeg tenker på mulighetene som er kastet bort. Istedet for å rette fullt fokus på havnens framtid, brukte politikerne tid og krefter på å prøve å få gjennomføre et (fra mitt subjektive ståsted) aldeles bakstreversk industriområde i huttiheiti ved navn Eigestad!
Julebyen Egersund har satt byen på kartet til de grader. Men den skaper ikke en eneste ekstra arbeidsplass. Det vi trenger her er mer grunderånd som på Jæren og på Møre. Å ha en dominerende aktør på arbeidsmarkedet er høyst risikabelt for en kommunes skatteinntekter. Blir det dårlige tider for dominerende konserner i en liten kommune, er masseoppsigelser massearbeidsledighet det neste.
Og så får du den helt naturlige dominoeffekt. Lite husbygging og mislikholdte lån. Osv, osv.
Når du stevner inn Egersund ytre havn, møtes du av synet av et spøkelse av en nedlagt sildoljefabrikk. Tenk bare over hva slags fremtidsrettet aktivitet det kunne vært bare på dette området, men nå!.
Det er innlysende for alle oppegående borgere og politikere at uten skikkelig utdannelse har du dystre fremtidsutsikter i en verden som teknologisk utvikler seg nesten med lysets hastighet.
Jeg føler på meg at Eigersunds framtid blir avgjordt de nærmeste årene. Enten som en søvnig sovekommune for pendlere, eller en fremtidsrettet drømmekommune som endelig tok seg sammen og realiserte sitt virkelige potential. Ikke alle kommuner har dette potentialet.
Nå er det bare å brette opp armene og tenke fundamentalt nytt.
Skal et menneske eller en kommune få robust kondisjon, trenges det regelmessig trening i motbakker. Laller du bare avgårde på flat vei, mangler du den avgjørende kraft når den virkelig trenges.
Å møte et menneske som ga et ansikt til en stadig mer usikker arbeidsframtid for flere og flere, ga meg mye å tenke på. En avisartikkel i Aftenposten bekreftet det jeg selv har ant lenge. Den teknologiske ekspressutvikling vil, verden, over masseprodusere tapere. Ikke minst de flere og flere som dropper ut av skolen tidlig.
For Eigersunds vedkommende er situasjonen på arbeidsmarkedet meget krevende. Med Rogalands høyeste arbeidsledighet og oljens gullalder over, trenges det samling i bunn. Her hjelper det ikke det aller minste med tro og håp. Her må beinhard realisme på plass. Og det er å anerkjenne at den politiske forsømmelse og stakkarslighet lokalt har lagt grunnlag for den situasjon kommunen er i nå.
Med muligens Nordsjøens aller beste havn, uten tidevann. har forsynet gitt oss et naturkort på hånden som er blitt forvaltet særdeles dårlig av politikerne. Hvis det hadde vært nok politiske visjoner vedrørende denne luksushavn, hadde vi hatt en stor fiskeflåte og et sydende allsidig næringsliv knyttet til fiskeriene.
Jeg blir helt matt når jeg tenker på mulighetene som er kastet bort. Istedet for å rette fullt fokus på havnens framtid, brukte politikerne tid og krefter på å prøve å få gjennomføre et (fra mitt subjektive ståsted) aldeles bakstreversk industriområde i huttiheiti ved navn Eigestad!
Julebyen Egersund har satt byen på kartet til de grader. Men den skaper ikke en eneste ekstra arbeidsplass. Det vi trenger her er mer grunderånd som på Jæren og på Møre. Å ha en dominerende aktør på arbeidsmarkedet er høyst risikabelt for en kommunes skatteinntekter. Blir det dårlige tider for dominerende konserner i en liten kommune, er masseoppsigelser massearbeidsledighet det neste.
Og så får du den helt naturlige dominoeffekt. Lite husbygging og mislikholdte lån. Osv, osv.
Når du stevner inn Egersund ytre havn, møtes du av synet av et spøkelse av en nedlagt sildoljefabrikk. Tenk bare over hva slags fremtidsrettet aktivitet det kunne vært bare på dette området, men nå!.
Det er innlysende for alle oppegående borgere og politikere at uten skikkelig utdannelse har du dystre fremtidsutsikter i en verden som teknologisk utvikler seg nesten med lysets hastighet.
Jeg føler på meg at Eigersunds framtid blir avgjordt de nærmeste årene. Enten som en søvnig sovekommune for pendlere, eller en fremtidsrettet drømmekommune som endelig tok seg sammen og realiserte sitt virkelige potential. Ikke alle kommuner har dette potentialet.
Nå er det bare å brette opp armene og tenke fundamentalt nytt.
Skal et menneske eller en kommune få robust kondisjon, trenges det regelmessig trening i motbakker. Laller du bare avgårde på flat vei, mangler du den avgjørende kraft når den virkelig trenges.
torsdag 5. januar 2017
Countryprisens 50 års feiring i Nashville, Willie Nelson og jeg.
Da jeg nylig på TV overvar countrymusikkens ekstra store jubileumskveld, registrerte jeg også at Dolly Parton hadde fått Willie Nelsons hederspris for livslang innsats for countrymusikken. Og det var akkurat DA jeg først forsto FULLT UT betydningen av mitt korte møte med contrylegenden Willie Nelson i Farsund for få år siden. Jeg husker hver detalj som om det hendte for en time siden.
I min kreative fantasi holdt jeg følgende korte tale (på flytende engelsk med aksent) til den oppdressede og feststemte forsamlingen i Nashville." Den store kirkefader Martin Luther sa i sin tid at Djevelen er aldri er i bedre humør enn når han vandrer blandt sure folk.Nå har jeg ikke minste peiling på hvor Mørkets Fyrste befinner seg i kveld, men det er iallefall ikke her! For i dette gigantiske rom med tusentalls feststemte mennesker, ser jeg ikke et eneste surt ansikt.Only smiles all around.
Men logisk betyr det jo at en motsatt lysest kraft er mektig tilstede her i kveld. Og hvor kommer den fra? (Så ville jeg langsomt hevet armen og pekefingeren rett oppover). Og faktisk er det en dyp sammenheng mellom et varmt forhold til Gud, gjensidig berikende sex og countrymusikk (!) (Kunstpause mens jeg lot dette synke inn).
Jeg vil nå fortelle forsamlingen kort om mitt første, eneste og korte møte med Willie Nelson. Jeg var på besøk i nabobyen og utenfor hotellet hvor jeg skulle ha frokost, sto en større menneskemengde i ærbødig avstand fra en mann som gikk over plassen, trillende på en sykkel. Han så ut som en ærlig sauebonde med hatt.
Jeg gikk direkte bort til han ( han hadde ryggen til) og spurte ham om hva som var den mest utbredte sauerase her (Listalandet). Og så skjer det surrealistiske. Mannen snur seg, retter fram en ærlig arbeidsneve og sier: Hello, I am Willie Nelson, and as you see, I am on the road again!.
Det som brente seg inn i meg for alltid, var, for utenom hans forbausende faste arbeidshender, også det behagelige og milde blikket som åpenbarte en vennlig sjel.
Og så var det to faktorer til. Før jeg hadde våget meg ut på selv den korteste tur med hans sykkel, ville jeg hatt tredobbelt livsforsikring. Det rustne kjede hadde garantert ikke sett en dråpe olje i hele kjedets mistrøstige liv. Og de utslitte joggeskoene hadde to store hull. Og ut av disse to hull stakk begge Willie Nelsons storetær opp!
Garth Brooks, på vegne av Willie Nelsons sykkel og joggesko, foreslår jeg at du sender din generøse hatt rundt blandt forsamlingen. Takk for oppmerksomheten!
(Tror ikke mine facebookvenner at denne tale ville gått hjem blandt den feststemte forsamlingen fra countrymusikkens absolutte førstedivisjon?)
I ettertid har jeg tenkt på hvorfor i all verden countrylegenden ikke hadde livvakt tett på. Personlig er jeg svært glad for dette faktum. Da hadde ikke fått med meg denne ytterst sjeldne opplevelse på min korte reise på Moder Jord.
I min kreative fantasi holdt jeg følgende korte tale (på flytende engelsk med aksent) til den oppdressede og feststemte forsamlingen i Nashville." Den store kirkefader Martin Luther sa i sin tid at Djevelen er aldri er i bedre humør enn når han vandrer blandt sure folk.Nå har jeg ikke minste peiling på hvor Mørkets Fyrste befinner seg i kveld, men det er iallefall ikke her! For i dette gigantiske rom med tusentalls feststemte mennesker, ser jeg ikke et eneste surt ansikt.Only smiles all around.
Men logisk betyr det jo at en motsatt lysest kraft er mektig tilstede her i kveld. Og hvor kommer den fra? (Så ville jeg langsomt hevet armen og pekefingeren rett oppover). Og faktisk er det en dyp sammenheng mellom et varmt forhold til Gud, gjensidig berikende sex og countrymusikk (!) (Kunstpause mens jeg lot dette synke inn).
Jeg vil nå fortelle forsamlingen kort om mitt første, eneste og korte møte med Willie Nelson. Jeg var på besøk i nabobyen og utenfor hotellet hvor jeg skulle ha frokost, sto en større menneskemengde i ærbødig avstand fra en mann som gikk over plassen, trillende på en sykkel. Han så ut som en ærlig sauebonde med hatt.
Jeg gikk direkte bort til han ( han hadde ryggen til) og spurte ham om hva som var den mest utbredte sauerase her (Listalandet). Og så skjer det surrealistiske. Mannen snur seg, retter fram en ærlig arbeidsneve og sier: Hello, I am Willie Nelson, and as you see, I am on the road again!.
Det som brente seg inn i meg for alltid, var, for utenom hans forbausende faste arbeidshender, også det behagelige og milde blikket som åpenbarte en vennlig sjel.
Og så var det to faktorer til. Før jeg hadde våget meg ut på selv den korteste tur med hans sykkel, ville jeg hatt tredobbelt livsforsikring. Det rustne kjede hadde garantert ikke sett en dråpe olje i hele kjedets mistrøstige liv. Og de utslitte joggeskoene hadde to store hull. Og ut av disse to hull stakk begge Willie Nelsons storetær opp!
Garth Brooks, på vegne av Willie Nelsons sykkel og joggesko, foreslår jeg at du sender din generøse hatt rundt blandt forsamlingen. Takk for oppmerksomheten!
(Tror ikke mine facebookvenner at denne tale ville gått hjem blandt den feststemte forsamlingen fra countrymusikkens absolutte førstedivisjon?)
I ettertid har jeg tenkt på hvorfor i all verden countrylegenden ikke hadde livvakt tett på. Personlig er jeg svært glad for dette faktum. Da hadde ikke fått med meg denne ytterst sjeldne opplevelse på min korte reise på Moder Jord.
tirsdag 3. januar 2017
Åtte magiske år på Hovland i Helleland
I 1949 kom Pippa, Sigvart, halvt år gamle Sverre og jeg til Hovland. Helt fra dag en hadde vi et særdeles godt naboforhold til mor Berthe, datter Borghild og sønn Botolf. Fader Peder kom fra Eikeland i Bjerkreim og gikk bort tidlig på 50 tallet. Om sommeren var det et yrende liv der oppe på toppen av bakkene med den aldeles eventyrlige utsikt mot Gyaaksla.
Medlemmer av Pippa og Sigvarts store familie var "fast" inventar. Og på nabogarden var politi Reinert Andersen og fru Betsine (søster til Borghild) med barna Per og Gunn oppe hele sommeren i slåtten da Reinert hadde ferie. Ved Dalheim Husmorskule bodde elektriker Jonas Sandstøl, gift med Thelma (også søster til Borghild). I slåtten var også de tilstede på nabogarden og hjalp til sammen med barna Bergljot, Jorunn og Sverre. Så det var latter og aktivitet mellom hesjene og bakkene!!
1956 var siste året nabogarden var i drift. Det var som en vegg ble borte.
Jeg satt i går i min filosofiske lesestue og studerte et luftfotografi tatt sensommeren 1957 av de to gardsbruk med alle bygninger fortsatt intakt. Bildet er et minne fra en sivilisasjon som hadde mye mer til felles med år 1717 enn 2017.
Årene gikk, og både folk og bygninger gikk ut av tiden. Den eneste bygning som står igjen nå fra den gang er det sterkt forfalne våningshuset på nabogarden.
Som jeg mimret i filosofistolen, strømmet minnene på fra de åtte årene med drift på begge gardsbruk. Det var bare å lukke øynene og la det gå i sakte film. Det var nemlig en helt annen ro over det hele den gang. Spesielt godt likte jeg å sitte i fjoset når Borghild melket de få kyrne, med Berthe som mental "assistent" sittende på sin stol og fortalte meg om gamle dager på Hovland.
De var alle på de to gardene noen kløppere med orv og ljå. Den som imponerte meg mest var Betsine. For en teknikk! Desverre gikk Betsine bort så alt for tidlig grunnet uhelbredelig sykdom.
Som læremester i slåtteteknikk var Sigvart helt uovertruffen. Han lærte meg at orvet var som en dansepartner, hvor det gjalt å finne rytmen med lange seige drag. Ingen hogging! Han prøvde også å innprente ganske ettertrykkelig at når jeg skulle "kvedja" (kvesse ljåen med brynesteinen) så skulle jeg la orvet stå på fjellstøtt underlag. Det glemte jeg bort en uke før sesjon, slik at orvet gled, og ljåen kappet senen til tommelfingeren. Så det ble å møte opp på sesjon med gipset tommelfinger og bruk av venstre hånd som skriveredskap. Første gang jeg som sjuåring skulle kvedje, skar jeg ljåen langt inn i høyre pekefinger. Det lange arret ser jeg rett ned på som jeg blogger dette. Jeg kaller arret et adelsmerke og bevis fra en på mange måter sosialt berikende og utdødd sivilisasjon.
Jeg pleier i lukket lag å vitse med at iallefall på tre områder i livet vil ikke all verdens teori hjelpe deg det aller minste i forhold til praksis (om den er aldri så klønete!) Og det er sex, bygging av racerhjul og saueklypping med håndsaks. Og det kan jeg iallefall med dårlig samvittighet i ettertid fastslå. Den stakkars skamferte og blodige sauen jeg (uten lov)klyppet med håndsaks da jeg var 8 år, ville vært særdeles tilfreds om jeg hadde holdt meg kun til teoretisk lærebok.
De åtte år med drift på begge gardsbruk på Øvre Hovland følte jeg den gang var en liten evighet. En evighet fyllt med et interesssant persongalleri. Og sveivetelefon!! For et eventyr! Ikke minst takket være et særdeles godt naboskap. (Selv om det var beinhard konkurranse hvert eneste år om å bli førstemann til å få alt høyet i hus.) Den slags fredelig kappestrid bare krydrer de levende minner!
Medlemmer av Pippa og Sigvarts store familie var "fast" inventar. Og på nabogarden var politi Reinert Andersen og fru Betsine (søster til Borghild) med barna Per og Gunn oppe hele sommeren i slåtten da Reinert hadde ferie. Ved Dalheim Husmorskule bodde elektriker Jonas Sandstøl, gift med Thelma (også søster til Borghild). I slåtten var også de tilstede på nabogarden og hjalp til sammen med barna Bergljot, Jorunn og Sverre. Så det var latter og aktivitet mellom hesjene og bakkene!!
1956 var siste året nabogarden var i drift. Det var som en vegg ble borte.
Jeg satt i går i min filosofiske lesestue og studerte et luftfotografi tatt sensommeren 1957 av de to gardsbruk med alle bygninger fortsatt intakt. Bildet er et minne fra en sivilisasjon som hadde mye mer til felles med år 1717 enn 2017.
Årene gikk, og både folk og bygninger gikk ut av tiden. Den eneste bygning som står igjen nå fra den gang er det sterkt forfalne våningshuset på nabogarden.
Som jeg mimret i filosofistolen, strømmet minnene på fra de åtte årene med drift på begge gardsbruk. Det var bare å lukke øynene og la det gå i sakte film. Det var nemlig en helt annen ro over det hele den gang. Spesielt godt likte jeg å sitte i fjoset når Borghild melket de få kyrne, med Berthe som mental "assistent" sittende på sin stol og fortalte meg om gamle dager på Hovland.
De var alle på de to gardene noen kløppere med orv og ljå. Den som imponerte meg mest var Betsine. For en teknikk! Desverre gikk Betsine bort så alt for tidlig grunnet uhelbredelig sykdom.
Som læremester i slåtteteknikk var Sigvart helt uovertruffen. Han lærte meg at orvet var som en dansepartner, hvor det gjalt å finne rytmen med lange seige drag. Ingen hogging! Han prøvde også å innprente ganske ettertrykkelig at når jeg skulle "kvedja" (kvesse ljåen med brynesteinen) så skulle jeg la orvet stå på fjellstøtt underlag. Det glemte jeg bort en uke før sesjon, slik at orvet gled, og ljåen kappet senen til tommelfingeren. Så det ble å møte opp på sesjon med gipset tommelfinger og bruk av venstre hånd som skriveredskap. Første gang jeg som sjuåring skulle kvedje, skar jeg ljåen langt inn i høyre pekefinger. Det lange arret ser jeg rett ned på som jeg blogger dette. Jeg kaller arret et adelsmerke og bevis fra en på mange måter sosialt berikende og utdødd sivilisasjon.
Jeg pleier i lukket lag å vitse med at iallefall på tre områder i livet vil ikke all verdens teori hjelpe deg det aller minste i forhold til praksis (om den er aldri så klønete!) Og det er sex, bygging av racerhjul og saueklypping med håndsaks. Og det kan jeg iallefall med dårlig samvittighet i ettertid fastslå. Den stakkars skamferte og blodige sauen jeg (uten lov)klyppet med håndsaks da jeg var 8 år, ville vært særdeles tilfreds om jeg hadde holdt meg kun til teoretisk lærebok.
De åtte år med drift på begge gardsbruk på Øvre Hovland følte jeg den gang var en liten evighet. En evighet fyllt med et interesssant persongalleri. Og sveivetelefon!! For et eventyr! Ikke minst takket være et særdeles godt naboskap. (Selv om det var beinhard konkurranse hvert eneste år om å bli førstemann til å få alt høyet i hus.) Den slags fredelig kappestrid bare krydrer de levende minner!
Abonner på:
Innlegg (Atom)