Etter 13 timer København- Singapore var jo flyturen på drøyt 5 timer til Perth bare "barnematen". Drosjesjåføren var fra Nigeria og hadde lange dager, 12-14 timer, ettersom konkurransen i taxinæringen var hard- spesielt etter at fenomenet Uber var kommet på banen.
Takke seg til å bo i Egersund i motsetning til de golde forsteder i en storby! Omsider skimtet jeg Swan River som er selve årsaken til at Perth ligger der den ligger. Jeg ble satt av midt i sentrum ettersom Terje på reisebyrået hadde plassert meg helt perfekt hva angikk hotell. Hotel Pension som skulle bli mitt hjem de neste 14 dager var usnobbete og hadde passe stor resepsjon med vennlig betjening. Jeg bodde på toppen (7. etasje) og hadde fått det beste rom hva angikk utsikt mot Swan River. Nøkkelkortet måtte også brukes i heisen. Rommet var "knøttlite" i forhold til en del av de hotellrom jeg har bodd på rundt i verden, men det hadde seng med faste madrasser, tiltalende toalett/dusjrom- og- ikke minst- skikkelige leselamper! Som avisoman er det helt avgjørende for meg. Mer trenger jeg ikke.
Hotellet hadde ikke egen restaurant, men utstedte frokostvouchere til bruk i nabohotellet Miss Maud Swedish Hotel som de hadde det beste samarbeide med. Og den frokosten må være enestående i hele Australia. Her snakker vi om allsidig og tiltalende frokostbuffet! Som på norske hoteller.
Frokosten startet 0645, og jeg var alltid første mann på plass. Da var jeg sikret mitt "faste" bord med total utsikt og "kontroll". Staben her var serviceinnstilt og sympatisk så det holder. Christine fra Filippinene ble min spesielle "darling" og Ryan fra Perth my special mate. Jeg brukte to timer på totalopplevelsen hver morgen. Det hadde seg slik at Miss Maud Swiedish Hotel var med i et opplegg med inklusive reisepakker for stort sett pensjonist-ektepar. Reise,hotell og frokost/middag, utflukter og det hele. Blandt alle de "grå hoder" følte jeg meg som en ungsau. Det ble mange interessante samtaler med mange spennende mennesker.
Gågatene Hay og Murray var særdeles intime (Sydney er ikke i nærheten) med flott beplantning. Jeg fant min favorittkafe midt i Myrrays catwalk. Der hadde jeg daglig pause mellom "arbeidsøktene" i alle butikkene formiddag og ettermiddag. .Og du snakker om virkelig antall butikker! Shoppinggale damer hadde gått helt bananas. Det var også særdeles underholdende å studere de forskjellige utgaver av menneskerasen som passerte mitt utendørs bord. En konstant og "endeløs" strøm.
Det er ikke noe som heter søndag i Australia når det gjelder åpne butikker. Søndag er vanlig salgsdag- som i USA. Australia er til de grader et multikulturellt samfunn uten statsreligion. Jeg tror ikke den jevne australer vet hva begrepet religion innebærer.
I så måte hadde jeg en særegen opplevelse min første søndag der. St. Marys Chatedral er en av severdighetene i byen. Jeg var innom under gudstjenesten. I sammenlikning med katedralen i eks. Sydney var det en noe beskjeden bygning. De 30-40 som var tilstede sammenliknet jeg i mitt indre med den samme lille kristne flokken jeg observerte i Havana i påsken 2011 i katedralen der. Like mye som disse var fortapt i Castros sosialistiske "paradis", like mye var "menigheten" i Perth fortapt i "det moderne materialistiske salgshelvetet". For det var fullt salgstrøkk i hele downtown Perth denne varme søndagen. Jeg ble aldeles "håvegalen" av å vandre rundt blandt "hordene" i sentrumsgatene og salgsmaskinene som lå langs disse.
Og da så jeg hva som er den moderne utgave av kirken. Og det er Iphone butikken som den moderne hellige katedral. Og i den katedralen var det en overflod av ekte sanne troende. Hundrevis som nærmest sto andektig rundt de fremlagte hellige Iphonene. Kristendommens Gud har pensjonert seg i Australia.
