mandag 23. september 2013

Fremtidens varehandel uten service?

Den største utfordringen for detaljhandelen vil i fremtiden være å finne kvalisifert betjening. Og hvis det blir generell søndagshandel, vil alle de små frittstående butikker ha store problemer med å overleve. Ingen med god utdannelse vil søke til et lavlønnsyrke som i tillegg har arbeidstider som stjeler livet deres.
Så de som klager over dårlig betjening, har igrunnen vært med å re opp sengen for dårlig service. Når publikum kjører milevis for å spare noen få kroner, så kan det bli dyre kroner hvis produktene ikke holder mål og du må reklamere på produktet.
Det er to ting publikum aldri glemmer. Og det er ekstremt dårlig service og ekstremt god service.
Den gang i 2002 da mine retur flybilletter var kommet bort i New York, ble Terje Gyland  i reisebyrået i Strandgaten min redningsmann.
Og nå når  jeg har han som vegg-i-vegg nabo, begynner mine verdensturneer selvfølgelig hos Terje og han blide damer. Jeg bare sier hvor jeg skal hen og hvor lenge skal bli på hvert sted sted. Så ofrer jeg det ikke mer en tanke. Jeg vet at Terje finner de laveste priser og med minst mulig venting på flyplassene. Og skjer det noe uforutsett, så er jeg bomsikker på service og at dette er et seriøst reisebyrå.
Å bruke kveld etter kveld foran PCen for å spare et par hundrelapper, og ta hele risikoen selv, er helt uaktuellt. Jeg vil være sikker på at jeg kommer hjem og ikke bli stående på en flyplass, fullstendig lost.
Det er bare å lese alle redselshistoriene om folk som er blitt rundlurt av useriøse reiseaktører og har måttet betale særdeles dyrt for dette.
Derfor kan "et fristende tilbud" ende opp som et økonomisk mareritt. Så bruk hjernen til det den er laget for, nemlig å tenke.

lørdag 21. september 2013

Arnt Olav , Dinglebenken og 52 lærere.

Nå onsdag drev Arnt Olav Klippenberg byvandring som los for 52 lærere fra Jæren. Han avtalte med meg at han skulle ta en stopp i Saloon Kakadu i rundt 15 minutter , og undertegnde skulle være i fri utfoldelse med Arnt Olav som stødig anker.
Jeg var svært interessert i å prøve ut kapasiteten i Saloon Kakadu. Tidligere har jeg stått foran opp til rundt 20 personer, men 52?
Jeg klarerte alle benkene, åpnet butikkdøren litt over 1700 og satte meg til foran widescreen (!) PC på kontoret. Da losen gikk forbi kontoret inn mot det innerste butikklokalet tenkte jeg i mitt stille sinn at her ville det bli trangt ettersom det laaange toget passerte.
Mens jeg satt og googlet overhørte jeg at solide Arnt Olav varmet opp forsamlingen. Da jeg ble kalt opp på scenen (Saloon Kakadu er en scene) ble jeg forbauset at det var så goood plass til forsamlingen. 8-seters dinglebenken rommet lettvint 10 lærere, og de resterende 42 satt også komfortabelt rundt "hesteskoen".
Jeg har aldri i mitt liv følt meg så avslappet, og dette er takket være at jeg hadde Arnt Olav som ordstyrer. De 15 minuttene forsvant i en fei, og en meget fornøyd forsamling forlot lokalet. Mens de toget forbi kontoret på vei ut forsto jeg fullt ut kapasiteten av Saloon Kakadu.
Noen er født med sangstemme. (Aldeles ikke undertegnede!) Og noen er født med underholdertalent og fortellerevne (Arnt Olav!) Hva jeg er født med er det opp til andre  avgjøre.
Jeg åpnet med å fortelle at en helt nødvendig forutsetning for et verdig menneskeliv er at de fire M-er er på plass.Meningsfyllt-Møte-Mellom-Mennesker. Kan man da plusse på med en femte M- Magisk har man vunnet i lottoet.
Hvor mange M-er som var tilstede under seansen kan dere jo spørre Arnt Olav om, eller han kan gi beskjed over Facebook hvis det måtte passe.
For meg personlig var i allefall alle 5 M-er på plass takket være en humørfyllt forsamling, og ikke minst den trygghet og ro som Arnt Olav utstrålte, og som ble overført til undertegnede uten at jeg av den grunn ble mindre "gal" enn vanlig.
Da må jeg tenke på sunnmøringen som kjøpte hatt i sist uke. Da han takket for seg, sa han at han på forhånd hadde hørt at jeg hadde det største utvalg av australhatter i denne del av verden, og i tillegg var innehaveren splitter pine gal!  Alt stemte på en prikk!
Jeg ba ham kringkaste det til hele Sunnmøre. Spesielte det siste!

tirsdag 17. september 2013

Kiropraktoren, tannlegen og fastlegen.

En vesentlig del av luksusen ved det å bo i Egersund Sentrum er at jeg har gåavstand og kort sykkelavstand til nødvendighetene i livet. Og to av disse nødvendighetene er kiropraktor og tannlege.
Etter mange år i stolen til tannlege Oddmund Asbjørsen (nå avgått) har jeg blitt overført til hans sønn Olaf. Og etter å ha passet på mitt kjeftament solid i mange år , kan nå fader Oddmund trygt overlate sin klientmasse til sønn Olaf.
På kort varsel fikk jeg slippe til i dag med å få isatt ny blombe midt i øvre frontparti. Topp moderne omgivelser og topp kompetanse, og  et resultat som står til terningkast seks. Og ikke å forglemme den sympatiske menneskelige faktor!
Den varme menneskelige faktor var også, som vanlig, tilstede hos kiropraktor Atle kl. 0710 denne morge. På korteste varsel tok Atle seg av en EU-sjekk, pluss "healet" min venstre hånd som bærer preg av å ha vært et nødvendig redskap i talløse sykkelreparasjoner.
Atle kiropraktor og Olaf tannlege er to av grunnsteinene i Helsehuset i Årstaddalen. Forresten et genialt navn!
Men en slik kvalitet på min personlige kiropraktor og min personlige tannlege slapper jeg i dag ekstra godt av med tanke på de nærmerste årene vedrørende mitt legemes og kjeftaments tilstand.
De som har medfødt tannlegeskrekk, kan bare slappe av. Det er ingen fysisk grunn til i dag å frykte et moderne tannlegekontor. I forhold til "torturen" i "gamle dager" er det nå rene avslapningen.
Når jeg nå gir skryt til mitt faste helseteam, kommer jeg ikke utenom min fastlege Ole Gunnar Zahl Jensenius. Heldigvis er min helsesituasjon så solid at jeg er en sjelden gjest på legekontoret.
De par gangene jeg har vært sympatiske Ole Gunnar (for noe hudsopp-greier) , har det vært et lysår fra hva jeg var vant med fra barndommen av gravalvorlige leger som helst burde stått på stolen i et bedehus og lyst forbandelser over alt og alle.
Nei, verden var på ingen måte bedre i "de gode, gamle dager".
Ingenlunde!
Atle, Olaf og Ole Gunnar!  Dere gjør Egersund til et bedre sted å være! Heldige jeg som har dere som fast støttetropp. Og så slipper jeg å betale skatt av denne ekstra livskvalitet!
Det er nesten ikke til å tro!

mandag 16. september 2013

Annonsen som endret min framtid

Da jeg av nødvendige økonomiske årsaker gikk over til enkeltmannsforetagende i 1987 var dilemmaet hvordan jeg skulle unngå livsvarig fengling i butikklokalet som jeg, og ikke banken, eier.
Jeg startet opp med å annonsere med at jeg stengte "trøtte tirsdag" utenom sommersesongen. Nå har imidlertid reklameblinken "trøtte tirsdag" og jeg hatt en lykkelig skilsmiss flere år tilbake i tid.
Jeg har nå samlet opp alle "trøtte tirsdager" i "daue,mørke november"hvor jeg tilbringer tiden i Australia/New Zealand.
Men det var imidlertid en spesiell annonse som startet ombyggingen av en vanlig  sportsforretning til"den mest australske butikk i Europa".
Jeg skulle høsten 1999 en uke til Tyskland for å besøke en av mine våpenleverandører i Bayern. Annonsen jeg rykket i DT har jeg her et lite utdrag av:
I vår avdeling for saftig underholdning har vi vært inne på tanken om, kanskje samtidig, mens vi nå først er i Bayern, å ta en ukes expressutdannelse som katolsk prest. Om vi utvider vårt servicenivå med en skriftestol i vår sykkelpsykiatriske klininn, kan vår fornøyde kundeskare leve videre uten synd- og skamfølelse...
Uken etter kom nåværende prost Kåre Mjølhus inn og spurte hvor jeg skulle ha skriftestolen. Jeg avviste det hele som en spøk. Men han var innom flere ganger og maste på at jeg måtte bygge en skriftestol. Tilslutt gikk jeg med på dette vanvittige foretagenet, på en absolutt betingelse. Kåre Mjølhus skulle stå for innvielesen med fjernsyn og det hele på plass.
Jeg tenkte som  så at hvis en som kom fra en av de beryktede lokalsektene kunne bygge en skriftestol vegg i vegg med et sykkelverksted og få den lokale prest til å åpne stasen- da kunne vi overfor resten av Norge legge den ballen steindød som heter "den humørløse pietisme" på SørVestlandet.
Nå måtte imidlertid presten trekke seg fra prosjektet, men jeg var bundet av mitt løfte. Derfor reiste jeg ens ærende til Buenos Aires og studerte inngående verdens største skriftestol. Den hadde to nivåer, vanlig og selvbetjening.
Skriftestolen ble bygget og sertifisert av en biskop! Jeg hadde holdt mitt løfte! Nå er imidlertid skrifterommet avlåst. Den store og lille skriftestol er flyttet ut i Saloon Kakadu og fungerer som vanlige kubbestoler. For besøkende fortoner  "rommet" seg utenfra som ei spennende villmarksbu med ørner, ryper og orrfugler på taket og med mange spennende malerier direkte på skifer som dekorerer veggene.
Annonsen satte i gang prosessen med å bygge om hele butikken. Jeg brukte annonsen som press på meg sjøl for å reise villmarksbua, som jeg hadde utsatt i så mange år.
Og så lærte jeg at " hvis et prosjekt i utgangspunktet ikke fortoner seg helt vanvittig, så er det intet håp for prosjektet.
Det har vært en virkelig artig totalopplevelse. Og en tidligere kjedelig innredet butikk har nå blitt noe helt annet takket være en humoristisk annonse inneholdende nok galskap.

fredag 13. september 2013

Svindlerne stadig på farten.

Jeg har tidligere advart mine blogglesere mot å svare ja når du blir oppringt, og de spør om oppringeren har kommet til (sier navnet ditt). Får de deg innvolvert i en samtale lang nok til å konstruere setninger, kan du sitte i saksen. Så konstruerer de bare en lydfil hvor deres lange spørsmål  om forpliktende abbonement (o.l.) kommer før ditt ja, og så sitter du der med krav i all evighet.
Siste timen har jeg hatt to oppringinger av dette slag. Når telefonen ringer har jeg inntil nå svart : "Dalane Friluft Jakt Sykkel Endresen". Det skal jeg nå slutte med. Ringer det fra nå av , presenterer jeg meg kort og godt som "Sykkelreparatør Endresen".
Spør de da , uten å presentere seg (det vanlige), om de er kommet til Dalane Friluft Jakt Sykkel, svarer jeg "at sjefen er i Thailand på langferie", ønsker dem en strålende dag og legger på! Da har "telefonsamtalen" vart maks 10 sekunder.
Forøvrig har jeg nå det siste døgnet fått 4 ilmeldinger over mail om at jeg må sende over noen data til en Fargo bank for å hindre at ikke min konto blir utilgjengelig. De må ha dataene i dag.
Og i sist uke fikk jeg et krav på 12000 kr. fra et ukjent firma med beskjed om at hvis det ikke ble betalt innen uke, vil jeg i tillegg til kravet bli fakturert forsinkelsesrente!
Det eneste "positive" med slike henvendelser er at jeg er konstant i solid forsvarsform. Det trengs! Og fordelen med dette er at jeg ikke bruker et eneste gram unødig energi på å forsvare meg. Forsvarsstillingene aktiveres automatisk!

onsdag 11. september 2013

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet

Hvis det ender opp med at det blir trepartis regjering, og Erna må velge mellom KRF eller Venstre, håper jeg personlig at hun velger Venstre. Jeg er forøvrig strålende fornøyd med at Venstre er tilbake på Tinget med en relativt solid gruppe (i antall). Høyre og Venstre ligger svært nær hverandre idologisk hva angår liberalisme og tilrettelegging for næringsutvikling.
Disse to partier vil sammen være gode "foreldre" for FRP sine statsråder når det gjelder politisk "oppdragelse" . Og når det gjelder antall statsråder må valgresultatet telle. FRP må få dobbelt så mange som enten Venstre eller KRF i en trepartiregjering eller like mange som de to mellompartien tilsammen i en eventuelt firepartiregjering. Høyre er tjent med en trepartiregjering ettersom de da vil få flere statsråder.
Når det gjelder KRF ønsker jeg at de blir satt på sidelinjen. Jeg har all min dag hatt store problemer  med å svelge den skjulte "gudeligheten" som gjennomsyrer partiet. Raus nestenkjærlighet finnes det minst like mye av i de andre partiene. Arrogansen overfor FRP (fra mitt ståsted) er minst like fremtredende i KRF som i Venstre og Høyre.  Og arroganse overfor annerledestenkende er ikke spesielt kristelig. Nå skal det tilføyes at sjefen i KRF, Hareide, virker til å være som person tvers gjennom sympatisk.
Så enten må Erna få med seg Venste og FRP, eller så bør Høyre kjøre mindretallsregjering alene. Den siste muligheten ser jeg på ingen måte som uaktuell. Da kan Høyre bruke all sin energi på til å forandre det i landet som forandres, og ikke bruke energien på kompromisser med å være tynget av sprikende staur.
Når det gjelder FRP er jeg enig med Siv Jensen at det er helt uaktuellt å dele skjebne med SV som ble fullstendig nøytralisert av AP i regjering.
Skal FRP i regjering så skal de sandelig få markere og virkeliggjøre sin politikk i rimelig grad, akkurat som for eventuelle regjeringspartnere.
FRP sin absolutte fanatisme mot enhver bomstasjon deler jeg ikke. Og jeg deler aldeles ikke KRF sin totale fanatisme mot enhver form for alkohol. Dette selvutnevnte gudelighetspartiet har et så primitivt syn på alkohol at det kunne ikke beskrives bedre enn av en fremstående KRF-politiker jeg engang var i offentlig diskusjon med. På mitt spørsmål om udestillert rødsprit og førsteklasses årgangs-rødvin egentlig var det samme, kom svaret kontant: " Ja! Begge var djevelens alkohol!" Samtidig satt vedkommende og dampet på sin sigarett i vilden sky!
Men- det skal KRF ha! De har fjernet nikotinsvineriet fra spisesteder og mere til. En politisk handling som har forbedret livskvaliteten til millioner, i og utenfor Norge. Slettes ikke dårlig! Så kanskje de fortjener å være med i regjering likevel?
Dette kan spennende den nærmeste tiden.

fredag 6. september 2013

Lang dags ferd mot mobiltelefon

Uten PC, nettbank, blogg og facebook hadde jeg i dag følt meg fullstendig isolert og i bakleksa. Det er først nå jeg fullt ut forstår i hvilken grad jeg levde i steinalderen med min fax. Allverdens takk- nok en gang- til Olaf Omdal i DT som "tvang" meg til å anskaffe PC.
Det er jo hinsides fatteevnen til mennesker 50 år tilbake hva man kan bruke en PC til. I går klarte jeg å spore opp den fengende kjenningsmelodien "Wake me up" fra friidrettsVM i Moskva. Soulsangeren heter Aloe Blacc. Melodien dundret i går for full guffe ut av høytaleren tilkoplet PC-en.
Men det å anskaffe seg mobil- den satt laaaaangt inne. Jeg har med stigende bekymring sett det overdrevne misbruket allesteds. Det er helt greit at mobil er i dag like uunværlig i dagens moderne samfunn som PC og nettbrett som etterhvert blir avløst av Iphone. Sistnevnte er jo med sitt touch-system mye enklere å bruke enn en vanlig mobil.
Men mobil/Iphone skal jo være en tjener, men fra mitt ståsted har disse blitt en kombinasjon av narko og diktatur! Og skulle jeg anskaffe meg mobil (etter 15 år i tenkeboksen), så var det jeg  som skulle kontrollere teknologien, og ikke omvendt. Jeg måtte gå psykologisk til verks.
Først fjernet jeg den fysiske fasttelefon og erstattet den med trådløs i samme format som mobil. Det var om å gjøre å bli kjent med tastaturet. Viktig. ( En annen sak er at tastatur forsvinner etterhvert som touch-metoden tar over.) Mitt opprinnelige fasttelefonnr. 51491000 følger meg resten av min tid på kloden. Så de som ringer i forretningstiden på dette nummer blir automatisk satt over til mitt mobilnummer 97133189.
Jeg ser jo allerede nå fordelen med mobilen. Prøvesykler jeg reparasjonssykler utenfor er det bare å putte mobilen i lommen. Imidlertid er denne mobilen fast stasjonert på samme sted på kontoret som fasttelefonen var. Og der skal den være slik at jeg føler "at på en måte er alt som før".
Jeg har faktisk et mobiltelefonnummer til! Det er tilknyttet en mobil jeg kjøpte for noen år siden og som aldri ble brukt! Dette kan jeg knytte til Iphonen når den kommer. Og den kommer!
Men sandelig har det tatt sin tid å komme dit. Nå forstår jeg bedre at når feilaktige oppfatninger, nøytralt sett, forsteiner seg i et menneskes indre, er det langt på vei umulig å rikke dette. Det har faktisk vært en særdeles lærerik prosess. Alle religionsforskere ville hatt stort utbytte av å oppleve innvendig " min lange reise mot mobiltelefon".
"Den tilfredse innrettet seg etter verden. Den utilfredse innretter verden etter seg." Derfor står de utilfreds genier som Steven Jobbs fadder for alle virkelige framskritt.