Tanken er ordets trell. Både det skrevne og uttalte. Det er aldeles uhyggelig hvilken makt ordet har over menneskets sinn og følelsesapparat. Aldeles uhyggelig. Og det mest forskrekkelige er at det betyr nesten ingenting om det skrevne eller uttalte ord har kontakt med virkeligheten, eller det er regelrett " fake news".
Religion og reklame har benyttet seg av "fake news" helt fra starten av. Kirkene og alle andre "gudshus" har gjennom alle tider vært svaret på dagens reklamebyråer. Og presteskapet har vært "reklamestaben". Og kirken i likhet med reklamebyråene har hatt samme uhyggelig-effektive oppskrift som Hitlers propagandaminister Goebbels. " Gjentar du en løgn (fake news) ofte nok , vil til slutt de som vet at det er løgn, ANTA disse løgnene som sannhet.
Men intet menneske i verdenshistorien har så til de grader gått i fotsporene til Goebbels som Donald Trump. Han slynger daglig ut sine løgner som hans hjernevaskede "fanclub" sluker rått.
Hans "sannhetsnivå" kan best illustreres ved at han setter Danmark, Norge, Cuba og Venezuela (!) i samme bås som "mislykkede sosialiststater". Og denne hysterisk/vanvittige/underholdende "sannhet" går rett hjem hos amerikanere som ikke har det aller minste peiling på geografi og internasjonale politiske samfunnsforhold.
Det sies at "virkeligheten overgår den villeste fantasi". Donald Trump er det beste beviset på det. Ingen kunne vel for få år tilbake forestille seg at denne klovn og utskjemte kjempebaby skulle bli valgt inn i verdens mektigste politiske embede. Men det ble han! Til stor glede for lederne i Nord-Korea, China og Russland. De behandler ham som en lettlurt og naiv sjel (har er), og ruster opp for harde livet bak sine offisielle fake news og tomme løgner. Og akkurat dette er farlig for hele menneskeheten. Ingen vet hva denne helt uberegnelige kjempebaby kan finne på, og da kan det smelle før noen vet ordet av det. Bordet fanger.
"Fortell hvem du omgås, og jeg skal fortelle hvem du er". Det første internasjonale besøk kjempebabyen gjennomførte etter innsettelsen, var en tur til det helt umenneskelige Saudi-Arabia. Et land som i 2018 bruker middelalderske straffemetoder (steining, halshogging m.m.) fortjener denne betegnelsen. "Heleren er like god som stjeleren". Hvilket beviser at Donald synes halshugging er bra!
At Donald i tillegg er Saudi-Arabias spyttslikkende hore, fikk verden et krystallklart bevis på da Saudi-Arabere, etter et brutalt mord, parterte journalist Khashoggi i ambassaden i Ankara. Bevisene var helt klare. Men Donald nekter å fordømme denne rå forbrytelsen. Altfor store våpenleveranser i mangemiilliard-klassen sto på spill. Definisjonen av prostitusjon er følgende (lær den utenat):"Prostitusjon er å stille seg i en vanærende posisjon, med den hensikt å tjene penger". Selv om utallige verden over er, ut fra denne definisjon, mer eller mindre "prostituerte", tar dette kaka!
Verdens mektigste person demonstrerer for all verden at det offisielle USA er en særdeles godt betalt hore for en kriminell organisasjon og gigantisk fengsel ved navn Saudi-Arabia.
Nå skal de bli interessant å se hvor mange andre internasjonale horer Saudi-Arabia har. Det får vi nå erfare i Buenos Aires hvor det er toppmøte blandt de fremste regjeringssjefene på kloden. Hvem av disse vil stå ved siden av Saudi-Arabias eneveldige hersker og tatt bilde av? Følg med, følg med.
Vi lever alle nå i svært interessante,skremmende og spennende tider som aldri før i menneskehetens moderner historie. Så får vi se hvem av oss som overlever en mulig storkrig.
fredag 30. november 2018
mandag 26. november 2018
Black Friday viser detaljhandelens totale desperasjon, verden over
Julenissen er, ut fra mine informasjoner, en amerikansk oppfinnelse for å få folk til å kjøpe mer. Genialt, her spiller man på familie og følelser. Julenissen er nå like innbakt i Vestens sosiale DNA som Kristus. Miksen av de to er også fiffig utspekulert.
Men nå "bombarderer" amerikanerne oss med stadig nye gimmicks for å folket til å kjøpe mer og mer av ting de stort sett ikke trenger. Hallowen, Thanksgiving og Black Friday som nå har est ut til å bli Cyber Monday og Black Week. Og så kommer i tillegg romjulssalget, januarsalget osv., osv..
Opprinnelsen til navnet Black Friday er interessant. Etter en sesong med mye røde tall skal nå Black Friday redde hele året over i svarte tall i sluttregskapet.
Jeg er dypt betenkt over at så mange i detaljbransjen uttaler at "en god julehandel er helt nødvendig for å redde salgsåret". Da lever du sannelig med kniven på strupen!
Når det gjelder Black Friday ser jeg i både Aftenposten og Aftenbladet i dag at flere butikker like godt boykotter hele "galskapen". En annen sak er at du kan muligens spare store penger på å vente med å kjøpe en flatskjerm som er på "Black Friday tilbud". Jeg så et eksempel i en av mine aviser at vedkommende sparte rundt kr. 10 000 med å vente til etter Black Friday. Flatskjermer og mobiler fornyes i et altfor rasende tempo. Det betyr særdeles gode og reelle tilbud for de som har is i magen og følger med i timen.
Men for en som har stått "bak disk" i 60 år, er det som bekymrer mest for framtiden, er at netthandelen vil utrydde mang en småbutikk , for ikke å snakke om småprodusenter! Når Amazon & Co. kontrollerer salgskanalene, hva har da produsentene å stille opp med? Skal disse hardt pressede produsentene få omsatt sine produkter, så er det på nåde av nettgigantene som også bestemmer prisene! Vi snakker nå om en ny over- og underklasse i detaljhandelen- verden over.
Skal da alle i detaljhandelen bare legge seg på rygg og gi helt opp? Å, neida!!
Krisen og revolusjonen i detalhandelen åpner for uendelig muligheter!
Det er bare å tenke helt nytt og bake inn mest mulig uforglemmelige opplevelser i konseptet. Men- det betyr igjen at du som butikkdriver må være virkelig frittstående og selvstendig, Og produktpakken må kun finnes hos deg- verden over! Som ikke kan selges på nettet!
Og de (for meg) helt avgjørende elementene i produktpakken er: personalet og det sosiale miljø, arkitektur og innredning, kvaliteten og originaliteten på det som selges. Kort sagt-X-faktor!!!
Dette gjelder etterhvert like mye spisesteder som butikker. Kanskje enda mer!
For i denne overdøvende larmen fra reklamen, overalt og hele tiden, er det kampen om forbrukernes tid og oppmersomhet som er like viktig som pengene. Klarer du de to første, kommer pengene automatisk.
Men- uansett om jeg hadde vært i restaurantbransjen, underholningsbransjen eller detaljhandelen- å eie mitt eget lokale hadde vært den absolutte forutsetning. Å leie hadde (for meg) resultert i å ha blitt virkelig leilending. Da lever du på nåde av utleier og kan ikke legge langsiktige nok planer for driften.Jeg tenker med gru på leiene jeg fikk høre om i Zürich på korte kontrakter!
Konklusjon?
Eier du ditt lokale på sentral tomt, har gode medarbeidere, originalt konsept og produkter, så lever du i svært så interessante tider med maange muligheter. Jeg glemte i farten at du må også beherske engelsk flytende, skriftlig (helt avgjørende) og verbalt. Sterk aksent er ingen hindring. Det er bare sjarmerende.. Og ja, kan du i tillegg til alt det andre jeg har listet opp, også ha varm sjarm, vinner du!
Men nå "bombarderer" amerikanerne oss med stadig nye gimmicks for å folket til å kjøpe mer og mer av ting de stort sett ikke trenger. Hallowen, Thanksgiving og Black Friday som nå har est ut til å bli Cyber Monday og Black Week. Og så kommer i tillegg romjulssalget, januarsalget osv., osv..
Opprinnelsen til navnet Black Friday er interessant. Etter en sesong med mye røde tall skal nå Black Friday redde hele året over i svarte tall i sluttregskapet.
Jeg er dypt betenkt over at så mange i detaljbransjen uttaler at "en god julehandel er helt nødvendig for å redde salgsåret". Da lever du sannelig med kniven på strupen!
Når det gjelder Black Friday ser jeg i både Aftenposten og Aftenbladet i dag at flere butikker like godt boykotter hele "galskapen". En annen sak er at du kan muligens spare store penger på å vente med å kjøpe en flatskjerm som er på "Black Friday tilbud". Jeg så et eksempel i en av mine aviser at vedkommende sparte rundt kr. 10 000 med å vente til etter Black Friday. Flatskjermer og mobiler fornyes i et altfor rasende tempo. Det betyr særdeles gode og reelle tilbud for de som har is i magen og følger med i timen.
Men for en som har stått "bak disk" i 60 år, er det som bekymrer mest for framtiden, er at netthandelen vil utrydde mang en småbutikk , for ikke å snakke om småprodusenter! Når Amazon & Co. kontrollerer salgskanalene, hva har da produsentene å stille opp med? Skal disse hardt pressede produsentene få omsatt sine produkter, så er det på nåde av nettgigantene som også bestemmer prisene! Vi snakker nå om en ny over- og underklasse i detaljhandelen- verden over.
Skal da alle i detaljhandelen bare legge seg på rygg og gi helt opp? Å, neida!!
Krisen og revolusjonen i detalhandelen åpner for uendelig muligheter!
Det er bare å tenke helt nytt og bake inn mest mulig uforglemmelige opplevelser i konseptet. Men- det betyr igjen at du som butikkdriver må være virkelig frittstående og selvstendig, Og produktpakken må kun finnes hos deg- verden over! Som ikke kan selges på nettet!
Og de (for meg) helt avgjørende elementene i produktpakken er: personalet og det sosiale miljø, arkitektur og innredning, kvaliteten og originaliteten på det som selges. Kort sagt-X-faktor!!!
Dette gjelder etterhvert like mye spisesteder som butikker. Kanskje enda mer!
For i denne overdøvende larmen fra reklamen, overalt og hele tiden, er det kampen om forbrukernes tid og oppmersomhet som er like viktig som pengene. Klarer du de to første, kommer pengene automatisk.
Men- uansett om jeg hadde vært i restaurantbransjen, underholningsbransjen eller detaljhandelen- å eie mitt eget lokale hadde vært den absolutte forutsetning. Å leie hadde (for meg) resultert i å ha blitt virkelig leilending. Da lever du på nåde av utleier og kan ikke legge langsiktige nok planer for driften.Jeg tenker med gru på leiene jeg fikk høre om i Zürich på korte kontrakter!
Konklusjon?
Eier du ditt lokale på sentral tomt, har gode medarbeidere, originalt konsept og produkter, så lever du i svært så interessante tider med maange muligheter. Jeg glemte i farten at du må også beherske engelsk flytende, skriftlig (helt avgjørende) og verbalt. Sterk aksent er ingen hindring. Det er bare sjarmerende.. Og ja, kan du i tillegg til alt det andre jeg har listet opp, også ha varm sjarm, vinner du!
tirsdag 20. november 2018
Russisk drosjesjåfør og pacmakerens imponerende nye pers
Mine facebookvenner har jo kunnet følge mine videosnutter fra Melbourne. Da jeg etter nesten tre uker i denne millionbyen (5) skulle sette nesen hjem, fikk jeg to opplevelser som satte et flott punktum for et uforglemmelig opphold. I en by som flere år etter hverandre har blitt kåret til verdens mest levelige storby. Melbourne ble i fjor danket ut av Wien. Men der er jeg ikke enig!
Drosjesjåføren som tok meg fra hotell Ibis(midt i sentrum) til flyplassen var russisk og hadde vært 24 år i Melbourne. Dette til tross, hans engelsk var langt fra flytende. Det forbauset meg. Men på tross av at vi begge hardde forskjellig engelsk ordforråd, kommuniserte vi godt. Begge med sterk aksent.
Jeg ville anslått mannen til å være rundt 60, og spurte hvor gammel han var. Han blir 76 i februar! Jeg trodde knapt mine egne ører og øyne. Noe mer råsprekl og vital 76-åring har jeg knapt truffet i hele mitt liv. Og sjefen hans hadde oppfordret ham til å holde på i så mange år framover som han ville selv.Sjefen hadde nemlig gitt beskjed om at hvis han parkerte seg i sofaen hjemme, ville han daue fort. For en instilling fra begge sider! For meg personlig en bra innsprøyting.
Terje på reisebyrået hadde anbefalt meg å reise den lange strekning, totalt rundt 48 timer flytid, på oppgradert economy plus. For noen få ekstra tusenlapper var dette en helt annen og avslappet opplevelse. Følelsen av å sitte som sild i tønne, var helt borte. Anbefales alle som reiser med Singapore airlines på laaange strekninger.
Jeg hadde en knapp time til rådighet i den enorme Singapore Airport melleom flightene Melbourne-Singapore og Singapore-London. Dette var ikke rikelig med tid, spesielt hvis jeg skulle forflytte meg mellom to ulike terminaler, 2 og 3.
Og så ble flighten Melbourne-Singapore forsinket med 30 minutter! Jeg begynte å svette.Dette kunne ikke gå! En ting var å bli stående igjen på perrongen i Singapore etter at "toget var gått til London". Noen annet var at jeg ikke tatt høyde for dette, og hadde ikke nok forråd av mine daglige helt nødvendige 7 hjertetabletter enn akkurat til de dagene jeg regnet med å være borte.
Oppe i luften snakket jeg med både en kvinnelig og mannlig kabin-ansatt og forela dem min akutte stressituasjon. De beroliget meg begge. Singapore Airlines skulle sørge for at jeg kom meg til London til avtalt tid. Dessuten var både ankomst og avreise fra terminal 3. Men- jeg var ikke helt trygg. Noe som skulle vise seg å være helt berettiget.
Takket være at med Economy Plus sitter du langt fram, var jeg blandt de første som kom meg av ! Takk og pris! Sammen med en atletisk dame rundt 25 som hadde sittet ved siden av meg i Economy Plus. Begget halset vi av gårde. Etter "tunnellen" åpnet den flere kilometer (!) lange terminal A seg. Det sto det en representant fra flyselskapet med svær plakat med London, pluss retningspil under. Han pushet på oss og sa "you need only 5 munutes til Gate B 8". (Dere trenger bare 5 minutter). Jovisst!
Den atletiske dame satte avgårde i tempo ilmarsj (hurtigere enn småspringing) over fast gulv og over de lange horisontale transportbåndene. Her var det bare å henge seg på og håpe at blodpumpa klarte dette forrykende tempoet. Og da viste det seg at pacemakeren viiirkelig var en venn i nøden. Dette interne radarparet sørget for at en snart 75-åring , uten minste problem, fulgte tempoet til "haren". Vi brukte rundt 10 minutter og kom til gaten i tide. Foruten oss to, var det også noen få andre som var ute i aller siste liten. Så fort har jeg aldri kommet inn i et fly før. Alle de andre hundrevis av passasjerende var allerede på plass!
Bare det å få testet radarparet hjerte/pacemaker og få det svaret, var verdt hele turen til Melbourne. For ikke å snakke om møtet med russeren som skulle kjøre drosje til han ble hundre år. Minst!
Drosjesjåføren som tok meg fra hotell Ibis(midt i sentrum) til flyplassen var russisk og hadde vært 24 år i Melbourne. Dette til tross, hans engelsk var langt fra flytende. Det forbauset meg. Men på tross av at vi begge hardde forskjellig engelsk ordforråd, kommuniserte vi godt. Begge med sterk aksent.
Jeg ville anslått mannen til å være rundt 60, og spurte hvor gammel han var. Han blir 76 i februar! Jeg trodde knapt mine egne ører og øyne. Noe mer råsprekl og vital 76-åring har jeg knapt truffet i hele mitt liv. Og sjefen hans hadde oppfordret ham til å holde på i så mange år framover som han ville selv.Sjefen hadde nemlig gitt beskjed om at hvis han parkerte seg i sofaen hjemme, ville han daue fort. For en instilling fra begge sider! For meg personlig en bra innsprøyting.
Terje på reisebyrået hadde anbefalt meg å reise den lange strekning, totalt rundt 48 timer flytid, på oppgradert economy plus. For noen få ekstra tusenlapper var dette en helt annen og avslappet opplevelse. Følelsen av å sitte som sild i tønne, var helt borte. Anbefales alle som reiser med Singapore airlines på laaange strekninger.
Jeg hadde en knapp time til rådighet i den enorme Singapore Airport melleom flightene Melbourne-Singapore og Singapore-London. Dette var ikke rikelig med tid, spesielt hvis jeg skulle forflytte meg mellom to ulike terminaler, 2 og 3.
Og så ble flighten Melbourne-Singapore forsinket med 30 minutter! Jeg begynte å svette.Dette kunne ikke gå! En ting var å bli stående igjen på perrongen i Singapore etter at "toget var gått til London". Noen annet var at jeg ikke tatt høyde for dette, og hadde ikke nok forråd av mine daglige helt nødvendige 7 hjertetabletter enn akkurat til de dagene jeg regnet med å være borte.
Oppe i luften snakket jeg med både en kvinnelig og mannlig kabin-ansatt og forela dem min akutte stressituasjon. De beroliget meg begge. Singapore Airlines skulle sørge for at jeg kom meg til London til avtalt tid. Dessuten var både ankomst og avreise fra terminal 3. Men- jeg var ikke helt trygg. Noe som skulle vise seg å være helt berettiget.
Takket være at med Economy Plus sitter du langt fram, var jeg blandt de første som kom meg av ! Takk og pris! Sammen med en atletisk dame rundt 25 som hadde sittet ved siden av meg i Economy Plus. Begget halset vi av gårde. Etter "tunnellen" åpnet den flere kilometer (!) lange terminal A seg. Det sto det en representant fra flyselskapet med svær plakat med London, pluss retningspil under. Han pushet på oss og sa "you need only 5 munutes til Gate B 8". (Dere trenger bare 5 minutter). Jovisst!
Den atletiske dame satte avgårde i tempo ilmarsj (hurtigere enn småspringing) over fast gulv og over de lange horisontale transportbåndene. Her var det bare å henge seg på og håpe at blodpumpa klarte dette forrykende tempoet. Og da viste det seg at pacemakeren viiirkelig var en venn i nøden. Dette interne radarparet sørget for at en snart 75-åring , uten minste problem, fulgte tempoet til "haren". Vi brukte rundt 10 minutter og kom til gaten i tide. Foruten oss to, var det også noen få andre som var ute i aller siste liten. Så fort har jeg aldri kommet inn i et fly før. Alle de andre hundrevis av passasjerende var allerede på plass!
Bare det å få testet radarparet hjerte/pacemaker og få det svaret, var verdt hele turen til Melbourne. For ikke å snakke om møtet med russeren som skulle kjøre drosje til han ble hundre år. Minst!
Abonner på:
Innlegg (Atom)