onsdag 23. januar 2019

Sveitsiske refleksjoner og magisk øyeblikk på Island

Kristendomen er verdens mest materialistiske religion. Katolikkene solgte avlatsbrev og de spanske katolikkene utnyttet "den nye verden" maksimalt i deres avsindige higen etter gods og gull.
Luther gjorde opprør mot avlatshandelen og grunnla protestatismen som vi kjenner den i Norden i dag.
Imidlertid utviklet hans reformatoriske "søskenbarn" i Sveits, Ulrich og Zwingli, en pengedyrkende protestantisme som i sin tid slo ut i full blomstring i" Guds eget land", USA.
Det er ikke for ingenting at Sveits har vært et paradis for skattesnytere med enorme formuer skjult. For en bankfunksjonær å røpe offentlig "interne forretningsforhold" medfører det lang fengselsstraff.
Mens de katolske kirker , spesielt i Sør-Tyskland og Sveits, er rene "himmelen" når det gjelder overdådig utsmykking, var det stikk motsatt i Zürich, kapitalismens høyborg i Sveits.
Da jeg var der i fjor påske, opplevde jeg kirkene nakne og iskalde. Like kalde som den berømte Stefanusdomen i Wien påsken før. Eller Samfundets "kirke" i Årstaddalen i Egersund. I likhet med Sveits er mange "kristelige samfunn" i Norge kyniske forretningsforetagender  kamuflert som religion.

Den mest minneverdige kirkelige opplevelse jeg har hatt, var ikke det jeg opplevde langfredag og 1.påskedag 1995 i Peterskirken i Roma. Det var så overdådig at intet i dagens kristenhet har sin make.Jesus Kristus med sitt esel ville følt seg fullstendig fortapt . Det var en overdådig og fullstendig "ugudelig" setting. Sett utfra ståstedet til han som red rundt på esel.
Den kirkelige opplevelse jeg husker resten av mitt liv var det jeg opplevde i Islands minste kirke i 2006 på Nupsstadir på Sør-Island. Kirken skulle betjene de to-tre mest ødeliggende gardsbruk på Sagaøya. Kirken er drøyt 20 kvadratmeter. Du går opp sidegangen og passerer 5 benker og går opp på "podiet" hvor det var et lite orgel av type som du brukte kneet mot en "hendel" for å få lyd.
Jeg var alene utenfor kirken (et turistreisemål) og gikk inn, opp gangen og satte meg på orgelkrakken. Der satt jeg og filosoferte over livets forgjengelighet og evigheten og det hele. Mens jeg satt der helt urørlig (det går an!), hørte jeg det kom  inn på parkeringsplassen foran kirken et voksent kjøretøy. Det viste seg å være en gedigen tureistbuss som fraktet en gjeng med godt voksne damer fra California, med sølvhår, leppestift, neglelakk og det hele.
Tre av disse damene med virkelig stail entret kirken og bråstoppet innenfor døren da de så den urørlige skikkelsen på orgelkrakken. Det ble helt stille.
Så sier den ene henvendt til sine to venninner: " Is that a statue sitting there"? ( Er det en sittende statue)? Den mektigste av de tre damene svarte :" Mary, I am not sure, You go touch him". ( Mary, jeg er ikke sikker. Gå opp og berør ham).
Mary gikk langsomt opp sidegangen og opp de to trappetrinn og laaaangsomt rakte høyre hand mot ansiktet til den helt urørlige skikkelsen. I det hun skulle berøre kinnet,vred jeg hodet og smilte.
Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har sett et mer forskrekket ansikt. Hun rygget tilbake helt skrekklagen og utbrøt himmelhøyt : "Jane and Elisabeth! He is very much alive!" (Han er meget levende).
Etter at det første sjokket hadde gitt seg, hadde jeg en interessant samtale med de tre flotte damer i rundt 65 års alderen. (Jeg gjorde meg mine refleksjoner om hvordan de hadde sett ut da de var rundt 40. Jeeesus.)
Så bar det videre på highway one rundt Island. En eventyrlig reise som jeg er veldig glad for at jeg foretok før Island ble helt ødelagt av turismen. For øyeblikket advarer selv islendiger turister å komme til en magisk øy som nå vasser i turister overalt.

torsdag 17. januar 2019

Den amerikansk drømmen som ble et mareritt

I USA er det nå ca 800 000 offentlig ansatte som har vært uten lønn i en måned. Og mange sliter nå voldsomt økonomisk.  Dette takket være først og fremst en egoistisk kjembebaby ved navn Donald Trump. At demokratene ikke kan gå med på  det økonomiske vanviddet det er å bygge en meksikansk mur, er fullt forståelig.
Men de som sitter som gisler i denne absurde stillingskrigen, er ikke bare de 800 000 amerikanere som for øyeblikket står uten arbeidsplass og lønn; det er nesten like mange i tillegg som er avhengige av leveranser til de offentlige kontorer.
"Den amerikansk drømmen" er propaganda gjennom mange år som er blitt slukt rått av altfor mange i og utenfor USA, ikke minst i Norge. Denne såkalte "drømmen" går ut på at det skal gå an å jobbe seg opp fra "ingenting" til all verdens materiell rikdom. Enkelte mener at Nike, Google, Facebook, Apple og Amazon beviser nettopp at denne "drømmen" kan bli virkelighet også i den hyper-teknologiserte verdenen. Men- dette er bare ekstreme unntak som bekrefter den nitiriste regel.
Og den nitriste regel er at mange titalls millioner amerikanere lever på  food-stamps (matkuponger) og må ta til takke med junkfood (søppelmat).
Og de som ikke er helt på bunnen, lever som økonomiske gisler for de gigantiske moderne regelrette mafia-institusjoner ved navn banker, forsikringsselskap, advokater, medisinprodusenter o.l.
Det mest triste i USA er at den samfunnsgruppe som har vært det siviliserte limet, middelklassen , nå forsvinner. Det blir enten "fattiglus" eller Onkel Skrue igjen. For å sette det på spissen.
Blandt de mange luksuser vi nordmenn er bortskjemt med ( helsevesen, skolevesen m.m.) er også matsikkerhet (food securety). Og matsikkerhet opplever stadig flere amerikanere som en ønskedrøm. Mange millioner lever fra hånd til munn. Helt utenkelig i Norge.


fredag 11. januar 2019

Nettflix og Viaplay

Min nære åndsfrende, Arnt Olav Klippenberg , la i sin tid til rette for at jeg ble abonnent på Nettflix. Det har vært greit nok, men jeg har benyttet Nettflix svært lite. Man rekker ikke over alt.
Da jeg fikk nytt Visakort, ble kontoen min sperret. Jeg fikk oppskriften på hvordan jeg skulle komme meg inn igjen, men jeg syntes det ble for komplisert. Til og med Arnt Olav gav opp. Jeg fikk i forgårds mail om at jeg nå var slettet som Nettflix-abonnent. Jarle Hovland skulle komme innom i dag for å bruke sin omfattende ekspertise for å prøve å gjennomrette abonnementet.
Men- i mellomtiden ble jeg oppmerksom på at det er noe som heter Viaplay ,og denne tjenesten  er lagt inn på mitt smart-tv-LG av Jarle!  Og at denne tjenesten er gratis (!) for oss som har parabol og er basiskunder hos Viasat!! Denne interessante opplysning hadde gått fullstendig under min radar.
Jeg gikk inn på nettet i dag og oppdaget at Viaplay og Nettflix er de to største på det norske strømmemarkedet. I tillegg er Viaplay den mest allsidige av de to! Og har de mest fornøyde brukerne av de to strømmetjester ifølge kundeundersøkels. Jeg ringte opp Jarle igjen og avbestilte hans besøk. Jeg trenger ikke Nettflix. Samtidig hadde jeg mer og mer irritert meg over den aggressive markedsføringen fra Nettflix som dundret inn på min mail helst daglig.
Jarle brukte selv Viaplay og var såre tilfreds. Såre tilfreds ble også Jarle da jeg informerte han om en samtale jeg hadde hatt med en av byens kulturelle og sympatiske damer. Hun hadde benyttet seg av Jarles kompetanse hjemme i sitt hus vedrørende oppsett av nytt og komplisert fjernsyn.
  Hennes dom var :" En særdeles kompetent, vennlig og sympatisk mann"! En selvsagt observasjon!

Så nå gleder jeg meg som en guttunge til å aktivisere Viaplay i kveld. Ettersom Facebook går ut på å dele, kunne det vært interessant å høre fra mine Facebookvenner om deres erfaringer med Viasat i forhold til Nettflix.




tirsdag 8. januar 2019

Om få år er bomstasjonene i Norge borte

Ifølge en artikkel i VG i dag kan bomstasjonenee i Norge forsvinne i løpet av få år. Med GPS-måling av antall kjørte kilometer vil vi få et helt rettferdig system. Alle skatter og avgifter på bilbruken , som vi kjenner den i dag vil forsvinne og gjøre hele innkrevingssystemet uendelig mer rasjonellt og kostnadseffektiv.
Den moderne GPS-teknologien vil revolusjonere det hele og gi ordet veiprising en helt ny mening. Og samtidig vise hvor ekstremt hurtig den teknologiske utvikling går. Og her er polikerne på etterskudd hele tiden.
Hvor mange milliarder som vil spares på dyr bygging og drift av de hatede bommene kan man jo bare tenke seg. Og da blir det mer penger til veibygging og mindre til dyrt og unødvendig blyråkrati.


Forøvrig er det meg en gåte at Rogalands politikere prioriterte Ryfast fremfor dobbeltspor til Egersund. Jeg ber ikke for min syke mor, men ser hele Sør-Rogaland under ett som et samlet arbeidsmarked. Og da er det viktigere å prioritere Sør-Jæren og Dalane framfor Indre Ryfylke. Som det nå er vil en stor prosent ikke ha råd til å bo i Ryfylke og pendle daglig gjennom en rådyr Ryfast. Så det vil ende opp med to "ødemarkskområder" i Sør-Rogaland, Indre Ryfylke og Dalane. Sistnevnte slipper iallfall å betale hundrevis av kroner daglig for å bruke Ryfast.
Som jeg har blogget før; befolkningsgrunnlaget i både Indre Ryfylke og Dalane er alt for lavt til å kunne forsvare bomringer.
Rogfast er fra mitt ståsted helt greit, mens Ryfast sannsynligvis er den største feilsatsing i Rogalands transporthistorie.
Først skulle vi hatt Rogfast og så dobbeltspor til Egersund.Og deretter kanskje bro Oanes-Lauvvik.

Men- der fornuften stopper. der begynner politikken.