Uten PC, nettbank, blogg og facebook hadde jeg i dag følt meg fullstendig isolert og i bakleksa. Det er først nå jeg fullt ut forstår i hvilken grad jeg levde i steinalderen med min fax. Allverdens takk- nok en gang- til Olaf Omdal i DT som "tvang" meg til å anskaffe PC.
Det er jo hinsides fatteevnen til mennesker 50 år tilbake hva man kan bruke en PC til. I går klarte jeg å spore opp den fengende kjenningsmelodien "Wake me up" fra friidrettsVM i Moskva. Soulsangeren heter Aloe Blacc. Melodien dundret i går for full guffe ut av høytaleren tilkoplet PC-en.
Men det å anskaffe seg mobil- den satt laaaaangt inne. Jeg har med stigende bekymring sett det overdrevne misbruket allesteds. Det er helt greit at mobil er i dag like uunværlig i dagens moderne samfunn som PC og nettbrett som etterhvert blir avløst av Iphone. Sistnevnte er jo med sitt touch-system mye enklere å bruke enn en vanlig mobil.
Men mobil/Iphone skal jo være en tjener, men fra mitt ståsted har disse blitt en kombinasjon av narko og diktatur! Og skulle jeg anskaffe meg mobil (etter 15 år i tenkeboksen), så var det jeg som skulle kontrollere teknologien, og ikke omvendt. Jeg måtte gå psykologisk til verks.
Først fjernet jeg den fysiske fasttelefon og erstattet den med trådløs i samme format som mobil. Det var om å gjøre å bli kjent med tastaturet. Viktig. ( En annen sak er at tastatur forsvinner etterhvert som touch-metoden tar over.) Mitt opprinnelige fasttelefonnr. 51491000 følger meg resten av min tid på kloden. Så de som ringer i forretningstiden på dette nummer blir automatisk satt over til mitt mobilnummer 97133189.
Jeg ser jo allerede nå fordelen med mobilen. Prøvesykler jeg reparasjonssykler utenfor er det bare å putte mobilen i lommen. Imidlertid er denne mobilen fast stasjonert på samme sted på kontoret som fasttelefonen var. Og der skal den være slik at jeg føler "at på en måte er alt som før".
Jeg har faktisk et mobiltelefonnummer til! Det er tilknyttet en mobil jeg kjøpte for noen år siden og som aldri ble brukt! Dette kan jeg knytte til Iphonen når den kommer. Og den kommer!
Men sandelig har det tatt sin tid å komme dit. Nå forstår jeg bedre at når feilaktige oppfatninger, nøytralt sett, forsteiner seg i et menneskes indre, er det langt på vei umulig å rikke dette. Det har faktisk vært en særdeles lærerik prosess. Alle religionsforskere ville hatt stort utbytte av å oppleve innvendig " min lange reise mot mobiltelefon".
"Den tilfredse innrettet seg etter verden. Den utilfredse innretter verden etter seg." Derfor står de utilfreds genier som Steven Jobbs fadder for alle virkelige framskritt.
