Etter å ha innstallert meg på mitt værelse i Postgården var det så tidlig på søndags ettermiddag at jeg hadde tid til "å gjerde inn mitt revir". Og det var først og fremst besøk i en av Danmarks mest særpregede parker. Og den består av festningsanlegget som ble reist i den første borgerkrig med dansk-tyskerne i 1948, som danskene vant. (Den neste i 1864 tapte de, og Slesvig-Holstein var for alltid tapt for Danmark).
Bare denne parken alene er turen til Frederica verdt. Det er det best bevarte "fort" i Nord-Europa. Her får du krighistorie så det holder, med kanonene fra den gang i sine stillinger. Å spasere gjennom de mest idylliske deler av parken er en lise for sjelen. Jeg satt en hel time på en benk og nøt stillheten og endene som padlet rundt i de kunstige "sjøer". Når du etter langsom vandring i nåtid har fordøyet fortid langs alle bastionene med egne navn, avslutter du runden langs Østerstrand og ser over til Fyn. Å være plassert langs "sjøen" gir en by en helt egen kvalitet og atmosfære. Og midt i denne min "vandringssirkel" befinner shoppingstrøket og gågatene seg. Med 40000 innbyggere har strøket noe mer "action" enn eks. Farsund. Min vandringsirkel ble sluttet ved havnen som var forbausende storslått og åpen. Her er det et yrende sosialt liv hele dagen med sportsfiskere overalt. Frederica er flott blanding av småby, "storby" og naturreservat. Jeg var i Frederica for 30 år siden, men hadde kun en natt på et hotell et stykke fra sentrum. Så jeg fikk ikke noe forhold til Frederica den gang. Men sannelig har jeg det nå!!
Og så var det hotell Postgaarden da! På Trip Advisor var det nevnt noe om at her finner du den rette "Matador-atmosfære". For de av oss som har levd en stund, betyr det et stevnemøte med tiden rundt 1930, som ble så fremragende presentert i den danske serien Matador som gikk på norsk TV rundt 1980. Og sannelig var det for meg et kontant møte med en lengst forsvunnen tid, hvor kjedehoteller uten sjel og opplevelses-kultur var helt ukjent. Men på Postgaarden er det sannelig sjel og kultur som går utenpå det meste av hoteller i dag! Middagen var i restauranten som kunne gått rett inn i Matador. Maten var i første divisjon, og det som ga måltidet et ekstra løft , var å ta inn den småpludrende og lavmælte samtale danskene imellom. Selv med full restaurant var støynivået usedvanlig behagelig i forhold til tilsvarende setting i Norge med vårt høylydte syngende språk.
I baren finnes muligens en av de største samlinger av flotte tekanner du vil finne noe sted. For fayance-entusiaster må denne bar være forværelset til paradis. I gangene mellom værelsene var veggene dekket av gedigne malerier. Likedan i restauranten med tilstøtende selskapslokaler. En uke i Postgaarden fyller deg kulturelt til randen. En uke som går sa altfor fort.
Postgaarden passer for par som er godt voksne, med ungene ute av redet. Atmosfæren passer ikke like godt for småbarnsfamilier. Den (for meg) herlige setting med trange ganger og trapper vil være litt upraktisk for gjester med småunger.
Jeg skal legge ut på Facebook to "bolker " av bildene jeg tok i parken og i Postgaarden.
God reise en gang i framtiden!
onsdag 28. september 2016
tirsdag 27. september 2016
Jakten på perfekt hotell i Fredericia, Danmark
For å få mest ut av mine en-ukes vårlige og høstlige forretningsturer til Danmark, er det helt avgjørende at hotellet jeg skal bo på er strategisk plassert. Hotel Tønderhus i Tønder har i så måte vært perfekt de senere årene. Flott hotell, mitt kjære værelse 207 (egentlig en suite), topp service, faste madrasser og , meget viktig, skikkelig leselys når jeg inntar horisontalen. Så er det bare å fordele dagsturene på Ribe, Esbjerg, Sønderborg, Flensburg og Husum og mere til. Fra samme hotell! "Værelse" 207 er i den gamle og fornemme del av Tønderhus og minner om en annen tid.
Imidlertid vil jeg ikke gro fast, så derfor ville jeg denne gang prøve Fredericia som base. Så var det enkelt med dagsturer til Svendborg, Odense, Kolding, Vejle, Rudkøbing og helst mere til. Men så var det hotellet da! Bortsett fra sentral plassering, gratis parkering, fast madrass, skikkelig leselys, vennlig betjening og grei nok standard på værelse og mat, har jeg ingen som helst luksuskrav. Luksushotell er bestemt ikke greien for en tidligere sykkelreperatør og sauegjeter.
Jeg gikk inn på Tripadvisor og festet meg spesielt ved hotell Postgaarden. Det var også andre alternativer. Ankommet Hirtshals bar det med en meeeget opplagt Sølvpil ut på motorveien. Hvis Sølvpilen ligger i venstre fil i sprek hastighet, og det kommer opp bak noen fete tyske luksusmaskiner, slipper Sølvpilen disse arroganser forbi ,og så!!!! (I say no moore.......)
To-tre kilometer fra Frederica sentrum stoppet jeg på en parkeringsplass m/diger informasjonstavle for å sluttorientere meg. En vennlig syklist svarte kontant Postgaarden1!! på mitt spørsmål om hvilket hotell han ville bodd på i en uke. "God mat og vennlig betjening og det hele!" Da var det avgjordt.
Langs 28 kjørte jeg inn mot sentrum, fulgte Strandveien og tok til sist av retning sykehuset. Etter ca 400 m åpenbarte Postgaarden seg i all sin velde med stor parkeringsplass i enden av bygningen! Inne i resepsjonen traff jeg en herre med skikkelig bakkekontakt. Jeg smisket litt med at jeg hadde lest alle de gode anmeldelsene, og at mine eneste krav (bortsett fra nøktern basiskomfort) var faste madrasser (grunnet mitt bekken) og skikkelig leselampe ettersom jeg hadde "et hav" av danske søndkagsaviser.
Hvorpå resepsjonisten kontant rasket ned 4 nøkler fra tavlen med en smilende beskjed "sjekk disse værelsene"! Det er vel det man kaller kontant velkomstservice!
Første, annet og tredje værelse innbydende nok, men.. Fjerde værelse bingo!!! Ned i hotellresepsjonen til litt "forhandling". "Hvis jeg bor på mitt foretrukne værelse en uke og betaler nuh med visakort, hva kan jeg da få som totalpris? Her er ikke kredittkortgebyrer og noensomhelst gebyr involvert. Beløpet går uavkortet inn på hotellets konto på sekundet!). Vedkommende brukte kalkulatoren og kom så opp med prisen. DKR 625,- pr. natt. Visakortet kom avmålt (!) ut av min lomme. Det var jo ikke nødvendig å signalisere for klart at jeg var svært så fornøyd med prisen.
Og mer og mer fornøyd ble jeg ettersom dagene gikk. Hvorfor skal jeg berette om i mitt neste blogginnslag. Da forstår du også hvorfor Postgaarden og Fredericia bør ligge i dine framtidige reiseplaner i Danmark. Og fra den base vil du oppleve et virkelig storslått stykke Danmark som ikke alle nordmenn er oppmerksom på!
Imidlertid vil jeg ikke gro fast, så derfor ville jeg denne gang prøve Fredericia som base. Så var det enkelt med dagsturer til Svendborg, Odense, Kolding, Vejle, Rudkøbing og helst mere til. Men så var det hotellet da! Bortsett fra sentral plassering, gratis parkering, fast madrass, skikkelig leselys, vennlig betjening og grei nok standard på værelse og mat, har jeg ingen som helst luksuskrav. Luksushotell er bestemt ikke greien for en tidligere sykkelreperatør og sauegjeter.
Jeg gikk inn på Tripadvisor og festet meg spesielt ved hotell Postgaarden. Det var også andre alternativer. Ankommet Hirtshals bar det med en meeeget opplagt Sølvpil ut på motorveien. Hvis Sølvpilen ligger i venstre fil i sprek hastighet, og det kommer opp bak noen fete tyske luksusmaskiner, slipper Sølvpilen disse arroganser forbi ,og så!!!! (I say no moore.......)
To-tre kilometer fra Frederica sentrum stoppet jeg på en parkeringsplass m/diger informasjonstavle for å sluttorientere meg. En vennlig syklist svarte kontant Postgaarden1!! på mitt spørsmål om hvilket hotell han ville bodd på i en uke. "God mat og vennlig betjening og det hele!" Da var det avgjordt.
Langs 28 kjørte jeg inn mot sentrum, fulgte Strandveien og tok til sist av retning sykehuset. Etter ca 400 m åpenbarte Postgaarden seg i all sin velde med stor parkeringsplass i enden av bygningen! Inne i resepsjonen traff jeg en herre med skikkelig bakkekontakt. Jeg smisket litt med at jeg hadde lest alle de gode anmeldelsene, og at mine eneste krav (bortsett fra nøktern basiskomfort) var faste madrasser (grunnet mitt bekken) og skikkelig leselampe ettersom jeg hadde "et hav" av danske søndkagsaviser.
Hvorpå resepsjonisten kontant rasket ned 4 nøkler fra tavlen med en smilende beskjed "sjekk disse værelsene"! Det er vel det man kaller kontant velkomstservice!
Første, annet og tredje værelse innbydende nok, men.. Fjerde værelse bingo!!! Ned i hotellresepsjonen til litt "forhandling". "Hvis jeg bor på mitt foretrukne værelse en uke og betaler nuh med visakort, hva kan jeg da få som totalpris? Her er ikke kredittkortgebyrer og noensomhelst gebyr involvert. Beløpet går uavkortet inn på hotellets konto på sekundet!). Vedkommende brukte kalkulatoren og kom så opp med prisen. DKR 625,- pr. natt. Visakortet kom avmålt (!) ut av min lomme. Det var jo ikke nødvendig å signalisere for klart at jeg var svært så fornøyd med prisen.
Og mer og mer fornøyd ble jeg ettersom dagene gikk. Hvorfor skal jeg berette om i mitt neste blogginnslag. Da forstår du også hvorfor Postgaarden og Fredericia bør ligge i dine framtidige reiseplaner i Danmark. Og fra den base vil du oppleve et virkelig storslått stykke Danmark som ikke alle nordmenn er oppmerksom på!
torsdag 15. september 2016
Kollisjon med bjørk og avansert psykologi.
En lørdag november 1962 var undertegnede sammen med to kamerater på dans på Moi. Det var den gangen det ble danset på festene, for ikke å si slåsst!! De av min generasjon som nå beklager seg over "den villstyrige ungdommen nå til dags" har tydeligvis glemt fullstendig bort vill-vest tilstandene det var den gang på dansefestene. Dagens ungdom er jo bare "veldresserte pudler" i sammenlikning. Jeg har ikke tall på alle de slagsmålene jeg ble vitne til på den tiden rundt i Dalane.
Etter dansen på Moi den gang, bar det til Rusdal i Hovsherad. Det jeg husker best fra den kvelden, er foruten de flotte damene, de enorme mengder med fløtekaker i huset. Det hadde tydeligvis vært familiefest dagen i forveien og vi tre egersundere fikk fråtse i fløtekaker som aldri før. Her var det sannelig gjestfrihet så det holdt i lange baner.
Utpå morgenkvisten bar det hjemover med en av mine faders lærevogner. Den gang het det sjåførlærer og lærevogner. Uheldigvis hadde det snødd om natten. Farten var alt for høy, og i den farlig uoversiklige Handelandssvingen gikk det som det måtte. Svingen kom så brått på at jeg måtte bråbremse, og på det glatte føret bar det rett fram i den stakkars forsvarløse bjørka. (Mye slankere enn på facebookbildet).
Bjørka kilet seg inn mellom panser og forskjerm. Ved felles anstrengelser klarte vi tre i bilen å vri skjermen klar forhjulet slik at bilen ,sterkt skadeskutt, kunne omsider nå Egersund. Mine to kamerater kom seg trygt hjem, men for meg var det viiirkelig oppgjørets time overfor sjåførlærer Endresen.
Det hadde seg nemlig slik at mine foreldre skulle bruke bilen på den obligatoriske søndagstur til Det Alm. Samfunds kirke på Krossmoen.
Her var virkelig gode råd dyrere enn noengang i mitt unge og attenårige liv. Jeg forsto med en gang at her måtte det sjokkbehandling til. Jeg entret soverommet til mine foreldre og satte opp den mest sorgfulle mine jeg kunne mestre. "Kå e dettan?" spurte min fader.'
" Jo du ser det at vi har vært på fest i Hovsherad, og på heimveien på det glatte føret havnet bilen i Hovsvatnet hvor den gikk til bunns. Jeg fikk slengt meg ut av døren i siste liten, men Andreas og Sebastian (oppdiktet- de riktige navn sa jeg til foreldrene) fulgte bilen til bunns og er druknet!"
Aldri i min levetid har jeg sett to så aldeles forskrekkelige ansiktsuttrykk.
"Nei, det var ikke så gale. Vi kolliderte med et tre, og panseret og forskjermen har fått seg en smell. Ikke verre enn at bilen gikk for egen maskin inn i garasjen hvor den nå står"og mine venner sover nå.
Aldri i min levetid har jeg sett to så aldeles lettede ansiktsuttrykk.
Så med utspekulert psykologi kan du slippe unna mye.
Lærevogna var forøvrig i nystrøken tilstand tilbake i virksomhet tre dager senere. Og jeg etterlot meg et "evig" minne i Handelandssvingen.
tirsdag 13. september 2016
Eventyrlig 898 kilometers søndagstur.
Avgang Egersund 0300. Oppdraget var todelt. Hente 3 steinmalerier på Dyrskuen på Seljord og prøve å få kjøpt en enestående kubbestol på Tuddal Høyfjellshotell under Gaustadtoppen.
Det ble moderat fart til Seljord over Sulesskard. Regn og dårlig sikt. Sauer i veien i mørket.
Frokosten på Seljord Hotell kan anbefales. Benytt "den gamle stue" med en aldeles enestående atmosfære. Det mangedobler opplevelsen.
Solen tittet fram, og det ville bli en aldeles strålende dag. Jeg hentet mine tre steinmalerier etter å ha surfet i folkehavet (80000 på tre dager) på Dyrskuen et par timer. Så strakeste veien til Tuddal Høyfjellshotell. Er Dalen Hotell eventyrhotellet så er eventyr bare fornavnet når det gjelder dette aldeles,aldeles magiske hotell. Unn deg opplevelsen en gang i livet hvis du er i nærheten. Desverre var kubbestolen ikke til salgs, selv ikke om jeg hadde bydd 40000. Verten var fullstendig klar over at skikkelige kubbestoler ikke er å få fatt i lenger. De hadde en miniatyrutgave på Dyrskuen (rosemalt og 30 cm høy) til kr.12000. Der var et par stykker til i standardstørrelse, umalt, til rundt 15000,-.Neste stopp var Gaustadblikk Høyfjellshotell for en rast med suppe og brød. Strekningen mellom disse to hoteller denne strålende høstdag med høstfarver og meeeektig høyfjellsterreng er en opplevele for år framover. Og på Gaustadblikk fant jeg en unik kubbestol som jeg skal legge ut foto av på facebook.
Det ble langsom plankekjøring Rjukan-Rauland- ÅmoDalen i fortsatt eventyrlig høstvær. De veldige dimensjonene på landskapet rundt Møsvatnet viser egentlig hvor trangt det er i Dalane.
Og så- turens store, store overraskelse. Istedfor å kjøre den trøtte strekning langs Nisser, tok jeg av ved Vråliosen og kjørte langs Fyrisvatet til Tjønnefoss. Jeg hadde kjørt strekningen for rundt 20 år siden og hadde fullstendig glemt den voldsomme opplevelsen. Flott strak vei med lite trafikk og en utsikt fra veien i høyden over mektige Fyrisvatnet (dobbelt så lang og bredt som Ørsdalsvatnet) som bokstavelig kan ta pusten fra noen hver. Plott inn denne strekningen i din planlagte bilturbok øyeblikkelig! Et av innlandet i Sør-Norge mektigste natursyn!
Den siste strekningen mot Tjønnefoss har du følelsen av ødemark bare noen kilometer fra sterkt trafikerte fylkesvei 41. Kjør 355! Så strake veien til Birkeland og 402 til Lillesand.
Jeg har fått et sterkt forhold til Lillesand sentrum med originale sentrumsbutikker , koselig og originalt hotell. (Spist mange fremragende middager der). Etterhvert har jeg fått mer og mer sans for Beddingen restaurant med havutsikt(!). Joviale og serviceinnstillt Svein Arne Bjelland var på vakt og serverte en aldeles gedigen fiskesuppe. Vi hadde en lang og god snakk (som danskene sier). En totalopplevelse som ble avrundet med skumringstimen mens håpets grønnfarve blinket fra Saltholmen Fyr. Hav og høyfjell, Telemark og Sørlandet. Alt dette kan du faktisk oppleve på en dag hvis du er oppe grytidlig, hjem en time etter midnatt og uten å råkjøre. Jeg kjørte gjennom to laserkontroller. No problems.
Det ble moderat fart til Seljord over Sulesskard. Regn og dårlig sikt. Sauer i veien i mørket.
Frokosten på Seljord Hotell kan anbefales. Benytt "den gamle stue" med en aldeles enestående atmosfære. Det mangedobler opplevelsen.
Solen tittet fram, og det ville bli en aldeles strålende dag. Jeg hentet mine tre steinmalerier etter å ha surfet i folkehavet (80000 på tre dager) på Dyrskuen et par timer. Så strakeste veien til Tuddal Høyfjellshotell. Er Dalen Hotell eventyrhotellet så er eventyr bare fornavnet når det gjelder dette aldeles,aldeles magiske hotell. Unn deg opplevelsen en gang i livet hvis du er i nærheten. Desverre var kubbestolen ikke til salgs, selv ikke om jeg hadde bydd 40000. Verten var fullstendig klar over at skikkelige kubbestoler ikke er å få fatt i lenger. De hadde en miniatyrutgave på Dyrskuen (rosemalt og 30 cm høy) til kr.12000. Der var et par stykker til i standardstørrelse, umalt, til rundt 15000,-.Neste stopp var Gaustadblikk Høyfjellshotell for en rast med suppe og brød. Strekningen mellom disse to hoteller denne strålende høstdag med høstfarver og meeeektig høyfjellsterreng er en opplevele for år framover. Og på Gaustadblikk fant jeg en unik kubbestol som jeg skal legge ut foto av på facebook.
Det ble langsom plankekjøring Rjukan-Rauland- ÅmoDalen i fortsatt eventyrlig høstvær. De veldige dimensjonene på landskapet rundt Møsvatnet viser egentlig hvor trangt det er i Dalane.
Og så- turens store, store overraskelse. Istedfor å kjøre den trøtte strekning langs Nisser, tok jeg av ved Vråliosen og kjørte langs Fyrisvatet til Tjønnefoss. Jeg hadde kjørt strekningen for rundt 20 år siden og hadde fullstendig glemt den voldsomme opplevelsen. Flott strak vei med lite trafikk og en utsikt fra veien i høyden over mektige Fyrisvatnet (dobbelt så lang og bredt som Ørsdalsvatnet) som bokstavelig kan ta pusten fra noen hver. Plott inn denne strekningen i din planlagte bilturbok øyeblikkelig! Et av innlandet i Sør-Norge mektigste natursyn!
Den siste strekningen mot Tjønnefoss har du følelsen av ødemark bare noen kilometer fra sterkt trafikerte fylkesvei 41. Kjør 355! Så strake veien til Birkeland og 402 til Lillesand.
Jeg har fått et sterkt forhold til Lillesand sentrum med originale sentrumsbutikker , koselig og originalt hotell. (Spist mange fremragende middager der). Etterhvert har jeg fått mer og mer sans for Beddingen restaurant med havutsikt(!). Joviale og serviceinnstillt Svein Arne Bjelland var på vakt og serverte en aldeles gedigen fiskesuppe. Vi hadde en lang og god snakk (som danskene sier). En totalopplevelse som ble avrundet med skumringstimen mens håpets grønnfarve blinket fra Saltholmen Fyr. Hav og høyfjell, Telemark og Sørlandet. Alt dette kan du faktisk oppleve på en dag hvis du er oppe grytidlig, hjem en time etter midnatt og uten å råkjøre. Jeg kjørte gjennom to laserkontroller. No problems.
onsdag 7. september 2016
Middelalderen vandrer gatelangs i Egersund
I dagens VG kommer det fram noen skremmende tall. For 50 år siden var 70% av jobbene for folk uten utdannelse. I 2016 er kun 10 % av jobbene tilgjengelig for dem uten utdannelse. Og disse 10 % stillinger uten utdanningskrav er stort besatt av innvandrere. Nordmenn som skulker skolen og gir blanken i å stille krav til seg selv, kan ende opp som uføretrygdede fra tjue års alder og resten av sitt liv. Dette er i dag mer og mer en uhyggelig realitet i dagens Norge.
Som født i 1944 fikk jeg oppleve rasjoneringskortene rett etter krigen og ferden mot et overflodssamfunn som i dag har møtt veggen. Det er simpelthen ikke kjøpere nok til i framtiden å holde liv i de 350000 (!) ansatte i varehandelen og like mange i transportsektoren. Sistnevnte er avhengig av at butikkene ustoppelig pøser ut produkter. Forresten- det selges ikke produkter lenger. Det selges rabatter, pristilbud, halv pris av halv pris, 99-prisen og billig-billig-billig. Dette bombarderes vi daglig med fra butikkvinduer, aviser, TV og sosiale medier.
Når det gjelder min egen utdannelse så har jeg kun realskolen og handelsskolen på Bryne. Hvis jeg skulle brukt det jeg lærte på Bryne, ville jeg nok endt opp som en figur i komikveld. Men, det at jeg lærte meg engelsk og tysk på realskolen, har hatt en slik betydning for mitt private og profesjonelle liv at jeg kunne ikke forestilt meg det uten. Lær språk, og slurv ikke med grammatikken!
Og så var det tilbake til overskriften. Når seg ser en muslimsk familie vandre gjennom dagens Egersund, så ser jeg middelalderen. Foreldrene vil aldri komme seg ut av islams underkuende tankegods, og barna er jeg redd for "vil ta skade på sin sjel" for resten av livet om de aldri så mye lærer seg perfekt norsk. De vil aldri bli 100 % integrerte nordmenn.
Jeg kan bare ta mitt eget eksempel. Selv om jeg har norsk pass og bodd i Norge hele mitt liv, har jeg aldri fått norsk idenditet. Det skrekkbilde som "helvetespredikantene" i min barndoms sekt malte om "verdens ugudelige børn" ( alle de utenomstående) sitter ennå (ørlite) i følelsessystemet. 17.mai har jeg derfor et distansert forhold til. Det var noe alle "de ugudelige" drev på med. Den store fordelen er imidlertid at jeg har fått "verdenshorisont", både når det gjelder religioner og mennesker av alle hudfarver.
Men jeg ser jo mer og mer at det å ha sektebakgrunn ( med godt hode og liberale foreldre) er en aldeles utrolig utdannelse i å forstå hvorfor andre kan tenke det stikk motsatte av deg selv, ikke minst politisk og religiøst. Hvis svenske, norske og tyske politikere på toppnivå hadde hatt samme bakgrunn som jeg selv, ville de like krystallklart sett den realiteten jeg selv ser. Innvandrere med muslimsk bakgrunn vil aldri noensinne bli demokratisk innstilte nordmenn. Profetens jernharde og umenneskelige lov dominerer totalt deres liv og tenking. Så hvis Norge i dag var blitt angrepet av en militært sterk muslimsk stat, ville nesten alle "norske" muslimer øyeblikkelig fulgt profetens lov og slått seg sammen med angriperne i deres kamp mot "de vantro" ( alle andre nordmenn). Og de er ikke dårligere mennesker enn oss andre. Men Profeten gjennomsyrer deres liv i en slik grad at de hadde følt at de gjorde en god gjerning ved å jage ut "de vantro hunder" (oss andre) fra Norge. Selv om de materielt har utnyttet oss det beste de kunne.
Som født i 1944 fikk jeg oppleve rasjoneringskortene rett etter krigen og ferden mot et overflodssamfunn som i dag har møtt veggen. Det er simpelthen ikke kjøpere nok til i framtiden å holde liv i de 350000 (!) ansatte i varehandelen og like mange i transportsektoren. Sistnevnte er avhengig av at butikkene ustoppelig pøser ut produkter. Forresten- det selges ikke produkter lenger. Det selges rabatter, pristilbud, halv pris av halv pris, 99-prisen og billig-billig-billig. Dette bombarderes vi daglig med fra butikkvinduer, aviser, TV og sosiale medier.
Når det gjelder min egen utdannelse så har jeg kun realskolen og handelsskolen på Bryne. Hvis jeg skulle brukt det jeg lærte på Bryne, ville jeg nok endt opp som en figur i komikveld. Men, det at jeg lærte meg engelsk og tysk på realskolen, har hatt en slik betydning for mitt private og profesjonelle liv at jeg kunne ikke forestilt meg det uten. Lær språk, og slurv ikke med grammatikken!
Og så var det tilbake til overskriften. Når seg ser en muslimsk familie vandre gjennom dagens Egersund, så ser jeg middelalderen. Foreldrene vil aldri komme seg ut av islams underkuende tankegods, og barna er jeg redd for "vil ta skade på sin sjel" for resten av livet om de aldri så mye lærer seg perfekt norsk. De vil aldri bli 100 % integrerte nordmenn.
Jeg kan bare ta mitt eget eksempel. Selv om jeg har norsk pass og bodd i Norge hele mitt liv, har jeg aldri fått norsk idenditet. Det skrekkbilde som "helvetespredikantene" i min barndoms sekt malte om "verdens ugudelige børn" ( alle de utenomstående) sitter ennå (ørlite) i følelsessystemet. 17.mai har jeg derfor et distansert forhold til. Det var noe alle "de ugudelige" drev på med. Den store fordelen er imidlertid at jeg har fått "verdenshorisont", både når det gjelder religioner og mennesker av alle hudfarver.
Men jeg ser jo mer og mer at det å ha sektebakgrunn ( med godt hode og liberale foreldre) er en aldeles utrolig utdannelse i å forstå hvorfor andre kan tenke det stikk motsatte av deg selv, ikke minst politisk og religiøst. Hvis svenske, norske og tyske politikere på toppnivå hadde hatt samme bakgrunn som jeg selv, ville de like krystallklart sett den realiteten jeg selv ser. Innvandrere med muslimsk bakgrunn vil aldri noensinne bli demokratisk innstilte nordmenn. Profetens jernharde og umenneskelige lov dominerer totalt deres liv og tenking. Så hvis Norge i dag var blitt angrepet av en militært sterk muslimsk stat, ville nesten alle "norske" muslimer øyeblikkelig fulgt profetens lov og slått seg sammen med angriperne i deres kamp mot "de vantro" ( alle andre nordmenn). Og de er ikke dårligere mennesker enn oss andre. Men Profeten gjennomsyrer deres liv i en slik grad at de hadde følt at de gjorde en god gjerning ved å jage ut "de vantro hunder" (oss andre) fra Norge. Selv om de materielt har utnyttet oss det beste de kunne.
torsdag 1. september 2016
Jesus fullstendig utkonkurrert av smartphonen
Religion er ikke først og fremst hva du prediker , men hva du faktisk gjør. Og din egentlige Gud er ikke den du (aldeles uforpliktende!) bekjenner deg til, men den gud du praktiserer omgang med DAGLIG. I så henseende har de "kristelige" i Norge forlengst erstattet den "hellige" treenighet med den mest mest allmektige Gud i historien, NEMLIG SMARTPHONEN!
Så fra mitt 100 % - til de grader- gjennomreflekterte ståsted finnes ikke minste tvil. Hva enten du regelmessig besøker bordellet, eller bedehuset. så er guden eksakt den samme, smartphonen!
I min bardoms ekstremt primitive ( i religiøs sammenheng) skole, lærte jeg " at en kristens levnet skal være hans dåps daglige øvelse", men jeg kan love at det ikke var noe særlig kristelig over min barndoms sekt. Det var "selvutvalgt og vederstyggelig gudsdyrkelse" på sitt aller verste.
Takket være en liberal far (den eneste i sekten!) var det enkelt for meg å ta farvel med "dette organiserte kvasireligiøse galehus", men jeg lærte utrolig mye om hjernevask.
Fra mitt 100 % frittenkende ståsted har jeg forlengst sett at min barndoms sekt ingenlunne er det eneste "religiøse samfunn" som kan karaktiseres som en kombinasjon av "et åndelig horehus og psykisk narkotikasentral". Du finner dem i mer og mindre grad over hele den "religiøse"verden, hva enten det er i Norge eller verden forøvrig.
Mammons materialisme er verdens helt felles religion i dag, hva enten du bekjenner deg til buddisme, islam, kristendom, shintoisme, hinduisme, jødedom eller tilsvarende. Og for aller første gang i verdenshistorien har mennesket fått en felles gud og diktator, SMARTPHONEN.
Denne grensesprengende (bare fornavnet!) oppfinnelsen har faktisk delt hele menneskerasens millionårige historie inn i to epoker, før og etter smartphonen.
Smarthphonen er en på mange måter berikende oppfinnelse, bevares, men det skumle er forholdet mellom umåtelig nyttig og umåtelig kontrollerende. Filosofen Henry David Thoreau uttalte en gang at det moderne teknifiserte menneske er blitt sine redskapers REDSKAPER. Hr. Thoreau ville funnet smartphonen det endelige beviset på sin gjennomtenkte påstand.
Jeg erindrer humoristisk jenta som ble spurt "om hun var jomfru"? "Ikke fanatisk", svarte jenta. Men nå er det så, at enten er du 100 % jomfru, eller så er du det ikke! Det går ikke an å være "litt" jomfru. Fra mitt ståsted ser jeg det presist likedan med de som skal være "litt kristelige", da i særdeles på kvalmende hallelujamøter eller liknende. Og så skikker disse utgaver av menneskerasen seg forøvrig 99 % av sin tid "tillike med denne verdens syndige børn".
Det går ikke an å tjene to (eller flere) herrer samtidig, (Jesus, smartphone og mammon). Så da må enhver "bekjennende kristen" spørre seg selv. "Hva betyr mest i livet mitt, Jesus, mammon eller smartphonen?" Er det noe oppegående menneske som er det minste tvil om svaret?
I mine daglige samtaler med Vår Herre har HAN informert meg om at på regnskapets dag skal hykleri rangeres som mye større "synd" enn småforbrytelser, og straffes deretter. For min egen del har smartphonen beriket mitt liv myyye fordi jeg kan ha regelmessig kontakt med alle mine gode facebookvenner. Men kontrollen over iphonen- den har jeg tilnærmet 100 %, og ikke omvendt!!!!
Så fra mitt 100 % - til de grader- gjennomreflekterte ståsted finnes ikke minste tvil. Hva enten du regelmessig besøker bordellet, eller bedehuset. så er guden eksakt den samme, smartphonen!
I min bardoms ekstremt primitive ( i religiøs sammenheng) skole, lærte jeg " at en kristens levnet skal være hans dåps daglige øvelse", men jeg kan love at det ikke var noe særlig kristelig over min barndoms sekt. Det var "selvutvalgt og vederstyggelig gudsdyrkelse" på sitt aller verste.
Takket være en liberal far (den eneste i sekten!) var det enkelt for meg å ta farvel med "dette organiserte kvasireligiøse galehus", men jeg lærte utrolig mye om hjernevask.
Fra mitt 100 % frittenkende ståsted har jeg forlengst sett at min barndoms sekt ingenlunne er det eneste "religiøse samfunn" som kan karaktiseres som en kombinasjon av "et åndelig horehus og psykisk narkotikasentral". Du finner dem i mer og mindre grad over hele den "religiøse"verden, hva enten det er i Norge eller verden forøvrig.
Mammons materialisme er verdens helt felles religion i dag, hva enten du bekjenner deg til buddisme, islam, kristendom, shintoisme, hinduisme, jødedom eller tilsvarende. Og for aller første gang i verdenshistorien har mennesket fått en felles gud og diktator, SMARTPHONEN.
Denne grensesprengende (bare fornavnet!) oppfinnelsen har faktisk delt hele menneskerasens millionårige historie inn i to epoker, før og etter smartphonen.
Smarthphonen er en på mange måter berikende oppfinnelse, bevares, men det skumle er forholdet mellom umåtelig nyttig og umåtelig kontrollerende. Filosofen Henry David Thoreau uttalte en gang at det moderne teknifiserte menneske er blitt sine redskapers REDSKAPER. Hr. Thoreau ville funnet smartphonen det endelige beviset på sin gjennomtenkte påstand.
Jeg erindrer humoristisk jenta som ble spurt "om hun var jomfru"? "Ikke fanatisk", svarte jenta. Men nå er det så, at enten er du 100 % jomfru, eller så er du det ikke! Det går ikke an å være "litt" jomfru. Fra mitt ståsted ser jeg det presist likedan med de som skal være "litt kristelige", da i særdeles på kvalmende hallelujamøter eller liknende. Og så skikker disse utgaver av menneskerasen seg forøvrig 99 % av sin tid "tillike med denne verdens syndige børn".
Det går ikke an å tjene to (eller flere) herrer samtidig, (Jesus, smartphone og mammon). Så da må enhver "bekjennende kristen" spørre seg selv. "Hva betyr mest i livet mitt, Jesus, mammon eller smartphonen?" Er det noe oppegående menneske som er det minste tvil om svaret?
I mine daglige samtaler med Vår Herre har HAN informert meg om at på regnskapets dag skal hykleri rangeres som mye større "synd" enn småforbrytelser, og straffes deretter. For min egen del har smartphonen beriket mitt liv myyye fordi jeg kan ha regelmessig kontakt med alle mine gode facebookvenner. Men kontrollen over iphonen- den har jeg tilnærmet 100 %, og ikke omvendt!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)