Grand Hotel og Hauen Kro

På kav bjerkreimsdialekt heter det " Life is a journey, and not a destination". (Livet er en reise, og ingen endestasjon).
Vi som på denne livets reise er så privilegert å være utstyrt med medfødt humørpromille og utadvendt natur, har den ubeskrivelige fordel å bli godt kjent med et betydelig antall medmennesker. I mitt tilfelle i aldeles ekstrem grad. Ikke minst takket yrket mitt. For et persongalleri jeg har opplevd på nært hold gjennom mitt ikke helt anonyme liv! I fra mange land.
Jeg har mange ganger sparket mitt barndoms sektesystem i baken, men for meg har bakgrunnen faktisk vært helt avgjørende for mitt inkluderende menneskesystem. Jeg var opplært til å tro at "alle andre i hele verden", unntatt vi 2-300,  var fordømt ettersom de hadde "falsk dåp".
Jeg måtte derfor gå tilbake til start når det gjaldt mitt menneskesyn. For meg er alle mennesker på jorden , uansett rase og religion, mine interessante medmennesker.
Og er det på to arenaer i mitt liv jeg sannelig har truffet interessante medmennesker, så er det på Grand Hotel og Hauen Kro. Grand Hotel var "mitt andre hjem" i en liten mannsalder fra 1990. Den faste staben (en viss utskifting underveis) ble for meg som min adopterte familie. Jeg fikk kanonservice og god mat gjennom alle disse år og sitter igjen med mange gode og uutslettelig minner. I tillegg til "familien" var det mange interessante tilreisende å bli kjent med.
Men som de sier i Bjerkreim, "Nothing last for ever". (Intet varer evig). Grand  foretok en nødvendig og prisbelønnet opprusting av restauranten. Hvor fremsynt dette var, viser seg i dag. Søndagsbuffeen trekker gjester fra "hele Rogaland". Og Dinner Show m.m. er sannelig nytenking så det holder. Det gleder meg derfor aldeles enormt at Grand er på samme lag som framtiden.
Men da var også min tid ute "som gammeldags middagsgjest" på Grand. Moderne restauranter kan ikke leve av en "utdøende" rase. Men, heldigvis hadde jeg blitt kjent med Hauen Kro som jeg var "utro" med hver komle-torsdag da Grand sluttet med komler.
Først var det "my darling" Sølvi  som styrte skuta , og som sammen med staben ga meg samme "familie-opplevelse" som på Grand gjennom alle disse berikende år. Så måtte Sølvi gi seg og overlate skuta til Åse Karin som nå driver det som et "utvidet" familieforetagende. Jeg har gjennom de siste år blitt oppriktig glad i hele gjengen, Åse Karin, Kathrine, Cerine, Janne, Domenika, Marina, Julie, Brit Torunn, Laila og resten av staben. Det skader heller ikke at jeg får daglig servert til de grader Solid Smakfull Middag. Når min fastlege spør meg om jeg får i meg nok medisin (fisk) for mitt opererte hjerte, svarer jeg at  " my very special darlings (de er!!) på Hauen Kro sørger for at jeg overlever og ikke dauer grunnet sult. (De er ikke gjerrige med fisken).
Jeg har reist en del rundt i verden etter hvert. Og det gleder meg at Egersund har et spisested som Hauen Kro som representerer en totalkvalitet og miljø som er ytterst sjeldent i det moderne oppjagede stressamfunnet.  På de mer kjente turiststedene har du følelsen av å stå i kø "i et matmessig fabrikkmiljø". Så ikke på Hauen Kro. Og i tillegg er pris i forhold til matkvalitet meget behagelig.
Når jeg sitter ved mitt favorittbord i 2.etasje, omgitt av fordums landbruksredskaper, er jeg tilbake "i min barndoms grønne dal". Og når "my special darlings" disker opp med middag, og ikke minst magisk saus, tenker jeg på min "mor nr. 2", Pippa, som tjente i mange år hos Christian Bøe med familie. Når jeg sammelikner sausen på Hauen med den Pippa disket opp med, tror jeg nok ikke "my spcial darlings" er fullt ut klar over hvilket kulinarisk kompliment dette egentlig er!

Nå kan vi snakke edruelig om parkering i Egersund.

Jeg har gjordt allt jeg har kunner for å fyre opp om " den altfor kompliserte og byråkratiske parkeringsordningen" i Egersund Sentrum, og som startet i 2017.
Jeg har hele tiden visst at "det ville gå seg til etterhvert" og nødvendige justeringer komme. Nå har også DT på lederplass og i avisartikler belyst uheldige sider ved nåværende ordning.
Hvis Egersund Sentrum skal ha noen framtid sosialt/forretningsmessig må (det fra mitt ståsted) gjøres to forandringer med parkeringen.
Det må bli mye enklere. 
Hverdager etter 1500 og hele lørdag gratisparkering. Like selvfølgelig som søndag.
 Og så kan det kringkastes skikkelig at Egersund har nå Norges billigste parkering de første to timer.

Jeg hadde inne en gjeng fra Sandnes på lørdag som bare blåste av at det var så dyrt og komplisert å parkere i Egersund. " Det er likt overalt, men ingen parkometere er så billige som i Egersund. Så det nytter ikke å sutre for de forretningsdrivende".
For lenge siden var jeg jo klar over at parkometere ville måtte komme til Egersund. Den arrogante frekkheten til de ansatte i sentrum, private og offentlige, gjorde dette uungåelig. Og det har allerede hatt positiv effekt. Nå er det faktisk parkeringsplasser i sentrum for de som skal utførere et ærende. Du rekker over mye på to timer med utgift to kroner som jo er en vits.
Men det jeg enda mer krystallklart så for lenge siden, var at en dyr og unødvendig bomring rundt Egersund ville vært dødstøtet sammen med parkometerne. Og i den situasjon er mange byer i Norge nå. På en artikkel i Stavanger Aftenblad i går var overskriften (med store svarte bokstaver)
FRYKTER AT BOMRINGENE VIL GI FOLK ØKONOMISKE PROBLEMER.

Aldri har jeg kjempet et mer "desperat" slag enn den gang jeg i aller siste liten fikk Eigersund AP til å snu i vanviddet med navn Dalanepakken. Og AP så det samme som reflekteres i Aftenbladet i går. Hadde vi hatt bomstasjoner som (fra mitt ståsted) helt uansvarlige og kortsynte lokalpolitikere, sammen med fylkespolitikerne, i Dalane planla, hadde bare politikere med millionlønn  hatt råd til å kjøre inn og ut av Egersund daglig.
Den kortsynte uansvarligheten og komplette udugelighet gjennomsyrer mye av politikken i Norge i dag. Et lyspunkt i så måte var da Eigersund Arbeiderparti med Knut Pettersen i spissen hadde ansvar og mot nok til å parkere Dalanepakken. Og ble offentlig kritisert av andre lokalpolitikere (navn ikke nevnes). Den mest tragikomediske uttalelsen i så måte var vedkommende som i DT ba "Arbeiderpartiet om å tenke nytt!" Selvsagt nye måter å utpresse sakesløse bilister.
Fortsetter utviklingen som nå, med bomstasjoner overalt, vil samfunnet snart gå i stå. Det er bare de med generøse lønninger og bomsikre jobber som vil å ha råd til å bo i verdens byer. Og å eie og kjøre biler blir bare for de få. Som det var for 100 år siden!
De gangene jeg har kjørt gjennom Sørøya på New Zealand, forstår jeg fullt ut den norske bomgalskapen. Sørøya har et krevende terreng og bosatt av kun en million mennesker. Flotte og breie  veier med fartsgrense 100 km/t. og ingen bomstasjoner i sikte. Omtrent som på Island som bare har små hundretusen innbyggere og få (om noen) bomstasjoner.





 

Er Norges mest kompliserte parkometere kroken på døra for Egersund Sentrum?

Jeg har blogget om at jeg ser lyst på framtiden for sentrumshandelen i Egersund. Mulig dette har vært optimistisk ønsketenking- for nå er jeg ikke lenger sikker. Årsaken er en artikkel i DT nylig.
Der forteller en jærbu hvorfor han er helt ferdig med Egersund som handelssted. Etter intetanende å ha gått inn på Eikunda fikk han etterpå en trafikkbot på 600 kr. Jeg skal sitere ham: "Jeg handlet, bokstavelig talt, i god tro, og ble skikkelig oppgitt over bota. Ja, jeg ble så pass irritert at jeg gikk inn igjen og leverte varene tilbake i butikken". TYGG PÅ SISTE SETNING!!!!!
Denne sure erfaring forteller han selvfølgelig videre til hele sin omgangskrets som igjen forteller det videre og videre og videre.
Etter jærbuens mening er det uhørt at forretningsstanden i en by går med på et parkometerregime som fører til stress for kundene. Han synes vi har nok teknisk stress fra før av å forholde oss til. Helt enig!

Det var desverre etterhvert nødvendig med parkometere i Egersund. Alt for mange av de som har sin arbeidsplass i sentrum utviste en egoistisk arrogansens frekkhet uten minste måtehold. Her var det bare tidlig om morgenen å sikre seg plassen for resten av arbeidsdagen. Kundene, som de lever av, ga de fullstendig blanken i når det gjaldt tilgjengelig parkeringsplass.Først meg selv!!!!!
Det nåværende kompliserte galematias med parkometerne i Egersund viser nok en gang at når  politikere får bestemme, så må vanlig sunn praktisk fornuft fullstendig vike plassen. Det fundamentale problemet med politikere (verden over), er at de aldri en eneste gang har måttet stå ansvarlig for en eneste kostnadskrone av sine uansvarlige og bakstreverske avgjørelser.
Her hadde Egersund en enestående sjanse til markedsføre seg som "den koselige byen i Rogaland med Norges billigste parkometersatser (som det faktisk er)!!!!
Men hva skjer?  Her kludrer de det til for alle som trenger parkeringsplasser med noen betalingsautomater så innviklede at du helst bør ha Teknisk Høyskole for å forstå dem.
Hadde jeg fått bestemme, skulle dette kompliserte stresset med registrering av bilnummere bortfalt. Det skulle heller ikke vært mulig å betale med mynter.
Det skulle klart og tydelig kommet fram på automatene at Egersund har Norges billigste parkering. To kroner for de første to timene, og siden kr. 25 pr løpende time.
Og dette kan betales på to måter. Enten med kort eller mobil.
Og framgangsmåten for begge typer betaling var den samme.
Enten inn med kortet, eller å vise mobilen mot skjermen. 
Uansett metode kom det ut lapp øyeblikkelig som viste dato og tid, og som legges i frontruten.
Når du er ferdig med oppholdet i sentrum, er prosessen den samme. Enten inn med kort, eller vise mobil mot skjermen på automaten. Så belastes bankkontoen med korrekt beløp. Enkelt og greit, og ikke minst forståelig for alle og enhver!


Jeg har nå blitt gjordt oppmerksom på at Norges mest kompliserte parkometersystem åpner opp for lureri, som er  et forsiktig uttrykk. De mest oppfinnsomme kan legge på to kroner. Rett før to timer er godt ,kan  de gå bort igjen og bruker mobilen for nye to timer med to kroner. Kronesystemet kommuniser ikke med mobilsystemet. Derfor vet ikke mobilsystemet (og vaktene) at bileieren allerede med mynter har brukt opp kvoten på to timer. Så er det bare å gjenta opplegget. Og så kan man faktisk kun betale åtte kroner for åtte timers parkering! Jeg vil presisere at jeg kun refererer til fortrolig informasjon og har ikke noe som helst holdepunkt på at denne påståtte praksis virkelig finner sted. Men hvis dette faktisk er mulig, er jo vanvittig parkometersystem bare fornavnene.

 

 
 


 

Hvordan unngå en skjebne verre enn døden- alderdommens bunnløse ensomhet.

En tragikomisk vitsetegning nylig i en amerikansk avis (de få som er igjen) viste en kiste midt i en ruvende domkirke. Kirken var tom, bortsett fra prest og noen få ytterst "utkommanderte." I enden av kisten var en stor plakat: "Han hadde 100000 venner på Facebook".
I en tosiders artikkel i Aftenposten i går var det en tosiders artikkel med overskrift: Norge kan ikke kjøpe seg ut av ensomheten.
Journalisten ble bedt til en ensom 72-årig dame og opplevde et møte med en trist tilværelse. Å være helt klar i hodet, men ingen å dele tankene med. Å ha ben som fungerer, men ingen å spasere med. Å tilbringe dager uten å høre sin egen stemme. (Det siste må jo være aldeles forferdelig).
Det som kom fram i artikkelen var at en av de aller viktigste motgiftene mot ensomhet, er MESTRINGSFØLELSEN. (I tillegg til familie).
Noe som kom fram i artikkelen, og må være virkelig oppsiktsvekkende, er følgende:
40% av de spurte over 55 år ønsket å delta i arbeidslivet etter 67 år.
Blandt dem over 75 (hold dere fast) ønsket halvparten av de spurte at de fortsatt hadde muligheten til å delta i arbeidslivet!!
Artikkelen sluttet med å fastslå at det sitter en stor gruppe mennesker over det ganske land som ønsker og venter på lov til å bidra- på en eller annen måte som gir deres liv mening. Fordi at noen trenger dem og deres tilstedeværelse.
I så måte må Egersund være en drømmeplass i å "eldes med verdighet". Her er et drøss med religiøse foreninger som gir livet mening og samholdsfølelse. Du har turforening og turnforening. Du kan være fan av EIK, Eiger, Arsenal, Liverpool og Manchester United eksempelvis helt til du blir 100.
Det aller viktigste, sett fra mitt ståsted, er at du som "pensjonist" er levende opptatt av det samfunn du lever i og følger med teknologisk.
Da hest-og-kjerre samfunnet gikk mot slutten, måtte bøndene lære seg å bruke traktor. De samme bøndene er i dag dataeksperter med full dataovervåking i fjøset. Og faktisk er bøndene en av de grupper som kan "eldes med verdighet" og gradvis "trappe ned" i et tempo de bestemmer selv. Det siste er viktig for idenditeten, og ikke minst selvrespekten.
Min idenditet er nesten 100 % knyttet til Bjerkreim som satte meg til verden. Og jeg er glad at jeg har fått de samme arbeidsgenene som mitt søskenbarn Olav Bjerkreim. I en alder av 79 har han forsatt henimot 200 sau som skal passes på. Opp grytidlig hver morgen. Det er dette som holder han i gang. Hvis du ser Olav bakenfra i Egersunds gater skulle du tro det var en tenåring som fosser av  gårde full av energi.
Det går an i selv høy alder å knytte seg til nye spennende mennesker  og hobbyer. Det krever bl.a. stå-på vilje og godt humør. Det er også om å gjøre  å prøve " å realisere noe du alltid har hatt lyst til". Det være seg et spennende reisemål. Som eksempel en tur til Ålesund. Dit skal jeg i pinsen. Og jeg vet akkurat hvordan åpningsreplikken skal være til personalet i resepsjonen hos Clarion Collection Hotell med sjøutsikt.
"Jeg har alltid vært interessert i dialekter. Da dronning Margrethe av Danmark ble spurt om hvilke språk i verden hun fant mest melodiøs, svarte dronningen uten å nøle, Svensk og italiensk. Det er tydelig at dronning Margrethe aldri har vært i Ålesund!"   Akkurat den tror jeg går  rett hjem.



 
 

Verden drukner i produkter ingen trenger

Den brutale sannhet når det gjelder verdens varehandel, er at det er en ekstrem overkapasitet av unødvendige produkter og butikker. Og i denne enorme mengde av unødvendige butikker, er det tilsvarende en enorm skjult arbeidsledighet. Butikkene er blitt "et sted å være" for ansatte som har alt for lite å gjøre. Simpelthen fordi det ikke er kunder nok til all denne "unødvendigheten".
Jeg er av de som ble født sent under andre verdenskrig og opplevde rasjonering av varer. Så ble rasjoneringen gradvis opphevet, og den moderne forbrukerkultur vokste fram. Og i 2017 er dette blitt utviklet til det helt absurde. Det er "tilbud",99 priser og rabatter fra morgen til kveld hele året gjennom. Over hele verden. Og vi har utviklet er materialistisk sivilisasjon som gjør at stopper vi opp med "stadig nye produkter", så geråder hele verden ut i en ekstrem arbeidsledighet.
Og det er jo greit med nye og forbedrede produkter som gjør livet enklere og mer innholdsrikt. Jeg tenker da på flatskjermer, nettflix og det hele. Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig uten minste bakstreversk moralisering. Og mimre om "gode gamle dager" har så absolutt intet for seg.

Det som opptar meg mer og mer, er hvilke tilbud sentrumsbutikkene i Norges byer må komme opp med for å overleve framtiden. Shoppingsenterne og netthandel har revolusjonert detaljhandelen fullstendig. Dette har spesielt Storbritannia opplevd til de grander. Så mye som en tredjedel av handlegatene i landet er i alvorlig trøbbel. Og bare i London står 7000 butikklokaler tomme.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj. De siste årene jeg strevet skikkelig i en sportsbransje i total endring, hadde jeg fokuset på mars 2011. Da ville jeg blir pensjonist, og pensjonsreformen slå inn for fullt. Det betydde at du kunne tjene så mye du ville ved siden av pensjonen, uten at pensjonen ble avkortet med en eneste krone.
Så idag hviler min sosiale/forretningsmessige oppskrift på 3 "avdelinger".
1. Hobby. Hobbyen består av at jeg skal ha den mest originale butikk i Norge, og samtidig den mest australske butikk i Europa. Og begge deler skal være i konstant utvikling.
2. Sosialt. Dette er det aller viktigste, og Dinglebenken er den magiske sosiale motoren.
3. Interessant økonomisk pensjonsstøtte.
Det å vite at det kommer inn et fast beløp fra NAV hver måned, er for meg en helt ny situasjon. Nå forstår jeg  fullt ut hvorfor ansatte i det offentlige lever økonomisk meget beskyttede liv. Disse ville fått sjokk hvis de skulle måtte "slåss på slagmarken i virkelighetens harde økonomiske verden".
Når det gjelder framtiden av sentrumshandelen i Egersund, er jeg mer og mer optimistisk. Jeg sammenlikner da med eksempelvis Stavanger, Sandnes, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal.
Vi er Rogalands nest eldste by, og har det mest koselige sentrum av alle Rogalands byer. Og ettersom Egersund har begrenset befolkning, slipper vi Haugesunds skjebne. Hadde Egersund hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi hatt et type Amandasenter, enten på Slettebø eller Krossmoen. Som det nå er har vi fått Eikunda Amfi som en moderne utgave av "kjøpmannen på hjørnet". Og Eikunda er en naturlig forlengelse av gågaten.
At gågaten mye av tiden er "folketom", er ikke særskilt for Egersund. Samfunnsutviklingen har tømt alle bysentra. Når både mor og far er på arbeid, har de ikke muligheter til å oppsøke sentrumsbutikkene i deres begrensede åpningstider i forhold til shoppingsentererne.Og nettet! Så hvis  sentrumsbutikkene i Egersund kan fokusere på spesialisering, og opplevelse som huskes, så har de en interessant framtid. 

Setningen som gir DEN ONDE totalkontroll over menneskerasen

"Tanken er ordets trell".  Disse fire ord har Den Onde, helt siden boktrykkerkunsten så dagens lys, brukt til å ta total kontroll over menneskerasen.
I den vestlige sivilisasjon har bibelen vært den ondes fremste redskap til å hjernevaske og ødelegge millioner og atter millioner av menneskers liv. Og mørkets fyrste er helt i kanonform når han i Romerbrevet kapitel 13, vers 1 befaler " enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes INGEN myndigheter som IKKE er av Gud (!).
Og det er nettopp med denne befaling om total underkastelse av enhver myndighet, at den onde er på sitt mest uhyggelig utspekulerte. Vi så de eksempelvis i Nazi-Tyskland hvor  de fremste representantene for presteskapet paraderete villig ved siden av Hitler.
Å påberope seg å representere Gud, gir jo allverdens store og små psykopater fritt leide til å begå de uhorveligste ugjerninger overfor sakesløse medmennesker.
I Pontoppidans Forklaring over de ti Guds bud nr. 15 er spørsmålet: Skal vi antage Den Hellige Skrift for vår Troes og Levnets eneste, visse og fullkomne rettesnor?
Svar: Ja, visselig.  (Med andre ord, alt annet som er skrevet om livsveiledning er syndig vederstyggelighet.)
Nr. 20 er heller ikke dårlig.
Kan man ei av egen, blot naturlig Fornuft forstaa og udlegge skriften til Salighets kunnskap?
Svar: Nei, thi vor Fornuft er ved synden fordærvet.
Hvilket betyr at det er totalforbudt å tenke selvstendig. Eller som det står et annet sted i Pontoppidan.
Man skal ikke gruble derover med menneskelig fornuft.
Regler som er nedskrevet, enten i det sivile eller religiøse liv, har en aldeles uhyggelig makt over menneskene. Enten det er maktparasittene som utøver reglene, eller de sakesløse ofrene. Regelrytterne i det offenlige kan forsure livet for mange, men regelrytterne i det geistlige kan totalt ødelegge livet for mange millioner.
Hitlers propagandaminister Goebbels var en av Satans personlige favoritter når det gjaldt å hjernevaske og programmere menneskets sjel med blank løgn. Oppskriften var genial i all sin satanisme. "Gjentar du en løgn ofte nok, vil selv de som vet at det er løgn, tilslutt ANTA løgnen som sannhet".
Men Goebbels var jo bare Den Ondes oppvarming når det gjelder å sette løgnen i system. Fanden ventet med å åpenbare sin siste favoritt i så måte helt til januar 2017.
Og verden ble presentert for Donald Trump.............


 


 

Når kundene slutter å komme

Da jeg etter en kanonmiddag (steikt steinbit) hos mine "lovely and special darlings" på Hauen Kro, var på vei hjem til min lesestue, gikk jeg innom Sporty. En av ekspeditørene ga meg en utprintet mail han hadde mottatt fra Sentrumsforeningens leder med overskrift Når kundene slutter å komme. Sisu hadde  fått den samme mail som fortsatte: mens kundenes forventninger og handlemønster endrer seg i rekordfart, står kundeopplevelsene i altfor mange butikker på stedet hvil.
Forfatteren av skrivet, rådgiver Erik Skjerve, avsluttet med noen optimistiske toner.
Jeg tror på butikken som arbeidsgiver, møtepunkt og informsjonskanal vil spille en viktig rolle for mange gererasjoner fremover. MEN IKKE SLIK DE DRIVES I DAG. BUTIKKDRIVERNE MÅ GI KUNDENE NYE OG BEDRE GRUNNER TIL Å BESØKE BUTIKKEN.
Jeg var virkelig imponert over at Sentrumsforeningen lufter dette for sine medlemmer. Dette har jeg sett komme for mange år siden og har tatt mine forholdsregnler. Jeg ringte Skjerve og gratulerte ham med klarsynet og inviterte ham til Dinglebenken, for å få tilført ytterligere nye ideer som han kan bruke i sine foredrag rundt om i Norge.
Jeg siterer videre fra artikkelen:
"Man trenger ikke være analytiker for å forstå at de butikkene som vil ha en framtid MÅ GJØRE ENDRINGER NÅ!
For oss som har levd en stund husker da Nora Brockstedt representerte Norge i Melodi Grand Prix med melodien Voi Voi. Nora sto rett opp og ned i samedrakt og sang. Og dett var dett.
Så kan man jo sammenlikne med den norske Grand Prix finalen nå lørdag. Showet og alt attåt er helt avgjørende for totalinntrykket.
Jeg vil anbefale Sentrumsforeningen til å invitere hr. Skjerve for å lufte disse viktige tanker, ikke bare for sentrumsforeningen, men kanskje for et uvidet publikum Gjerne i kulturhuset med underholdning attåt. Her må tenkes nye tanker utenom boksen.
Jeg har i likhet med Skjerve tro på at fysiske butikker er et viktig sosialt element i framtidens samfunn. Men som det tyske ordspråk så treffende sier:
Was bleiben soll, muss sich endern.  (DET SOM SKAL FORBLI , MÅ ENDRE SEG).

Hva enten det er skiflyging, langrenn , aviser, markedsføring osv. osv.

Skjerve nevner også noen momenter framtidens kunder forlanger:
Jeg vil ha produktene demonstrert. Jeg vil snakke med en selger som stiller gode spørsmål og lytter til mitt behov. Jeg vil bli sett på som et unikt individ. Jeg vil se, ta på og prøve. Jeg vil engasjeres, inspireres og lære av en ekte entusiast.

Her må jeg bekjenne mine synder. Av og til når jeg kjører på overdrive, er jeg så entusiastisk at jeg knapt lar den stakkars mulige kjøper komme til orde. Jeg jobber alvorlig med saken.

 

Lureriet med rabatt, tilbud og 99-priser

Hele handelsbransjen har tydeligvis konkludert med at den vanlige forbruker er, når det kommer til økonomisk forståelse, " en komplett utviklingshemmet idiot". Slik beskrev en bekjent av meg dagens forbrukersamfunn. Han hadde hatt utdannelse i markedsføring, og kunne dokumentere sin påstand med et oppsiktsvekkende eksempel.
I samarbeid med skolen han hadde gått på, gikk et supermarked med på et priseksperiment. Midt i supermarkedet konstruerte de et berg av twistposer. Fra taket over twistposene hang en gigantisk "tilbudsplakat".  "Ta 2, betal for 3". Studentene var sjokkert over hvor mange som "gikk på spøken".
Disse ble selvfølgelig gjordt oppmerksom på "lureriet". Men da var det en del som hisset seg kraftig opp da de"ble tatt med buksene nede". Nei, da! De visste akkurat hva det gjorde!
Denne tragikomiske hendelsen forteller jo hvor lettlurte vi alle er når den iboende grådigheten blir massert. Dette svineriet med 99 -priser er (for meg subjektivt)  jo helt på samme lurestadiet som med dette berget av twistposer. Når en vare er priset med eks. 299 skal den vanlige forbruker forledes til å tro at dette er hundre kroner billigere enn kr. 300,-!! Og ikke bare en stakkarslig krone!
Jeg hadde stor sans for Europris som "tok den helt" ut med 99,99 (!!) priser. Til og med innen bilbransjen har dette prismessige tøyses med 99 priser gjordt sitt inntog.
Så har vi dette fenomenet med før-nå priser. Forbrukerrådet har gang på gang etterlyst dokumentasjon for at førprisene virkelig var førpriser.
WalMarth i USA selger ikke produkter, but always low prices. Og eierne tjener milliarder, mens deres egne ansatte, pluss ansatte hos leverandørene lever på sultelønn.
Det er med stor interesse jeg, fra sidelinjen, ser rabatthysteriet i fri utfoldelse i sportsbransjen.  En "gammeldags" fullservice-sportshandler, som måtte kaste inn håndkleet etter at rabatt-gigantene kjørte over bransjen fullstendig, var helt fortvilet. "Forbrukerne er ikke lenger interesserte i god gammeldags service og kompetanse, men bare pris.pris."
Tenke seg til hvis forbrukerne hadde vært like interessert i å gå bankene og forsikringsselskapene nærmere etter i sømmene. For det er her de virkelig store besparelsene er å hente.
For meg er det et tenkekors at det kastes alt for mye mat som er fullt ut spiselig. Tankekorset blir ikke mindre når jeg ser den "primitive matvarebørsen" i avisene. Og de som kaster mat for tusenvis av kroner, kjører gjerne milevis hvis det viser seg at Kiwi er en krone billigere på "handlekurven" enn Rema.
For min egen del er jeg først og fremst interessert i hva total VERDI  jeg får igjen for pengene.  Hos Terje på reisebyrået vegg-i-vegg får jeg total seriøsitet, ansvarlighet og trygghet. Det samme får jeg hos El-kjøp. Likedan hos Kvassheims Elektriske og Egersund Elektro. Osv., osv. Jeg gidder ikke bruke kostbar levetid på å renne rundt og sammenlikne all verdens priser. Har jeg  fått god service og solide produkter hos et seriøst firma, vet jeg at jeg har gjordt "et godt kjøp".
Desverre er det alt for mange som har fått erfart at "gode rabattkjøp" hos useriøse firmaer har blitt blandt de dyreste kjøp de har gjordt i sitt liv.
 

 

Pontoppidans Forklaring kler hyklerne fullstendig nakne

Erik Pontoppidans Forklaring over de ti guds bud fra 1737 var standard opplæring i tvillingrikene Danmark/Norge, og har vært det helt frem til i dag i noen av sektene i Kristiansand/Egersund.
I forklaringen er det 759 spørsmål/svar som jeg med "mitt lyse hode" lærte utenat omtrent 10 ganger (på dansk med gotisk skrift).

To av spørsmål/svarene er ekstra interessante, ettersom de kler sektenes "trosgrunnlag" fullstendig nakne. De fortjener å bli publisert for mine facebookvenner som bør dele dem med mange.
Det ene spørsmål/svar er nr. 16.
Må man da ikke grunde sin tro og levnet på umiddelbare åpenbaringer, drømme, egen fornufts inbildning, andre menneskers myndighet og eksempler, gammel mening, ordsprog, vedtekt og sædvane eller noget sådant?
Nei, derpå grundes ingen sand tro og lydighet, MEN OVERTRO, UGUDELIGHET OG SELVUTVALGT DYRKELSE (!!!) SOM ER GUD IMOT.

Det andre avslørende spørsmål/svar er nr. 70.
Hvorledes kan man bedrive avguderi med den utvortes gudstjeneste?
Når man mid i sin ubodferdighet sætter en blind tillid TIL KIRKEGANG, SKRIFTEGANG, ALTERGANG. ALMISSE, BØN, LÆSNING OG DESLIGE GJERNINGER, SOM IKKUN (BARE) ERE GODE HOS DE BODFERDIGE, MEG GJÆLDER INTET HOS HYKLERE!!!!!!!

Spørsmål 208 er interessant, ettersom det oppfordrer til mye sex i ekteskapet.
Til hvad ende (hvorfor) har Gud innstiftet ekteskapet.
1. Til det menneskelige kjøns forplantelse. (Selvfølgelig!)
2. TIL DE GODE (!!!!) LYSTERS AVHJÆLPELSE. 
Hvilket betyder at Pontoppidan har forstått det som aldri indremisjonens puritanere noensinne har forstått. Sex er ingenlunde "syndig", men tvertimot en god lyst som må aktiveres maksimalt!!!

Spørsmål/svar 225 er riktig underholdende.
Hvad er da mere , som kan friste til ukydskhed ? (fysisk og teoretisk utenomekteskapelig sex).
Ørkesløshet, liderlig selskab, romaner og løsaktige elskovsbøger, , eller billeder, lettfærdige lege, dans, skuespil, og alt det , som føder øyenslyst, kjødslyst og et overdaadig levnet.

Og for de som tror at det er LETT å komme til himmelen, er det bare å tygge på nr. 305.
Hvilke er de fornemste og største dyder etter Guds lov?
Disse ere: Tro, kjærlighet, redelighet, ydmyghet, nøysomhet, maadelighet, sagtmodighet og taalmodighet, OG OVERALT ET GUDELIGT OG HIMMELSK SIND.

Du snakker om INDEED  A  TALL ORDER!  De får prøve å oppfylle den , de som kan.

 
 

 

Dette forlanger fremtidens kunder av butikkene

Det heter at man skal "fremsnakke" detaljhandelen i "gammeldagse" bysentra. Jeg skulle gjerne framsnakket sentrumsbutikkene i alle landets småbyer, det hjelper ikke det minste. Utviklingen har for lengst sprunget fra aaltfor mange av dem. Sjekk Farsund som eksempel.
En skarpskodd butikkanalytiker fra USA hadde noen interessante betraktninger. "The country is just littered with obsolote retail space". (Landet (USA) er kort og godt forsøplet med "gått-ut-dato" butikkflater.)
Analytikeren har også registrert en voksende kjedsomhet med internett-handel. Han ser det opplagte- at vi først og fremst er sosiale vesener som liker å gå ut for å treffe andre og oppsøke butikker som har underholdnings-elementer i butikken." For selv om vi liker fortsatt å gå i butikker (allefall damene!) betyr det ikke at de moderne forbrukere vil tolerere overfyllte lagerlignende butikker med overflod av produkter og lite service".
Han ser  at butikker "som ikke får det til" har noe til felles. De prøver "å være alle ting"  for alle kunder og ender opp med å være helt uinteresante og meningsløse for de aller fleste.
En norsk spesialist på varehandel kom også opp med noe jeg selv har ment lenge. " Jo mer næringsdrivende i sentrum skylder på parkeringsproblemer, jo sykere er et sentrum. For å sette det på spissen. Hvis sentrum er attraktivt nok, vil folk være villige å spasere litt ekstra for å komme dit. Noe å tenke på for de som nå sier at parkometerne nå "tar knekken på sentrum i Egersund".

Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel med overskrift Derfor sliter butikken. Hvis de tradisjonelle butikkenen skal hamle opp med fremtidens konkurranse må de tenke utenfor boksen. Det er faktisk fullt mulig.skriver forfatteren.
Han understreker også at det er om å gjøre å ha et konsept som ikke går ut på først og fremst å stille ut varer. Original butikkopplevelse er nøkkelen.
For min egen del er jeg 100 % overbevist om at skikkelig og minneverdig underholdning må til i framtiden for å overleve som selvstendige og frie butikker. Til det trenges mot og fantasi og at du eier butikklokalet og ikke skal slave med høy husleie.
Den som lever får se.
For min egen del har jeg funnet formelen til å ri "inn i min siste yrkesmessige solnedgang".
Formelen består av tre elementer.
1. Hobby. (Et av landets originale butikklokaler skal bli stadig mer original.)
2. Den sosiale dimensjon. Helt, helt avgjørende. Kan de besøkende gå ut av lokalet og føle de har opplevd noe de kan ta med i årene som kommer, er jeg strålende fornøyd.
3. Forretningsvirksomhet som skal være kjemisk renset for kjøpe- eller salgspress. Jeg forteller spennende historier knyttet til produktene (hvis det passer seg sånn), og så må produktene klare seg selv med litt service-assistanste fra min side. Akkurat nok til at jeg ikke skal bli beskylt for å være giddalaus eller lat.
En sak er felles for alle som har passert 70. Nå går det aldeles uhyggelig fort. Så her det bare å putte mest mulig liv og opplevelse i den begrensede tiden som er igjen.


 

Da Satans ambassadører regjerte Norge og Irland

Norge er lutheransk og Irland katolsk. I begge land fikk Satan på 1900-tallet helt fram til rundt 1970 regjere fritt når det gjaldt fordømmelse av "uekte barn". Uten sine ivrige ambassadører i "gudelig" forkledning hadde han ikke hatt så total kontroll over "folkemeningen".
Grunnen til dette blogginnslag er det jeg leser om hva som nå kommer for dagen i Irland av uhyggeligheter som trosser enhver beskrivelse- begått av Den Katolske Kirke. En kirke som ingenlunne har vært Guds tjener, men tvertimot Satans beste og mest effektive medhjelper.
Jeg tenker da på barn født utenfor ekteskap i Irland. Nå dukker det opp massegraver med restene av disse "jordens fordømte" som regelrett ble sultet til døde av "kristelig oppnevnte" på barnehjem. De sakesløse barna ble plaget fra fødselen av og fikk en skjebne "mye verre enn døden". Det er nå kommet fram at barna så ut som jødene under krigen i Hitlers utryddelsleirer. Grunnet sulteforing var de levende skjeletter med hud som slang løst rundt det samme skjelett. Når de døde, ble de slengt i massegraver. Som "uekte barn" var de en skam for "ekte kristelige mennesker".
Grunnen til at jeg kobler Norge til disse uhyrligeheter er hva jeg selv opplevde etter krigen i Egersund. Jeg tenker da på "tyskerbarna" og omverdens behandling av dem. En sak var de vanlige "lausungene". (Tygg på ordet !) De ble vi "ektefødte barn" tidlig gjordt oppmerksom på som egentlig noen mindreverdige, og mødrene stemplet som "billige horer". Men "lausunger" født under krigen med tysk far var jo aldeles nederst på rangstigen! De hadde jo like lite menneskeverdt som de "kasteløse" i India. Og "horene" var jo i tillegg "landsforrædere".
Og etter krigen beordret Satan mobben til å snauklippe disse fortvilede unge damer i full offentlighet. Og dette syntes Den Norske Kirke var helt på sin plass! Den som tier, den samtykker. Det kom ikke et pip av protest fra "de gudeliges leir".
Men Satan var så utspekulert at han lot de virkelige landsforrædere (spesielt innen politikorpset) slippe veldig billig. Og enkelte av disse var ansvarlig for mange nordmenns død og henrettelse!!!!
Ingen av de kvinnene som fikk barn med tyskerne har forvoldt andre menneskers død og lidelser. Det betydde ingenting for mobbens  lavere intstinker, som Satan så elegant hadde organisert.
Bildene av den snauklipppende mobben i fri dressur må jo få anstendige mennesker til å krympe seg langt inn i sjelen og føle den ytterste beskjemmelse over å tilhøre menneskerasen.
Har Satan nå i 2017 slakket på grepet i så måte når det gjelder fordømmelse av uekte fødte barn? I Norge absolutt JA! I Irland og Polen tja! I begge disse bakstreverske land har Satan gjennom sin allmektige katolske kirke fortsatt nesten total sosial kontroll. Abort er forbudt. Og selv om en far voldtar og besvangrer sin datter, er abort meget vanskelig å få tillatelse til.
For å sørge for at mest mulig voldtekter av sakesløse barn ble feid under teppet, sørget Satan for å innføre sølibatet i sin katolske kirke. Det betydde at prester måtte vri sin undertrykte naturlige sexlyst over på overgrep at tusener og atter tusener av forsvarsløse unger. De kriminelle prestene ble bare flyttet av sine overordnede til et nytt sted hvor Satan lot dem fortsette sine ugjerninger. Mye av dette har kommet for en dag , hva enten det er i Boston, Australia eller andre steder i den katolske verden. Det har kostet Den Katolske Kirke millioner og atter millioner i erstatninger.
Var alt så mye bedre før i Egersund? Ingenlunne !! Dagens Egersund er et "medmenneskelig paradis", hva enten du er født i eller utenfor ekteskap. Stikk motsatt av" fordømmelsens mørke middelalder".

FEM TING DØENDE ANGRER MEST PÅ

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve  et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.


2.Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.


3. Jeg skulle ønsket jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.


4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.


5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Småbyenes frie sentrumsbutikker i dødens posisjon

Jeg har terpet på dette før, men det skader ikke med litt repetering av denne viktige samfunnsutfordring. Hvordan få liv i døende småbyers ikke-kjedetilknyttede sentrumsbutikker, hvor nå hen disse småbyene befinner seg i den vestlige verden.
Fra mitt ståsted er det ikke mulig å redde sentrumshandelen som den en gang var. Utviklingen har for lengst løpt fra disse kombinerte sosiale og forretningsmessige foretak. De er ikke liv laga hvis de ikke tenker radikalt nytt. Fra mitt ståsted betyr det å finne tilbake til en magisk oppskrift hva angår å tilby flere spesialprodukter med originalt innhold, og ikke minst historie. En kjent journalist uttalte til meg en gang "at et produkt uten særegen historie er som et menneske uten fornavn og etternavn, men bare en vandrende kropp".  Tenk over den dype visdom i denne journalistens observasjon!!
I den naturskjønne by Sønderborg i Danmark har jeg vært mer enn en gang og studert en av Danmarks lengste gågater. (En eneste lang bakke). Poenget er at i en av sidegatene er bygget et moderne shoppingsenter ved navn Borgen. Og det skal byggherrene ha, de har klart å få dette store senter med flere etasjer til å gli helt naturlig inn med omgivelsene med maks utnyttelse av terrenget. Å gå i dette senteret er en (for meg subjektivt)  deprimerende opplevelse. Det er en overflod av glatte butikker, anonym betjening og kjedelige produkter. Akkurat som  i de fleste shoppingsenterre verden over. Hvor du finner akkurat de samme type kjedebutikker.
Langs den "gamle gågate" er det overflod på pizza-restauranter og desslike. Utenfor "de gamle butikkene"  er det en likedan en overflod av dumpingvarer (som ingen trenger) , og ikke minst grelle rabattplakater. Samme oppskrift som jeg har funnet i flere danske (og norske) byer. Går det an å på en mer effektiv måte å demonstrere sin mangel på fremtidsrettet kreativitet?
Men de selvstendige sentrumsbutikkene uten nok kapital (eier lokalet og spesialisert varebeholdning) sitter jo i en kombinert dødens posisjon og rottefelle og har min største medfølelse. Husleien skal betales, og en stab på tomgang (ikke nok kunder) skal jo ha sin lønn for å leve et anstendig liv. Som en forretningsdrivende fra en av våre nabobyer sukket overfor meg:" Det vi tjener i julemåneden går med til å dekke underskuddet i (nesten) resten av året". Og ettersom julehandelen mer og mer foretas i tidsbesparende/temperatur-behagelige shopppingsentere (og på nettet!), undergraves mer og mer fundamentet for ikke spesielt-interessante sentrumsbutikker. Konkurs og avvikling lurer i det fjerne.
Er så de "frie" sentrumsbutikkers løsning å  etablere seg i et kjøpesenter under paraplyen av en kjedebutikk??  Til det vil jeg sitere noen ord fra en avisintervjuet mann som driver en ekstremt spesialisert en-manns butikk i en av Norges større byer ( og har meeget sunn økonmi).
" Butikken er er registrert som personlig foretak. Å ansette flere er uaktuellt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetene.
Medlemskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store og de krever tvangssalg av varer. Kjeden er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe".
Når det gjelder eierne og de ansatte i Egersunds sentrumsbutikker er de gjennomgående både sympatiske og både vil og kan noe. De tilreisende bemerker dette. De tilreisende bemerker også at den "lettere forslumming" som desverre finnes i sentrum av flere småbyer, er helt fraværende i Egersund. Men det nytter ikke å stikke under en stol at sentrumsbutikkene her , som i alle Norges småbyer, har virkelige utfordringer. Et "uforståelig" parkometersystem gjør det ikke lettere!!