Den legendariske svenske sosialdemokratiske statsminister Tage Erlander uttalte engang "at sosialdemokratiets hovedoppgave var å snekre et solid dansegulv slik at enkeltmenneskene skulle få danse sine egne liv." Gid det var så vel!
Å få danse sine egne liv er snart umulig for den oppvoksende generasjon. Det er tre faktorer som hindrer mennesket i dag å få sin egen identitet. Den første faktoren er satanismen i den ustoppelige markedsføring av allslags unødvendigheter. Mennesket skal ikke ha en egen sjel. Du skal reduseres til en forbruksrobot og hele tiden være utilfreds og misfornøyd. For da fortsetter du å kjøpe deg identitet- hele tiden.
Den andre faktoren er den enda mer innebyggede satanismen som er benevnt sosiale medier. Det skal "alle" få utfolde seg med sine "perfekte liv, hus, ferier osv." og indirekte fortelle deg at er du ikke på dette nivå- minst!- så er du en sosial taper.
Den tredje faktoren som hindrer barnet i å få mot og eventyrlyst er hysterisk overbeskyttende foreldre. I en tankevekkende artikkel i Dagbladets magasin nå lørdag skrev en filosof at neste skritt i trygghets-hysteriske foreldres kontroll av barnet var at de tok mobilkontrollen et steg videre. Og det var at barnet ved fødsel fikk inn-operert en chips under huden som gjorde at foreldrene hvert eneste sekund kunne kontrollere hvor barna befant seg. Et fangenskap like oversiktlig som med burhøner.
Hele det moderne samfunn er gjennomsyret av en trygghetsnarkomani som rett og slett berøver mange mennesker muligheten for å leve. For akkurat der er jeg helt enig med Vladimir Putin: "Livet kan bare nytes ved å leve. og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko."
Mor til skøyteløper Koss uttalte engang på TV noe jeg aldri glemmer. Og det var at fra Johan Olav var ganske lille hadde hun podet inn i ham at alltid i sitt indre skulle ha to bilder. Det ene var av eiketreet. Du skulle ha solide røtter og solid idenditet. Men du skulle ikke bli en blodfattig heimføding. Du skulle samtidig ha bildet av kongeørna inne i deg slik at "hele verden" kunne bli det sosiale dansegulv du opptrådte på. Helt i tråd med dette er vismannens ord: "Reis ut i verden, møt din skjebne og kom hjem som et helt menneske."
Hele det moderne samfunn er jo redusert til en kombinasjon av sosial konsentrasjonsleir og materialistisk søppelhaug. Jeg ønsker meg aldeles ikke tilbake til hest-og-kjerre, utedassen, bedehusets fordømmende pietisme og det hele. Vi lever lenger i dag , og vi lever bedre og mye mer opplyst.
Men det jeg savner fra 1950-tallet er gledens forventning over at vi skulle få et mye bedre og mindre fordømmende samfunn. Og det har vi fått- til de grader!
Men så var det da prisen vi har betalt for dette! Filosof Steincke sier" De fleste hadde hatt mye å glede seg over, hvis vi bare hadde hatt tid!" For uten tid og livsglede blir livsmulighetene oppspist av en forjaget eksistens. Og hva slags liv er det?
Et race hvor vi aldri er "nedpå" og hele vårt sjeleliv og identitet er lagret i den siste Iphone! Nå kommer snart Iphone 6, for ikke å snakke om 6s!
Jeg vil avslutte med noen ord på veggen bak PCen. " Det er viktig å være seg sjøl, forutsatt at du har et sjøl å være! Å være seg sjøl kan bety at man ikke forfalsker seg selv for å innfri andres og samfunnets forventinger!" Så - nå sparte mine facebookvenner noen kroner på psykolog!
onsdag 30. september 2015
mandag 28. september 2015
Hjernens helse avgjør din totale helse
Å bli angrepet av kreft eller Altzheimer ligger utenfor enkeltmenneskets kontroll. Kanskje med unntak av ekstrem røyking som resulterer i lungekreft.
Denne helgen leste jeg en interessant artikkel om forholdet mellom hjernens helse og kroppens helse. Og det er at hjernens helse har stor betydning for din fysiske helse. Personlig har jeg vært svært så oppmerksom på akkurat dette særdeles viktig forhold.
Storsamfunnet er gledelig oppmerksom på at muskler er ferskvare, og at legemet må trimmes konstant, ikke minst etter som årene siger på. Men det samme storsamfunn later ikke til være nok fokusert på den muskelen i kroppen du alltid kan holde ung. Vel og merker hvis du er blandt de heldige som unngår demens og lignende. Og det betyr at hjernemuskelen må trimmes regelmessig. For det første bør du som "godt voksen" beholde barnets naturlige nyssgjerrighet i deg hele tiden. Du må kort og godt følge med i tiden! Og så¨må du være sosial aktiv. Og så hjelper det ALDELES ENORMT med solid dose humør.
Så selv om du skulle være sterkt fysisk handicapped, så kan du ved hjelp av fantastisk facebook holde kontakten med din venneskare regelmessig. For meg hadde det vært nesten utenkelig i dag å ikke kunne bruke blogg og facebook hele tiden.
Er du så heldig å ha fysikken i behold i godt voksen alder er det av aller største betydning at du får deg noen turkamerater. Torsdagsklubben i Egersund er lysende eksempel i så måte.
Og når det gjelder den viktige sosiale kompetansen er Mandsangerne i Egersund blandt den aller sikreste medisin mot tilbaketrukket ensomhet. Damene er mye flinkere enn mennene til å ha venninnetreff med kaffe på en kafe. Derfor er det ekstra viktig for "det sterke kjønn" å noen nære venner som de kan betro ting til som de ikke engang våger å lufte overfor fruen.
Og bestevenn betyr ikke nødvendigvis omgangsvenn. Personlig har jeg mange bestevenner som jeg treffer rundt den magiske Dinglebenken i Saloon Kakadu. Det er vår felles arena. Slike venner er som stjernene. Du vet de er der selv om du ikke treffer dem hver dag.
Min omgangsvenn er ufattelig ungdommelige Andreas i Arendal. Vi holder regelmessig kontakt ved hjelp av mailer (helt avgjørende) Jeg er et par ganger i året i Arendal og Andreas et par ganger i Egersund. Perfekt oppskrift.Du skal nemlig ikke besøke din venn så ofta at han blir lei deg.
I dag hadde jeg besøk av min barndomsvenn Per Einar. Vi vokste opp sammen, gikk på samme skole og sprang inn ut av våre felles hjem omtrendt som søsken. Etter endt utdannelse slo han seg ned i Sandnes, stiftet familie og ble etterhvert "borte" for meg.
I dag var han innom, men selv om det er årevis siden vi så hverandre sist, var det fra første sekund som i "gamle dager". Han har alltid vært min rake motsetning når det gjelder utadventhet. Men nå idag oppdaget jeg en mye mer frigjordt og utadvendt Per Einar. En alvorlig sjukdom har faktisk "frigjordt hans indre" som, ifølge ham selv, han før ikke har vært i nærheten av. En gledelig utvikling.
Så fikk han også oppleve Dinglebenkens magiske sosiale dimensjon. Mens han satt på benken og pratet, holdt jeg kjeft (!) som instruert av han på forhånd via facebook. Mens han pratet om interessante emner, kom det inn et ungt par nordfra som jeg ikke hadde sett før. Jeg plasserte paret med den største selvfølge ved siden av Per Einar på Dinglebenken og satte igang en prat med paret på direkten. De forlot butikken litt senere med et sosialt minne for livet, og Per Einar tok igjen over pratingen. Det føltes som han hadde reist fra Egersund i går og ikke for 40-50 år siden. Slitesterke vennskap er ofte slik.
Denne helgen leste jeg en interessant artikkel om forholdet mellom hjernens helse og kroppens helse. Og det er at hjernens helse har stor betydning for din fysiske helse. Personlig har jeg vært svært så oppmerksom på akkurat dette særdeles viktig forhold.
Storsamfunnet er gledelig oppmerksom på at muskler er ferskvare, og at legemet må trimmes konstant, ikke minst etter som årene siger på. Men det samme storsamfunn later ikke til være nok fokusert på den muskelen i kroppen du alltid kan holde ung. Vel og merker hvis du er blandt de heldige som unngår demens og lignende. Og det betyr at hjernemuskelen må trimmes regelmessig. For det første bør du som "godt voksen" beholde barnets naturlige nyssgjerrighet i deg hele tiden. Du må kort og godt følge med i tiden! Og så¨må du være sosial aktiv. Og så hjelper det ALDELES ENORMT med solid dose humør.
Så selv om du skulle være sterkt fysisk handicapped, så kan du ved hjelp av fantastisk facebook holde kontakten med din venneskare regelmessig. For meg hadde det vært nesten utenkelig i dag å ikke kunne bruke blogg og facebook hele tiden.
Er du så heldig å ha fysikken i behold i godt voksen alder er det av aller største betydning at du får deg noen turkamerater. Torsdagsklubben i Egersund er lysende eksempel i så måte.
Og når det gjelder den viktige sosiale kompetansen er Mandsangerne i Egersund blandt den aller sikreste medisin mot tilbaketrukket ensomhet. Damene er mye flinkere enn mennene til å ha venninnetreff med kaffe på en kafe. Derfor er det ekstra viktig for "det sterke kjønn" å noen nære venner som de kan betro ting til som de ikke engang våger å lufte overfor fruen.
Og bestevenn betyr ikke nødvendigvis omgangsvenn. Personlig har jeg mange bestevenner som jeg treffer rundt den magiske Dinglebenken i Saloon Kakadu. Det er vår felles arena. Slike venner er som stjernene. Du vet de er der selv om du ikke treffer dem hver dag.
Min omgangsvenn er ufattelig ungdommelige Andreas i Arendal. Vi holder regelmessig kontakt ved hjelp av mailer (helt avgjørende) Jeg er et par ganger i året i Arendal og Andreas et par ganger i Egersund. Perfekt oppskrift.Du skal nemlig ikke besøke din venn så ofta at han blir lei deg.
I dag hadde jeg besøk av min barndomsvenn Per Einar. Vi vokste opp sammen, gikk på samme skole og sprang inn ut av våre felles hjem omtrendt som søsken. Etter endt utdannelse slo han seg ned i Sandnes, stiftet familie og ble etterhvert "borte" for meg.
I dag var han innom, men selv om det er årevis siden vi så hverandre sist, var det fra første sekund som i "gamle dager". Han har alltid vært min rake motsetning når det gjelder utadventhet. Men nå idag oppdaget jeg en mye mer frigjordt og utadvendt Per Einar. En alvorlig sjukdom har faktisk "frigjordt hans indre" som, ifølge ham selv, han før ikke har vært i nærheten av. En gledelig utvikling.
Så fikk han også oppleve Dinglebenkens magiske sosiale dimensjon. Mens han satt på benken og pratet, holdt jeg kjeft (!) som instruert av han på forhånd via facebook. Mens han pratet om interessante emner, kom det inn et ungt par nordfra som jeg ikke hadde sett før. Jeg plasserte paret med den største selvfølge ved siden av Per Einar på Dinglebenken og satte igang en prat med paret på direkten. De forlot butikken litt senere med et sosialt minne for livet, og Per Einar tok igjen over pratingen. Det føltes som han hadde reist fra Egersund i går og ikke for 40-50 år siden. Slitesterke vennskap er ofte slik.
fredag 25. september 2015
Når en avislesende generasjon langsomt dør ut
En kjent norsk politiker uttalte en gang "at alt henger sammen med alt". Og den ekstreme tekniske utviklingen verden nå opplever, etterlater mye arbeidsløshet og stressede menneskeskjebner. Se bare på hva som skjer innen avisbransjen og de dramatiske konsekvenser det har fått for mange, mange som trodde de hadde "trygge" jobber og framtidsutsikter.
Grunnen til at jeg blogger dette, er at de nyeste tall i dag viser at avisene har tapt hundretusenvis av lesere på papir det siste året. Denne utvikling pågår med uforminsket styrke. Nå leser "de unge" avisene på mobil- over den ganske verden.Selv som avisoman- leser flere papiravier daglig- må jeg også innom på nettet for å sjekke de siste nyheter på riksavisene. Det er selvsagt utenkelig å gå tilbake til "tiden som engang var". Da var avisleserne fullstendig prisgitt til dels journalister og deres syn på saken. Med veldig engasjement har jo de sosiale medier tilført menneskelivet en dimensjon som bare vokser. På godt og vondt.
Men ettersom behovet for papir blir mindre, så stenges papirfabrikkene på stripe. Det tidligere lokomotivet Norske Skog sliter nå med milliardgjeld. Og ettersom Google og Facebook har fått kontroll på milliardbeløp av reklamekroner bare i Norge ( med minimal skatt), så forsvinner reklameinntekter og nødvendige skatteinntekter ut av landet. Og Norge som nasjon taper velferd og jobber. Det er slik det fungerer.
Og når det gjelder handelsutviklingen i de gamle bysentrum (som jeg er så opptatt av), kom jeg over noen interessante tall nå lørdag i Stavanger Aftenblad. Det gjaldt salgsutviklingen i Sandnes. I tiden før Kvadrat foregikk jo "all" handel i Langgata. I første halvdel i 2015 var totalhandelen i Sandnes Sentrum ( Kvadrat er ikke med i regnestykket!) for 949 millioner. Og av disse sto sentrumsbutikkene for 146 milloner. De mindre shoppingsentrene i sentrum (Amfi,Maxi og Bystasjonen) sto for resten,796 millioner.
Og det betyr at av sentrumshandelen i Sandnes har de "gammeldagse" butikkene snaut 16% av omsetningen, mens de før hadde 100%! Det skulle fortelle alt om den stille revolusjon som foregår overalt. Den har vært som alderdommen. Den sniker seg innpå deg uten at du merker det.
I Egersund er vi så heldige at befolkningen er så liten at vi har sluppet skjebnen til Sandnes og Haugesund. Hadde vi hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde det nå ligget et "Amandasenter" sannsynligvis på Slettebø , og Egersund Sentrum ville vært enda mer dødt. Heldigvis har vi fått et koselig Eikunda Amfi som en moderne og utvidet "kjøpmannen på hjørnet" i tillegg at vi har en Sentrumsforening som "står på".
Kjernetiden salgsmessig i Egersund Sentrums "gamle" butikker er fra 1100-1500. Det praktiserer jeg nå med unntak av at jeg stenger ca. 1500 (etter behov). Det er for meg mer enn tilstrekkelig. Jeg diskuterte dette med en kjent person innen detaljhandelen i byen. Svaret kom kontant:" Nå i den daue sesong er 1200-1400 nok!"
Hvis du rusler rundt i Egersund en vanlig hverdag utenom sommer og jul, vil du nok forstå at vedommende er inne på noe.
Så i likhet med avisbransjen er det nok mange i detaljhandelen som har like usikre jobber. For ikke å snakke om oljå og alle levereandører som er avhengige av den.
Med hest, 6 kyr, 48 sauer, 19 griser og en passelig flokk høner klarte de faktisk å overleve på Hovland Gard i Helleland i min tid. Uten internett og mobiltelefon!
Grunnen til at jeg blogger dette, er at de nyeste tall i dag viser at avisene har tapt hundretusenvis av lesere på papir det siste året. Denne utvikling pågår med uforminsket styrke. Nå leser "de unge" avisene på mobil- over den ganske verden.Selv som avisoman- leser flere papiravier daglig- må jeg også innom på nettet for å sjekke de siste nyheter på riksavisene. Det er selvsagt utenkelig å gå tilbake til "tiden som engang var". Da var avisleserne fullstendig prisgitt til dels journalister og deres syn på saken. Med veldig engasjement har jo de sosiale medier tilført menneskelivet en dimensjon som bare vokser. På godt og vondt.
Men ettersom behovet for papir blir mindre, så stenges papirfabrikkene på stripe. Det tidligere lokomotivet Norske Skog sliter nå med milliardgjeld. Og ettersom Google og Facebook har fått kontroll på milliardbeløp av reklamekroner bare i Norge ( med minimal skatt), så forsvinner reklameinntekter og nødvendige skatteinntekter ut av landet. Og Norge som nasjon taper velferd og jobber. Det er slik det fungerer.
Og når det gjelder handelsutviklingen i de gamle bysentrum (som jeg er så opptatt av), kom jeg over noen interessante tall nå lørdag i Stavanger Aftenblad. Det gjaldt salgsutviklingen i Sandnes. I tiden før Kvadrat foregikk jo "all" handel i Langgata. I første halvdel i 2015 var totalhandelen i Sandnes Sentrum ( Kvadrat er ikke med i regnestykket!) for 949 millioner. Og av disse sto sentrumsbutikkene for 146 milloner. De mindre shoppingsentrene i sentrum (Amfi,Maxi og Bystasjonen) sto for resten,796 millioner.
Og det betyr at av sentrumshandelen i Sandnes har de "gammeldagse" butikkene snaut 16% av omsetningen, mens de før hadde 100%! Det skulle fortelle alt om den stille revolusjon som foregår overalt. Den har vært som alderdommen. Den sniker seg innpå deg uten at du merker det.
I Egersund er vi så heldige at befolkningen er så liten at vi har sluppet skjebnen til Sandnes og Haugesund. Hadde vi hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde det nå ligget et "Amandasenter" sannsynligvis på Slettebø , og Egersund Sentrum ville vært enda mer dødt. Heldigvis har vi fått et koselig Eikunda Amfi som en moderne og utvidet "kjøpmannen på hjørnet" i tillegg at vi har en Sentrumsforening som "står på".
Kjernetiden salgsmessig i Egersund Sentrums "gamle" butikker er fra 1100-1500. Det praktiserer jeg nå med unntak av at jeg stenger ca. 1500 (etter behov). Det er for meg mer enn tilstrekkelig. Jeg diskuterte dette med en kjent person innen detaljhandelen i byen. Svaret kom kontant:" Nå i den daue sesong er 1200-1400 nok!"
Hvis du rusler rundt i Egersund en vanlig hverdag utenom sommer og jul, vil du nok forstå at vedommende er inne på noe.
Så i likhet med avisbransjen er det nok mange i detaljhandelen som har like usikre jobber. For ikke å snakke om oljå og alle levereandører som er avhengige av den.
Med hest, 6 kyr, 48 sauer, 19 griser og en passelig flokk høner klarte de faktisk å overleve på Hovland Gard i Helleland i min tid. Uten internett og mobiltelefon!
onsdag 23. september 2015
Oktoberfesten starten på fremtidens Egersund
Når jeg nå ser på det "eksklusive beitet" av åpningstalere på årets oktoberfest i Egersund, slår det meg hvilken ære det var for meg å få åpne Oktoberfesten første lørdag i fjor.
Jeg hadde terpet og terpet et par måneder i forveien for å meddele "noe underholdende vettug" de ca. 7 minutter jeg hadde til rådighet. Jeg hadde i bakhodet legendariske Winston Churchill sin evige oppskrift når det gjaldt taler. " Skal talen vare en halvtime, kan jeg ta det på sparket. Skal den vare rundt 7 minutter, må jeg ha minst to måneder på å forberede meg."
Det jeg bl.a. sa - og som gikk rett hjem- til forsamlingen som var helt taus (!), var at " Djevelen trives best blandt sure folk. Og hvor enn Hans Majestet Fanden befant seg akkurat denne kvelden, så var han iallefall ikke på Oktoberfesten i Egersund. For her var bare blide folk over hele fjøla. Det kunne jeg se selv uten mine lesebriller. Og når de tilstedeværende blir spurt i framtiden hvor de befant seg akkurat denne kvelden, så var det på "åndelig oppbyggelsesmøte" sammen med HERREN (pekefinger opp i lufta) og 1200 "sanne troende", som sannelig var troende til litt av hvert.
Videre fortalte jeg "at da jeg kom hjem fra ølfesten i Munchen i 1974, var jeg sikker på at det "ville gå hundre år" før vi skulle oppleve noe lignede i den gang pietisiske Egersund. Og- nå -40 år senere- er det et faktum! Du tror det ikke før du ser det. Virkeligheten overgår fantasien".
For oss som var oppvokst i "gudelig bakstreverske Egersund" på 1950-tallet, er den "lyse åndelige situasjonen" i dagens Egersund til sammenlikning som å befinne seg i et annet stjernesystem.Vi fikk Vinmonopol i 1987 (så fort går tiden), og senere øl i butikkene. Dommedagspredikantene i KrF ble avslørt som de bakstreverste bløffmakere de vitterlig var. Egersund overlevde og utviklet seg.
Men mer enn noe annet er det Oktoberfesten som har definert det åpne, varme og inkluderende "nye" Egersund. Oktoberfesten er et magisk barn av et meget lykkelig ekteskap som jeg sa i åpningstalen.
Harald Berentsen er den vidsynte, kontante og myndige far.
Kulturfenomenet Egersunds Mandsangere er den kjærlige og kunstnerisk mor.
Og Egersund Musikkorps anført av ustoppelige Axel Seglem er jordmor.
Dette er en vinn-vinn-vinn-vinn situasjonen for hele kommunen. Berentsen Brygghus tjener meget bra, som igjen er grunnlag for solide skatteinntekter for Eigersund.
Hotellet er smikkfullt, og de tilreisende gjester legger igjen mye kroner i byens butikker.
Mandsangerne får en saftig økonomisk innsprøytning som gjør at de kan investere i sitt innkjøpte lokale i Skriveralmenningen, og samtidig ha en spennende årlig utenlandstur for sangerne med livsledsagerskene.
Oktoberfesten er blitt det den er takket være at byens politiske miljø ikke er involvert i det hele tatt. Byteltet er riktignok kommunalt, men Harald Berentsen har demonstrert at det går an å leie inn et eget telt for anledningen. Eigersunds ordfører får den ære å være en av åpningstalerne. Det er det eneste politiske innslag, og det er mer enn nok!
I gamle dager hadde vi sveivetelefon, og ølsalget i Eigersund foregikk fra en nitrist bølgeblikkbunkers i Årstaddalen. Like nitrist som de gammeldagse bedehusene.
Nå har vi Iphone og Oktoberfestival i Egersund. Verden går sannelig fremover!
Jeg hadde terpet og terpet et par måneder i forveien for å meddele "noe underholdende vettug" de ca. 7 minutter jeg hadde til rådighet. Jeg hadde i bakhodet legendariske Winston Churchill sin evige oppskrift når det gjaldt taler. " Skal talen vare en halvtime, kan jeg ta det på sparket. Skal den vare rundt 7 minutter, må jeg ha minst to måneder på å forberede meg."
Det jeg bl.a. sa - og som gikk rett hjem- til forsamlingen som var helt taus (!), var at " Djevelen trives best blandt sure folk. Og hvor enn Hans Majestet Fanden befant seg akkurat denne kvelden, så var han iallefall ikke på Oktoberfesten i Egersund. For her var bare blide folk over hele fjøla. Det kunne jeg se selv uten mine lesebriller. Og når de tilstedeværende blir spurt i framtiden hvor de befant seg akkurat denne kvelden, så var det på "åndelig oppbyggelsesmøte" sammen med HERREN (pekefinger opp i lufta) og 1200 "sanne troende", som sannelig var troende til litt av hvert.
Videre fortalte jeg "at da jeg kom hjem fra ølfesten i Munchen i 1974, var jeg sikker på at det "ville gå hundre år" før vi skulle oppleve noe lignede i den gang pietisiske Egersund. Og- nå -40 år senere- er det et faktum! Du tror det ikke før du ser det. Virkeligheten overgår fantasien".
For oss som var oppvokst i "gudelig bakstreverske Egersund" på 1950-tallet, er den "lyse åndelige situasjonen" i dagens Egersund til sammenlikning som å befinne seg i et annet stjernesystem.Vi fikk Vinmonopol i 1987 (så fort går tiden), og senere øl i butikkene. Dommedagspredikantene i KrF ble avslørt som de bakstreverste bløffmakere de vitterlig var. Egersund overlevde og utviklet seg.
Men mer enn noe annet er det Oktoberfesten som har definert det åpne, varme og inkluderende "nye" Egersund. Oktoberfesten er et magisk barn av et meget lykkelig ekteskap som jeg sa i åpningstalen.
Harald Berentsen er den vidsynte, kontante og myndige far.
Kulturfenomenet Egersunds Mandsangere er den kjærlige og kunstnerisk mor.
Og Egersund Musikkorps anført av ustoppelige Axel Seglem er jordmor.
Dette er en vinn-vinn-vinn-vinn situasjonen for hele kommunen. Berentsen Brygghus tjener meget bra, som igjen er grunnlag for solide skatteinntekter for Eigersund.
Hotellet er smikkfullt, og de tilreisende gjester legger igjen mye kroner i byens butikker.
Mandsangerne får en saftig økonomisk innsprøytning som gjør at de kan investere i sitt innkjøpte lokale i Skriveralmenningen, og samtidig ha en spennende årlig utenlandstur for sangerne med livsledsagerskene.
Oktoberfesten er blitt det den er takket være at byens politiske miljø ikke er involvert i det hele tatt. Byteltet er riktignok kommunalt, men Harald Berentsen har demonstrert at det går an å leie inn et eget telt for anledningen. Eigersunds ordfører får den ære å være en av åpningstalerne. Det er det eneste politiske innslag, og det er mer enn nok!
I gamle dager hadde vi sveivetelefon, og ølsalget i Eigersund foregikk fra en nitrist bølgeblikkbunkers i Årstaddalen. Like nitrist som de gammeldagse bedehusene.
Nå har vi Iphone og Oktoberfestival i Egersund. Verden går sannelig fremover!
tirsdag 22. september 2015
Den store hønsetellingen i Bjerkreim 1951
Jeg er født i nyastova på selveste Bjerkreim gard som har gitt bygda navn. Da bestemor og bestefar ga garden over til onkel Knut , flyttet de inn i et lite hus på andre siden av garden. For å spe på den stakkarslige alderstrygden, hadde de høns i et stort hønsehus og solgte egg.
Familien min var regelmessig i Bjerkreim, og for hvert besøk ble jeg mer og mer nysgjerrig på hvor mange høns det var i hønseflokken. Og hvordan i all verden skulle jeg finne ut av det? Dette grublet jeg mer og mer over og og måtte bare finne ut av det. Jeg brukte den bomsikre oppskriften: Grundig analyse, konklusjon og så handling.
I forrommet til hønsehuset var det to svære metalltønner, type med bilringer. Der var lagret kornet som var føden for hønsene. Når lageret var nesten tomt kom det ny forsyning m/lastebil på mandager.
På nabogarden var det et brødrepar som jeg innviet i den utspekulerte planen. De skulle være mine medhjelpere. Og som takk for deltakelsen skulle de få sukker og sjokolade. Og planen var som følger: En søndag når alle voksne på gardene var i kirken, og begge tønnene var nesten tomme for korn, skulle vi slå til. Og det gjorde vi til gangs med aldeles katastrofalt utfall.
Da kysten var klar gikk vi inn gjennom nettingdøren til hønsegården og jaget alle hønsene gjennom luken inn i hønsehuset. Lillebror sprang inn og skalket luken med sitt legeme. Jeg stilte meg opp ved den første tomme tønne og beordret storebror til å fange høns og levere til meg som skulle stå for tellingen. Storebror hadde lange bein og gjorde en effektiv jogg. Han leverte høne på flaksende høne, og jeg talte hønene ettersom jeg stappet dem ettertrykkelig ned i den første tønne. Da denne ble full (!), la vi på et lokk med to steiner oppå. (Steinene hadde jeg hentet dagen før). Og er det et øyeblikk jeg husker krystallklart til mitt siste øyeblikk på kloden, så er det dette. I den første tønna var det et lite hull i siden helt i bunnen, og ut stakk en gul livløs fot fra en av de hvite italienerne(hønserasen). Jeg pirket borti foten og sa til storebror." Hvorfor er høna så stille nå når vi har det så kjekt?" Storebror kikket lenge og vel på den gule foten "Hu e sikkert bara sure!"
Men så- da vi skulle begynne på tønne nr. 2, kom plutselig far til brødrene inn i hønsehuset. Vi hadde brukt lenger tid på "opptellingen" enn beregnet, og han hørte spetakkelet da han kom fra kirken. Akkurat da forsto vi hva slags galematias vi hadde gitt oss ut på. Summa- summarum! 37 døde høner! De ble fraktet i en sekk og dumpet i Bjerkreimselva en etter en og fløt nedover med baken i været på sin siste reis. Det eneste som manglet var at hele Bjerkerims befolkning sto i svarte klær langs bredden og sang i kor Den store hvite flokk vi se!
Men saken fikk et etterspill. Min fader som hadde fraktet bestemor og bestefar til og fra kirke gjorde kort prosess. Jeg fikk valget. Enten å tømme sparebørsene og betale alle døde høns, pluss de overlevende som måtte slaktes ( du kan ikke sette inn ny halv besetning, det blir "borgerkrig". Eller å få så mye ris på blanke baken at jeg ikke kunne sitte på den det neste året! Medhjelperne var "uskyldige". Jeg hadde lokket dem ut "i fordervelsen". Jeg var så feig at jeg "betalte meg ut av situasjonen". Faderen og undertegnede kjørte sporenstrekst til Hans Hafsø på Koldalsveien og fraktet 57 unge høner tilbake til Bjerkreim. Bestefar og bestemor fikk helt ny hønseflokk. Hele familien fikk mange gode hønsemiddager. Og jeg fikk endelig vite hvor mange høns det var i hønsegården! Men det kostet meg dyrt! Men i det lange løp en billig lærepenge. Du er ansvarlig for dine gjerninger!! Det hadde kanskje vært en ide at politikerne også "hadde tellet høns"- og lært av det!
Familien min var regelmessig i Bjerkreim, og for hvert besøk ble jeg mer og mer nysgjerrig på hvor mange høns det var i hønseflokken. Og hvordan i all verden skulle jeg finne ut av det? Dette grublet jeg mer og mer over og og måtte bare finne ut av det. Jeg brukte den bomsikre oppskriften: Grundig analyse, konklusjon og så handling.
I forrommet til hønsehuset var det to svære metalltønner, type med bilringer. Der var lagret kornet som var føden for hønsene. Når lageret var nesten tomt kom det ny forsyning m/lastebil på mandager.
På nabogarden var det et brødrepar som jeg innviet i den utspekulerte planen. De skulle være mine medhjelpere. Og som takk for deltakelsen skulle de få sukker og sjokolade. Og planen var som følger: En søndag når alle voksne på gardene var i kirken, og begge tønnene var nesten tomme for korn, skulle vi slå til. Og det gjorde vi til gangs med aldeles katastrofalt utfall.
Da kysten var klar gikk vi inn gjennom nettingdøren til hønsegården og jaget alle hønsene gjennom luken inn i hønsehuset. Lillebror sprang inn og skalket luken med sitt legeme. Jeg stilte meg opp ved den første tomme tønne og beordret storebror til å fange høns og levere til meg som skulle stå for tellingen. Storebror hadde lange bein og gjorde en effektiv jogg. Han leverte høne på flaksende høne, og jeg talte hønene ettersom jeg stappet dem ettertrykkelig ned i den første tønne. Da denne ble full (!), la vi på et lokk med to steiner oppå. (Steinene hadde jeg hentet dagen før). Og er det et øyeblikk jeg husker krystallklart til mitt siste øyeblikk på kloden, så er det dette. I den første tønna var det et lite hull i siden helt i bunnen, og ut stakk en gul livløs fot fra en av de hvite italienerne(hønserasen). Jeg pirket borti foten og sa til storebror." Hvorfor er høna så stille nå når vi har det så kjekt?" Storebror kikket lenge og vel på den gule foten "Hu e sikkert bara sure!"
Men så- da vi skulle begynne på tønne nr. 2, kom plutselig far til brødrene inn i hønsehuset. Vi hadde brukt lenger tid på "opptellingen" enn beregnet, og han hørte spetakkelet da han kom fra kirken. Akkurat da forsto vi hva slags galematias vi hadde gitt oss ut på. Summa- summarum! 37 døde høner! De ble fraktet i en sekk og dumpet i Bjerkreimselva en etter en og fløt nedover med baken i været på sin siste reis. Det eneste som manglet var at hele Bjerkerims befolkning sto i svarte klær langs bredden og sang i kor Den store hvite flokk vi se!
Men saken fikk et etterspill. Min fader som hadde fraktet bestemor og bestefar til og fra kirke gjorde kort prosess. Jeg fikk valget. Enten å tømme sparebørsene og betale alle døde høns, pluss de overlevende som måtte slaktes ( du kan ikke sette inn ny halv besetning, det blir "borgerkrig". Eller å få så mye ris på blanke baken at jeg ikke kunne sitte på den det neste året! Medhjelperne var "uskyldige". Jeg hadde lokket dem ut "i fordervelsen". Jeg var så feig at jeg "betalte meg ut av situasjonen". Faderen og undertegnede kjørte sporenstrekst til Hans Hafsø på Koldalsveien og fraktet 57 unge høner tilbake til Bjerkreim. Bestefar og bestemor fikk helt ny hønseflokk. Hele familien fikk mange gode hønsemiddager. Og jeg fikk endelig vite hvor mange høns det var i hønsegården! Men det kostet meg dyrt! Men i det lange løp en billig lærepenge. Du er ansvarlig for dine gjerninger!! Det hadde kanskje vært en ide at politikerne også "hadde tellet høns"- og lært av det!
fredag 18. september 2015
Opplevelsestur med start Egersund Torv
Egersund er i helt egen klasse blandt byene i Rogaland når det gjelder hurtigst mulig å få kontakt med "villmark" med utgangspukt byens torv- og kun ved bruk av apostlenes hester (beina!).
Den korte turen er jo opp på Varberg, eller Kontrari på andre side av indre havn.
Men jeg har et annet forslag til de som ønsker noe annet enn Vannbassengene- og mye mer variert. Du starter på torvet med kurs Sandbakkene. Kommet midtveis her tar du skarpt til høyre og opp den stupbratte bakken mot Sorpetjødne. Da har du fått varmet opp kroppsmaskineriet. Strekningen her forbi Årstadtjødne er en diamant av en naturopplevelse. Sett deg på benken her ved siden denne naturidyllen rett opp av den hektiske trafikken rett under i Årstaddalen. Du føler deg et godt stykke borte fra "sivilisasjonen".
Siden bærer det til venstre og opp på toppen av Årstadfjellet. Pass på at etter "fjellbestigningen" går du på den stien som har kontakt med Sandtjødne på strekket mot parkeringsplassen . Deretter er det ned Hobdalen og langs Slettebøvatnet mot Mjølhus. De som ikke har spasert dette strekket før, vil få en aha-opplevelse. Aldri opplever du perlen Slettebøvatnet så storslagent som fra "den andre side".
Mjølhus bro- Dalane Videregåend Skole er ren transportetappe. Strekningen Grønne Bråden- Tengs er muligens en ukjent opplevelse for mange sentrums-egersundere. Det lange strekket på toppen før nedstigningen til industriområdet er et "øde område" med myr og kyr. Derfor blir overgangen ned bakkene mot industriklyngen så voldsom.
På dette stadium at vandringen er det muligens tid for en kopp kaffe med tilbehør på Kosen. Strekningen Tengs -Eie er noe alle byer kan misunne oss. Du får med deg det fossende utløp av en av Norges mest produktive lakseelver og idyllen langs Vingård. Her snakker du om livskvalitet!
Stopp noen øyeblikk på jernbanebrua og ta inn Varberg og indre havn i ditt indre.
Denne turen gir deg en sjelden variasjon av naturopplevelser og sivilisasjon på et nokså konsentrert område. Den må jo passe ypperlig for vennepar som er i normal god fysisk form og vil ha en fellesopplevelse som styrker båndene med minner som varer i lange tider.
Du behøver ikke dyrt turutstyr for turen. Lette fjellstøvler, ullundertøy og lett bomullsjakke pluss dongeribukser (å jada!) holder mer enn nok. Jeg forutsetter at det er oppholdsvær.Turen gir like god mosjon i regnvær, men den totale opplevelse blir liten i forhold til godt turvær med skiftende skydekke og temperatur midt på treet.
Planlegg turen nå mens du venter besøk av slekt, venner og bekjente som ikke bor i Egersund. Og jeg gjentar- dette er en overkommelig tur for de aller fleste. Det er bare å ta den tiden man trenger. Og mobil og pulsmåler bør ligge hjemme for anledningen.
NB! Jeg har selvsagt ikke glemt den virkelig store naturopplevelsen lokalt. Og det er turen Midbrød- Eigerøy fyr. Men her må du bruke bil, du kan tidvis risikere "å gå i kø", og du får ikke den store miksen opplevelsesmessig som på den jeg har foreslått.
Uansett- god tur!
Den korte turen er jo opp på Varberg, eller Kontrari på andre side av indre havn.
Men jeg har et annet forslag til de som ønsker noe annet enn Vannbassengene- og mye mer variert. Du starter på torvet med kurs Sandbakkene. Kommet midtveis her tar du skarpt til høyre og opp den stupbratte bakken mot Sorpetjødne. Da har du fått varmet opp kroppsmaskineriet. Strekningen her forbi Årstadtjødne er en diamant av en naturopplevelse. Sett deg på benken her ved siden denne naturidyllen rett opp av den hektiske trafikken rett under i Årstaddalen. Du føler deg et godt stykke borte fra "sivilisasjonen".
Siden bærer det til venstre og opp på toppen av Årstadfjellet. Pass på at etter "fjellbestigningen" går du på den stien som har kontakt med Sandtjødne på strekket mot parkeringsplassen . Deretter er det ned Hobdalen og langs Slettebøvatnet mot Mjølhus. De som ikke har spasert dette strekket før, vil få en aha-opplevelse. Aldri opplever du perlen Slettebøvatnet så storslagent som fra "den andre side".
Mjølhus bro- Dalane Videregåend Skole er ren transportetappe. Strekningen Grønne Bråden- Tengs er muligens en ukjent opplevelse for mange sentrums-egersundere. Det lange strekket på toppen før nedstigningen til industriområdet er et "øde område" med myr og kyr. Derfor blir overgangen ned bakkene mot industriklyngen så voldsom.
På dette stadium at vandringen er det muligens tid for en kopp kaffe med tilbehør på Kosen. Strekningen Tengs -Eie er noe alle byer kan misunne oss. Du får med deg det fossende utløp av en av Norges mest produktive lakseelver og idyllen langs Vingård. Her snakker du om livskvalitet!
Stopp noen øyeblikk på jernbanebrua og ta inn Varberg og indre havn i ditt indre.
Denne turen gir deg en sjelden variasjon av naturopplevelser og sivilisasjon på et nokså konsentrert område. Den må jo passe ypperlig for vennepar som er i normal god fysisk form og vil ha en fellesopplevelse som styrker båndene med minner som varer i lange tider.
Du behøver ikke dyrt turutstyr for turen. Lette fjellstøvler, ullundertøy og lett bomullsjakke pluss dongeribukser (å jada!) holder mer enn nok. Jeg forutsetter at det er oppholdsvær.Turen gir like god mosjon i regnvær, men den totale opplevelse blir liten i forhold til godt turvær med skiftende skydekke og temperatur midt på treet.
Planlegg turen nå mens du venter besøk av slekt, venner og bekjente som ikke bor i Egersund. Og jeg gjentar- dette er en overkommelig tur for de aller fleste. Det er bare å ta den tiden man trenger. Og mobil og pulsmåler bør ligge hjemme for anledningen.
NB! Jeg har selvsagt ikke glemt den virkelig store naturopplevelsen lokalt. Og det er turen Midbrød- Eigerøy fyr. Men her må du bruke bil, du kan tidvis risikere "å gå i kø", og du får ikke den store miksen opplevelsesmessig som på den jeg har foreslått.
Uansett- god tur!
torsdag 17. september 2015
Siste offer for butikkdøden.
Dagens Næringsliv har en artikkel 11.9. med overskrift Siste offer for butikkdøden. Artikkelen henviser til at den tradisjonsrike kjeden Macy´s i USA må stenge 40 butikker etter svakt salg. Og de er ikke de eneste. Det siste året vil 1800 kjedebutikker stenge i USA. I tillegg har RadioSchack , en elkjede med 4000 utsalg gått konkurs.
Årsaken er at stadig større del av av detaljhandelen i verdens største økonomi skjer på nett. Og dette vil ubønnhørlig komme overalt på kloden. Med stadig mer bomstasjoner og høye parkeringsutgifter, vil de kommende generasjoner simpelthen bruke sin tid og penger på annet enn å shoppe fysisk. Konklusjonen i artikkelen er klar. Middelklassebutikker i middelklassekjøpesenter vil forsvinne. De gir ikke lenger mening.
Analysene viser at halvparten av alle shoppingsenterne i USA vil forsvinne de neste 15-20 årene. De har utspilt sin rolle. Det samme vil skje overalt. Det skjer allerede i Kina i ekspressfart. Der har de ikke hatt noe erfaring med butikker i sentrum. Så de moderne kinesere har gått rett på nett. De shoppingsenterne som kineserne kopierte fra Vesten var det ikke bruk for i et Kina som i ekspressfart har beveget seg inn i framtidens ultramoderne detaljhandel.
Jeg har hevdet det til kjedsommelighet. Fysiske butikker i de gammeldagse bysentrum må mikse originalitet, underholdning og kvalitet (troverdighet). Ellers er det bare å begynne avviklingen.
Jeg skal ikke legg bort i Egersund Sentrumsforenings politikk. De har gjordt mye positivt for byen. Men var det en ide å samle alle medlemmene for å få belyst et påtrengende spørsmål? Og det er dette.
Hvordan skal de enkelte butikker i Egersund sentrum møte framtiden for å overleve? Dette nødvendige og påtrengende spørsmål må liggi i bakhodet til alle oss som driver butikker i Egersund Sentrum for øyeblikket.
For min egen del kan jeg bare tilføye at dette spørsmålet måtte jeg konfrontere for mange år siden. Det er derfor jeg ser framtiden lyst i møte. Mitt australske prosjekt pluss Dinglebenken er svært så inspirerende og spennende samarbeidspartnere.
Årsaken er at stadig større del av av detaljhandelen i verdens største økonomi skjer på nett. Og dette vil ubønnhørlig komme overalt på kloden. Med stadig mer bomstasjoner og høye parkeringsutgifter, vil de kommende generasjoner simpelthen bruke sin tid og penger på annet enn å shoppe fysisk. Konklusjonen i artikkelen er klar. Middelklassebutikker i middelklassekjøpesenter vil forsvinne. De gir ikke lenger mening.
Analysene viser at halvparten av alle shoppingsenterne i USA vil forsvinne de neste 15-20 årene. De har utspilt sin rolle. Det samme vil skje overalt. Det skjer allerede i Kina i ekspressfart. Der har de ikke hatt noe erfaring med butikker i sentrum. Så de moderne kinesere har gått rett på nett. De shoppingsenterne som kineserne kopierte fra Vesten var det ikke bruk for i et Kina som i ekspressfart har beveget seg inn i framtidens ultramoderne detaljhandel.
Jeg har hevdet det til kjedsommelighet. Fysiske butikker i de gammeldagse bysentrum må mikse originalitet, underholdning og kvalitet (troverdighet). Ellers er det bare å begynne avviklingen.
Jeg skal ikke legg bort i Egersund Sentrumsforenings politikk. De har gjordt mye positivt for byen. Men var det en ide å samle alle medlemmene for å få belyst et påtrengende spørsmål? Og det er dette.
Hvordan skal de enkelte butikker i Egersund sentrum møte framtiden for å overleve? Dette nødvendige og påtrengende spørsmål må liggi i bakhodet til alle oss som driver butikker i Egersund Sentrum for øyeblikket.
For min egen del kan jeg bare tilføye at dette spørsmålet måtte jeg konfrontere for mange år siden. Det er derfor jeg ser framtiden lyst i møte. Mitt australske prosjekt pluss Dinglebenken er svært så inspirerende og spennende samarbeidspartnere.
torsdag 10. september 2015
Når byens sentrum dør
Hvor brutal den moderne shoppingsivilisasjon kan være overfor de gamle bysentra, er det bare å reise til Bryne for å se. Jeg gikk på handelsskole på Bryne i 1962 og fikk et sterkt forhold til Bryne sentrum. I det store frikvarter var det å vandre gjennom Storgaten ned til konditoriet på Torget og kjøpe dagens wienerbrød. Det var et aktivt og sosialt butikkmiljø langs hele Storgata den gang. Livsvarige minner!!
I dag er Bryne sentrum "øde og tomt" ettersom "alle" butikkene har flyttet over til salgsmaskinen M44. Det er det samme mønsteret overalt i Norge. Mens jeg blogger dette er Egersund sentrum blåst for folk. Selv om jeg av og til har "pirket" i Egersund Sentrumsforening, er jeg svært fornøyd med at Sentrumsforeningen har stått på og forsinket "avfolkingen" av sentrum. Det er bare å reise til Flekkefjord og Farsund for å se hva som skjer uten en kraftfull sentrumsforening.
Nå er jeg faktisk en av de nålevende "forretningsdrivende" i Egersund Sentrum som fra orkesterplass har fulgt en handelssivilisasjons ferd fra rundt 1950 mot det tomme sentrum vi ser i dag. Vi har juleby i Egersund, Oktoberfestival, Visefestival og Bluesfestival. Det trekker folk til byen- de dager det står på. Men du kan ikke leve på disse begrensede dager når det gjelder å lønne de butikkansatte og samtidig betale husleie.
For å overleve som forretningsdrivende i et "gammeldags" bysentrum i dag må du ha noe helt ekstraordinært å tilby. Det betyr at du må være selvstendig og ikke medlem av noen kjede.Det er ikke tvil om at dimensjonen enestående opplevelse må være på plass. Ellers er du sjanseløs. Vi drukner jo i produkter som ingen trenger og kjedebutikker som er så kjedelige at man kan få helt fnatt.
Ålesund handelssentrum er nok den byen i Norge som har fått framtiden mest brutalt i fleisen. Jeg skal sitere fra en avisartikkel:" Ålesund sentrum var konstruert for å gjøre et rikere sosialt liv mulig. Men i dag årelates Ålesund sentrum. Den er blitt stedet for stengte butikker og folketomme gater. Og vi har en merkverdig fornemmelse av at en handelssivilisasjon er over. Ålesund sentrum er nå overlatt til seg selv og glir langsomt over som kulisse. Kjøpesentrene på Moa (Ålesunds Kvadrat) derimot representerer det nye Norge."
Og fra mitt ståsted ser jeg at det samme skjer nå i Egersund Sentrum. De utenlandske turister som har vært innom meg de siste dagene har alle bemerket "den folketomme byen".
Bryne hadde sin egen utgave av Egerhallen. Der var det vinmonopol og flere kjente kjedebutikker. Det hjalp ingenting. For Bryne Torg (?) var hverken det ene eller det andre. Nå står den tom.
Egerhallens skjebne opptar meg virkelig. Når "drageren" ICA nå forsvinner blir det "kulslig" for ElKjøp som nærmeste nabo. Det blir det sannelig også for de få butikkene som er igjen "på prærien" i 2. etasje.
Når vi snakker om "prærien" så tenker jeg også på de butikker som er i "avkroken" i 2. etasje på Amfi Eikunda. Det er noe som heter"ute av øye og ute av sinn".
Utenom de store naturopplevelsene jeg har hatt på New Zealand, har det vært ekstra interessant å oppleve en butikkstruktur som i "gamle dager" i Norge. På New Zealand er det fortsatt "handelsreisende" som reiser rundt til alle butikkene. Kjedebutikker er sjelden vare. De mest originale jeg har vært innom vil jeg huske resten av min tid. Og akkurat den dimensjonen av spesiell opplevelse forsvinner mer og mer i en glatt forretningsverden som er mer og mer gørrkjedelig. Var det dette vi virkelig ønsket oss????
I dag er Bryne sentrum "øde og tomt" ettersom "alle" butikkene har flyttet over til salgsmaskinen M44. Det er det samme mønsteret overalt i Norge. Mens jeg blogger dette er Egersund sentrum blåst for folk. Selv om jeg av og til har "pirket" i Egersund Sentrumsforening, er jeg svært fornøyd med at Sentrumsforeningen har stått på og forsinket "avfolkingen" av sentrum. Det er bare å reise til Flekkefjord og Farsund for å se hva som skjer uten en kraftfull sentrumsforening.
Nå er jeg faktisk en av de nålevende "forretningsdrivende" i Egersund Sentrum som fra orkesterplass har fulgt en handelssivilisasjons ferd fra rundt 1950 mot det tomme sentrum vi ser i dag. Vi har juleby i Egersund, Oktoberfestival, Visefestival og Bluesfestival. Det trekker folk til byen- de dager det står på. Men du kan ikke leve på disse begrensede dager når det gjelder å lønne de butikkansatte og samtidig betale husleie.
For å overleve som forretningsdrivende i et "gammeldags" bysentrum i dag må du ha noe helt ekstraordinært å tilby. Det betyr at du må være selvstendig og ikke medlem av noen kjede.Det er ikke tvil om at dimensjonen enestående opplevelse må være på plass. Ellers er du sjanseløs. Vi drukner jo i produkter som ingen trenger og kjedebutikker som er så kjedelige at man kan få helt fnatt.
Ålesund handelssentrum er nok den byen i Norge som har fått framtiden mest brutalt i fleisen. Jeg skal sitere fra en avisartikkel:" Ålesund sentrum var konstruert for å gjøre et rikere sosialt liv mulig. Men i dag årelates Ålesund sentrum. Den er blitt stedet for stengte butikker og folketomme gater. Og vi har en merkverdig fornemmelse av at en handelssivilisasjon er over. Ålesund sentrum er nå overlatt til seg selv og glir langsomt over som kulisse. Kjøpesentrene på Moa (Ålesunds Kvadrat) derimot representerer det nye Norge."
Og fra mitt ståsted ser jeg at det samme skjer nå i Egersund Sentrum. De utenlandske turister som har vært innom meg de siste dagene har alle bemerket "den folketomme byen".
Bryne hadde sin egen utgave av Egerhallen. Der var det vinmonopol og flere kjente kjedebutikker. Det hjalp ingenting. For Bryne Torg (?) var hverken det ene eller det andre. Nå står den tom.
Egerhallens skjebne opptar meg virkelig. Når "drageren" ICA nå forsvinner blir det "kulslig" for ElKjøp som nærmeste nabo. Det blir det sannelig også for de få butikkene som er igjen "på prærien" i 2. etasje.
Når vi snakker om "prærien" så tenker jeg også på de butikker som er i "avkroken" i 2. etasje på Amfi Eikunda. Det er noe som heter"ute av øye og ute av sinn".
Utenom de store naturopplevelsene jeg har hatt på New Zealand, har det vært ekstra interessant å oppleve en butikkstruktur som i "gamle dager" i Norge. På New Zealand er det fortsatt "handelsreisende" som reiser rundt til alle butikkene. Kjedebutikker er sjelden vare. De mest originale jeg har vært innom vil jeg huske resten av min tid. Og akkurat den dimensjonen av spesiell opplevelse forsvinner mer og mer i en glatt forretningsverden som er mer og mer gørrkjedelig. Var det dette vi virkelig ønsket oss????
onsdag 9. september 2015
Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund.
Når jeg av og til dundrer løs på "sektemiljøet" som jeg kommer fra, er det ikke ment som noe som helst personangrep. Det er kun for å så et frø hos enkelte som sitter i "det åndelige fangenskapet" og vise dem veien ut til friheten og et mye mer menneskeverdig liv. Og det er nettopp det mørkemennene som leder disse sektene er ansvarlige for. De begrenser menneskers rett til å leve frie religiøse liv. De er intet annet enn forbrytere og åndelige parasitter som skulle vært bak lås og slå for lenge siden.
Når det gjelder religøse sekter så har tydeligvis Oslos journalister fått det for seg at dette er et fenomen kun i Egersund i Norge. Fullstendig feil! Den mest kvalmende gudeligheten begynner litt lenger sør mot Flekkefjord. Jeg sjekket Dalane Tidende og Agder (Flekkefjord Tidende) sist fredag. I DT var det annonsert 8 religiøse møter og i Agder var det 22 (!).
Og "gudeligheten" blir mer og mer påtrengende i form av bedehus og desslike jo lenger sør du kommer. Dette har tydeligvis ikke Oslojournalistene fått med seg. De tre berømte sektene i Egersund ( jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falsk skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islams Stat har å gjøre med ekte nestenkjærlig islam.
Når jeg har mine frokoster på Hotell Maritim i Flekkefjord enkelte søndagers morgen merker jeg at gudeligheten har et mye kraftigere grep på Flekkefjord enn i Egersund. Jeg kan følge med alle de som går i kirken og i tillegg er jo bedehuset svært sentralt.
Da jeg var på dyreskuen nå søndag i Lyngdal slo det meg at "de gudelige bygninger" var mye mer tilstede på hele strekket enn i Dalane. Jeg har aldri før vært så opptatt av dette ettersom alle religioner (også kristendommen) er grunnlagt på fri diktning. Den hellige treenighet kan betraktes på samme måte som eventyrfortellingene av Asbjørnsen og Moe.
For de som hopper nå i stolen er det bare å anskaffe seg den meget opplysende boken av Kjell Kristensen med tittel "Da Gud ble til". "En dristig og original bok om hvorfor og hvordan de ulike religionene har oppstått og utviklet seg".
De moderne samfunn med USA i førersetet er jo grunnlagt på organisert religiøs svindel. Og religion er jo greit nok som en sosial fellesnevner. Det gir samfunnet en viss struktur. Men det er jo materialismen som er er den nye altomspennende verdensreligionen, enten du lever i China, USA eller hvorsomhelst på kloden. Problemet med organisert religion er jo at det masseproduserer åndelige parasitter. Og disse parasittene har alltid hatt alt for stor makt. Det er å håpe at i en stadig mer opplyst tidsalder at disse spyfluene langsomt og sikkert blir utryddet.
Når det gjelder ekte religion og religiøs innlevelse så har faktiske Egersund de tre mest "fanatiske" sekter i hele Norge. Og hva er navnene på disse?
Arsenal, Liverpool og Manchester United!!!!
Ka du tru!!
Når det gjelder religøse sekter så har tydeligvis Oslos journalister fått det for seg at dette er et fenomen kun i Egersund i Norge. Fullstendig feil! Den mest kvalmende gudeligheten begynner litt lenger sør mot Flekkefjord. Jeg sjekket Dalane Tidende og Agder (Flekkefjord Tidende) sist fredag. I DT var det annonsert 8 religiøse møter og i Agder var det 22 (!).
Og "gudeligheten" blir mer og mer påtrengende i form av bedehus og desslike jo lenger sør du kommer. Dette har tydeligvis ikke Oslojournalistene fått med seg. De tre berømte sektene i Egersund ( jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falsk skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islams Stat har å gjøre med ekte nestenkjærlig islam.
Når jeg har mine frokoster på Hotell Maritim i Flekkefjord enkelte søndagers morgen merker jeg at gudeligheten har et mye kraftigere grep på Flekkefjord enn i Egersund. Jeg kan følge med alle de som går i kirken og i tillegg er jo bedehuset svært sentralt.
Da jeg var på dyreskuen nå søndag i Lyngdal slo det meg at "de gudelige bygninger" var mye mer tilstede på hele strekket enn i Dalane. Jeg har aldri før vært så opptatt av dette ettersom alle religioner (også kristendommen) er grunnlagt på fri diktning. Den hellige treenighet kan betraktes på samme måte som eventyrfortellingene av Asbjørnsen og Moe.
For de som hopper nå i stolen er det bare å anskaffe seg den meget opplysende boken av Kjell Kristensen med tittel "Da Gud ble til". "En dristig og original bok om hvorfor og hvordan de ulike religionene har oppstått og utviklet seg".
De moderne samfunn med USA i førersetet er jo grunnlagt på organisert religiøs svindel. Og religion er jo greit nok som en sosial fellesnevner. Det gir samfunnet en viss struktur. Men det er jo materialismen som er er den nye altomspennende verdensreligionen, enten du lever i China, USA eller hvorsomhelst på kloden. Problemet med organisert religion er jo at det masseproduserer åndelige parasitter. Og disse parasittene har alltid hatt alt for stor makt. Det er å håpe at i en stadig mer opplyst tidsalder at disse spyfluene langsomt og sikkert blir utryddet.
Når det gjelder ekte religion og religiøs innlevelse så har faktiske Egersund de tre mest "fanatiske" sekter i hele Norge. Og hva er navnene på disse?
Arsenal, Liverpool og Manchester United!!!!
Ka du tru!!
tirsdag 8. september 2015
Hest-og-kjerre, Egerhallen og framtiden.
I 2009 anskaffet jeg meg flatskjerm Pioner 32tommer og trodde jeg var ferdig med saken. Jovisst! For 14 dager siden ble det 43 tommer smart-TV fra LG med Apple-TV og det hele. Da jeg i går kjørte opp og dumpet Pioneeren på oppsamlingsplassen i underetasjen og i tillegg hadde ærende til Elkjøp, fikk jeg oppleve å se hele den tidligere ICA-supermarked-avdelingen fullstendig tom og renset. Ikke en skrue tilbake, bare naken betong.
Tankene gikk da tilbake til juni 1974 da Egerhallen åpnet og var en sensasjon i hele Rogaland og Sørlandet med. Han som fikk bygget Egerhallen hadde gjordt en fenomenal jobb som markedsfører og fått med seg mange leietakere. Det store trekkplasteret var jo matavdelingen som forløper til Kiwi og Rema 1000. Den var enereådende i Dalane og "konge på haugen". Men ingen regjeringstid varer evig, og tiden sprang etterhvert fra Egerhallen. Den var hverken det ene eller annet. Alt for liten til å komkurrere med "store gutta" lenger nordpå og sørpå. Eierskifter og lettere oppgradering hjalp ingentig. Og ikke småkoselig nok til å konkurrere med Egersund Sentrum. Og da Eikunda Amfi åpnet var igrunnen løpet kjørt.
Men sannelig gjorde nye eiere nok et forsøk for få år siden med den største oppgradering i Egerhallens historie med rulletrapper og det hele. En voldsom markedsføring førte til kaotiske tilstander de første par dagene før hverdagen og virkeligheten satte inn. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette var som om bonden med sin hest og kjerre skulle ta opp konkurransen med traktoren med å male kjerren i nye og gilde farver. Det hjalp jo ingenting. Tiden for hest og kjerre var over som også tiden for små varehus (4-5 butikker) er forlengst ute. I andre etasje av Egerhallen griner jo og de tomme lokaler mot deg.
På de 41 år Egerhallen har eksistert har jo samfunnsendringen vært total og ikke minst innen varehandelen. Vi kan faktisk snakke om helt forskjellige sivilisasjoner. Og i den moderne varehandel er jo overetableringen et problem overalt. Sørlandssenteret alene kan betjene et marked på 1 million mennesker, og det i en landsdel med knappe 300000 sjeler. Og i tillegg har du de tallrike butikkene i Kristiansand, Mandal, Lyngdal som og skal leve av de 300000. Dette går simpelthen ikke i hop.
I Egersund sentrum har vi 5 sportsforretninger (jeg driver ikke sportsforretning) i tillegg til netthandel og XXL. Det hadde vært mer enn nok med to.
Så hvilke butikker utenom El-kjøp som er liv laga i Egerhallen, skal bli svært interessert å følge med på. Hvis jeg var eier av Egerhallen ville jeg orientert meg mot spesialisister som har Rogaland som nærområde. Egerhallen ligger jo glimrende til i forhold til Jernbanen. I tillegg har den godt med parkeringsplasser.
Mens jeg blogger dette, gikk jeg ned på hjørnet mot Elvegaten og konstanterte at det er aldeles folketomt rundt meg. All ære til Egersund Sentrumsforening for aktiviteten, men det er bare det at du kan ikke endre på samfunnsutviklingen. Og den tømmer ubønnhørlig de gamle bysentra midt på dagen for folk i "arbeidsfør" alder. Mor og far er på arbeid, og ungene er på skolen.
Shoppingsentene har åpent til langt ut på kvelden, og internettet er åpent hele døgnet hver eneste dag. For å trekke til seg kunder må vi har maksimalt med fagbutikker i de fysiske bysentra som kan by en totalpakke innen sitt fag som ikke nettet eller shoppingsenterne kan konkurrere med.
Og for alle sentrumsbutkker Norge over er grundig og kontinuerlig analyse av samfunnsutviklingen helt avgjørende for å overleve. Også spørsmålet "hva er konsekvensen av ikke å foreta seg noe drastisk?"
Tankene gikk da tilbake til juni 1974 da Egerhallen åpnet og var en sensasjon i hele Rogaland og Sørlandet med. Han som fikk bygget Egerhallen hadde gjordt en fenomenal jobb som markedsfører og fått med seg mange leietakere. Det store trekkplasteret var jo matavdelingen som forløper til Kiwi og Rema 1000. Den var enereådende i Dalane og "konge på haugen". Men ingen regjeringstid varer evig, og tiden sprang etterhvert fra Egerhallen. Den var hverken det ene eller annet. Alt for liten til å komkurrere med "store gutta" lenger nordpå og sørpå. Eierskifter og lettere oppgradering hjalp ingentig. Og ikke småkoselig nok til å konkurrere med Egersund Sentrum. Og da Eikunda Amfi åpnet var igrunnen løpet kjørt.
Men sannelig gjorde nye eiere nok et forsøk for få år siden med den største oppgradering i Egerhallens historie med rulletrapper og det hele. En voldsom markedsføring førte til kaotiske tilstander de første par dagene før hverdagen og virkeligheten satte inn. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette var som om bonden med sin hest og kjerre skulle ta opp konkurransen med traktoren med å male kjerren i nye og gilde farver. Det hjalp jo ingenting. Tiden for hest og kjerre var over som også tiden for små varehus (4-5 butikker) er forlengst ute. I andre etasje av Egerhallen griner jo og de tomme lokaler mot deg.
På de 41 år Egerhallen har eksistert har jo samfunnsendringen vært total og ikke minst innen varehandelen. Vi kan faktisk snakke om helt forskjellige sivilisasjoner. Og i den moderne varehandel er jo overetableringen et problem overalt. Sørlandssenteret alene kan betjene et marked på 1 million mennesker, og det i en landsdel med knappe 300000 sjeler. Og i tillegg har du de tallrike butikkene i Kristiansand, Mandal, Lyngdal som og skal leve av de 300000. Dette går simpelthen ikke i hop.
I Egersund sentrum har vi 5 sportsforretninger (jeg driver ikke sportsforretning) i tillegg til netthandel og XXL. Det hadde vært mer enn nok med to.
Så hvilke butikker utenom El-kjøp som er liv laga i Egerhallen, skal bli svært interessert å følge med på. Hvis jeg var eier av Egerhallen ville jeg orientert meg mot spesialisister som har Rogaland som nærområde. Egerhallen ligger jo glimrende til i forhold til Jernbanen. I tillegg har den godt med parkeringsplasser.
Mens jeg blogger dette, gikk jeg ned på hjørnet mot Elvegaten og konstanterte at det er aldeles folketomt rundt meg. All ære til Egersund Sentrumsforening for aktiviteten, men det er bare det at du kan ikke endre på samfunnsutviklingen. Og den tømmer ubønnhørlig de gamle bysentra midt på dagen for folk i "arbeidsfør" alder. Mor og far er på arbeid, og ungene er på skolen.
Shoppingsentene har åpent til langt ut på kvelden, og internettet er åpent hele døgnet hver eneste dag. For å trekke til seg kunder må vi har maksimalt med fagbutikker i de fysiske bysentra som kan by en totalpakke innen sitt fag som ikke nettet eller shoppingsenterne kan konkurrere med.
Og for alle sentrumsbutkker Norge over er grundig og kontinuerlig analyse av samfunnsutviklingen helt avgjørende for å overleve. Også spørsmålet "hva er konsekvensen av ikke å foreta seg noe drastisk?"
torsdag 3. september 2015
Søndagshandel vil forsterke slaveriet
En viktig ting har livet lært meg. Og det er at de personer som høyest roper om "frihet", er selve ufrihetens fremste profeter. Det ser vi nå tydelig i debatten rundt søndagsåpent. Ifølge FRP er det "valgfritt" for den enkelte butikk om de vil ha oppe på søndag eller ikke hvis det blir politisk frislepp vedrørende åpningstidene. Til det er det bare å si "løgn opp og løgn i mente".
Varehandelen blir mer og mer dominert av kjeder. Og de samme kjedene befinner seg som oftest inne i de dødskjedelige shoppingsenterne. Og Norge er det nordiske land som har overlegent mest shoppingsentere i forhold til befolkningen. Og flere skal det bli.
De som tjener penger i norsk varehandel i dag er for det første de som eier shoppingsenterne og presser ut skyhøye leiebeløp av den nye slaveklassen, de som driver kjedebutikkene på beinharde vilkår. Og kjedeeierne i Oslo, pluss direktørene, er de andre som tjener penger på den samme varehandelen og de samme underkuede og moderne utgaver av "slaver".
I dette spillet er den norske forbruker blitt redusert til nyttige idioter. De "store gutta" vet jo at bare du reklamerer med "tilbud" og "rabatt" ,så får den samme forbruker fullstendig dånedimpen og mister fullstendig hodet. Og glemmer fullstendig å stille spørsmålet om hvorfor eierne av "lavpriskjedene" kan ta ut hundrevis av millioner i utbytte og samtidig har reklamebudsjetter som kan gi noen og hver hakeslepp.
Hvis det blir alminnelig søndagshandel forsvinner en helt særegen kvalitet i det norske samfunn. Jeg har studert fenomenet i Hvide Sande i Danmark. Et aldeles fenomenalt naturområde uten sidestyrkke i Norden. Og hva er det turistene bruker tiden på under søndagsbesøk? Spasere på de milevise strendene som finnes kun her i Norden? Leie fiskebåt og fiske i idylliske Ringkøbing Fjord? Nei! Tiden tilbringes i stim inne i sentrumsbutikkens som er overfyllt av alskens ting og tang. Det er outletsbutikker og det er outdoorbutikker i hele sentrum. Jeg har observert at særlig tyskerne er aktive. I stedet for en minneverdig felles familiespasertur på stranden brukes den kostbare ferietid til konsum og tilbud hele tiden! Jeg skal ikke moralisere, men, men. Det kan ikke bli rare ferieminnene for ungene som dras inn i dette moderne "forbrukerhelvete".
Som jeg skrev innnledningsvis så er det ikke butikkeierne i shoppingsenterne som bestemmer åpningstidene. Leilendingene (butikkdriverne) må totalt underkaste seg storbondens (sentereieren) dikterte åpningstider. Åpner den ene senterereieren for søndagshandel, så følger alle i terrorbalansens navn etter øyeblikkelig. Og det økonomisk stressede og pressede livet til de stakkarne som har skrevet under på beinharde vilkår, vil få sine muligheter til å leve en menneskeverdig liv ytterligere redusert.
Sentereierne er ikke værre enn andre kapitalister. De bare praktiserer kapitalismens aller helligste bud. Og det er å utnytte sine medmennesker økonomisk maksimalt på så mange måter som mulig. Shoppingsenterne er ikke til for deg som kunde. De er til for å generere maks profitt til sentereieren. Så hadde det vært lovlig med bordellvirksomhet i Norge hadde sannsynligvis enkelte varehus blitt nedlagt og gått over til salg av seksuelle tjenester hvis denne virksomhet hadde vært mer lukrativ. Slik er kapitalismen.
Jeg vil avslutte med å si at jeg ingenlunne ønsker meg tilbake til "kjøpmannen på hjørnet" med åpning 9-17. Det hører hjemme i sivilisasjonen med hest og kjerre pluss utedass. Men det er ikke nødvendig å ha gasspedalen i bånn hele tiden mot et samfunn som har åpent hele tiden hver eneste dag!
Varehandelen blir mer og mer dominert av kjeder. Og de samme kjedene befinner seg som oftest inne i de dødskjedelige shoppingsenterne. Og Norge er det nordiske land som har overlegent mest shoppingsentere i forhold til befolkningen. Og flere skal det bli.
De som tjener penger i norsk varehandel i dag er for det første de som eier shoppingsenterne og presser ut skyhøye leiebeløp av den nye slaveklassen, de som driver kjedebutikkene på beinharde vilkår. Og kjedeeierne i Oslo, pluss direktørene, er de andre som tjener penger på den samme varehandelen og de samme underkuede og moderne utgaver av "slaver".
I dette spillet er den norske forbruker blitt redusert til nyttige idioter. De "store gutta" vet jo at bare du reklamerer med "tilbud" og "rabatt" ,så får den samme forbruker fullstendig dånedimpen og mister fullstendig hodet. Og glemmer fullstendig å stille spørsmålet om hvorfor eierne av "lavpriskjedene" kan ta ut hundrevis av millioner i utbytte og samtidig har reklamebudsjetter som kan gi noen og hver hakeslepp.
Hvis det blir alminnelig søndagshandel forsvinner en helt særegen kvalitet i det norske samfunn. Jeg har studert fenomenet i Hvide Sande i Danmark. Et aldeles fenomenalt naturområde uten sidestyrkke i Norden. Og hva er det turistene bruker tiden på under søndagsbesøk? Spasere på de milevise strendene som finnes kun her i Norden? Leie fiskebåt og fiske i idylliske Ringkøbing Fjord? Nei! Tiden tilbringes i stim inne i sentrumsbutikkens som er overfyllt av alskens ting og tang. Det er outletsbutikker og det er outdoorbutikker i hele sentrum. Jeg har observert at særlig tyskerne er aktive. I stedet for en minneverdig felles familiespasertur på stranden brukes den kostbare ferietid til konsum og tilbud hele tiden! Jeg skal ikke moralisere, men, men. Det kan ikke bli rare ferieminnene for ungene som dras inn i dette moderne "forbrukerhelvete".
Som jeg skrev innnledningsvis så er det ikke butikkeierne i shoppingsenterne som bestemmer åpningstidene. Leilendingene (butikkdriverne) må totalt underkaste seg storbondens (sentereieren) dikterte åpningstider. Åpner den ene senterereieren for søndagshandel, så følger alle i terrorbalansens navn etter øyeblikkelig. Og det økonomisk stressede og pressede livet til de stakkarne som har skrevet under på beinharde vilkår, vil få sine muligheter til å leve en menneskeverdig liv ytterligere redusert.
Sentereierne er ikke værre enn andre kapitalister. De bare praktiserer kapitalismens aller helligste bud. Og det er å utnytte sine medmennesker økonomisk maksimalt på så mange måter som mulig. Shoppingsenterne er ikke til for deg som kunde. De er til for å generere maks profitt til sentereieren. Så hadde det vært lovlig med bordellvirksomhet i Norge hadde sannsynligvis enkelte varehus blitt nedlagt og gått over til salg av seksuelle tjenester hvis denne virksomhet hadde vært mer lukrativ. Slik er kapitalismen.
Jeg vil avslutte med å si at jeg ingenlunne ønsker meg tilbake til "kjøpmannen på hjørnet" med åpning 9-17. Det hører hjemme i sivilisasjonen med hest og kjerre pluss utedass. Men det er ikke nødvendig å ha gasspedalen i bånn hele tiden mot et samfunn som har åpent hele tiden hver eneste dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)