Denne lørdag morgen hadde jeg som sedvanlig min grytidlige frokost light med mye kaffe og to rundstykker i mitt andre hjem, Grand Hotel. Slagplanen ble lagt for min forretningsekspedisjon til New Zealand i hele daue november når Egersund sentrum er mørkt og øde. Jeg får se hvor mange spesialforretninger jeg rekker å besøke mens våren på den eventyrlige Sørøya går mot sommer.
Denne lørdag hadde sekten Samfunnet (lommelendingene) sitt årsmøte i Egersund. Det skifter annenhvert år mellom Egersund og Kristiansand. Hovedkontoret er i Kristiansand med sine rundt 1500 medlemmer og filialen i Egersund har rundt 500. Det interessant er at min oldefar Theodor Sagland var med å stifte Samfunnet rundt 1870. Dette har senere delt seg opp i flere sekter som gjensidig fordømmer hverandre i god "kristen" ånd. Det spesielle med Samfunnet er at der befinner det seg overklasse og underklasse. Overklassen snakker kristiansandsk og underklassen eigersundsk. Underklassen får ikke utføre presteembedet. Det er forbeholdt overklassen. Meeeget interessant i den sammenhengen er at grunnleggeren, hr. Lomeland, kom fra Eigersund. Jeg lurer på hva han ville sagt om rangordningen.
Det som utspilte seg i Grand Kafe denne lørdags morgen var for en med min bakgrunn i utbrytersekten Det Almindelige Samfund en storartet kulturopplevelse. Mens det er totalforbud i min barndoms sekt med bukseplagg for damer, er det nå fritt fram i Samfunnet. Det var et storartet skue å se hele skalaen av dameplagg denne lørdags morgen. Du hadde de verdige eldre damene med svart skjørt, strømper og matchende gudelig bluse og ikke minst håroppsett. De kunne gått rett inn på A-laget i Amishland. Så fantes det en mellomting for de aldersmessig midt på treet. Og så endte det opp med "ugudelige" bukser for de yngste damer/piker. Et aldeles og helt ubetalelig skue. Det skulle vært annonsert på forhånd! Grand kunne tatt inngangspenger!
Som navnet Samfunnet tilsier så er dette først og fremst en sosial gruppering med et kvasireligiøst malingsstrøk. Ekte religion har denne religiøst forhutlede flokk ikke minste peiling på. Deres hellige bok, Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud, avslører ALLE de som utgått av originalsekten i 1970, som hjernevaskede sakesløse individer i største religiøs villfarelse. Selv har jeg vært så ettertrykkelig i villfarelse på alle livets viktige områder at jeg nærmest er profesjonell på området villfarelse. Jeg burde egentlig titulere meg Villfør.
Hva som slo meg denne lørdagen er forskjellen på det mørkeste bedehusmiljø og sektemiljøet i Kristiansand/Egersund. I sistnevnte er det mye humør og menneskelig varme. Det var helt påtakelig denne lørdags morgen på Grand. Bedehusfolket har mye å lære i så måte. Ingen er bedre reklame for dette enn Samfunnets prest i Egersund, Atle Dversnes og hans frue. Jeg har meget god kjemi med begge. De snakker selvfølgelig kristiansandsk! Selv snakker jeg et slags egersundsk, engelsk, tysk og - latin med Vår Herre !!!!
lørdag 29. oktober 2011
fredag 28. oktober 2011
EGERSUNDS AVENUE 1905 OG GADO I SOGNDALSSTRAND
Jeg er imponert over hva Sokndal har fått til i Sogndalsstrand og klart å lage "gado" til en av Rogalands største turistattraksjoner. Denne intime strekningen langs åno er grei nok, men sammenliknet med Avenue 1905 i Egersund er det nokså puslete.
Avenue 1905 starter på en av landest flotteste steinbroer, Hestavad Bro som er ommgitt av månelandskap. Så beveger du deg nedover Øvre Nyeveien som er en storslått naturopplevelse der den vandrende skuer utover Slettbøvatnet for så ta en avstikker innom holmen Elverhøy. Du fortsetter nedover Nyeveien som egentlig er et dalføre. Nedre Nyeveien starter med fossefallene i Aleksandersvingen og slutter ved Damsgård bro.
Du vandrer videre langs Elvegaten-Storgaten-Kirkegaten til du kommer til Torget. Så tar du fatt på Rogalands mest majestetiske gate som er Strandgaten. Sjelden ser du så mange stilarter representert som her. En storslått kulturopplevelse!
Ytre del av Avenue 1905 starter ved Ytre Havn og ender i Ytre Fjellpark. Kontrasten mellom veldige Egersund Havn og heielandskapet ved Hestvad Bro er spektakulær. Avenue 1905 er muligens den veistrekning i hele Norge hvor du opplever mest på kortest distanse.Med riktig markedsføring kunne dette blitt fortjent nok Norges mest berømte strekning.
Ideen fikk jeg for noen år siden og lanserte den for jounalist Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad. Avisen tente på ideen og spanderte to sider. Dette igjen gjorde at jeg fikk et kort fra den gang statsministersekretær Gunnar Kvassheim hvor han støttet både Avenue 1905 og Boulevard 2005. (Strekningen Rådhuset-Torvet.).
Enden på visen ble at på dagen 7.juni 2005 (hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige) ble begge disse strekningene åpnet fra Rådhuset med 1500 barn til stede. Skiltene for Avenue 1905 står på Damsgård bro og skiltet Boulevard 2005 står på Egersund Rådhus. Skiltene er sponset av Dalane Energi og Dalane Tidende.
Så hvorfor er Gado i Sogndalsstrand berømt mens Avenue 1905 er nesten ukjent. Stikkordet er markedsføring. Mens sokndølene er begeistret for Gado har Avenue 1905 blandt enkelte "førende" egersundere blitt motarbeidet fra første dag med surhet og tverrhet. Det som undrer meg mer enn noe er hvorfor nå redaktør Gunnar Kvassheim ikke driver noe mer markedsføring for denne enestående strekning i Norge. Hvis ikke han hadde inspirert meg med sitt kort fra statsministerens kontor, hadde jeg ikke gått videre med ideen. For ideen som kom seilende fra oven inn i min hjerne hadde fortjent maks uttelling. Og til nå har det ikke kostet skatteborgerne en krone. Byrommet ville sannsynligvis kostet 50 millioner med årlige sjusifrede driftsutgifter. Mens investeringene og fremtidens driftsutgifter for Avenue 1905 er kroner null!
Avenue 1905 starter på en av landest flotteste steinbroer, Hestavad Bro som er ommgitt av månelandskap. Så beveger du deg nedover Øvre Nyeveien som er en storslått naturopplevelse der den vandrende skuer utover Slettbøvatnet for så ta en avstikker innom holmen Elverhøy. Du fortsetter nedover Nyeveien som egentlig er et dalføre. Nedre Nyeveien starter med fossefallene i Aleksandersvingen og slutter ved Damsgård bro.
Du vandrer videre langs Elvegaten-Storgaten-Kirkegaten til du kommer til Torget. Så tar du fatt på Rogalands mest majestetiske gate som er Strandgaten. Sjelden ser du så mange stilarter representert som her. En storslått kulturopplevelse!
Ytre del av Avenue 1905 starter ved Ytre Havn og ender i Ytre Fjellpark. Kontrasten mellom veldige Egersund Havn og heielandskapet ved Hestvad Bro er spektakulær. Avenue 1905 er muligens den veistrekning i hele Norge hvor du opplever mest på kortest distanse.Med riktig markedsføring kunne dette blitt fortjent nok Norges mest berømte strekning.
Ideen fikk jeg for noen år siden og lanserte den for jounalist Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad. Avisen tente på ideen og spanderte to sider. Dette igjen gjorde at jeg fikk et kort fra den gang statsministersekretær Gunnar Kvassheim hvor han støttet både Avenue 1905 og Boulevard 2005. (Strekningen Rådhuset-Torvet.).
Enden på visen ble at på dagen 7.juni 2005 (hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige) ble begge disse strekningene åpnet fra Rådhuset med 1500 barn til stede. Skiltene for Avenue 1905 står på Damsgård bro og skiltet Boulevard 2005 står på Egersund Rådhus. Skiltene er sponset av Dalane Energi og Dalane Tidende.
Så hvorfor er Gado i Sogndalsstrand berømt mens Avenue 1905 er nesten ukjent. Stikkordet er markedsføring. Mens sokndølene er begeistret for Gado har Avenue 1905 blandt enkelte "førende" egersundere blitt motarbeidet fra første dag med surhet og tverrhet. Det som undrer meg mer enn noe er hvorfor nå redaktør Gunnar Kvassheim ikke driver noe mer markedsføring for denne enestående strekning i Norge. Hvis ikke han hadde inspirert meg med sitt kort fra statsministerens kontor, hadde jeg ikke gått videre med ideen. For ideen som kom seilende fra oven inn i min hjerne hadde fortjent maks uttelling. Og til nå har det ikke kostet skatteborgerne en krone. Byrommet ville sannsynligvis kostet 50 millioner med årlige sjusifrede driftsutgifter. Mens investeringene og fremtidens driftsutgifter for Avenue 1905 er kroner null!
onsdag 26. oktober 2011
SLUTT MED SKATTELISTER , BEGYNN MED TRYGDELISTER
Nå er vi igang med det årlige misunnelsesrituale over det ganske land. Og det er nitid studering av skattelistene. For min egen part interesserer dette meg null minus. Filosofene har lenge visst at lykken er ikke hva du har, but hvem du er og hvilken rik indre verden du besitter. Skipsreder Onassis hadde rett: " Den som tror at allting kan kjøpes for penger har garantert aldri hatt noen".
Og når det gjelder penger er jeg ganske klar. Du skal ha akkurat så romslig økonomi at du slipper å tenke penger. Får du for mye penger så skal dette plasseres i fonds og aksjer og du ender opp som mammons trell mens det levende livet forsvinner i horisonten samtidig som du sittet der ensom på perrongen og puger penger.
De skattelister jeg imidlertid studerer meget nøye er de lokale lister over firmaer. Jeg er utelukkende interessert i at firmaene på listen har solide overskudd. Da er lokalsamfunnet bærekraftig , og det gagner alle. Og når det gjelder skattelister så skulle det vært som følgende hvis jeg hadde bestemt:
Første liste skulle utelukkende vist hvem som betalte MEST skatt. Nemlig de som gjør at lokalsamfunnet går rundt.
Den andre liste skulle vist hvem som betalte MINST skatt og således bidro minst.
Den tredje liste skulle vist hvem som mottok mest sosial stønad og dermed var gratispassasjerene.
Det er en selvfølge at pensjonister og uføre holdes helt utenfor listene.
Jeg skulle gjerne hatt magiske evner slik at alle som gikk gjennom Egersund skulle blitt utstyrt med forskjellige grader av grønnfarge i ansiktet utfra misunnelsesgraden! Det hadde vært virkelig underholdende! Da kunne du blitt rik av å selge finnlandshetter.! Og så hadde du tjent så mye penger at du hadde kommet høyt på skattelistene til de misunnelige taperes tennerskjærende gnissel.
Konklusjon: Misunnelse er beviset for all verden at man betrakter seg selv som en stakkarslig taper!
Jeg forlanger like mye oppmerksomhet rundt trygdelistene som rundt skattelistene. En viss rettferdighet må det være i verden!
Og når det gjelder penger er jeg ganske klar. Du skal ha akkurat så romslig økonomi at du slipper å tenke penger. Får du for mye penger så skal dette plasseres i fonds og aksjer og du ender opp som mammons trell mens det levende livet forsvinner i horisonten samtidig som du sittet der ensom på perrongen og puger penger.
De skattelister jeg imidlertid studerer meget nøye er de lokale lister over firmaer. Jeg er utelukkende interessert i at firmaene på listen har solide overskudd. Da er lokalsamfunnet bærekraftig , og det gagner alle. Og når det gjelder skattelister så skulle det vært som følgende hvis jeg hadde bestemt:
Første liste skulle utelukkende vist hvem som betalte MEST skatt. Nemlig de som gjør at lokalsamfunnet går rundt.
Den andre liste skulle vist hvem som betalte MINST skatt og således bidro minst.
Den tredje liste skulle vist hvem som mottok mest sosial stønad og dermed var gratispassasjerene.
Det er en selvfølge at pensjonister og uføre holdes helt utenfor listene.
Jeg skulle gjerne hatt magiske evner slik at alle som gikk gjennom Egersund skulle blitt utstyrt med forskjellige grader av grønnfarge i ansiktet utfra misunnelsesgraden! Det hadde vært virkelig underholdende! Da kunne du blitt rik av å selge finnlandshetter.! Og så hadde du tjent så mye penger at du hadde kommet høyt på skattelistene til de misunnelige taperes tennerskjærende gnissel.
Konklusjon: Misunnelse er beviset for all verden at man betrakter seg selv som en stakkarslig taper!
Jeg forlanger like mye oppmerksomhet rundt trygdelistene som rundt skattelistene. En viss rettferdighet må det være i verden!
mandag 24. oktober 2011
HVORDAN OVERLEVE SOM FRITTSTÅENDE SPESIALFORRETNING?
Hvis jeg idag skulle levd av å være omreisende foredragsholder knyttet til problematikken rundt overskriftsspørsmålet, var det noen ABSOLUTTER som måtte være på plass.
Det første er lokalet som må være innredet som et opplevelssenter. Videre måtte du ha en varesammensetning som du er alene om på verdensbasis. Og så må du eie både lokale og produkter og har derfor råd til å tenke som kineserne og japanerne - LANGSIKTIG.
Helt avgjørende er det at du har en aldeles original historie å fortelle og som gir produktene dine en helt særegen idenditet. På samme måte som kjenningsmelodien til de store filmepos gir filmene en magisk dimensjon. Bare tenk på Gudfaren, Titanic, Doktor Zhivago, Lawrense of Arabia m.m.
Her må tilføyes at alt står og faller med historiefortelleren eller fortellersken. Vedkommende bør i tillegg til et visst underholningstalent også la det hele hvile på et urokkelig seriøst grunnlag. Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant.
Hva enten jeg i dag skulle drevet et seriøst bordell eller like seriøst bedehus, or whatever, ville jeg brukt denne oppskriften.
Skulle jeg drevet en spesialforretning bygget over samme lest, burde denne vært i en liten og oversiklig by med en snau halv million mennesker rundt en time kjøretur unna.
I dag fungerer kjedebutikkene som en finere form for søppelhaug midt mellom den fysiske fabrikken og den egentlige søppelhaugen. Og tiden det tar å bringe de ferdigproduserte produktene fra fabrikk til søppelhaug blir kortere og kortere år for år.
Og for at dette skal fungere, trenges hjernevaskede og helt amerikansk-overfladiske forbrukerroboter. Nå ser det faktisk ut som denne modellen ikke er bærekraftig lenger. Arbeidsledigheten i USA og Europa har bitt seg fast. Og folk som ikke er i arbeide, har ikke penger å forbruke. Og slettes ikke på all slags unødvendig dill,dall, pynteting og annet fjas.
Det skal bli interessant å følge utviklingen i tiden som kommer.
Et viktig råd til slutt. Hvis du skal drive salgsvirksomhem , så selg for all del ikke produkter. Selg TJENESTER. De som VIRKELIG tjener penger er de som fakturerer timer i hopetall. Enkelte opp i mot kr. 3000 timen. Og glem ikke definisjonen av en konsulent. "En konsulent er en person som låner uret ditt, forteller deg hva klokken er , og så sender deg regning."
Det første er lokalet som må være innredet som et opplevelssenter. Videre måtte du ha en varesammensetning som du er alene om på verdensbasis. Og så må du eie både lokale og produkter og har derfor råd til å tenke som kineserne og japanerne - LANGSIKTIG.
Helt avgjørende er det at du har en aldeles original historie å fortelle og som gir produktene dine en helt særegen idenditet. På samme måte som kjenningsmelodien til de store filmepos gir filmene en magisk dimensjon. Bare tenk på Gudfaren, Titanic, Doktor Zhivago, Lawrense of Arabia m.m.
Her må tilføyes at alt står og faller med historiefortelleren eller fortellersken. Vedkommende bør i tillegg til et visst underholningstalent også la det hele hvile på et urokkelig seriøst grunnlag. Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant.
Hva enten jeg i dag skulle drevet et seriøst bordell eller like seriøst bedehus, or whatever, ville jeg brukt denne oppskriften.
Skulle jeg drevet en spesialforretning bygget over samme lest, burde denne vært i en liten og oversiklig by med en snau halv million mennesker rundt en time kjøretur unna.
I dag fungerer kjedebutikkene som en finere form for søppelhaug midt mellom den fysiske fabrikken og den egentlige søppelhaugen. Og tiden det tar å bringe de ferdigproduserte produktene fra fabrikk til søppelhaug blir kortere og kortere år for år.
Og for at dette skal fungere, trenges hjernevaskede og helt amerikansk-overfladiske forbrukerroboter. Nå ser det faktisk ut som denne modellen ikke er bærekraftig lenger. Arbeidsledigheten i USA og Europa har bitt seg fast. Og folk som ikke er i arbeide, har ikke penger å forbruke. Og slettes ikke på all slags unødvendig dill,dall, pynteting og annet fjas.
Det skal bli interessant å følge utviklingen i tiden som kommer.
Et viktig råd til slutt. Hvis du skal drive salgsvirksomhem , så selg for all del ikke produkter. Selg TJENESTER. De som VIRKELIG tjener penger er de som fakturerer timer i hopetall. Enkelte opp i mot kr. 3000 timen. Og glem ikke definisjonen av en konsulent. "En konsulent er en person som låner uret ditt, forteller deg hva klokken er , og så sender deg regning."
lørdag 22. oktober 2011
TILBAKE TIL FORTIDEN PÅ NEW ZEALAND
Mens jeg nå forbereder min månedslange ekspedisjon til våren på New Zealand fra mørke daue november i Norge, erindrer jeg en spesiell opplevelse jeg hadde i Invercargill november 2008. Invercargill ligger helt i syd på Sørøya og har rundt 50000 innbyggere og er meget skotsk i lynne. Invercargill har forøvrig et parkannlegg du ikke finner maken til i Norge
Mitt oppdrag var å finne produsenten av canadskjorter med fabrikknavn Egmont of New Zealand. Jeg var den eneste i Norge som hadde solgt disse kanonproduktene . Kjedene var ikke interessert ettersom de ble ikke utslitt og aldri gikk av mote. Agenten hadde imidlertid lagt ned, og disse produktene bare SKULLE jeg ha på mitt repertoare. Jeg hadde erfart at produsenten hadde tilhold i Invercargill.
Omsider ankommet tok jeg for meg alle sports og villmarksforretningene. Bare det å oppleve disse var en reise tilbake til 1960talls altmulig- og personlige sportsforretninger i Norge. Lenge før kjedene drepte originaliteten og gjorde alle like kjedelige. Jeg spurte meg for om Egmont, men ingen hadde hørt om dette produkt!
Tilfeldigvis traff jeg en "villmarkens sønn" på gaten i en Egmont skjorte. Han kunne iallefall gi meg beskjed om hvor jeg kunne få nærmere opplysning om Egmont. Etter mye detektivarbeid sto jeg omsider i "produksjonslokalene" av Egmont. Jeg følte at jeg hadde tatt et steg 200 år tilbake til den indrustrielle revolusjonen i England. Det var en helt særegen opplevelse å bli konfrontert med gammelt maskineri og gammeldags håndarbeid. Der og da forsto jeg hvorfor hele Vestens tekstilproduksjon ikke har noe som helst å stille opp mot China.
Dette ble ytterligere forsterket da jeg senere i Christchurch besøkte hovedkvarteret til SwanDri som produserer den absolutte toppklasse av Candaskjorter på verdensbasis. SwanDri er fra rundt 1860 og har samme status blandt friluftsfolket på New Zealand som Devold og Janus har i Norge.
Men sjefen for SwanDri informerte meg om at nå var det slutt med produksjon på New Zeland. Det gikk ikke lenger. Så nå var hele produksjonen flyttet til China.
Det hører med til historien at jeg under mitt opphold i Invercargill oppdaget ytterligere to "produksjonslokaler" i museumsutgave (andre merker) i Invercargill. Alledisse skulle vært fredet som verneverdige.
Ferjeavstanden mellom Nordøya og Sørøya er omtrendt som mellom Kristiansand og Hirtshals. Og faktisk er mentaliten like forskjellig. Som en kafevert fortalte meg i Invercargill: " The people in Auckland do not know that we down here even exist.! Aucland på Nordøya har snart to millioner innbyggere- dobbelt av hva som finnes på hele det naturens eventyr som heter Sørøya. Og DER er det virkelig STORE mennesketomme områder.
Mitt oppdrag var å finne produsenten av canadskjorter med fabrikknavn Egmont of New Zealand. Jeg var den eneste i Norge som hadde solgt disse kanonproduktene . Kjedene var ikke interessert ettersom de ble ikke utslitt og aldri gikk av mote. Agenten hadde imidlertid lagt ned, og disse produktene bare SKULLE jeg ha på mitt repertoare. Jeg hadde erfart at produsenten hadde tilhold i Invercargill.
Omsider ankommet tok jeg for meg alle sports og villmarksforretningene. Bare det å oppleve disse var en reise tilbake til 1960talls altmulig- og personlige sportsforretninger i Norge. Lenge før kjedene drepte originaliteten og gjorde alle like kjedelige. Jeg spurte meg for om Egmont, men ingen hadde hørt om dette produkt!
Tilfeldigvis traff jeg en "villmarkens sønn" på gaten i en Egmont skjorte. Han kunne iallefall gi meg beskjed om hvor jeg kunne få nærmere opplysning om Egmont. Etter mye detektivarbeid sto jeg omsider i "produksjonslokalene" av Egmont. Jeg følte at jeg hadde tatt et steg 200 år tilbake til den indrustrielle revolusjonen i England. Det var en helt særegen opplevelse å bli konfrontert med gammelt maskineri og gammeldags håndarbeid. Der og da forsto jeg hvorfor hele Vestens tekstilproduksjon ikke har noe som helst å stille opp mot China.
Dette ble ytterligere forsterket da jeg senere i Christchurch besøkte hovedkvarteret til SwanDri som produserer den absolutte toppklasse av Candaskjorter på verdensbasis. SwanDri er fra rundt 1860 og har samme status blandt friluftsfolket på New Zealand som Devold og Janus har i Norge.
Men sjefen for SwanDri informerte meg om at nå var det slutt med produksjon på New Zeland. Det gikk ikke lenger. Så nå var hele produksjonen flyttet til China.
Det hører med til historien at jeg under mitt opphold i Invercargill oppdaget ytterligere to "produksjonslokaler" i museumsutgave (andre merker) i Invercargill. Alledisse skulle vært fredet som verneverdige.
Ferjeavstanden mellom Nordøya og Sørøya er omtrendt som mellom Kristiansand og Hirtshals. Og faktisk er mentaliten like forskjellig. Som en kafevert fortalte meg i Invercargill: " The people in Auckland do not know that we down here even exist.! Aucland på Nordøya har snart to millioner innbyggere- dobbelt av hva som finnes på hele det naturens eventyr som heter Sørøya. Og DER er det virkelig STORE mennesketomme områder.
fredag 21. oktober 2011
SAUEGJETING SKAPER ANSVARLIG HOLDNING
Hvis jeg i dag i godt voksen alder skulle ha skrevet noe på en eventuell CV, så er det følgende.
Utdannet som sauegjeter i 4 års alderen. Kom alltid hjem med 48 sauer, ikke 47. Akkurat dette har lært meg ansvar i arbeidslivet.
Hvis ikke det var godt nok, var jeg ikke interessert i jobben.
Det ble ikke tid til mer i dag på bloggen, men det lille er viktig nok i en verden hvor det vil bli stillet store krav i arbeidsliver. Start som sauegjeter!
Utdannet som sauegjeter i 4 års alderen. Kom alltid hjem med 48 sauer, ikke 47. Akkurat dette har lært meg ansvar i arbeidslivet.
Hvis ikke det var godt nok, var jeg ikke interessert i jobben.
Det ble ikke tid til mer i dag på bloggen, men det lille er viktig nok i en verden hvor det vil bli stillet store krav i arbeidsliver. Start som sauegjeter!
torsdag 20. oktober 2011
KLESPLAGGENES MAGISKE NAKKETAK PÅ DAMENE
Jeg holder litt opprydding på kontorer og kom over en britisk undersøkelse når det gjelder damers forhold til klær. Her står å lese:
Hver klesplagg blir brukt i gjennomsnitt seks ganger før det ble gitt bort eller kastet.
20 % av klærne som ble kastet hadde aldri vært i bruk!
Shoppingen gir en kort lykkefølelse , og denne rusen går over når damen kommer i hus. Plagget har allerede fyllt en funksjon før det er brukt. Siden tar det bare opp plass, først i skapet og siden i søppelen.
Professoren som foretok undersøkelsen kaller dette "hurtigmote" med lav pris og dårlig kvalitet som kjedebutikkene selger på hvert gatehjørne. Professoren sammenlignet dette med et kjapt gatekjøkkenmåltid; usunt for oss og usunt for kloden.
Konklusjonen var at problemet med damenes klesbruk er at det omsettes store mengder klær som nesten ikke blir brukt.
Professoren linker dette sammen med de dødsens kjedelige shoppinglandskap (avhengigsskapende miljødop" som er konstruert for å unngå adferd som ikke går ut på forbruk.
Jeg har med stor forundring registrert at en stor prosent gifte mannfolk følger disse motedopede damene lydig i timesvis som en annen puddel. Forresten- ektemennene er lydigere enn puddelen. Men hva gjør man ikke for det fysiske kjærlighetsliv. Og jeg som trodde damene var interessert i reale mannfolk. Og reale mannfolk er overhodet ikke interessert i mote. Og reale mannfolk daffer ikke lydig rundt klesstativene i timesvis.
Men ekte mannfolk kan godt være bevisst på originalitet og stil. For mens moter kommer og går, er style alltid style! Og ekte personlighet er alltid ekte personlighet som ikke trenger å dolle seg opp med "siste nytt" annenhver dag! Det kan jo bli særdeles dyrt hvis du har dilla på "det siste" innen mobiltelefoner.
Hver klesplagg blir brukt i gjennomsnitt seks ganger før det ble gitt bort eller kastet.
20 % av klærne som ble kastet hadde aldri vært i bruk!
Shoppingen gir en kort lykkefølelse , og denne rusen går over når damen kommer i hus. Plagget har allerede fyllt en funksjon før det er brukt. Siden tar det bare opp plass, først i skapet og siden i søppelen.
Professoren som foretok undersøkelsen kaller dette "hurtigmote" med lav pris og dårlig kvalitet som kjedebutikkene selger på hvert gatehjørne. Professoren sammenlignet dette med et kjapt gatekjøkkenmåltid; usunt for oss og usunt for kloden.
Konklusjonen var at problemet med damenes klesbruk er at det omsettes store mengder klær som nesten ikke blir brukt.
Professoren linker dette sammen med de dødsens kjedelige shoppinglandskap (avhengigsskapende miljødop" som er konstruert for å unngå adferd som ikke går ut på forbruk.
Jeg har med stor forundring registrert at en stor prosent gifte mannfolk følger disse motedopede damene lydig i timesvis som en annen puddel. Forresten- ektemennene er lydigere enn puddelen. Men hva gjør man ikke for det fysiske kjærlighetsliv. Og jeg som trodde damene var interessert i reale mannfolk. Og reale mannfolk er overhodet ikke interessert i mote. Og reale mannfolk daffer ikke lydig rundt klesstativene i timesvis.
Men ekte mannfolk kan godt være bevisst på originalitet og stil. For mens moter kommer og går, er style alltid style! Og ekte personlighet er alltid ekte personlighet som ikke trenger å dolle seg opp med "siste nytt" annenhver dag! Det kan jo bli særdeles dyrt hvis du har dilla på "det siste" innen mobiltelefoner.
tirsdag 18. oktober 2011
HVA BETYR DET " Å STÅ I BUTIKK"?
På Damsgård i Egersund hadde vi i "gamle dager" (1950 tallet) gammeldagse butikker hvor de ansatte "sto i butikk". De mest typiske butikkene i så måte var hos Judith Ege (kolonial) og Hedvig på hjørnet (snopebutikk + tobakk). Jeg husker spesielt Judith bak sine tykke brilleglass som sto som solid påle rett opp ned bak disken. Så for meg vil alltid det "å stå i butikk" være forbundet med Judith. Når hennes moromann av en ektemann, Abram, var inne og showet, kunne det faktisk vanke gratis snop.
Jeg regnet ikke med at jeg noensinne mer i det moderne forretningsliv skulle treffe på noen igjen som "sto i butikk". Men det opplevde jeg faktisk i fjor. Og av alle steder, Kaikoura på New Zealand. Denne lille byen ligger eventyrlig til ved Stillehavskysten nord for Christchurch. Hele strekningen fra Oaro til Wharanui er en langt sammenhengende natureventyr. (Bruk Google).
Og akkurat her i Kaikouras hovedgate West End fant jeg en butikk hvor damen "sto i butikk". Det var det lokale alkoholutsalget damen regjerte med myndig mine. Hun sto rett opp ned bak sin disk og så streng og pottesur ut samtidig. De tre dagene jeg oppholdt meg i Kaikoura besøkte jeg et utall butikker. Men jeg måtte innom henne minst et par ganger til dagen. Det var nemlig en opplevelse å skru tiden tilbake og oppleve Judith i streng utgave. Judith var ikke streng, men litt fjern til tider.
Når jeg nå planlegger min tredje ekspesisjon til New Zealand nå i hele november, skal jeg bestemt innom hennes alkoholutsalg igjen for å sjekke om hun fortsatt "står i butikk" og er like sur.
Hvis du noensinne har anledning, stopp opp i Kaikoura og bo på motellet Ocean Wiew. Det lever sandelig opp til navnet. I november er det overgang fra vår til sommer på denne eventyrlige øy. Så kan du våkne opp om morgenen og se utover haver og skifte fokus til den mektige fjellrekke rett innenfor med den snødekkede toppen Manakau (2609 m.o.h.) som selveste keiseren blandt de mange andre snødekte topper.
Australia er magisk, men New Zealand da.......
Jeg regnet ikke med at jeg noensinne mer i det moderne forretningsliv skulle treffe på noen igjen som "sto i butikk". Men det opplevde jeg faktisk i fjor. Og av alle steder, Kaikoura på New Zealand. Denne lille byen ligger eventyrlig til ved Stillehavskysten nord for Christchurch. Hele strekningen fra Oaro til Wharanui er en langt sammenhengende natureventyr. (Bruk Google).
Og akkurat her i Kaikouras hovedgate West End fant jeg en butikk hvor damen "sto i butikk". Det var det lokale alkoholutsalget damen regjerte med myndig mine. Hun sto rett opp ned bak sin disk og så streng og pottesur ut samtidig. De tre dagene jeg oppholdt meg i Kaikoura besøkte jeg et utall butikker. Men jeg måtte innom henne minst et par ganger til dagen. Det var nemlig en opplevelse å skru tiden tilbake og oppleve Judith i streng utgave. Judith var ikke streng, men litt fjern til tider.
Når jeg nå planlegger min tredje ekspesisjon til New Zealand nå i hele november, skal jeg bestemt innom hennes alkoholutsalg igjen for å sjekke om hun fortsatt "står i butikk" og er like sur.
Hvis du noensinne har anledning, stopp opp i Kaikoura og bo på motellet Ocean Wiew. Det lever sandelig opp til navnet. I november er det overgang fra vår til sommer på denne eventyrlige øy. Så kan du våkne opp om morgenen og se utover haver og skifte fokus til den mektige fjellrekke rett innenfor med den snødekkede toppen Manakau (2609 m.o.h.) som selveste keiseren blandt de mange andre snødekte topper.
Australia er magisk, men New Zealand da.......
søndag 16. oktober 2011
EN "VILLMARKENS TUR" NÆR EGERSUND SENTRUM
Du kjører til parkeringsplassen ved skolen på S. Egerøy. Så går du rett mot skiltet Eigerøy Skole på skolebygningen, går rundt hjørnet , og der ser du startstedet på turen anngitt med rød anvisningspinne.
Turen derfra opp til Varden (131 m.o.h.) er en enestående konsentrert reise inn i et Dalane naturlandskap som ikke lenger finnes. Spesielt nå med de gule høstfarvene langs vann og myrer er det en særegen naturopplevelse. Turen opp til Varden krever ikke noe mer enn vanlig hverdagskondisjon. Men belønningen er storartet. Når du står på Varden og skuer sørover, så ser du det nakne Dalanelandskap som var overalt rundt 1950. Helt snaut og ikke et eneste tre. Den øvrige utsikt er overveldende og er et minne for livet.
Har du ekstra tid kan du utvide turen rundt Varden alt etter kondisjon og eventyrlyst.Første gang jeg gikk turen var jeg nærmest i sjokk over at det gikk an å oppleve "ødemarken" så nært sentrum.
Turen opp til Varden fra Eigerøy skole og tilbake tar ikke mer enn en drøy time.Jeg vil på den innstendigste anbefale turen for hele familien. Spesielt nå i oktober/november. Husk å ta med kikkert hvis den finnes i huset.
Du tror det ikke før du opplever det.
fredag 14. oktober 2011
KONSENTRERT OM RELIGIONENES VIRKELIGE DILEMMA
Hans Fredrik Dahl skriver: " få ting er så farlige for freden mellom mennesker som deres religiøse tro.".
En annen skriver: " Men så er det da, at religioner samtidig gir livet mening, for ikke å tale om døden, med den følge at de vanskelig lar seg utrydde, enda moderne ateister prøver så godt de kan".
På spørsmål om Gud finnes, er mitt svar klart. " Gud eksisterer som et ord i vårt språk." Og ettersom språk og ord er makt , er desverre "GUD" en maktfaktor i enkle menneskers sinn. Og derfor er disse enkle sjeler et lett bytte for psykopater som opptrer som "Guds utsendte". Mens disse fanatikere egentlig er Satans rendyrkede disipler. Som har stjålet sjel, sinn og fremtidsdrømmer fra millioner sakesløse gjennom de to siste tusen år.
Måtte DISSE MONSTRUMER langsomt brenne et visst sted i evigheters evighet!
En annen skriver: " Men så er det da, at religioner samtidig gir livet mening, for ikke å tale om døden, med den følge at de vanskelig lar seg utrydde, enda moderne ateister prøver så godt de kan".
På spørsmål om Gud finnes, er mitt svar klart. " Gud eksisterer som et ord i vårt språk." Og ettersom språk og ord er makt , er desverre "GUD" en maktfaktor i enkle menneskers sinn. Og derfor er disse enkle sjeler et lett bytte for psykopater som opptrer som "Guds utsendte". Mens disse fanatikere egentlig er Satans rendyrkede disipler. Som har stjålet sjel, sinn og fremtidsdrømmer fra millioner sakesløse gjennom de to siste tusen år.
Måtte DISSE MONSTRUMER langsomt brenne et visst sted i evigheters evighet!
torsdag 13. oktober 2011
KONTROLLERER IKKE SØKEMOTORER
Det viser seg nå at de bilder av nakne damer som dukket opp på min blogg er noe jeg ikke har kontroll over. Min illustratør hadde plottet inn AUSTRALIA, og så ruller bildene automatisk og skifter regelmessig. Så hvis du ikke finner "pornobildene", er det ikke for at de er blitt slettet. Det skifter hele tiden med nye bildeserier et stykke ned på min blogg til høyre under Cuba, New Zealand, Autralia m.m.
onsdag 12. oktober 2011
ER DETTE PORNOBILDER PÅ MIN BLOGG?
Dette må jeg virkelig få tilbakemelding øyeblikkelig fra mine blogglesere.
Til orientering så illustrerer jeg ikke mine blogginnslag selv. Jeg skriver, og andre med full kunstnerisk frihet illustrerer innslagene som det monne passe. Jeg sjekker dette en gang i mellom og syntes disse mine profesjonelle medarbeidere gjør en fremragende jobb.
Når jeg har skrevet et blogginnlegg er det for meg historie, akkurat som mine leserinnlegg i DT. Derfor er jeg ikke alltid helt ajour vedrørende illustrasjonene på bloggen.
Imidlertid fikk jeg nettopp en mail fra en likandes person som hentydet at nå var noen av illustrasjonene på min blogg blitt ren porno. Det gjaldt rullende bilder av nakne og lekre damer fra Australia. Han hadde nemlig gått inn på min blogg og rullet seg tilbake. Under rullende bilder fra Cuba til høyre på bloggen hadde han funnet nakne damer under Australia.
Jeg måtte faktisk inn og sjekke ettersom jeg så dem for første gang. Voila! Disse bilder hadde definitivt ikke passet på bedehuset. Men var det egentlig noe å ta på vei for i disse seksuelt frigjorte tider.
Kommentarer på facebook utbedes.
Til orientering så illustrerer jeg ikke mine blogginnslag selv. Jeg skriver, og andre med full kunstnerisk frihet illustrerer innslagene som det monne passe. Jeg sjekker dette en gang i mellom og syntes disse mine profesjonelle medarbeidere gjør en fremragende jobb.
Når jeg har skrevet et blogginnlegg er det for meg historie, akkurat som mine leserinnlegg i DT. Derfor er jeg ikke alltid helt ajour vedrørende illustrasjonene på bloggen.
Imidlertid fikk jeg nettopp en mail fra en likandes person som hentydet at nå var noen av illustrasjonene på min blogg blitt ren porno. Det gjaldt rullende bilder av nakne og lekre damer fra Australia. Han hadde nemlig gått inn på min blogg og rullet seg tilbake. Under rullende bilder fra Cuba til høyre på bloggen hadde han funnet nakne damer under Australia.
Jeg måtte faktisk inn og sjekke ettersom jeg så dem for første gang. Voila! Disse bilder hadde definitivt ikke passet på bedehuset. Men var det egentlig noe å ta på vei for i disse seksuelt frigjorte tider.
Kommentarer på facebook utbedes.
mandag 10. oktober 2011
NÅ SOM SEREMONIMESTER I BUSINESSHOW
Rica Nidelven har på kort tid overtatt hegemoniet på hotellfronten i Trondheim og satt gamle storheter på sidelinjen. Spesielt grunnet Norges mest berømte og beste frokost hvor kokkene opptrer som showmastere. Hotellet er derfor blitt en snakkis og et reisemål i seg selv. Hotellbesøket har blitt en opplevelse for livet.
I mitt lille enmannsforetagende ( tidligere komplett sportsforretning) har jeg syslet med de samme tanker. Det er nemlig så alt for mange unødvendige produkter og kjedelige og like butikker verden over.
Så derfor la jeg en plan for endel år siden som nå går i oppfyllelse.
Først måtte jeg innrede lokalet på en måte som gjorde at noe lignende ikke finnes på moder Jord. Så måtte jeg finne noen produkter som jeg var alene om i denne verdensdelen. Produktene måtte ha en berettigelse og stil som gjorde at hver eneste voksen person kunne gjøre seg regelmessig nytte av dem i mange år. Nærmarkedet skulle være hele Norge. Nå har dette vært på plass et par år og forandret hele min yrkestilværelse.95 % av salget er utenfor Dalane, akkurat som planlagt.
Og i forkant av ølfestivalen nå på lørdag fikk jeg testet ut en ny måte å presentere australproduktene på. Og det er businesshow. Det består av at deltakerne sitter rundt på benkene inne i det tidligere sauehus i bunnen av butikken. Så skifter de om å gå som mannequin på catwalken. Til allverdens lystelige kommentarer.
I ellevetiden toget 4 humømørfyllte par inn i geskjeften. Og som seremonimester satte jeg dem i gang inne i Saloon Kakadu (sauehuset) og overlot dem til seg selv. Jeg fulgte diskre med på utviklingen. For et show det ble! I den følgende timen avløste den ene latterbølge den andre. Og det hele rikelig fulgt av saftige kommentarer. Denne timen kommer de aldri til å glemme.Det kommer til å bli en snakkes i miljøet med refrenget "husker du da vi var på catwalken i Egersund".
Det hører med til historien at det ble solgt for rundt kr. 5000,- til gjengen uten at jeg behøvde si et kløyva ord. Det eneste jeg gjorde var å ta imot betaling og putte australskjortene i sannsynligvis klodens mest stilige bærepose i vantett bomull. Den er designert av kunstmaleren Harald Sørensen og skiller seg klart ut på allverdens flyplasser. Som et interessant punktum på lørdagen kom det femte par av gjengen inn i saloonen. Mann og frue hadde truffet de andre fire par på byen med sine Saloon Kakaduposer med tegningen av den mektige vær i all sin hornprakt. Frue nr. 5 ble så forelsket i bagen at hun ordret mannen til å kjøpe autsralskjorte slik at hun fikk bagen! Den er ikke til salg, men følger med Kakaduproduktene solgt i Saloon Kakadu. Det siste opplyses ikke om før etter kjøpet. Det skal ikke være noe lokkemiddel, men komme som en virkelig gledelig overraskelse og et minne for ettertiden.
Hvis dette blogginnslag er reklame for noen, så er det for byen Egersund. For på dette kunstverk av en bag står det nemlig under den mektige vær: FROM AUSTRALIA TO EGERSUND.
I mitt lille enmannsforetagende ( tidligere komplett sportsforretning) har jeg syslet med de samme tanker. Det er nemlig så alt for mange unødvendige produkter og kjedelige og like butikker verden over.
Så derfor la jeg en plan for endel år siden som nå går i oppfyllelse.
Først måtte jeg innrede lokalet på en måte som gjorde at noe lignende ikke finnes på moder Jord. Så måtte jeg finne noen produkter som jeg var alene om i denne verdensdelen. Produktene måtte ha en berettigelse og stil som gjorde at hver eneste voksen person kunne gjøre seg regelmessig nytte av dem i mange år. Nærmarkedet skulle være hele Norge. Nå har dette vært på plass et par år og forandret hele min yrkestilværelse.95 % av salget er utenfor Dalane, akkurat som planlagt.
Og i forkant av ølfestivalen nå på lørdag fikk jeg testet ut en ny måte å presentere australproduktene på. Og det er businesshow. Det består av at deltakerne sitter rundt på benkene inne i det tidligere sauehus i bunnen av butikken. Så skifter de om å gå som mannequin på catwalken. Til allverdens lystelige kommentarer.
I ellevetiden toget 4 humømørfyllte par inn i geskjeften. Og som seremonimester satte jeg dem i gang inne i Saloon Kakadu (sauehuset) og overlot dem til seg selv. Jeg fulgte diskre med på utviklingen. For et show det ble! I den følgende timen avløste den ene latterbølge den andre. Og det hele rikelig fulgt av saftige kommentarer. Denne timen kommer de aldri til å glemme.Det kommer til å bli en snakkes i miljøet med refrenget "husker du da vi var på catwalken i Egersund".
Det hører med til historien at det ble solgt for rundt kr. 5000,- til gjengen uten at jeg behøvde si et kløyva ord. Det eneste jeg gjorde var å ta imot betaling og putte australskjortene i sannsynligvis klodens mest stilige bærepose i vantett bomull. Den er designert av kunstmaleren Harald Sørensen og skiller seg klart ut på allverdens flyplasser. Som et interessant punktum på lørdagen kom det femte par av gjengen inn i saloonen. Mann og frue hadde truffet de andre fire par på byen med sine Saloon Kakaduposer med tegningen av den mektige vær i all sin hornprakt. Frue nr. 5 ble så forelsket i bagen at hun ordret mannen til å kjøpe autsralskjorte slik at hun fikk bagen! Den er ikke til salg, men følger med Kakaduproduktene solgt i Saloon Kakadu. Det siste opplyses ikke om før etter kjøpet. Det skal ikke være noe lokkemiddel, men komme som en virkelig gledelig overraskelse og et minne for ettertiden.
Hvis dette blogginnslag er reklame for noen, så er det for byen Egersund. For på dette kunstverk av en bag står det nemlig under den mektige vær: FROM AUSTRALIA TO EGERSUND.
lørdag 8. oktober 2011
OPPVÅKNING I STERK BAKRUS I EN KAKTUS I SCOPELLO
Fra mitt hotell i Castelmare del Golfo bort til Scopello var det et par kilometer. Jeg tok det som en spasertur ettersom jeg ville nyte min rødvin utenfor kafeen ved siden av brønnen på torvet uten å tenke bilkjøring og promille. Til orientering drikker jeg ikke øl, (unntatt det kruttsterke svarte når jeg er i Austalia/New Zealand), svært sjelden konjakk, men rødvin lørdagskvelder i den mørke årstid.
Fra mitt rødvinsbord så jeg opp i en bakke med en enorm kaktus. Der holdt også den lokale sauegjeter til med sin flokk. En av de uforglemmelige dagene på torvet i magisk stemningsfulle Scopello glemte jeg meg fullstendig bort når det gjaldt å kontrollere vinmengden som ble konsumert. Det ble så alt for mye.Det ble blackout.
Jeg må her innskyte at en av mine forestillinger om Himmelen er at der er det sauer, sauegjetere og enorme mengder av den mest utsøkte rødvin i menneskehetens historie.
Da jeg våknet opp av rødvinsrusen trodde jeg at jeg var kommet til himmelen. Jeg hørte sauebjeller rett under meg. Som jeg åpnet øynene langsomt stirrer jeg ned i det aldeles forskrekkede ansiktet av en sauegjeter med sin hatt midt i en saueflokk som så like forskrekket ut. Det synet de så var en person ikledd en solid oilskinnsjakke midt oppe i den enorme kaktusen!! Det må ha vært et syn for guder!
I ettertid har jeg prøvd å vinkle det positivt. Kvaliteten på jakken av oilskin var av en slik art at ikke en eneste av de sylskarpe tornene hadde klart å trenge igjennom!
Men hvordan i himmelens navn jeg i sterkt beruset/bedøvet tilstand har klart å klatre opp i denne gigantiske kaktusen er for meg den dag i dag en gåte.Det er ikke alt vi arme mennsesker skal vite. Bare Herren vet, og hans veier er som kjent uransakelige.
Så lærdommen fra denne noget uvanlige hendelse er følgende. Hvis du skal drikke altfor mye rødvin og det er kaktuser i nærmeste nabolag- ifør deg oilskinfrakke!
Ha en strålende helg.
Fra mitt rødvinsbord så jeg opp i en bakke med en enorm kaktus. Der holdt også den lokale sauegjeter til med sin flokk. En av de uforglemmelige dagene på torvet i magisk stemningsfulle Scopello glemte jeg meg fullstendig bort når det gjaldt å kontrollere vinmengden som ble konsumert. Det ble så alt for mye.Det ble blackout.
Jeg må her innskyte at en av mine forestillinger om Himmelen er at der er det sauer, sauegjetere og enorme mengder av den mest utsøkte rødvin i menneskehetens historie.
Da jeg våknet opp av rødvinsrusen trodde jeg at jeg var kommet til himmelen. Jeg hørte sauebjeller rett under meg. Som jeg åpnet øynene langsomt stirrer jeg ned i det aldeles forskrekkede ansiktet av en sauegjeter med sin hatt midt i en saueflokk som så like forskrekket ut. Det synet de så var en person ikledd en solid oilskinnsjakke midt oppe i den enorme kaktusen!! Det må ha vært et syn for guder!
I ettertid har jeg prøvd å vinkle det positivt. Kvaliteten på jakken av oilskin var av en slik art at ikke en eneste av de sylskarpe tornene hadde klart å trenge igjennom!
Men hvordan i himmelens navn jeg i sterkt beruset/bedøvet tilstand har klart å klatre opp i denne gigantiske kaktusen er for meg den dag i dag en gåte.Det er ikke alt vi arme mennsesker skal vite. Bare Herren vet, og hans veier er som kjent uransakelige.
Så lærdommen fra denne noget uvanlige hendelse er følgende. Hvis du skal drikke altfor mye rødvin og det er kaktuser i nærmeste nabolag- ifør deg oilskinfrakke!
Ha en strålende helg.
fredag 7. oktober 2011
SURE RESEPSJONSDAMER PÅ SICILIA
Da jeg skulle hente min leiebil på Palermos flyplass, var resepsjonsdamen hos bilutleiefirmaet så sur at jeg lurte på om jeg hadde begått et overgrep mot henne i et tidligere liv. Bilen fikk jeg utlevert, og jeg satte kursen mot Castelmare de Golfo. Fjellet stiger 1000 meter rett til værs ved denne by som ble mitt hovedkvarter under oppholdet på denne MEGET interessante øy.
Etter en del leting havnet jeg på et ytterst primitivt hotell på høyden overfor byen. Verten var hjerteligheten sjøl , men resepsjonsdamen! Hun satt der i sin resepsjon på 3 kvadratmeter og var like sur som hun på flyplassen. Det sistnevnte brukte 90 % av tiden sin på var å pudre og male seg og beundre seg i speilet hele tiden. Det var nærmest komisk. Som heteroseksuell kunne jeg OVERHODET ikke tenke meg å krype til sengs med henne. Ikke var hun noe særlig å se på med et tjukt pudderlag utpå ansiktet. Jeg gjorde meg mine tanker om hvordan hun så ut under UTEN pudder og leppestift.
Rommet hadde en strålende utsikt, men var primitivt og meget kaldt. Jeg var forbauset over de lave nattetemperaturer på Sicilia i påsken.
Tilbake til den selvnytende primadonna i miniresepsjonen. Jeg betalte på forskudd den første natten. Ettersom det primitive hotell hadde den absolutt perfekte beliggenhet, kunne jeg tenke meg å bo på det enkle etablissementet resten av oppholdet. Jeg spurte damen derfor neste dag om det var mulig å få en lavere pris ved 10 overnattinger. Hun reiste seg opp i sin fulle velde (rundt 160 cm) og nærmes spyttet ut NO NO N O NO med en mine så foraktelig at jeg har aldri har opplevd maken. Stor underholdning fra dette absolutt humørløse vesen. Prisen var egenlig så lav at jeg prøvde meg ikke på noe mer pruting.
Det skulle vært et videoopptak av damen for å vise alle ansatte i norske hotellresepsjoner hvordan den sikreste oppskrift er til å sørge for at gjestene aldri kommer tilbake.
Jeg vil avslutte med å si at verten var stikk motsatt. Han var vennligheten sjøl og gjorde alt i alt mitt opphold på hotellet til et interessant minne.
Etter en del leting havnet jeg på et ytterst primitivt hotell på høyden overfor byen. Verten var hjerteligheten sjøl , men resepsjonsdamen! Hun satt der i sin resepsjon på 3 kvadratmeter og var like sur som hun på flyplassen. Det sistnevnte brukte 90 % av tiden sin på var å pudre og male seg og beundre seg i speilet hele tiden. Det var nærmest komisk. Som heteroseksuell kunne jeg OVERHODET ikke tenke meg å krype til sengs med henne. Ikke var hun noe særlig å se på med et tjukt pudderlag utpå ansiktet. Jeg gjorde meg mine tanker om hvordan hun så ut under UTEN pudder og leppestift.
Rommet hadde en strålende utsikt, men var primitivt og meget kaldt. Jeg var forbauset over de lave nattetemperaturer på Sicilia i påsken.
Tilbake til den selvnytende primadonna i miniresepsjonen. Jeg betalte på forskudd den første natten. Ettersom det primitive hotell hadde den absolutt perfekte beliggenhet, kunne jeg tenke meg å bo på det enkle etablissementet resten av oppholdet. Jeg spurte damen derfor neste dag om det var mulig å få en lavere pris ved 10 overnattinger. Hun reiste seg opp i sin fulle velde (rundt 160 cm) og nærmes spyttet ut NO NO N O NO med en mine så foraktelig at jeg har aldri har opplevd maken. Stor underholdning fra dette absolutt humørløse vesen. Prisen var egenlig så lav at jeg prøvde meg ikke på noe mer pruting.
Det skulle vært et videoopptak av damen for å vise alle ansatte i norske hotellresepsjoner hvordan den sikreste oppskrift er til å sørge for at gjestene aldri kommer tilbake.
Jeg vil avslutte med å si at verten var stikk motsatt. Han var vennligheten sjøl og gjorde alt i alt mitt opphold på hotellet til et interessant minne.
onsdag 5. oktober 2011
Castellmare del Golfo og tempelet Segesta på Sicilia
Vi fortsetter litt på Sicilia. Fordelen med Google er at jeg kan be dere google først Castelmare del Golfo. Så ser dere hvordan jeg opplevde denne idylliske by fra hotellværelset.
Deretter google tempelet Segesta. Dit hadde jeg en dags utflukt fra hotellet. Det er slik med dette tempelet derute i opprinnelig huttiheiti at du tror det ikke før du ser det. Hva som har fått et folk for lenge,lenge siden til å bygge dette enorme byggverk er en gåte og stemmer absolutt sinnet til ydmykhet. Dette ufullførte doriske tempel fra ca. 400 før Kristus er sandelig ALENE verdt reisen til Sicilia. Det ligger ikke lenger enn 40 km. fra Palermo.
Etter besøket kjørte jeg ned til en av kystbyene på sørkysten. Der satt jeg i flere timer utover kvelden på en kafe og opplevde det intense folkelivet. Det jeg aldri glemmer er en familie på fire: mor,far, dattr og sønn. Mye elegant antrukne mennesker har jeg truffet i min tid rundt i verden, men makan til konsentert eleganse har jeg aldri opplevd innen en familie før. Alle Europas kongelige familier ville med siden av denne overjordisk elegante familien fra Sicilia blitt redusert til "bønder i byen". Og måten de beveget seg på da de omsider forlot mitt nabobord vil redusere alle verdens mannequiner på catwalken til ustø nyfødte kalver i sammenlikning.
Som sagt - det er mye gratis underholdning på hverdagslivets teater.
Og nå har jeg funnet oppskriften for å gjøre mine blogger ekstra interessante. Fra mine turer er det bare å gi en del stikkord (stedsnavn) som dere kan google, og så blir det interaktivt!
Deretter google tempelet Segesta. Dit hadde jeg en dags utflukt fra hotellet. Det er slik med dette tempelet derute i opprinnelig huttiheiti at du tror det ikke før du ser det. Hva som har fått et folk for lenge,lenge siden til å bygge dette enorme byggverk er en gåte og stemmer absolutt sinnet til ydmykhet. Dette ufullførte doriske tempel fra ca. 400 før Kristus er sandelig ALENE verdt reisen til Sicilia. Det ligger ikke lenger enn 40 km. fra Palermo.
Etter besøket kjørte jeg ned til en av kystbyene på sørkysten. Der satt jeg i flere timer utover kvelden på en kafe og opplevde det intense folkelivet. Det jeg aldri glemmer er en familie på fire: mor,far, dattr og sønn. Mye elegant antrukne mennesker har jeg truffet i min tid rundt i verden, men makan til konsentert eleganse har jeg aldri opplevd innen en familie før. Alle Europas kongelige familier ville med siden av denne overjordisk elegante familien fra Sicilia blitt redusert til "bønder i byen". Og måten de beveget seg på da de omsider forlot mitt nabobord vil redusere alle verdens mannequiner på catwalken til ustø nyfødte kalver i sammenlikning.
Som sagt - det er mye gratis underholdning på hverdagslivets teater.
Og nå har jeg funnet oppskriften for å gjøre mine blogger ekstra interessante. Fra mine turer er det bare å gi en del stikkord (stedsnavn) som dere kan google, og så blir det interaktivt!
tirsdag 4. oktober 2011
LEVERING AV MADRASSER TIL HOTELL PÅ SICILIA
Når vi først er på Sicilia må jeg nevne en opplevelse på torget i landsbyen Scopello. Brønnen midt på torvet var samlingspunktet. Her var der et yrende liv hele dagen . Folk kom kjørende med sine traktorer og pickups for å fylle opp tønner med vann. Sicilia er nemlig knusktørr.
Jeg bodde på et merkverdig hotell rett utenfor landsbyen og bare måtte innom Scopello flere ganger. Å sitte der inntil kafeveggen og betrakte en livsttil som ikke lenger finnes på våre breddegrader, var en opplevelse for ettertiden. Du snakker om at innhenting av vann kan være sosialt. Det stemmer på en prikk at teknologien skaper avstand mellom mennesker.
Rett overfor min faste plass var et lite hotell. En av dagene kom en sliten pickup kjørende fram til hotelldøren. Sjåføren hadde med seg en hjelper. Disse to skulle tydeligvis levere 2 madrasser til hotellet. Og den operasjonen vil jeg aldri noensinne glemme. For det tok tid. Disse to personer skulle først prate med alle rundt seg. Så skulle de diskutere seg imellom hvordan denne operasjon skulle foregå. Operasjon levering to madrasser.
De ble tydeligvis ikke enige seg imellom. Det utviklet seg til høylydt krangling med håndgemeng som mulig utgang. Da kom hotelldirektøren ut og roet dem. Omsider ble madrassene båret inn av aktørene i hver sin ende mens hotelldirektøren dirigerte. Jeg tok tiden. Operasjonen varte i rundt to timer.
Hverdagslivets teater kan være underholdende.
Jeg bodde på et merkverdig hotell rett utenfor landsbyen og bare måtte innom Scopello flere ganger. Å sitte der inntil kafeveggen og betrakte en livsttil som ikke lenger finnes på våre breddegrader, var en opplevelse for ettertiden. Du snakker om at innhenting av vann kan være sosialt. Det stemmer på en prikk at teknologien skaper avstand mellom mennesker.
Rett overfor min faste plass var et lite hotell. En av dagene kom en sliten pickup kjørende fram til hotelldøren. Sjåføren hadde med seg en hjelper. Disse to skulle tydeligvis levere 2 madrasser til hotellet. Og den operasjonen vil jeg aldri noensinne glemme. For det tok tid. Disse to personer skulle først prate med alle rundt seg. Så skulle de diskutere seg imellom hvordan denne operasjon skulle foregå. Operasjon levering to madrasser.
De ble tydeligvis ikke enige seg imellom. Det utviklet seg til høylydt krangling med håndgemeng som mulig utgang. Da kom hotelldirektøren ut og roet dem. Omsider ble madrassene båret inn av aktørene i hver sin ende mens hotelldirektøren dirigerte. Jeg tok tiden. Operasjonen varte i rundt to timer.
Hverdagslivets teater kan være underholdende.
mandag 3. oktober 2011
VINDENDS DANS I KORNÅKRENE PÅ SICILIA
Påsken 2001 var jeg på mafiaøya Sicilia. Et av reisemålen var Corleone, selve mafiaens hovedstat. Det var en grå og dyster by. Det er ikke noe som helst spesielt reisemål i seg selv, bortsett fra navnet. Jeg var der en langfredag og havnet i et vanvittig trafikkaos midt i sentrum som har særdeles trange gater beregnet for esel m/rytter. Hvordan jeg klarte å komme meg ut av disse millimeterklaringene til hushjørner og alt for store biler-uten en eneste ripe i lakken - er meg ennå en gåte den dag i dag.
Men var Corleone kjedelig, så var landskapet rundt desto mer en opplevelse. Det var kilometervis med kornåkre og deres harmoniske dans til vinden akkompagnert av fuglesangen står for meg som en overjordisk opplevelse. Det ble danset en sakte vals så elegant at jeg har aldri opplevet noe lignende på et dansegulv. Det som kommer nærmest er isdans på høyeste nivå.
Jeg parkerte bilen og vandret flere kilometer for å oppleve denne menneskapte naturopplevelse. Langs havreåkrene var det en flerstemt symfoni av all verdens innsekter som akkompagnerte sommerfuglene i DERES dans. For meg var det en reise tilbake til barndommens paradis på bondelandet da det fortsatt var et rikt insektliv langs havreåkrene. Nå er dette borte.
Så hver gang jeg hører countrylegenden Gaarth Brooks synge "as I was watching the wheatfilds dancing in the wind" er jeg tilbake på Sicilia. Mye opplevde jeg på Sicilia (kommer senere), men kornåkrenes magiske dans til vindens melodi sitter faststøpt i mitt indre til dagers ende.
Men var Corleone kjedelig, så var landskapet rundt desto mer en opplevelse. Det var kilometervis med kornåkre og deres harmoniske dans til vinden akkompagnert av fuglesangen står for meg som en overjordisk opplevelse. Det ble danset en sakte vals så elegant at jeg har aldri opplevet noe lignende på et dansegulv. Det som kommer nærmest er isdans på høyeste nivå.
Jeg parkerte bilen og vandret flere kilometer for å oppleve denne menneskapte naturopplevelse. Langs havreåkrene var det en flerstemt symfoni av all verdens innsekter som akkompagnerte sommerfuglene i DERES dans. For meg var det en reise tilbake til barndommens paradis på bondelandet da det fortsatt var et rikt insektliv langs havreåkrene. Nå er dette borte.
Så hver gang jeg hører countrylegenden Gaarth Brooks synge "as I was watching the wheatfilds dancing in the wind" er jeg tilbake på Sicilia. Mye opplevde jeg på Sicilia (kommer senere), men kornåkrenes magiske dans til vindens melodi sitter faststøpt i mitt indre til dagers ende.
lørdag 1. oktober 2011
OFFENSIVT OM FORHOLDET MELLOM LIVET OG DØDEN
Det har vært så mye trøkk i Saloon Kakadu idag at jeg må nøye meg med konsentrert, men viktig melding.
I en av de 6 (seks) daglige papiraviser jeg leser daglig sakser jeg i dag meget offensive ord til ettertanke av Hans Børli:
VI ER SÅ REDDE FOR DØDEN AT VI GLEMMER Å LEVE DET BITTE LILLE SEKUNDET VI ER BEVILGET AV EVIGHETEN
Jeg vil også sitere den romerske keiser Marcus Aurelius:
DET ER IKKE DØDEN DU SKAL FRYKTE, MEN DET AT DU ALDRI HAR LEVD!
Så vil jeg også nevne to meget OFFENSIVE spørsmål fra danske Politiken.
NÅR VAR DU SIST TILSTEDE I DITT EGET LIV?
OG HVOR GÅR DU SÅ HEN MED RESTEN AV DETTE DITT LIV?
Derfor vil jeg avslutte med ordene til bestefaren til vokalisten i DDE:
Æ SKA HA DET ARTI MENS Æ LEVE , Æ SKA LENGE NOK VÆRA DAU!
Hear, hear!
Og glem ikke: UTEN SYND, INTET LIV!
Derfor er ditt berikende, magiske og syndefulle liv NÅ! Ikke i morgen!
Ha en strålende, humørfyllt og syndig helg.
Og glem ikke at Fanden trives best blandt sure folk!
I en av de 6 (seks) daglige papiraviser jeg leser daglig sakser jeg i dag meget offensive ord til ettertanke av Hans Børli:
VI ER SÅ REDDE FOR DØDEN AT VI GLEMMER Å LEVE DET BITTE LILLE SEKUNDET VI ER BEVILGET AV EVIGHETEN
Jeg vil også sitere den romerske keiser Marcus Aurelius:
DET ER IKKE DØDEN DU SKAL FRYKTE, MEN DET AT DU ALDRI HAR LEVD!
Så vil jeg også nevne to meget OFFENSIVE spørsmål fra danske Politiken.
NÅR VAR DU SIST TILSTEDE I DITT EGET LIV?
OG HVOR GÅR DU SÅ HEN MED RESTEN AV DETTE DITT LIV?
Derfor vil jeg avslutte med ordene til bestefaren til vokalisten i DDE:
Æ SKA HA DET ARTI MENS Æ LEVE , Æ SKA LENGE NOK VÆRA DAU!
Hear, hear!
Og glem ikke: UTEN SYND, INTET LIV!
Derfor er ditt berikende, magiske og syndefulle liv NÅ! Ikke i morgen!
Ha en strålende, humørfyllt og syndig helg.
Og glem ikke at Fanden trives best blandt sure folk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)