onsdag 30. desember 2015

Sylvi Listhaug viser asylsøkerne respekt

Skal vi få et levende demokrati, må vi ha mange nok politikere av Sylvi Listhaugs kaliber. En politiker som står for noe og kaller en spade for en spade. Ordet godhetstyranniet er nå solid forplantet i den norske folkesjel og vil fra nå av leve sitt eget liv. Ånden er ute av flasken.
At hun traff blink viser jo bare den hysteriske fordømmelse hun er blitt utsatt fra alle kanter. Og i dagens VG uttaler hun friskt og direkte at hun ikke lar seg påvirke av all kritikken. Det er å vise ryggrad spør du meg.
Politikere flest, og da spesielt på venstresiden, lever i en boble fjernt fra hverdagens virkelighet. De politiske godhetstyrannene i Sverige går nå rundt fullstendig svimeslåtte av den asylvirkelighet som nå kjører over dem. Panikken brer seg nå også i det politiske Norge. Når nå arbeidsledigheten i dette land vil eksplodere, hvor skal man da finne arbeid til alle de med stor gjeld som nå må forlate oljeindustrien for godt?  Dominoeffekten slår inn for fullt. Når oljeprisen nå er på bunnivå - og vil bli det i årevis grunnet overproduksjon- hva da med alle de andre som har levd fett på den samme oljeindustri? Og så skal vi ukritisk forlenge arbeidsløshetskøen i en generasjon (minst!) framover?
Et oppsiktsvekkende høyt sekssifret antall norske statsborgere behersker norsk (for ikke å snakke om engelsk!) så dårlig at de har store problemer med å fungere i en moderne økonomi og arbeidsvirkelighet! Hva da med alle "våre nye landsmenn" som knapt kan gjøre seg forståelig på enkelt norsk, og som har levd i Norge i årevis?
I dagens VG kan du lese de mest sentrale forslagene som Listhaug og regjeringen kommer med. Mye vettugt der sett fra mitt ståsted. Spesielt likte jeg dette krav:
"Innføre et krav om norsk-og samfunnskunnskap, samt krav til selvforsørgelse i tre år før det gis permanent opphold. (Uthevet av meg). Prøvene skal bevise at asylsøkeren behersker et minimum av norsk muntlig.- Dette vil gi søkerne et insitament (dytt bak)for å gjøre en stor egeninnsats for å bli integrert i Norge", sier Listhaug.
Kan noen oppegående norske borgere være uenig i akkurat dette, selv om de (som jeg) på ingen måte kjøper alt av Frp-politikk ?
Å stille seriøse  krav til dine nærmeste slektninger og venner, er å vise dem respekt. Det samme gjelder politikerne overfor asylsøkere. Det er stor forskjell på umenneskelige krav, seriøse krav  og -ikke minst- konstruktive krav.
Politisk er jeg sammesatt av SP, Venstre, Høyre, Frp og AP. For øyeblikket gleder jeg meg over at Frp ligger høyt på målingene. Jeg har aldri kunne svelge den politiske rasismen som venstrefløyen i norsk politikk har behandlet Frp med. Med kontante Sylvi Lishaug i spissen vil nå partiet prege norsk politikk i 2016 som de aldri har gjort før.
Se ikke bort fra at Sylvi ender opp som statsminister. Hvem skulle for bare 10 år siden spådd at Frp skulle sitte i regjering med statsråder som styrte "tunge" departementer. Sannsynligvis ingen i Frp selv. Så vi kan gå spennende tider i møte med nye freske og "provoserende" utspill fra Frp.
Og for nok en gang slå fast. Jeg er antagelig den minst rasistiske person i Norge. Men jeg har ennå evnen til å ha flere- og motstridende- tanker i hodet samtidig.

mandag 28. desember 2015

Trim hjernemuskelen regelmessig og lev mer

Hvis du er kommet over den første ungdom, er det en kroppsdel som du kan holde ung mye lenger enn fødselsdatoen skulle tilsi. Og det er hjernen! Redskapene som skal til er nysgjerrighet på livet generelt hele tiden og humør så det holder. Den barnlige nysgjerrighet er en gudegave som må hegnes om som om det var gull. Selv om du er fysisk lenket til rullestolen!
Nå det ikke alle gitt å unngå skjebnen med at hjernen forvitrer som følge av faktorer du ikke har hatt minste muligheter til å gjøre noe med. På samme måte som hvis du skulle vært født inn i en slekt med arvelige hjerteproblemer. Livet er ikke rettferdig og sannelig ikke en øvelse for amatører.
For de av oss pensjonister som har kommet oss sånn noenlunne gjennom livet fysisk og mentalt, er det faktisk noe vi kan gjøre selv for å hindre for rask aldring innvendig (nedenfor hodet).
Røyker du, drikker leskedrikker med mye sukker i, er overvektig med lite mosjon og stresser mye, da er du ifølge en avisartikkel på veien mot hurtig aldring.
Det viser seg at inaktivitet er mye verre enn røyking. En sjokkerende stor andel av ungdommen når ikke opp til kravet om minimum 30 minutters fysisk aktivitet hver dag! Inaktivitet er faktisk en av de største dødstruslene.uansett alder, ifølge en professor.
Personlig er jeg særdeles obs på at aldringsprosessen kan senkes ved å spise fet fisk, stresse mindre og mosjonere mer. Og ikke minst ved regelmessig å utfordre hjernen.
Å oppdage nye verdener, ikke minst innvendig, kan gi godt voksne mennesker stor glede. Og det er her nysgjerrigheten kommer inn.
Selv gleder jeg meg som en unge til å lese boken med titel Da Gud ble til forfattet av Kjell Kristensen. Jeg hadde svære leseplaner for julen, men jeg rakk bare forordet av denne gullklump av en bok. Og jeg er allerede (utfra forordet) enig med en anmelder som mener boken burde vært pensum i den videregående skolen.
Pensum burde også vært SAPIENS - en kort historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari.
Jeg leste sistnevnte langsomt, og det skal jeg også nå gjøre med Kristensens bok. 
I forordet til Kristensen bok kom det ogå fram noen interessante tall. 16 % av verdens befolkning (7,1 milliarder) er definert som ikke religiøse, 33% kristne, islam 21 %, hinduisme 14%, buddhisme 6 %. Ekstra interessant er at jøder sammen med sikher (India) utgjør bare litt over en halv %!!

Som ganske ung leste jeg et engelsk orspråk som endret livet mitt totalt. Once the mind is expanded, it will never constrict. (Med en gang ditt sinn er blitt utvidet, går det aldri tilbake). (Til utgangspunktet).
For de av mine godt voksne facebookvenner som fortsatt ønsker å utvikle sin hjerne og ånd, anskaff deg Kjell Kristensens bok. Og er du i Danmark kan du få kjøpt Sapiens på dansk i en av de mer velassorterte bokhandlere.
Etter å ha fordøyet disse særdeles opplysende bøkene, blir du aldri mer den samme. Men- hvis du er 100 % fast i troen på Kristus (og lever harmonisk med Ham) spørs det om du skal utsette deg for noe som kan gi deg urolige netter. Og spesielt ikke hvis du er overbevist om at alle andre enn "kristne" er hedninger. Slike oppriktige kristne kalles "vantro hunder" av enkelte ikke-kristne.

 


tirsdag 22. desember 2015

Press og slaveri utgjør julens galehus

Mennesker som opphøyer seg til dommer over andres livsførsel, bør lære seg utenat (og slå opp på inngangsdøren) Frelserens evige visdomsord. Og det var da han stanset mobben som skulle steine damen som var anklaget for "horeri". Den der er ren blandt eder, kaster den første sten!
Så når jeg nå kjører en bredside mot det moderne vanvidd og "galehus" som julefeiringen har utviklet seg til, er det kjemisk renset for dømmende moralisme. Det er bare det at det moderne samfunn har utviklet seg til et materalistisk fengsel og slaveleir hvor "julefeiringen" har blitt selve symbolet på den kyniske materialismes utnyttelse av kristendommens høytider og ritualer. Dåp,konfirmasjon, bryllup, begravelse, jul, påske osv. er alle blitt alibier for vår alles felles religion den moderne verden over, materialismen.
Jeg leste nylig en meget interessant artikkel i et av verdens mest anerkjente og seriøse magasiner. Den ga meg mye å tenke på. Artikkelen belyste forskjellen på livskvaliteten i Nord-og SørKorea. En ung dame hadde på mirakuløst vis kommet seg levende ut av den avsindige fangeleir som Nord-Korea vitterlig er og hadde nå bodd noen få år i Sør-Korea. Sør-Korea er muligens det landet i verden hvor konkurransen om å komme seg videre i livet (studier) er mest beinhard. Samtidig er landet så avsindig materalistisk, at alle må ha det aller siste av tekniske duppeditter for å henge med.
Den unge dame uttalte at "selv om ufriheten og hjernevaskingen i Nord-Korea var total, så følte hun at i så måte sto det ikke bedre til i Sør-Korea.(!!) Det var bare en annen side av ansiktet av den totale meningsløshet". Faktisk følte damen seg mer avslappet ved å være robot i Nord enn å være en annen type robot i Sør. For i Sør måtte du være "på" hele tiden for ikke å sakke akterut!
Og akkurat utviklingen i Sør-Korea ser vi nå i hele den moderne materalistiske verden, enten det er i USA, EU, Japan, Kina eller Norge. Selvfølgelig er det ingen som ønsker seg tilbake til "gamle dager". Jeg personlig er overmåte fornøyd med med min Iphone og aller siste utgave av 43" LG flatskjerm med tilkobling Apple osv.
Det er bare det at jeg ikke kan få inn i mitt hode at som vi nå har muligheten til å la de uunværlige (å jada!) hjelpemidler til å avlaste oss og gjøre livet uendelig mindre fysisk slitsomt, så burde vi hatt tid nok til å møtes som medmennesker en gang imellom og gjensidig  berike livene med noe mer enn"gaver" som ingen trenger. Vi trenger tid . Tid er liv. Uten tid intet liv!
Som mine facebookvenner forstår burde jeg igrunnen vært svovelpredikant! Det hadde vært noe! Å nyte beruselsen av å skremme vettet av alle som hørte på og la dem få seg til å føle seg som "syndere" hvis de ikke levde på vann og havregraut og var kledd i beksvart vadmel.
Med disse selvironiske og humoristiske betraktningene over et tema til ettertanke, vil jeg ønske alle mine facebookvenner en jul som de vil huske fordi at de eendelig hadde tid til å være 100% i sitt eget liv, og ikke minst livet til sine nærmeste. Og at de på julaften hadde plassert deres allmektige "GUD" (iphonen)  der den akkurat denne kveld hørte hjemme. I et kott i kjelleren! Og glem ikke at juleakevitten skal serveres med romtemperatur! Ikke nedkjølt!!  GOD  JUL!!!!!
 


mandag 21. desember 2015

"Godhet" + uansvarlighet oppskriften på likeverdets død

Innvandringsminister Sylvi Listhaug må ha truffet en virkelig rå nerve med ordet godhetstyranniet. Det observerer jeg utfra  reaksjonene fra de selvnytende og "venstrevridde" journalister i noen av landest større aviser.
Da en fremtredende Frp-politiker i sin tid lanserte det presise ordet snik-islamisering,ble han samme hån til del som nå Sylvi Listhaug. Begge  ordene står (for meg subjektivt) som presise beskrivelser av en samfunnsutvikling som kan på sikt gjøre nordmenn til "fremmede" i eget land.
I Agder leste jeg nå fredag at ingen av de flyktninger som har kommet til Kvinesdal etter 2008 er kommet i ordinært arbeid. Og er Kvinesdal alene om denne situasjon?
Enda mer  oppsiktsvekkende er selveste Jonas Gahr Støre sin uttalelse i en flyktningdebatt nylig. " Det er viktig at flyktingene,  som kommer raskt forstår innholdet i "gjør din plikt og krev din rett, og så tilføyde han: "I den rekkefølgen". Og disse ansvarlige visdomsord kommer fra selveste lederen i Det Norske Arbeiderparti!! Undernes tid er tydeligvis ikke forbi!
Dagens VG viser tydelig at den politiske ansvarlighet som Gard Støre her forfekter er heldigvis på full fart inn i norsk flykningepolitikk- i aller siste liten. Nå er tydeligvis både Ap, Høyre, Frp og Sp sammen enige om en (omsider) seriøs og ansvarlig instrammet asylpolitikk hvor i Gahr Støres ånd det omsider blir stilt krav til de innvandrere som akter å nyte de sosiale godene som vi nordmenn tar som en selvfølge. Så får heller godhetstyranniets avgudsdyrkere holde til i andre partier som er fanatisk opptatt av å dele godene andre har skaffet til veie.
Livet har lært meg at det er et fellestrekk mellom ansvarlige foreldre og politikere. De stiller krav til avkommet eller asylsøkere. Disse barn og asylsykere får da med seg en ryggrad og ballast som de senere vil være, henholdsvis foreldre og asylsøkere, evig takknemlige for.
Stikk motsatt de barn og asylsøkere som bare møter 100 % kvalmende "godhet" og ingen som helst krav. Når de da seiler gjennom livet uten noen som helst ballast, har de all grunn til å anklage de foresatte som ikke viste dem den minste menneskerespekt. Å stille seriøse krav er å vise respekt overfor mottageren!!
Klovnen Donald Trumph er overmåte underholdende i oppvarmingen til presidentvalget i USA neste år. Som republikaner ville han stemplet Frp i Norge som kommunister!! Sosialister hadde for ham ikke vært sterkt nok! Han er jo den perfekte stand-up komiker!
Men det at han ville nekte muslimer adgang til USA var jo begeret som fikk det til å flyte over for alle de "seriøse" polikere og kommentatorer verden over. Men- det spørs om ikke klovnen Trump er inne på noe vesentlig, men av feil årsak. Han tenker da på terrorister. Men med sivile våpen skytes det mye mer mennesker i USA årlig enn terrorister opp til nå har klart i alle år tilsammen.
Hvis jeg skulle stengt ute muslimer fra det norske samfunn, ville årsaken vært at jeg ville ikke importert et livssyn som sette kvinnekjønnet 1000 år + tilbake i tid. Hvis godhetstyranniets fremste kvinnelige våpendragere i Norge hadde fått viljen sin, så hadde det vært åpne grenser. Og om noen generasjoner ville de samme kvinner måtte ydmykt  adlydt sin muslimske mann i ett og alt- uten minste fnugg av de rettigheter som norske kvinner nyter godt av i dag- etter laaang kamp. Og så hadde det norske samfunn vært satt tilbake århundrer før den mørkeste middelalder.

fredag 18. desember 2015

Sylvi Listhaug, godhetstyranni og politisk rasisme

De "pratende politiske klasser", spesielt på venstresiden, trives aller best på seminarer hvor de kan prate mye om "solidaritet". Når "borgerlige" politikere som har  kontakt med virkeligheten, kaller en spade for en spade, da er hylekoret i gang fra "de politisk korrekte".
Et slående eksempel nylig er den kontante uttalelsen fra Sylvi Listhaug i Frp. Hun beskriver (for meg) helt riktig innvandringspolitikkern i Norge som godhetstyranniet. Jeg står i giv akt og applauderer. Og konsekvensen av godshetstyranniet har nå rammet særdeles Sverige og Tyskland med full styrke. Godhetstyranniets fremste politikere har nå fått den besværlige virkelighet midt i fleisen. Når de nå ser resultatet av deres uansvarlige og kortsynte politikk, settes panikkens bremser på. Alt for sent.
Det som slår meg, er  at de pratende politiske klasser ikke ser sammenhenger. De sitter der i sine trygge offentlige og godt betalte stillinger (betalt av skattebetalerne) og ser eksempelvis ikke at det totale sammenbruddet i oljeindustrien i Norge vil masseprodusere arbeidsledige. Ofrer de "pratende venstrevridde politiske klasser" de arbeidsledige og deres familier den aller minste medfølelse og oppmerksomhet? Nei! Det er ikke "sexy" nok og gir ikke på langt nær så mange politiske "godhetspoeng" som det å foreslå å åpne dørene for alle verdens flyktninger på vidt gap.
Min bakgrunn har gjordt meg til et av verdens minst rasistiske mennesker, hva enten det er fysisk utseende, politikk eller tro. Men det får da være måte på lettlurt og blåøyd godhet!
Sverige må være selve skrekkeksemplet. Mange av de innvandrere Sverige allerede har , lever i ghettoer hvor svensk lov ikke praktiseres, og politiet knapt tør gripe inne. Men det samlede politisk åndsrasistiske miljø i Sverige dømmer det innvandrings-skeptiske Demokratene nord og ned og vil "ikke ta i dem med ildtang".  La oss få flere innvandrere og flere ghettoer! Som i Frankrike!
Takket være innvandrerne har for meg Egersund blitt en mye mer åpen og sosialt spennende by enn min barndoms navlebeskuende "okka by". Hadde jeg vært lokal diktator, hadde jeg fra første stund gjordt enhver innvandrer oppmerksom på at de hadde skoleplikt (lære norsk) og arbeidsplikt (komme seg i fysisk virksomhet til gangn for storsamfunnet og, ikke minst, for dem selv). Som det er nå er. ser man stort sett det samme bilde overalt i Norge. Alt for mange innvandrere "henger rundt" og kan etter lang tids opphold knapt snakke de dagliglivets mest nødvendige norske ord.
Men godhetstyranniets politiske apostler bryr seg tydeligvis ikke om akkurat det. Her gjelder det om å frelse hele verden og la alle andre enn dem selv betale regningen.
Jeg har ingenting i mot muslimer, men når deres tro forutsetter at alle andre religiøse er mindreverdige og at disse er stemplet som "vantro hunder", så er dette for meg åndsrasisme av verste slag. Og akkurat denne organiserte åndsrasisme har den "venstrevridde politiske godhetstyranniske politiske rasisme" ikke det aller minste imot å importere i så stort antall som mulig.
Jeg håper jeg med dette blogginnslag har provosert så mange som mulig, og muligens åpnet øynene på enkelte som ikke er helt forblindet og forherliget av sin egen prektige frelsende godhet.
Uansett- Sylvi Listhaug er for meg et forfriskende og befriende innslag i norsk politkkk. Stå på!







torsdag 17. desember 2015

Sentrumshandelens og narkomanens dilemma- forandre deg eller dø!

Som "livsvarig fengslet" i Egersund Sentrum i rundt to generasjoner har jeg sett mennesker og butikker komme og gå. Bare i nabobyggene har det på disse år vært så mange forskjellige virksomheter at jeg knapt har tall på dem. Foreningene av sentrumsbutikker i småbyene Egersund og Flekkefjord (og ikke bare der) gjør så godt de kan for å kjempe mot den ubønnhørlige utvikling av kjøpesentere, kjedebutikker og netthandel.
Jeg har mange ganger på bloggen hevdet at det må til et element av underholdning og opplevelse i de "gammeldagse og frittstående" butikker som ennå er i drift. Det samme gjelder hoteller som skal satse på konferanser. Og det er ikke bare faselitetene (bekvemmelighetene og arkitekturen) som avgjør om man lykkes i kurs- og konferansemarkedet. I følge lederen i Via Travel Group & Meeting-divisjon er det snarere historiene, menneskene og opplevelsene som avgjør om man lykkes.
Når det gjelder foredrag tar de dyreste foredragsholderne godt over kr. 100 000 (!) for et foredrag. Foredrag som kombinerer fagstoff med UNDERHOLDNING.
I den sammenheng er det interessant å tenke på Rolv Wesenlunds viktige observasjon:" Når Ola og Kari skal virke seriøse, skal de helst se ut som de er høytidelig tilstede i egen begravelse". Han har så evig rett.
De narkomane som ikke endrer adferd, dør. Så og kjedelige og unødvendige butikker.Og her må tenkes nytt hele tiden. Nå er jeg i den luksussituasjon at jeg har den frihet å tenke nytt hele tiden. Er du medlem i en kjede, er alt bestemt på hovedkontoret, utvalg, priser, innredning, markedsføring. Du er redusert til en kombinasjon av robot og slave. På samme måte som medlemmene av de lokale "religiøse" sekter er redusert til åndelige roboter og slaver som ikke har lov til å tenke en eneste selvstendig "åndelig" tanke. Driver du din kjedbutikk i tillegg i et kjøpesenter, så er du dobbel slave. Du må slavisk følge veeeldig lange åpningstider som senterledelsen har bestemt, inklusive en del søndagsåpent.
Nokia klarte ikke å fornye seg. Dette verdensledende konsern (verdsatt til milliarder av dollar) ble drept av Smartphonene på uhyggelig kort tid. Og Apple og Samsung fornyer seg hele tiden, mens Nokia snart er på historiens skraphaug, akkurat som Kodak. (Noen som husker Kodak ?)
Noen som heller ikke klarte å fornye seg var norske skiprodusenter. De "hellige"  treskiene var det eneste "riktige". I løpet av rekordtid ble norsk skiproduksjon historie. Østerrike overtok fullstendig , og i dag er "norske" Madshus eid av utlendinger.
Når det gjelder dette med å fornye seg markedsføringsmessig, gjorde jeg et eksperiment. I kjelleren hadde jeg et skilt 70x100 som jeg i sin tid fikk Thomas Thommasen til å lage. Teksten er kraftig og bare tre ord. Kakadu Oilskin Australia. (Under hverandre). Helt øverst en kraftig illustrasjon av to dansende kenguruer mot sterk gul og rød bakgrunn. I kjelleren befant seg også en kraftig sagekrakk. Skiltet festet til sagekrakk ble plassert i Elvegaten rett overfor reisebyrået.  Når du står på hjørnet av Storgata mot Lerviken dominerer skiltet hele Elvegaten. De 7 andre skilt fra mine gode forretningsnaboer ser du knapt. En reklamenann ville sagt "for lite sterke farver og for mye tekst". Slike skilt hadde jeg også før rett utenfor butikken . Ingen la merke til dem.  Hvor stort femsifret beløp dette Kakaduskilt alene solgte for denne lørdagen, forblir en forretningshemmelighet. Men det kan jeg si- jeg fikk særdeles godt betalt for å rydde opp i kjelleren!
Og fremtiden, den ser jeg optimistisk på. Som svært oppegående 71 åring er jeg jo bare ungsauen i forhold til dronning Elisabeht (89), prins Philip (94) og Olaf Thon (93). Og de holder koken daglig! Og Snåsamannen på 90 har nettopp gitt beskjed at han skal holde koke til han blir 107 år. Minst!


onsdag 16. desember 2015

Kanonservice fra Steinar Stornes i DNB Egersund

Min opplevelse av Steinar Stornes sin service overfor meg i forgårds fortjener et kort og eget innslag på bloggen.
Situasjonen var som følger. Ettersom jeg ikke er helt  fossil, bare halvt, så har jeg faktisk brukt nettbank de helt siste år. Og ettersom jeg ikke har et øre i lån, har jeg ikke hatt behov for å besøke den trivelige gjengen hos DNB i Lerviken i Egersund. Har det vært noen utfordringer med nettbanken, har jeg slått på tråden til DNB sin bedriftsservice, telefon 07700. Banken reklamerer med kortere nummer, raskere svar.
Det har vært en grei nok service, skjønt dette med raskere svar ikke alltid stemmer, for å uttrykke meg diplomatisk.
For et par dager siden skulle jeg legge inn betaling for et par regninger på nettbanken, men det gikk ikke i det hele tatt. Det kom opp på nettet en advarsel om det var noe muffens, og at jeg burde komme ut av appen fortest og ikke gå videre. Alarmen gikk inne i meg.
Jeg ringte opp 07700 og måtte igjennom den sedvanlige kjedelige prosedyren med valg av nummer. Jeg trykket 4 for bedrift og kom til nok en  runde med å "velge" et tall. En automatisk stemme ga beskjed om at " det var stor pågang på telefonen, og det måtte påregnes noe venting". Og så musikk, og venting i det uendelige. Jeg prøvde et par ganger til, samme resultat! Jeg begynte å bli nervøs for at kjeltringer var i ferd med å tømme mine kontoer, og dro sporenstreks til DNB i Lerviken.
Jeg ble vist inn på et kontor til en ung herre jeg ikke hadde sett før. Jeg forklarte problematikken, og han henviste meg til han som skulle bli min redningsmann, nemlig finansrådgiver Steinar Stornes fra Hauge i Dalane.
Jeg hadde observert denne sympatisk utseende herremann flere ganger før i Egersund, men jeg kunne ikke riktig plassere ham. Vi fant tonen med en gang, og han analyserte problemet, sjekket kontoene og kunne berolige meg med at ingen av dem var blitt "tappet".
Stornes forklarte så at jeg hadde en app (gammeldags linje) som ikke ble brukt lenger, og når den hadde gjordt sitt, så "dør" den plutselig. Han forklarte hvordan jeg skulle forholde meg for å opprette en ny og moderne app på min PC. Så ga han meg visittkortet og så at jeg måtte bare ringe hvis jeg "ikke fikk det til". Etter mye streven på kontoret fikk det halve fossil det selvfølgelig "ikke til"!! Jeg måtte krype til korset og ringe. Den sympatiske bankmann lovet å komme opp litt senere.
En times tid senere var finansrådgiveren på plass i min geskjeft,  satte seg med min PC og fikk den nye App elegant på plass. Det viste seg at Steinar Stornes hadde grunnleggeren av Stornes Verft som bestefar, men tross det egersundske opphav var han selv 100% sokendøl.
En aldeles fremragende representant for menneskerasen, Sokndal og DNB!
Da jeg sendte mine to regninger over nettbanken, var hele prosedyren blitt enda enklere og oversiktlig enn før! Fossilet er i utvikling!
I disse upersonlige internett-tider og metalliske automatstemmer på telefonen, er det en luksus å bo i en by hvor man møter slike service-innstilte og kompetente fagfolk.
Steinar Stornes bør ha saftig lønnspålegg!

tirsdag 15. desember 2015

Ankomst Sydney november 2015

Flyturen Perh- Sydney gikk på autopilot. Drosjeturen fra flyplassen til Vulcan Hotel ble meget tidkrevende. Sjåføren var fersk (fra Etiopia), det var rushtrafikk ,og sjåføren visste ikke hvor Vulcan var plassert(!). Han måtte bruke GPS (Global Position System). Greit nok med mange unødvendige kilometere, fordelen var at jeg fikk se ekstra mye av downtown Sydney.
Personen i resepsjonen på Vulcan var fra Chile og var den naturlige og sympatiske vennligheten selv. Resten av staben det samme. Det var varmt , og jeg ventet til litt utpå kvelden før jeg spaserte de 15 minuttene ned til Darling Harbours beste steak-house (som jeg husket det fra 2013).
Jeg ble overstrømmende godt mottat av Vivek fra India, Sam fra Tyrkia og Julie fra Brasil. De husket meg krystallklart fra to år siden, og jeg følte meg 100% hjemme fra første stund. Lamb shanks, potetmos og skikkelig mørkt øl servert på mitt favorittbord med utsikt over det multikulturelle folkeliv som utspant seg på catwalken mellom bryggene og restauranten. Her var sannelig " en doft av den stora  världen"!Og som nattehimmelen senket seg over Darling Harbour med de mektige reklamelys på veggene til Australias største konsentrasjon av skyskrapere rundt havnen, var det med bevissheten om at jeg var downtown i en metropolis som faktisk matcher New York, men er mye mer interessant når det gjelder parkannlegg og dimensjoner på begge havnebassengene og i det hele tatt, tross det hektiske storbyliv, mye mer menneskelig.
Som kvelden skred fram ble plutselig Perth et koselig "landsby-minne" i sammenlikning.
Da jeg siste gang var  i Sydney i 2013, var det  på gang et nytt og spennende parkområde i nærheten av Harbour Bridge. Og det var Barangaroo Reserve.Det er muligens det mest ambisiøse urban fornyelsesprosjekt i noen storby i verden i dag. Hvis det ikke hadde vært for en utholdende (mange år) og idealistisk "sosialist" som delstatens (New South Wales) politiske leder som demmet opp for "kapitalkreftene" som siklet etter å "utvikle" denne indrefilet,ja, så hadde her vært luksusapartments her og nå. I et korrupt land ville dette vært det uungåelige og triste resultatet. Definisjonen av korrupsjon er at to parter rotter seg sammen for å lure tredjepart (den vanlige skattebetalende borger).

Som det nå er kan du neste år spasere fra Den Kinesiske Hage innenfor Darling Harbour, hele havnefronten , under Harbour Bridge, bak Operahuset og ende opp i Royal Botanic Gardens. Da har du vandret en virkelig havnepromenade du vil huske resten av din tid.
I tillegg til sluttføringen av Barangaroo er det veldig byggevirksomhet i strøket innefor Darling Harbour. Her er fra før av den kongressbygningen i Australia. Denne skal utvides i den store skala sammen  med nybygg slik at innen utgangen av 2016 er Sydney klar til å være vertskap for de virkelig store kongresser.
Så sannelig svinger det i Sydney for tiden!
Mer i neste blogginnslag.

fredag 11. desember 2015

Mye minner fra Perth

Perht har mange kvaliteter. En av de mest brukte er den lange spaserstrekningen langs Swan River. Den ligger bare to kvartaler rett ned fra mitt Pensione Hotel. På de virkelig hete dagene jeg opplevde, var det en forfriskende opplevelse å få den friske brisen fra Swan River bassenget i fleisen. Jeg gikk turen nesten daglig mellom ferjeterminalen og lake Vesto med det yrende fugleliv. Befolkningen i Perth syntes å være ivrige turgåere. Uten Swan river, ingen Perth. Denne livsnerven er helt avgjørende. Fra det voldsomme trøkket i shoppingstrøket er det bare drøye 5 minutter ned til "naturreservatet".
Den andre turkvaliteten er Kings Park der den troner over Perths havnebasseng. Denne storslåtte parken med sine tallrike og lange stier har samme betydning for Perth som Vannbassengene har fra Egersund. Er du noenlunne sprek ligger denne berømte parken i spaseravstand fra shoppingsstrøket.
Når det gjelder utflukter fra Perth er Perth Zoo, Akvariumet og Fremantle selvsagte "må-opplevelser". Jeg har vært i noen storbyers akvarier, men ingen matcher Perth sitt akvarium når det gjelder beliggenhet der den ligger ut mot Det Indiske Hav. Opplevelsen der du går i glasstunnel med haier og mere til over deg og til sidene er en opplevelse du tar med deg inn i framtiden.
Perth Zoo på andre siden av Swan-bassenget er også et besøk verdt. Det som gjorde meg mest imponert var det enorme "bur" (på størrelse med et kvartal) med orangutanger. Klatrekunstene til disse artistene var av en slik art at i turnspråket ville det vært C-momenter og mere til hele veien. Dette må være den mest storslåtte avdeling orangutanger i noe Zoo verden over. Neshornene husker du også en god stund. Grunnet god skilting og organisering var det enkelt å spasere gjennom det digre området. Det er så mye å oppleve at bare ett  besøk er egentlig alt for lite.
Og så er det Fremanthle, den idylliske havnebyen til Perth. Mitt første besøk var en søndag med cruicebåt nedover Swan River. Jeg fikk en av de beste utsiktsplasser under denne elvereise og hadde en særdeles vital dame (rundt 70) fra Chicago som min nabopassasjer. Hun var snakkesalig på den positive måte ettersom hun hadde mye interessant å berette. Så jeg holdt stort sett kjeft og "tok inn". Hun hadde reist rundt hele verden , og denne gang var hun på Cruise rundt hele Australia. Hun gikk av elvecruiset i Freemantle og hoppet over i den gedigne Cruicelineren (kapasitet 2000+) som lå ved kai. På returen fikk jeg en umåtelig attraktiv dame (rundt 50)fra Italia som nabopassasjer. Hun hadde bodd i Australia i 30 år og var helt australisert, hadde også mye å berette.Stemmen hennes var som en symfoni. Nok en gang måtte jeg beundre "palassene" som overklassen i Perth hadde bygget langs strendene av Swan River. Ifølge kapteinen kostet det dyreste "huset" rundt 200 millioner norske kroner. Alt i alt ble det denne dagen jeg husker best fra Perht. Alt klaffet, strålende sol (rundt 30 grader), kjølende bris og uforglemmelige omgivelsen pluss stimulerende menneskelig selskap. Det er da man føler at man lever!
Men jeg hadde nok et viktig ærende i Freemantle og brukte denne gang toget. Og det var å besøke muligens Australias nest største forhandler av seriøse Didgeridoos, dette blåseinstrument (ligner sveitsiske kuhorn) som er eucaluptus trær uthulet (spist) av termitter (svære maur). Forhandleren heter Didgeridoo Breath og var ledet av en ekstremt humørfyllt japaner. Slagordet for forretningen var : Didgeridoo Breath is fun. Og sannelig var det rock'n roll stemning i opplevelssenteret. Sensasjon, kvalitet og passe "galskap" i en fantastisk miks. Vanlige "trøtte" butikker blir ekstra trøtte i sammenlikning. Storartet opplevelse! Men- Spirit Gallery i Sydney er hakket over i utvalg. Uansett- disse to forhandlere av Didgreidoos er i egen klasse i Australia, og nå har jeg besøkt dem begge! Og i Egersund finnes nå to aldeles enestående didgeridoos som overgår alt du måtte finne i selv Didgeridoo Breath og Spirit Gallery. (Begge kjøpt i Spirit Gallery og lagt ut på nettet av sistnevnte). Som en kjendis en gang har sagt: "Husk at de eventyrlige kapitler i ditt liv kommer når du en sjelden gang lar den kulørfyllte galskap overkjøre den kjedelige fornuft."  HEAR, HEAR!!!!

tirsdag 8. desember 2015

Sydney som bekreftelse på oasen Dalane

For å få den nødvendige avstand- og- perspektiv på eget lokalsamfunn i Dalane sett utenfra, er en tur til Sydney absolutt å anbefale. Enda bedre er det å reise fysisk alene hvis du har de nødvendige forutsetninger. Det betyr å beherske tilnærmet flytende engelsk (sterk aksent betyr lite), kunne ta avgjørelser på sparket og være tilstrekkelig utadvent. Ellers bør du ikke reise alene. Da hadde du følt deg ensom og "fortapt" hvis du i tillegg (som jeg) hadde reist uten Ipone!
Som jeg sitter her og blogger, er jeg enda et hakk gladere i min kjære by Egersund enn før turen. Sydney er i ferd å bli "et økonomisk helvete" for middelklassen og de enda  lavere lønte. At vi i Dalane tar det som en selvfølge at vi skal eie vår egne boliger, er for de aller fleste i Sydney en stadig mer uoppnåelig drøm. I Sydney må "middelklassen", politifolk, lærere, sykepleiersker o.l. betale opp mot 70 %(!) av nettoinntekten i husleie hvis de skal bo innenfor en radius av 20 km fra Sentrum. De er helt prisgitt utleiers luner når det gjelder plutselig forhøyelse av husleien. Hvis de mukker, så er det utkastelse på flekken! Det betyr igjen at hvis de bosetter seg i "overkommelig" husleie-strøk lenger fra sentrum, blir husleiebesparelsen spist opp av utgifter til transport til arbeidsplassen i sentrum. For ikke å snakke om reisetid daglig! Du snakker om Djevelens alternativ.
(Vi ser faktisk de samme tendenser nå i Stavanger-området).
En annen faktor er de veldige folkemengdene i Sydney sentrum. I shoppingstrøket i Pitt Street hadde jeg en følelse av sild i tønne. For oss som er vant til , i sammenlikning, den folketomme "landsbyen" Egersund er dette som å komme til en annen planet.
Hva har da Egersund som Sydney ikke har? Vi har et naturmessig nærområde så allsidig som knapt noen andre byer i Norge har.
Sykkel- spaserstien Eie-Hellvik. Sykkel-spaserstien Eie-Tengs. Auglend. Egerøy Fyr. Fotlandsfossen. Slettebøvatnet. Varberg. Elverhøy. To elver gjennom sentrum. Vannbassengene. Kontrari. Kråkefjell. Osv.

Som jeg blogger dette slår det meg at Syndey Sentralt har ingen fjell, elver, innsjøer. Det har Egersund!

Men- selvfølgelig har Sydney andre og helt unike severdigheter som bare finnes i Sydney. Mer om dette i neste blogg.





lørdag 5. desember 2015

I Australia eksisterer ikke Gud

Etter 13 timer København- Singapore var jo  flyturen på drøyt 5 timer til Perth bare "barnematen". Drosjesjåføren var fra Nigeria og hadde lange dager, 12-14 timer, ettersom konkurransen i taxinæringen var hard- spesielt etter at fenomenet Uber var kommet på banen.
Takke seg til å bo i Egersund i motsetning til de golde forsteder i en storby! Omsider skimtet jeg Swan River som er selve årsaken til at Perth ligger der den ligger. Jeg ble satt av midt i sentrum ettersom Terje på reisebyrået hadde plassert meg helt perfekt hva angikk hotell. Hotel Pension som skulle bli mitt hjem de neste 14 dager var usnobbete og hadde passe stor resepsjon med vennlig betjening. Jeg bodde på toppen (7. etasje) og hadde fått det beste rom hva angikk utsikt mot Swan River. Nøkkelkortet måtte også brukes i heisen. Rommet var "knøttlite" i forhold til en del av de hotellrom jeg har bodd på rundt i verden, men det hadde seng med faste madrasser, tiltalende toalett/dusjrom- og- ikke minst- skikkelige leselamper! Som avisoman er det helt avgjørende for meg. Mer trenger jeg ikke.
Hotellet hadde ikke egen restaurant, men utstedte frokostvouchere til bruk i nabohotellet Miss Maud Swedish Hotel som de hadde det beste samarbeide med. Og den frokosten må være enestående i hele Australia. Her snakker vi om allsidig og tiltalende frokostbuffet! Som på norske hoteller.
Frokosten startet 0645, og jeg var alltid første mann på plass. Da var jeg sikret mitt "faste" bord med total utsikt og "kontroll". Staben her var serviceinnstilt og sympatisk så det holder. Christine fra Filippinene ble min spesielle "darling" og Ryan fra Perth my special mate. Jeg brukte to timer på totalopplevelsen hver morgen. Det hadde seg slik at Miss Maud Swiedish Hotel var med i et opplegg med inklusive reisepakker for stort sett pensjonist-ektepar. Reise,hotell og frokost/middag, utflukter og det hele. Blandt alle de "grå hoder" følte jeg meg som en ungsau. Det ble mange interessante samtaler med mange spennende mennesker.
Gågatene Hay og Murray var særdeles intime (Sydney er ikke i nærheten) med flott beplantning. Jeg fant min favorittkafe midt i Myrrays catwalk. Der hadde jeg daglig pause mellom "arbeidsøktene" i alle butikkene formiddag og ettermiddag. .Og du snakker om virkelig antall butikker! Shoppinggale damer hadde gått helt bananas. Det var også særdeles underholdende å studere de forskjellige utgaver av menneskerasen som passerte mitt utendørs bord. En konstant og "endeløs" strøm.
Det er ikke noe som heter søndag i Australia når det gjelder åpne butikker. Søndag er vanlig salgsdag- som i USA. Australia er til de grader et multikulturellt samfunn uten statsreligion. Jeg tror ikke den jevne australer vet hva begrepet religion innebærer.
I så måte hadde jeg en særegen opplevelse min første søndag der. St. Marys Chatedral er en av severdighetene i byen. Jeg var innom under gudstjenesten. I sammenlikning med katedralen i eks. Sydney var det en noe beskjeden  bygning. De 30-40 som var tilstede sammenliknet jeg i mitt indre med den samme lille kristne flokken jeg observerte i Havana i påsken 2011 i katedralen der. Like mye som disse var fortapt i Castros sosialistiske "paradis", like mye var "menigheten" i  Perth fortapt i "det moderne materialistiske salgshelvetet". For det var fullt salgstrøkk i hele downtown Perth denne varme søndagen. Jeg ble aldeles "håvegalen" av å vandre rundt blandt "hordene" i sentrumsgatene og salgsmaskinene som lå langs disse.
Og da så jeg hva som er den moderne utgave av kirken. Og det er Iphone butikken som den moderne hellige katedral. Og i den katedralen var det en overflod av ekte sanne troende. Hundrevis som nærmest sto andektig rundt de fremlagte hellige Iphonene.  Kristendommens Gud har pensjonert seg i Australia.


torsdag 3. desember 2015

Oppvarming og avslutning Perth/Sydney.

Avgang kl. 0600 1.november. Ingen tog gikk , så det ble min faste drosjesjåfør Rolf som plukket meg opp ved kinoen.
Der er drosjeturer som ikke er noe mer enn transport fra A til B, og så er der  berikende totalopplevelser som med sympatiske Rolf "early in the morning". Rolf hadde mye å berette om artige personopplevelser i Egersund på 1980-tallet. Noen kunne vært overdådige revyinnslag. Så tiden gikk fort til Sola.
Flyturen til København var ordinær, men sannelig er ikke Kastrup noen liten flyplass! Singapore Airlines holder  fortsatt på stilen, og det kommer godt med på den 13 timer (!) lange flyturen til Singapore. Changi Airport er kåret flere ganger som "the best in the world", og jeg er helt enig. Den er oversiktlig, informasjonsvennlig og serviceinnstilt. De "kilometerlange" korridorene kunne godt blitt brukt som arenaer for innendørs 10000 meter. Det er da du ser at i sammenlikning er Kastrup "noe puslete" tross alt. Så langt turen til mellomstopp Singapore.
Jeg hopper rett på hjemreisen Sydney-Sola. Min aldeles uunværlige kiropraktor Atle hadde sjekket skjelettet før den en måned lange reise. Alt var i balanse!
Men mens hotell- madrassene i Perth var faste og fine, var det en annen historie på mitt i øvrig utmerkede hotell i Sydney. At madrassene var bløte, er bare det første av 10 fornavn. Så skjedde da også "katastrofen" da jeg hadde en drøy uke igjen. En natt da jeg vridde og vendte meg i varmen, hoppet bekkenet ut av ledd. Så det ble å gå for meget sterk redusert maskin, uten at det svekket totalopplevelsen i Sydney nevneverdig. Det var bare å holde høyt nok marsjtempo og fortrenge smertene (som stikkende kniver). Det er i slike omstendigheter at jeg tenker at dette er "peanuts" i større sammenheng, og det går over. Det gjør det ikke med de som må regelmessig til dialyse og lignende.
Strekningen Sydney- Singapore er på 8 timer, og det ble meeget lange timer for mitt verkende bekken. Jeg vridde meg hele tiden , og mine nabopassasjerer så megetsigende opp i luften. Da vi skulle skifte fly i Singaporet for siste strekning til London, strakte jeg meg i en uheldig vinkel da jeg skulle få ned ryggsekken fra bagasjehyllen. Jeg unner ikke min værste fiende det konsentrerte "smertehelvetet" som gjennomsyret skjelett og muskler da jeg begynte på turen ned midgangen. Jeg måtte faktisk innføre en ny sportsgren- hinking med støtte!
Utfordringen var å nå det korresponderende flyet ettersom transferpassasjerene hadde svært snaut med tid på seg. Vi var forsinket så det holdt. De som har vært på Changi vet at det er "endeløst" nedover fra A1 til B9. Jeg hadde igrunnen gitt opp. Og ettersom det ikke fantes "innvalideassistenter" så sent på natten så det svart ut, beksvart!
Så dukket det opp en dame på rundt 80 som også skulle til London. Hun var virkelig inspirerende og energisk. Ettersom hun også var i siste liten "hang" jeg meg på henne, og vi to dannet "baktroppen". Jeg "hinke-hoppet" mellom "rullebandene" og bet tennene i sammen som best jeg kunne. Vi nådde det akkurat før "gaten" lukket. Uten drahjelp fra den ungdommelige dame hadde  jeg ikke blogget dette nå. Jeg hadde fortsatt vært "underveis". Det utrolige var at all denne "hinkehoppingen" fjernet smertenen i bekkenet, så de tretten timene gikk "som en nokså smertefri lek". Det gjorde også resten  av turen, inklusive togtur til Egersund!
Atle var syk i dag, jeg får prøve å ringe han igjen i moren. Før den avsindige julehandelses-galskapen setter inn, må iallefall skjelettet være tip-top!