tirsdag 8. oktober 2019

Oppvåkning i ekstrem bakrus midt i en diger kaktus på Sicilia

Bjørn Arne Slettebø er en av de tre eierne av Easy (tidligere Corner). Min oldefar Theodor Sagland er tipp-tipp oldefar til Bjørn Arne. Så vi har begge Saglandsblod i årene. Av blåeste sort!
Etter en middag på Hauen for ca. et år siden fortalte  Bjørn Arne meg at han var ute etter en ny  og helst så spennende drink som mulig i "den nye pub/kaffe-kafe med tilbehør" Da  fortalte jeg ham en fantastisk historie som mulig kunne være grunnlag for nettopp en grensesprengende  drink, og navnet skulle være  Cactus Paradiso. (Navnet er nå patentert.)
Når jeg nå offentliggjør historien forstår du hvorfor navnet må være nettopp Cactus Paradiso. Påsken 2001 var jeg på Sicilia. Målet var "mafia-hovedstaten" Corleone. Den opplevde jeg og mye mer. Men det mest minneverdige var landsbyen Scopello (fredet av UNESCO). Hele landsbyens sosiale liv roterte rundt en kunstferdig overbygd brønn midt på landsby-torvet. (Klikker du deg inn på Google Earth så ser du den). Å sitte i restaurantveggen og betrakte alle de som kom for å fylle opp vannflasker og vanncontainere var stor underholdning. Det var esler, små lastebiler, traktorer, sykler og i det hele tatt.
Jeg ble kjent med en sauegjeter som levde sitt enkle liv rett i utkanten av Scopello. Han levde sammen med sine Comisana-sauer med de digre jur. Hans inntekt var å selge melken.
Nå må jeg få innskyte at hvis jeg skal til himmelen, så må der være sterk lukt av sau og lyden av  sauebjeller og sauebreking, pluss hund og sauegjeter. De magiske øyeblikkene da onkel Sigvart og jeg jagde saueflokken tidlig i juni gjennom heimemarka på vei til Hovlandsheia i Helleland står for meg den dag i dag som selveste Paradiso.
Under Sicilia-oppholdet bodde jeg på et hotell en mil fra Scopello. Den påsken var det isnende kalt på Sicilia, og jeg var glad at jeg  hadde tatt med oilskin-jakken.
Jeg bestemte meg for at jeg skulle sitte en hel dag , fra  morgenen av,  i restaurantveggen ved Scopello og betrakte det fascinerende sosiale livet rundt landsbybrønnen, ca. 15 meter unna. Øl, brennevin og drinker har jeg ikke noe særlig forhold til, men rødvin derimot, det må til innimellom. For i rødvinene har du de tre elementer vi mennesker ikke kan leve foruten- sol-jord-vann.
Gjennom en lang dags ferd mot natt glemte jeg meg fullstendig bort. Rødvinen var så alt for god! Og fra da av og fram til "oppvåkingen" er jeg helt blank.I en blanding av ekstrem bakrus, fantasi, drøm og solstråler  trodde jeg at jeg langsomt våknet opp i selveste Paradiset! For det var intens lukt av sau rundt meg (hvilken parfyme!), breking av sauer klangen av sauebjøller og voff-voff lyder fra en hund.

Det eneste som forstyrret følelsen av Paradiso,  var noen stikkende pigger i nakken. Da jeg omsider  sånn noenlunne langsomt klarte å fokusere mine rødvinssprengte øyne, forsto jeg raskt at jeg ikke var havnet i Paradiso, men tvert i mot kavet for harde livet oppe i en diger kaktus på Sicilia!!
Saueflokken beitet fredelig på sletten rundt kaktusen, og sauegjeteren sto rett under med smilende ansikt og gapende munn og holdt rundt sin sauehund.Det må ha vært et syn for guder! Hvordan jeg har forflyttet mitt legeme fra restaurantveggen og opp i kaktusen vil for alltid være et av mine livs mysterier. Men ned kom jeg greit nok, ved hjelp av sauegjeteren og han  støttende lange stav.
Så nå jobbes det på Easy for etterhvert å komme opp med  planlagt verdens mest kanon  drink basert på en aldeles vanvittig historie fra virkeligheten. Lykkes Easys eiere, Arild, Bjørn Arne og Eivind  med å komponere en drink som gir gjestene bare en promille (!) av den overjordiske, magiske, himmelske og paradisiske følelsen jeg opplevde under oppstandelsen i kaktusen på Sicilia, ja, da har Egersund fått en ny attraksjon!
Til slutt vil jeg i denne sammenheng sitere pastor Torsten Møller: " Hvis livet bare blir arbeid, uten noe eventyr eller tull, så blir det jo tomt". Slik en nitrist eksistens vil iallefall ikke jeg ha! Derfor!



torsdag 3. oktober 2019

Lærerik ekspedisjon til Mandal/Lyngdal.

Tirsdag hadde jeg den årlige "spiontur" til Mandal/Lyngdal for å sjekke om shoppingsenterne tar knekken på sentrumshandelen.
Første stopp var Mandal hvor to av de "gammeldags,koselige" fagbutikkene hadde flyttet fra gågaten til et mer "bilvennlig" strøk. Jeg dro innom den ene i nye,men akk så sterile lokaler. " Vi hadde ikke noe valg. Utenom juni/juli/august er Mandal sentrum totalt dødt", sa butikksjefen.
Shoppingsenteret var nytt, men som shoppingsentere flest. Parkering gratis første timen, men så kostet det 10 kr. for hvert påbegynte kvarter.
Jeg parkerte på den flate åpne parkeringsplassen ved elven og betalte fra kl. 1120 til 1559 (drøyt 3 og en  halv time) kr. 98,00. Inn med kortet ved ankomst, og inn med kortet igjen ved avreise. Meget enkelt å forstå.
Men Mandal har et kanon bibliotek og en kanon ny spaserbru over Mandalselva.(Filmet av meg for facebook). Sittegruppen i biblioteket var en drøm. Der kunne "de gamle" sitte i timesvis og lese dagens aviser, mens de skuet over Mandalselven.  Selv satt jeg der en time og konsumerte aviser. I Mandal kunne jeg trives som pensjonist!
Jeg var innom husfliden i gågaten. En original kvalitetsbutikk jeg gjerne skulle hatt i Egersund. Og der fortalte damene bak disken meg at shoppingsenteret hadde reddet sentrumsbutikkene(!). Akkurat som i Egersund ligger shoppingsenteret (Amfi) i Mandal i forlengelsen av gågaten, slik "at det hele" henger sammen.
På tilbakeveien stoppet jeg i Handelsparken i "veikrysset" ned til "gamle" Lyngdal sentrum. Det må være den aldeles mest vanvittige satsingen i Norge  på et shoppingsenter ute i "ødemarken". Alle de store kjede-kanonene er på plass, på rekke og rad. XXl, Jula, Obs, Europris, Biltema, SparKjøp osv. kranser selve hovedsenteret. Det er gratis og svæt enkelt å parkere. Så for "moderne, shopping-glade kunder" må jo dette svæææære handelskomplekset være en drøm!
At det ikke finnes " gammeldags handelskulturell sjel" i "kjøpeørkenen", bryr  vel moderne forbrukere seg døyten om. Her er det effektivitet, gratis parkeringsplasser og åpent til langt på kveld. Derfor taper de gammeldagse bysentrum så det suser i denne konkurranse. Og i tillegg fosser netthandelen  framover i verdensrekord-tempo!
"Gamle Lyngdal sentrum" har for meg ingen sjel. Det har heller ikke Farsund sentrum som ikke lenger henger sammen. At Farsund har fått et nytt praktfullt Amfi drøyt 100 meter fra sentrum med plenty nok gratis parkeringsplasser, hjelper nok lite. Dette Amfi har nok kommet for sent. Farsunderne kjører da heller til Handelsparken med sitt aldeles enooooorme utvalg, 20 km. unna.

I den svært så rommelig MX -sportsbutikken i hovedbygningen i Handelsparken var jeg innom og snakket med betjeningen et drøyt kvarters tid. I det tidsrommet var vi de eneste i lokalet. Vi ble enige om at sportsbransjen har en kapasitet i Norge til å dekke minst 20 millioner mennesker. Og nå med den voldsomt ekspanderende lavpris- kjeden SportOutlet (går så det suser) har landest sportsbransje aldri vært i en mer desperat situasjon enn nå! Takk alle makter at jeg personlig kom meg ut i tide.

Og når vi snakker om desperasjon. Kvadrat utvider nå åpingstiden til kl. 2100 om kvelden (fra tidligere 2000). Desperasjon kommer i mange utgaver.