onsdag 27. februar 2013

Sjekk min facebook-side i dag

Hvis mine blogglesere vil oppleve en konsentrert dynamittsalve mot den destruktive, pietistiske, puritanske og bunnfalske kristendom kan de jo bare sjekke mitt (til facebook å være) noe lengere innlegg i dag.

mandag 25. februar 2013

Eselet i kuflokken.

En drosjesjåfør i Dalane fortalte meg følgende fornøyelige historie.
Han var ute og "luftet" en sine faste kunder som hadde fått trygden utbetalt samme dagen. "Den konstant tørste"investert noe av beløpet i en drosjetur "Dalane Rundt" sammen med to kasser øl som virkelig fikk kjørt seg.
På en av gårdene som ble passert gikk det et esel og gresset sammen med 9 kyr. Drosjeeieren visse om dette sjeldne fenomenet. Som de passerte kuflokken fikk den "noget brisne" passasasjeren øye på eselet og brølte til sjåføren STOPP!  Med skjelvende hender talte passasjeren kuflokken pluss esel. "Hvor mange kyr ser du utpå jordet? " Sjåføren talte langsomt og svarte omsider: "10 kyr !"  " E du heilt sikker? Du ser ikkje någe aent dyr?" " Nei , dør e bara ti kydna".
Den brisne ble plutselig likblek edru og beordret sjåføren til å kjøre seg hjem pronto! Han var i en slik sjokktilstand at han glemte å få med seg ølkassene. Da sjåføren gjorde han oppmerksom på dette svarte han at han fra nå av var avholdsmann. 
Sjåføren hørte han mumle for seg selv " Når eg i dag såg et esel, kå blir det då i mårå. En sjiraff ??

Det hører med til historien at avholdsperioden varte til utpå ettermiddagen neste dag.

Eselet i kuflokken.

lørdag 23. februar 2013

Sosialisme Kommunisme Fascisme Nazisme Byråkrati Kapitalisme

Har dere det klart for dere?  Hvis ikke, lær dere utenat de nedenstående definisjoner:

SOSIALISME: Du har to kuer, du gir den ene til en nabo.

KOMMUNISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og gir deg melk.

FASCISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og selger din melk.

NAZISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og skyter deg.

BYRÅKRATI: Du har to kuer, regjeringen tar begge, skyter den ene, melker den andre og heller ut melken.

KAPITALISME. DU HAR TO KUER, SELGER DEN ENE OG KJØPER EN OKSE!


Ha en strålende helg, alle mine blogglesere!

onsdag 20. februar 2013

Klatre eventyrtoppen Lions Head i Cape Town

Noe har jeg etterhvert reist rundt om i verden. Det finnes enkelte steder som skiller seg ut i minnet med en helt eventyrlig stråleglans. Cape Town i Sør-Afrika er helt på topp i den divisjonen. Når jeg tenker etter lurer jeg på om reisen dit påsken 1988 var virkelig eller bare en magisk drøm. Den var faktisk virkelig virkelig!
Jeg vil på det instendigste anbefale alle mine blogglesere og facebookvenner å planlegge en tur til denne uvirkelig by minst en gang i livet. Byen ligger i samme tidssone som Norge slik at du slipper jetlag.
Og er du først kommet ditt, og er i god "ungdommelig" fysisk form, bare MÅ du bestige det 669 m høye Lions Head  "midt i" byen. Klikk deg inn på Google så får du ved selvsyn se hvordan den likner på et slags Mini-Matterhorn i Sveits.
Jeg kjørte leiebilen opp til midten av bakken mot Signal Hille, parkerte og tok fatt på bakken opp til den første "oppstigning". Her var det klatretau (!) som var helt nødvendig for å komme videre. Oppi avsatsene satt unge familier m/småunger og spiste sin medbrakte niste!! Jeg sammenliknet dem med måkene i fuglefjellene i Norge der de sitter på sine avsatser balanserende på stupet. En sosionom fra Norge, som forlanger at småunger skal ha på hjelm når de bygger legoklosser, ville fått hjerteattakk hvis vedkommende hadde opplevd dette virkelig dramatiske syn!
Kommet  over de verste stigninger bar det radig oppover faktisk uten større utfordringer. Du bare justerer farten etter kondisen.  På den spisse topp forstår du til fulle hvorfor Cape Town regnes som en av klodens byer med den mest spektakulære natursetting.  Et syn for guder og kongeørner!

Jeg skal komme tilbake til mer fra denne eventyrtur. Vi får ta det porsjonsvis. Er du i en vinkjeller med mange utsøkte årgangsviner, så konsentrerer du deg om EN vin av gangen! Så husker du smaken og opplevelsen i maaange år!

tirsdag 19. februar 2013

Egersund mulig hovedstad i den germansk-språklige verden.

Engelsk og tysk er hovedspråkene i den germansk-språklige verden. I tillegg har vi de nordiske språk (minus Finnland) pluss nederlandsk. En meget lærd person fortalte meg en gang at Egersund (!) mulig var det absolutte sentrum, språkmessig, i denne verden.
Vedkommende ga meg en interessant forklaring. Egersunderne skarrer på r-ene som hollenderne, sveitserne pluss østerrikerne og kan uttale Egerrrrsund på en måte som  de fleste i Norge ikke kan. ( Arabere, jøder og franskmenn skarrer også, så der har også egersunderne et forsprang ).

Egersunderne har også samme melodien i dialekten som tyskerne (okke-dokke-unser-Land). Amerikansk-engelsk faller oss også lett grunnet at setningsbygningen er meget lik norsk.
En annen fordel vi nordmenn har i forhold til våre svenske og danske naboer, er at alle de forskjellige dialektene vi har i Norge er tillatt å uttale i klasserommet. Det betyr at vi har like lett for å forstå svensk som dansk. Svensk og norsk har den samme syngende melodien og , grunnet historien, er det danske og norske skriftspråk meget likt.
En bekjent av meg oppholdt seg en tid i Bulgarias hovedstad Sofia. Der hadde de en norsk-svensk-dansk forening. Vedkommende kunne på sitt norsk, uten minste problem, kommunisere perfekt med både henholdsvis svenskene og danskene. Derimot- når danskene og svenskene skulle samtale måtte dette foregå på engelsk!
Som ekstra språkinteressert vil jeg sende en varm hilsen til min tidligere tysklærer Reidar Brandsberg. De tyskkunskaper han overførte til meg på realskolen har beriket mitt liv umåtelig, både privat og profesjonellt. Min fader skal også få en blomst ettersom han oppfordret meg til å ta engelsk korrespondansekurs som 12-åring. Han fikk meg også inn på middelskolen hvor jeg fikk utvide mine engelsk-kunskaper og fikk treffe idealisten Reidar Brandsberg.
For å lære et fremmedspråk er betingelsen at du først og fremst lærer ditt eget språk grammatikalsk korrekt. Jeg er derfor min sekte-skole evig takknemlig for at der var det disiplin. På skolen gikk vi for først og fremst å tilegne oss nyttig lærdom. Ikke minst lærte vi oss skriftlig norsk korrekt! Det har jeg hatt enorme fordeler av i livet. Selv om min kjære leserbrev-sensor i Dalane Tidende, Olaf Omdal, påstår (med rette!!) at jeg ennå ikke har lært kommareglene!
Så hvis foreldrene vil at deres avkom skal lykkes i en stadig mer krevende digital verden, så er oppskriften (fra mitt ståsted) følgende:
Lær norsk grammatikk så perfekt som mulig. Pugg,pugg,pugg!
Når du er ferdig med utdannelsen ( hvor du har lært engelsk skikkelig), reis på et langt opphold i den engelsktalende verden hvor det ikke befinner seg nordmenn. Da tvinges du til å praktisere engelsk hele tiden og unngår å ende opp som bruker av landets mest utbredte dialekt. Og det er pinligt hjelpeløst engelsk. Og da får du ikke noen ettertraktede jobber i de store norske internasjonalt orienterte  selskaper hvor engelsk er det forretningsmessige hovedspråket!!



mandag 18. februar 2013

Lagerarbeidere redusert til "menneskelige automater".

At vi i Vesten kan kjøpe billige klær og elektronikk, skyldes bl.a. millioner av mennesker som blir utnyttet under forhold som nærmest må kalles for slaveleire i China, India osv.
Nå har imidlertid den uhyggelige utnyttelsen av medmennesker også gjenoppstått i England. Etter at slaveriet offisielt ble utryddet etter borgerkrigen i USA, fortsatte det praktiske slaveriet i stor stil i Vesten. Gruvearbeiderne i England var i praksis slaver som bodde i gruveselskapenes huskomplekser, kjøpte sin mat i gruveselskapenes butikker og var forventet å produsere nye generasjoner slaver (barn).
Derfor er det helt i stil at det er nettopp i England at verdens store netthandelsselskap har sine lagerbaser i Europa. De stakkars underbetalte lagerarbeiderne går med trallene foran seg mellom 13 og 20 kilometer på hvert skift. Disse jordens fordømte har små terminaler fastspent på armene. Disse måler hvor fort de går, hvor mange ordrer de ekspederer og hvor mange pauser de tar.
En av sjefene kaller lagerarbeiderne for menneskelige automater. Hvis en av automatene blir hengende etter, blinker en melding på skjermen om å sette opp farten!
I unge år leste jeg en gang at fremtidens uhyggelige mulighet er at menneskerasen ender som nærmest roboter. Det etset seg inn i mitt indre med ildskrift til mine dagers ende. Jeg trodde ikke jeg skulle få oppleve dette i min levetid, men nå er altså de menneskelige automater midt iblandt oss !!

Kristendommen er den mest materialistiske av alle verdensreligioner. Kristendommen er nå så tømt for mening i hverdagslivet, at det eneste som står igjen er ritualene. Jo mindre innhold, mer ritualer. Og det er første gang i verdenshistorien at samme religion dominerer overalt. Og dens navn er den grådige og umenneskelige materialismen. Imidlertid er den konstruktive materialisme  den mest effektive i verdenshistorien når det gjelder å løfte hele folkeslag ut av fattigdommen. Men nå ser det ut til den positive materialisme taper overfor sin iskalde slektning.
Bare spør fabrikkarbeiderne i Bangladesh og de menneskelige automater i England.


 

fredag 15. februar 2013

Da jeg ble beskylt for å være en stormannsgal narr

Jeg er av de få i Norge som ennå ikke har begynt å bruke mobil. Men- jeg var en av de første i distriktet som installerte telefax - og trådløs telefon med rekkevidde rundt 200 meter fra basen.

Og med den trådløse telefon har jeg et morsomt minne fra "steinalderen". Den trådløse puttet jeg i lommen når jeg skulle sjekke at de reparerte sykler fungerte som de skulle. Jeg syklet et par runder rundt kvartalet i kinostrøket.
En gang ble jeg oppringt midt i Elvegaten. Jeg stoppet opp og tok telefonen. Under den korte samtale passerte to middelaldrende damer. Etter at de hadde passert overhørte jeg den ene med lett skingrende stemme utbryte til den andre:
"Sandelig ska du væra mærr enn stormannsgalen narr fø å stå dør i gadå å tru att du e någe !"

Jeg har hatt mye glede av denne hendelsen. Den forteller jo også hvor ekstremt fort utviklingen har gått. Nå pables det jo i mobiler og iphoner overalt- hele tiden.

Jeg må i denne sammenhengen tenke på vannklosettet og utedassen. Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde dristet seg til å installere vannklosett, ja, så kunne de bare rømt bygda med en eneste gang. Tenk deg  hetsen mot " de stormannsgale med de fisefine , høykulturelle rompene".

Hvis noen i bygda i dag ikke hadde installert vannklosett, men hadde kun utedass som de selv og eventuelle gjester kunne benytte, hva ville dommen fra omverdenen blitt da?  Den ville blitt at  "det ufyselige grisehuset" måtte alle anstendige mennesker holde seg langt borte fra .

Slik skifter tidene og oppfatningen- til de grader.

Bil var tidligere en luksus for de få. Nå er den et helt nødvendig transportmiddel - for alle.

torsdag 14. februar 2013

Lokalsektene og Sentrumsforeningen hører til på museum

De lokale sekter, læstadianerne i NordNorge, Amishfolket i USA pluss alle andre sekter som forfekter "den eneste sanne lære" hører selvsagt hjemme på et museum over religiøs villfarelse. Og mens det idag finnes minnesbygninger over Hitlers Holocaust, burde det også finnes minnesbygninger over alle de jordens fordømte innenfor sektene som ble "åndelig" utryddet som barn og tilbrakte resten av sine mistrøstige liv i disse "åndelige" konsentrasjonsleirene som døde sjeler. For meg personlig (vel å merke!) finnes der i prisippet ingen forskjell mellom vokterne i konsentrasjonsleirene og lederne i religiøse sekter. Ingen forskjell overhodet! Vi mangler faktisk forbrytertribunal over selvutvalgte "religiøse" ledere. Jeg, som til de grader har opplevd svineriet på nært hold, hadde i maktposisjon gjordt kort prosess overfor disse spesielle utgaver av menneskerasen.
Så over til Egersund Sentrumsforening. Det denne forening , utfra mine erfaringer, har til felles med sektene, uten minste sammenligning forøvrig, er at den hører hjemme på et museum.
Erfaringen fra min barndoms sekt har gjordt at jeg er totalt avvisende til all form for organisert tenking! På veggen i min lesestue har jeg et tysk ordtak : Når tanker og tro organiseres, dør sjelen sikkert og langsomt. Denne ettertankens plakat burde vært på veggen i hvert eneste hus over den ganske verden.
Det har tydeligvis gått Sentrumsforeningen hus forbi at samfunnsutviklingens moderne mennesker forlanger helt andre typer butikker enn de som fantes på 1950-tallet. Folk hadde ikke bil dengang, og alle bodde overbefolket i små hus i sentrum med gåavstand til butikkene som hadde totalt monopol på varehandelen. Mor var hjemme og gjorde sine innkjøp før kl 1700. Etter den tid var det lukket.
Nå til dags er det varehusene, handelskjedene og internett som gjelder i en sivilisasjon hvor begge jobber, det er to biler i hver familie og folket drukner i underholdningstilbud.
Hvordan takler Sentrumsforeningen denne stadig stigende utfordring? De takler den som strutsen. Hodet ned i sanden og lever på minner som en gang var. Medlemmene, som sektmedlemmene, betaler sin kontingent uten å spørre om hva pengene brukes til. Andre  tenker for dem.
Sentrumsforeningen brukte eksempelvis for en tid tilbake penger på et glanset "magasin" hvor førsteutgavens forside var av en slik art at folk fikk hakeslepp. Sjokkerte bedehusfolk spurte meg om det nå skulle bli "gledeshus" i Egersund. Jeg svarte at jeg personlig syntes at dette var "vovet" og spenstig, men at dette tiltak var for meg det beste bevis på at medlemsskap i Egersund Sentrumsforening var penger rett ut av vinduet.
Som jeg ser det (utfra egen erfaring) er sentrumsbutikkenes eneste mulighet til å overleve på sikt at de spesialiser seg maksimalt. Alle drar kunder og besøkende til hverandre. De bør betrakte Rogaland som sitt naturlige hjemmemarked. Og da vil Rogalands befolkning besøke sentrum på samme måte som den idag besøker julebyen.
Meget gledelig for meg er at i kinostrøket har vi nylig fått to spesialbutikker i min ånd. Og det er en meget interessant antikvitetsbutikk ved siden av kinoen og en bunadsbutikk ved siden av reisebyrået. Vi trenger ikke Egersund Sentrumsforening, men vi trenger flere slike spesialbutikker!


onsdag 13. februar 2013

Hva er nå for tiden topp statussymbol?.

Jeg leste i morges en artikkel i A-magasinet om hva status betyr for de forskjellige utgaver av menneskerasen.
Den åpnet med denne hopp-i-stolen setning: "Forbrukersamfunnet har lært opp folk til å ARBEIDE  mer enn de behøver, for å kjøpe tingene de EGENTLIG IKKE TRENGER."
Og artikkelen sluttet med en-like-hopp-høyt-i-stolen-setning:" Fornøyde mennesker er forbrukersamfunnets aller verste fiende!"
Det siste stemmer jo på en prikk. Folk som er fornøyde med det de har, kjøper ikke mer enn det de virkelig trenger. Og hadde alle gjordt det, hadde hele det moderne samfunn gått i oppløsning!

"Tingene tar overhånd. Men det handler jo bare om overflate. Det er noe sårt over det å måtte ha det alle andre har for å motvirke ensomheten. Akkurat dette er viktig å tenke over".

"Kreativitet blir det viktigste statussymbolet fremover, fordi kreativitet er medfødt og kan ikke kjøpes for penger. Kreativitet er det mangel på , og noe alle ikke kan oppnå."

For min egen del vil jeg tilføye at å ha nok tid til å sette seg ned UFORSTYRRET og tenke, reflektere og være kreativ, må være den aller største status-luksus.

En annen - for meg - ypperste statusluksus er å kunne trives og utvikles i eget selskap. Dette betyr ingenlunde at man skal være så forelsket i seg selv at man får dånedimpen når man står foran et speil. Å utvikle seg i eget selskap betyr enkelt og greit at din sjel har utviklende samtaler med seg selv. Det er en mer poetisk beskrivelse av det å tenke.
Og er det noen som virkelig hater tenkende mennesker,så er det religiøse predikanter og vanlige markedsførere. Egentlig er disse to i samme klasse. Og det er regelrette bløffmakere. Den ene prediker et paradis etter det jordiske liv hvis du slutter å tenke selvstendig og gir ham masse kollekt regelmessig. Den andre lover et paradis på jord hvis du kjøper de produkter akkurat han markedsfører.

Akk ja! Jeg må tenke på dikterens visdomsord: " Jo mer jeg betrakter menneskerasen, mer og mer beundrer jeg min hund".

 

tirsdag 12. februar 2013

Åpenbaringens uhyggelige fire ryttere rir igjen

Søndag spilte jeg omsider av en DVD ved navn DaVinci koden. Jeg fulgte like godt opp i går med Engler og Demoner, av samme forfatter. Siste film fant jeg ekstra interessant. Der var noen meget interessante koblinger, pluss en reise gjennom Roma som bør være pensum for alle de som tenker på å besøke den evige stad.
Min hyperaktive hjerne bearbeidet dette i halvsøvne i natt, og da gjennopplevet jeg en film jeg hadde sett for 50 år siden. Der var illustrert de fire uhyggelige ryttere fra Johannes Åpenbaring, siste bok i Bibelen og Det Nye Testament. Synet av de fire ryttere apostelen så i sine syner på øya Patmos, sitter klistret i mitt indre for resten av min tid. Forøvrig- Johannes Åpenbaring er virkelig saftig og spennende å lese! Her er det virkelig action, ettersom de magiske segl ble åpnet etter tur.
Første rytter red på sine hvite hest, med bue over ryggen , og hans navn var krig.
Andre rytter red med sverd på den røde hest , og hans navn var ødeleggelse.
Tredje rytter red med vekten i sin hånd på den svarte hest, og hans navn var pest.
Fjerde rytter red med det flammende dødsrike i skålen på sin gulbleke hest, og hans navn var død.

I halvsøvne så jeg disse fire ryttere ri igjen i det moderne samfunn forkledd,alle fire, i samme dress med slips.
Rytteren som red på den hvite krigens hest hadde navnet arrogant byråkrat.
Rytteren som red på den røde ødeleggelsens hest hadde navnet helt udugelig politiker.
Rytteren som red på den svarte pestens hest, hadde navnet religiøs fanatiker.
Rytteren som red på den gulbleke dødens hest, hadde navnet korrupt kapitalist.

 Disse fire dresskledde ryttere har ødelagt, ødelegger og vil i framtiden ødelegge livet til mange millioner helt sakesløse mennesker.


Jeg tror faktisk at jeg personlig foretrekker Åpenbaringens 4 ryttere sammenliknet med den moderne verdens ryttere på henholdsvis den hvite, røde, svarte og gulbleke hest. Åpenbaringens ryttere, så uhyggelige de enn var, la ikke minste skjul på hvem de var. De seilte faktisk "under rent flagg"!

Nå er selvsagt ikke alle byråkrater arrogante, politikere udugelige, religiøse fanatikere og kapitalister korrupte.
Men sandelig min hatt har jeg gjennom mitt liv truffet nok av de tre førstnevnte ridende på
de røde, svarte og hvite hester, bare i Eigersund!  Korrupte kapitalister har jeg ikke truffet direkte. Jeg bare observerer gjennom media, at de i verden er tallrike som havets sand og mye mer foraktelige enn åtselgribber. Og at de har alt for mange byråkrater og politikere som medlemmer i korrupsjonsklubben i pengekappløpet ridende på dødens gulbleke hester over de livløse dødsmarker.




 

mandag 11. februar 2013

Mennesket er blitt sine redskapers REDSKAPER

Som det drar seg mot middag denne steindøde mandagen, får jeg litt inspirasjon av å lese noen passasjer i boka Karaokekapitalismen (Kjell A. Nordstrøm og Jonas Ridderstråle).
Hva  med denne"Mennesket er blitt sine redskapers REDSKAPER". De moderne Iphoner må jo være det beste eksemplet. Iphonen skulle jo være et redskap for brukeren, mens det er blitt til det motsatte. Redskapen (Iphonen) er blitt sjef og mennesket blitt en lydig robot. Når Iphonen sier hopp, så hopper den lydige redskapen (mennesket) opp i giv akt uten å tenke eller mukke det minste.
Eller denne om det å være normal: DEN NORMALE VEIEN FØRER OSS UT I INTET."Hvis vi er villige til å oppføre oss som alle andre, kommer vi til å se og høre de samme tingene, ansette de samme folkene, lansere de samme ideene og utvikle dønn like produkter og tjenester. Vi kommet til å drukne i en sjø av "normalitet". Og Normal a.s. er konkurs!  (Tenker den satt).
Denne liker jeg ekstra godt: "Våre liv er formet av de oppdagelser vi får med oss". Og for å utdype dette kreves det et visst mot for å gjøre de grensesprengende oppdagelsene. Den som ikke tør feile, kommer nemlig ingensteds.
John F Kennedy sa bl.a." : Konformiteten ("normalen") er frihetens stengsel og vekstens fiende". Og da tenkte denne legendariske presidenten selvfølgelig også på den indre veksten. Ingen steds har jeg fått disse visdomsord av Kennedy mer overbevisende demonstrert enn i min barndoms sekt og hos Amishfolket i USA. Der kan man virkelig snakke om "døde sjeler".  Døde sjeler kan  vi også finne bak disken i kjedebutikkene. Der er ethvert tilløp til selvstendig og kreativt tenking nærmest forbudt. Det er kjedeledelsen som skal tenke; de nederst på rangstigen er redusert til salgsroboter.
Når det gjelder vår nye vidåpne verden skrives det" at i de sosiale mediers verden, der alle veier, dører og vinduer er vidåpne, er det ingen steder å rømme til, ingen steder å gjemme seg". For meg har livets magiske dimensjon forsvunnet etter som drømmene og forventningene har forduftet som dugg for solen i en gjennom kommersialisert verden og kjøpepressets galehus.
Frihetens dilemma er det som opptar meg mest. Jeg er så hjertens enig med Winston Churchill når han uttaler "at den person som selger sin frihet for å få trygghet, fortjener ingen av delene".
Den berømte østerrikske psykiateren Victor Frankl formulerte en gang:"Det er like vanskelig å strebe etter suksess som lykke.  Suksess og lykke kommer SOM IKKE PLANLAGTE SIDEEFFEKTER av ens personlige engasjement I EN SAK SOM ER STØRRE ENN LIVET SELV."

For ikke å snakke om seg selv og være seg selv nok. Det er den sikreste kurst på veien mot den golde ensomhet- om du aldri har så mye gods og gull. Mammom er en kald tjener og en enda kaldere herre.

Så, det var godt på tampen av dagen å få demonstrert mitt talent som dommedagspredikant. Fortvil ikke, dommedag kommer ikke i dag. DET  ER  ALLEREDE  MORGEN  I  AUSTRALIA!

lørdag 9. februar 2013

Den absolutt sureste type sykkelreparasjon

Den mest utakknemmelige og sure sykkelreparasjon hadde jeg nok nok en gang i dag. Jeg hadde skiftet slange på en sykkel i går. Og nå skal du som evt. amatørreparatør få en godt tips. Før du tar ut slangen , merker du av med hvit tusj på siden av dekket hvor ventilen er. Så tar du ut slangen, fyller den med luft, og merker med tusj hvor hullet er.
Deretter legger du slangen oppå dekket med ventil riktig plassert. Ut fra ventilens plassering merker du av i banen på dekket de to stedene det kan være skarp gjenstand i dekket. DETTE MÅ SJEKKES NØYE.
Jeg brukte denne prosedyren i går og leverte fra meg sykkelen. Kunden kom tilbake i dag sur som ei podde med samme flate bakhul som i går. For å gjøre historien kort fant jeg en ørliten spiss stein et helt annet sted i dekket enn i går. Jeg viste kunden tusjmerkene fra i går som var et helt annet sted enn i dag.
Kunden hadde syklet fra verkstedet i går, og på sykkelstien var det strødd med spisse småsteiner for å hindre folk å brekke armer og bein på glattå. Mye punkteringer skyldes dette.Kunden var ikke fullt så sur lenger da han forsto sammenhengen.
En annen kunde av meg hadde punktert fire ganger etter hverandre fordi han ikke hadde sjekket inne i dekket godt nok. Det skal ikke rare greiene til. Derfor har jeg spesialbriller med STOR forstørrelse når jeg sjekker innvendig for ørsmå glasskår o.l.
Så bruk et minutt ekstra på dette når du lapper eller skifter slange. Da sparer du den sure opplevelsen det er å finne hjulet flatt når du skal sykle til arbeid om morgenen.

tirsdag 5. februar 2013

Tonehuset og Grand Central Terminal

På nettutgaven av DT i dag 5.2. vises et bilde av Den tidligere jernbanestasjon i Egersund, på slutten av sin levetid kallet Tonehuset ettersom Mandsangsforeningen hadde sine øvelser der. I samme nettutgave viser rivingen av dette majestetiske bygg. Ordet som falt meg inn var kulturvoldtekt. Dette klassiske bygg ga Egersund en egen transport-kulturell dimensjon som nå er borte.
Da jeg i 2002 satt i legendariske Grand Central Terminal i New York måtte jeg tenke på at amerikanerne hadde bedre vett enn egersundene når det gjaldt å ta vare på historiske bygg. Det var nemlig planer om å rive Grand Central, men heldigvis tok amerikanerne til vettet. Å sitte inne i Grand Central under de mektige lysekronene var for meg en opplevelse for resten av livet. Er du i New York må du få denne opplevelsen med deg. Det fornemme og tidløse roen der inne er en kvalitet som bare må oppleves. Det er ikke for ingenting den er en av metropolens store turistattraksjoner.
Jeg satt i flere timer i restauranten på toppen av den ene av de brede trapper og fulgte folkelivet på hverdagens teater der inne. Den ene av servitrisene husker jeg som om det var i går. Noe mer veldreid har jeg knapt opplevd. Det tettsittende skjørt og tilhørende bluse var akkurat som den perfekte tale. Kort nok til å virke interessant, men lang nok til å dekke det vesentlige. Og så måten damen beveget seg på! Jeg sier bare gottabanen! Selv Europas kvinnelige majesteter virker som fjordinger sammenliknet med dette fullblods rasedyr.
Å rive den gamle jernbanestasjonen i Egersund var for meg primitiv kulturvandalisme. Jeg må bare beklage at jeg ikke brukte all min kraft for å stoppe ødeleggelsen. Men når du har et politiske miljø som (for meg!) ikke evner å ha kulturpolitisk horisont og ansvar, så blir det som det blir. Det samme skjedde i Flekkefjord. Hvis du en gang vandrer gjennom Flekkefjord sentrum, stopp opp ved kinoen og studer den detaljerte modellen av det praktfulle bygningskomplekset på den tidligere jernbanestasjon, og tragediens omfang går opp for deg i all sin skrekk og gru.
Det er greit nok med politikere som har definert "politikk som vilje til ingenting". Mye verre er de politikere som definerer politikk "som vilje til destruktiv ødeleggelse" eller ennå verre- vilje til bygging av ødeleggende konstruksjoner midt i en by.
Om politikere har Graucho Marx sagt følgende:"Politikk er kunsten å lete etter problemer, finne dem overalt, diagnostisere dem feil  og bruke feil verktøy for å rette dem".
De, for meg, vanvittige bomplanene rundt Egersund for kort tid tilbake, beviser jo dette til fulle.
Georg Bernhard Shaw uttalte seg også om politikk og politikere:

"Demokrati muliggjør valg av mange inkompetente, istedet for utnevnelse av noen få korrupte".

Man behøver ikke reise langt for  til de grader å få bevist at hr. Shaw har helt rett.

Vil du reise litt lenger for å få dette dundrende bekreftet, kan du jo besøke Irland og Spania. Der står nye spøkelsesbyer tomme overalt som følge av en totalt uansvarlig byggeboom ledet av kriminelt uansvarlige politikere. Eller du kan ta deg en tur til Hellas hvor nasjonalsporten, anført av politikere, har vært å ikke betale skatt i det hele tatt. Resultatet er et samfunn i total oppløsning.
Så langt kommer vi ikke noengang i Norge, men vi kan skryte av at vi etter USA (!) har verdens dyreste helsevesen. Og det fungerer ikke ikke på langt nær som det skal. En begynnelse må være å flytte korridorpasientene inn på luksuskontorene til luksusbyråkratene i helsevesenet! I allefall de dager luksusbyråkratene er på kostbare (for skattebetalerne) studieturer i utlandet!

mandag 4. februar 2013

Kodaks skjebne bør skremmer noen hver.

Ved siden av Gillette (barberblader) var det vel neppe noen andre produsenter på verdensbasis  som så til de grader dominerte en bransje som Kodak gjorde. Nå er Kodak konkurs, noe som var like utenkelig for år tilbake som det å drive gardsbruk på Mars.
Kodak fikk sitt første vareslskudd i 1984 da Fuji ble offissiell levereandør av fotofilmer til Los Angeles olympiaden i 1984. Fuji klarte å fornye seg og driver i dag en solid forretning. Ifølge avisreportasjene var det en kombinasjon av hovmod og komplett udugelighet som førte til det utenkelige fall av Kodak.
Å drive forretning i dag på alle plan medfører kontinuerlig oppdatering av de siste utviklingstrekk i samfunnet. Jeg husker da de første kunstoffski kom. Vi hadde den gang ørten skiprodusenter i Norge, og ingen hadde tro på kunststoffski. I dag har vi igjen en skifabrikk i Norge, og den er eiet av utlendinger.
Når det gjelder den sportsbransje som jeg en gang slavet i, er det interessant å registrere situasjonen rett nå. XXL har så til de grader tatt konkurrenten Gresvig på senga. Mens XXL vasser i penger , er situasjonen stikk motsatt for Gresvig. Det var i siste liten før jul at Gresvig klarte å reforhandle sin milliardgjeld etter store underskudd.
Nå har Gresvig hatt samling i bunn og har varslet ny offensiv. De skal ikke lenger kopiere XXL heter det. Det skal bli spennende å se hvilken profil G-max og de øvrige G-sportsforretningene skal legge seg på i framtiden.
Og så har vi noe som heter Internett. Et firma som Fjellreven konkurrerer nå med sine egne fysiske forhandlere. (Etter 40 år er jeg nå ute av Fjellreven-systemet). Det er det samme som skjer i USA. Kundene gå inn i butikkene, sjekker størrelser og farver fra de forskjellige produsenter og kjøper så billigere på nettet. Så forsvinner gradvis de fysiske butikkene og kundene står til slutt igjen som de store taperne. Den gammeldagse og personlige servicen forsvinner.
Min konklusjon er klar. Alt det som kan selges på nettet bør de "gammeldagse fullservicebutikkene" styre unna. Aller helst bør butikkene være så spesialiserte at de varene som selges , finnes kun der i hele verden! Det er den eneste måte å konkurrere med nettet på, som jeg ser det.
Framtidens handelsmønster skal bli interessant å følge.

lørdag 2. februar 2013

Sognefjorden er ikke verdens lengste fjord.

Vi mennesker går gjennom livet med endel absolutte sannheter. For meg, som er ekstra geografisk interessert, har det vært en urokkelig sannhet at Sognefjorden i Norge er verdens lengste fjord , rundt 200 km land.
Nå viser det seg, til min umåtelige forbauselse, at dette absolutt ikke medfører riktighet. Den KLART lengste fjorden i verden befinner seg, av alle steder, på Grønland. Den heter Scoresby Sound og er et sted mellom 340 og 350 km lang! Omtrendt DOBBELT så lang som strekningen Egersund- Kristiansand!
Jeg levde også i den villfarelse i mange år at Mont Blanc i Sveits var Europas høyeste fjell. Det er feil . Elbrus i Kaukasus, Russland er det høyeste.
Samme forhold gjelder Donau. Donau er ikke Europas lengste elv, det er Volga.

Dette bare som en liten oppdatering overfor mine blogglesere og facebookvenner.

fredag 1. februar 2013

Livsfarlig lek med legoklosser uten hjelm.

På disken har jeg tapet fast en scene fra en tegneserie som jeg klyppet ut fra en avis. Den viser tre gutter på rundt to år som sitter på gulvet og leker seg med legoklosser.
To av guttene har hjelm (!), mens den tredje (Odin) er uten. Det resulterer i at den ene av de to overforsikrede smårollingene roper : " Pappa ! Odin bygger lego uten hjelm!"
Første gang jeg så denne fornøyelige tegning, kom jeg til å tenke på den danske livsfilosof Piet Heins berømte utsagn: " Den som tar spøk kun som spøk, og alvor kun alvorlig, han har fattet begge deler like dårlig."
Igrunnen er denne situasjonen ønskedrømmen for alle reguleringskåte byråkrater. Det skaffer mange flere stillinger og kontrollører i et samfunn som nå spises opp langsomt, uhyggelig og sikkert av en byråkratisk kreftbyll som ingen ende vil ta.
Samtidig dreper den enhver mulighet til å leve et fullverdig liv. I et fullverdig liv er nemlig innebygget en viss risiko. Risikoens  belønning kan nemlig være eventyrlige livsopplevelser. Holder man seg til det overforsiktig trygge blir prisen en eneste lang rekke med grå dager.
Men nå må jeg få presisere at man skal ta fornuftige forholdsregler. Mens det er helt utenkelig at jeg skulle lufte min evig elskede damesykkel Anna Lovinda ikledd hjelm ( jeg ville følt meg som en kombinasjon av pudding og klovn), er det samtidig like utenkelig for meg å kjøre en eneste meter med bil uten sikkerhetsselen aktivert. Jeg ville følt meg fullstendig naken uten.
Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Samtidig vil jeg minne om visdomsordene til Winston Churchill:
" Den som gir opp friheten , for å få trygghet, fortjener ingen av delene".

FRIHET  OG  RISIKO.  Disse har vært to av mitt livs aller viktigste venner. Uten dem ville mitt ikke helt kjedelige liv vært utenkelig.