Hvor brutal den moderne shoppingsivilisasjon kan være overfor de gamle bysentra, er det bare å reise til Bryne for å se. Jeg gikk på handelsskole på Bryne i 1962 og fikk et sterkt forhold til Bryne sentrum. I det store frikvarter var det å vandre gjennom Storgaten ned til konditoriet på Torget og kjøpe dagens wienerbrød. Det var et aktivt og sosialt butikkmiljø langs hele Storgata den gang. Livsvarige minner!!
I dag er Bryne sentrum "øde og tomt" ettersom "alle" butikkene har flyttet over til salgsmaskinen M44. Det er det samme mønsteret overalt i Norge. Mens jeg blogger dette er Egersund sentrum blåst for folk. Selv om jeg av og til har "pirket" i Egersund Sentrumsforening, er jeg svært fornøyd med at Sentrumsforeningen har stått på og forsinket "avfolkingen" av sentrum. Det er bare å reise til Flekkefjord og Farsund for å se hva som skjer uten en kraftfull sentrumsforening.
Nå er jeg faktisk en av de nålevende "forretningsdrivende" i Egersund Sentrum som fra orkesterplass har fulgt en handelssivilisasjons ferd fra rundt 1950 mot det tomme sentrum vi ser i dag. Vi har juleby i Egersund, Oktoberfestival, Visefestival og Bluesfestival. Det trekker folk til byen- de dager det står på. Men du kan ikke leve på disse begrensede dager når det gjelder å lønne de butikkansatte og samtidig betale husleie.
For å overleve som forretningsdrivende i et "gammeldags" bysentrum i dag må du ha noe helt ekstraordinært å tilby. Det betyr at du må være selvstendig og ikke medlem av noen kjede.Det er ikke tvil om at dimensjonen enestående opplevelse må være på plass. Ellers er du sjanseløs. Vi drukner jo i produkter som ingen trenger og kjedebutikker som er så kjedelige at man kan få helt fnatt.
Ålesund handelssentrum er nok den byen i Norge som har fått framtiden mest brutalt i fleisen. Jeg skal sitere fra en avisartikkel:" Ålesund sentrum var konstruert for å gjøre et rikere sosialt liv mulig. Men i dag årelates Ålesund sentrum. Den er blitt stedet for stengte butikker og folketomme gater. Og vi har en merkverdig fornemmelse av at en handelssivilisasjon er over. Ålesund sentrum er nå overlatt til seg selv og glir langsomt over som kulisse. Kjøpesentrene på Moa (Ålesunds Kvadrat) derimot representerer det nye Norge."
Og fra mitt ståsted ser jeg at det samme skjer nå i Egersund Sentrum. De utenlandske turister som har vært innom meg de siste dagene har alle bemerket "den folketomme byen".
Bryne hadde sin egen utgave av Egerhallen. Der var det vinmonopol og flere kjente kjedebutikker. Det hjalp ingenting. For Bryne Torg (?) var hverken det ene eller det andre. Nå står den tom.
Egerhallens skjebne opptar meg virkelig. Når "drageren" ICA nå forsvinner blir det "kulslig" for ElKjøp som nærmeste nabo. Det blir det sannelig også for de få butikkene som er igjen "på prærien" i 2. etasje.
Når vi snakker om "prærien" så tenker jeg også på de butikker som er i "avkroken" i 2. etasje på Amfi Eikunda. Det er noe som heter"ute av øye og ute av sinn".
Utenom de store naturopplevelsene jeg har hatt på New Zealand, har det vært ekstra interessant å oppleve en butikkstruktur som i "gamle dager" i Norge. På New Zealand er det fortsatt "handelsreisende" som reiser rundt til alle butikkene. Kjedebutikker er sjelden vare. De mest originale jeg har vært innom vil jeg huske resten av min tid. Og akkurat den dimensjonen av spesiell opplevelse forsvinner mer og mer i en glatt forretningsverden som er mer og mer gørrkjedelig. Var det dette vi virkelig ønsket oss????
