Vi nærmer oss slutten av 2017- et år i Trollpikkens tegn. Ja, så mye PR har denne potente steinformasjonen gitt Eigersund at vi kan snakke om tiden før og etter Trollpikken. Det er bare å takke, bukke og se de virkelig store mulighetene denne Superkjendisen gir lokalbefolkningen.
Ringvirkningene kan vi bare ane. I forhold til Prekestolen og Kjerag er Trollpikken et " kortreist lavterskel-tilbud" på så mange vis. Det koster ikke skjorta å parkere, og du behøver ikke være topptrent for å gjennomføre turen. Barnefamilier trenger ikke vokte smårollingene hvert bidige sekund på den fysisk overkommelige turen i et relativt flatt lanskap.
At de folkevalgte nå aner hvor mye dette moderne eventyr vil gi av gratis PR for Eigersund i årene som kommer, er gledelig. Å støtte de ansvarlige for "operasjon magisk Trollpikk" med et solid årlig tilskudd, er ekstremt effektiv bruk av markedsføringsmidler.
Trollpikken er ingen døgnflue. I årene som kommer vil den bli en av "må har vært på" destinasjoner i Rogaland. At det lokale næringsliv nå henger seg på med allverdens Trollpikken-produkter, er helt greit, så lenge det er "ordentlige" produkter og ikke plastikk-søppel.
Psykologisk er selve navnet på severdigheten så genial at opphavsmannen til navnet skulle hatt egen plakett under Trollpikken. Egersund må ennå en stund leve med sektestempelet fra omverdenen. Og da er det godt at vi har Oktoberfesten og Trollpikken som motgift mot denne seiglivede oppfatningen.
Selv ihuga bedehusdamer uttaler nå det virkelig freske navnet med den største selvfølge, og uten at de føler at de må vaske munnen etterpå.
Og så er det selve den dramatiske historien da! Der slår Trollpikken både Kjerag og Prekestolen aldeles ned i støvlene. Du snakker om at da Lasarus stod opp fra det døde! For ikke å snakke om en enda mer berømt skikkelse i bibelhistorien som gjennomgikk det samme "under". Man kunne jo produsert en film om kastreringen og "oppstandelsen".
"Skurken" i filmen er jo ansvarlig for et av de mest spektakulære PR-fenomener i nyere tid. Du snakker om å forårsake "verdensberømmelse" på under et døgn. At ingen er straffet i saken om kappingen landets mest berømte kjønnsorgan, er helt greit. Ingen bryr seg en døyt. Det passer perfekt inn i historien om Trollpikken at alle og enhver kan spekulere i om hvem de mener er den, eller de, ansvarlige for "det faglig utførte hærverk".
Eigersund er i siget som aldri før. Endelig utnyttes nå potensialet i en av Norges beste og mest naturlige havner. Pilene peker oppover for næringslivet etter store utfordringer og omstillinger. Lokomotivet Aker er på stø kurs med stadig stigende trøkk i pedalene.
Alt i alt er min magafølelse meget god for Eigersund både på kort, mellomlang og lang sikt. Et lokalsamfunn som kan fostre handlekraftige menn som Sverre Garpestad og Svein Oskar Nuland kan se framtiden lyst i møte.
Og et lokalsamfunn som har Frode Teigen i bakhånd, har vunnet i lotto. Frode har forstått det som Henry Ford forsto for lenge siden. "Kapitalens største verdi ligger ikke i at den kan brukes til å tjene mer penger, men at pengene kan brukes til å forbedre livet for mange."
Mange "styrtrike" har mye å lære av Henry og Frode i så måte.
Til mine blogglesere, takk for følget i 2017! Og hvis pacemakeren fungerer, blir det mer action i 2018.
fredag 29. desember 2017
torsdag 28. desember 2017
Hvilke butikker passer aldeles ikke på nett.
Verdens detaljvarehandel står foran enorme utfordringer. For de som har "sovet i timen", kan oppvåkningen bli brutal. Det kan fort bli vinn eller forsvinn.
I vår utmerkede lokalavis luftes nå muligheten for at flest mulig av sentrumsbutikkene nå må på nett for å overleve. Jeg er ikke så helt sikker på det. Noen butikker ville fått ødelagt identiteten ved å selge på nett. Og det er de originale spesialforretninger som minst av alt trenger å være på dette nettet.
For kort å oppsummere:Kjøpesenterne ødela sentrumsbutikkene i USA fra 1950 tallet og fram til rundt 1990. Og nå tar netthandelen knekken på kjøpesenterne! Og jeg skal sitere fra DN 29.11. " De små butikkene i de mindre byene som gikk dukken på grunn av kjøpesenterne, er nå enkelte steder på vei tilbake. Overlevende butikksentre prøver å gjøre seg selv til SENTRE FOR OPPLEVELSER også ved SIDEN av shoppingen!
For "trøtte" butikker verden over å gå på nett, er fra mitt syn skivebom- hvis de fortsatt er like "trøtte" som før. Det er som om"den gamle hore" stiller på gata i nye klær og sexy leppestift". Hun er fortsatt "den gamle trøtte hore". Intet nytt der i gården.
Hvis du skal være på nett i framtiden, bør en av metodene være XXL-metoden. Denne sportsgiganten er både på nett og i sine fysiske butikker. Kjøper du på nett fra XXL kan du trygt bytte til riktig størrelse i kjeden sine butikker. Eller behandle en reklamasjon. Den type netthandel er trygt. Og denne oppskriften bør de andre sportskjedene bruke i alle de land XXL er tilstede (fler og fler).
Hvis et småbysentrum skal overleve framtiden som en spennende handelsarena å besøke for tilreisende, bør de kanskje tenke på "julebysyndromet" i Egersund- og sette dette i verk hele året. Julebyen i Egersund er et handelsmessig fenomen som kombinerer opplevelser og originale produkter- for hele familien. Og du må ha nok originale produkter og nok originale opplevelser fra så mange forskjellige aktører som mulig, for at folk skal finne det reisen verdt.
Egersund har den perfekte geografiske plasseringen for å utvikle en klynge med den riktige miks av fagforretninger (optikere, Glas Rescue, Peder Ur o.l) sammen med virkelige nisjebutikker (Egersund Chocoladefabrik & Co.. o.l.).
Personlig ville jeg stilt følgende spørsmål til de som driver spesialbutikker og akter å overleve framtiden:
1. Er butikken så interessant at folk tar bilder og legger det ut på facebook o.l.?
2. Er vareutvalget så interessant at folk reiser lange veier for å kjøpe det de bare finner der?
3. Har du gode nok historiefortellere i butikken? The story is the king!
4. Har du satt deg som mål at dine besøkende tar med seg sine egne historier om sine opplevelser i butikken, og forteller dem videre til andre? (Salg i første omgang er underordnet. Her må tenkes kinesisk, som betyr langsiktig.) Kortsynt profitt-tunnelsyn har ingen framtid.
For å avslutte med noen ord fra en av mine bekjente østpå (driver svær forretning): " For å overleve må du tilby flere produkter med originalt innhold. Og ikke glemme at det gode humør er en drivkraft som er sterkt undervurdert som en effektiv "salgsmedhjelper".
KONKLUSJON? HISTORIEFORTELLING + GODT HUMØR= REN SALGSDYNAMITT!!
I vår utmerkede lokalavis luftes nå muligheten for at flest mulig av sentrumsbutikkene nå må på nett for å overleve. Jeg er ikke så helt sikker på det. Noen butikker ville fått ødelagt identiteten ved å selge på nett. Og det er de originale spesialforretninger som minst av alt trenger å være på dette nettet.
For kort å oppsummere:Kjøpesenterne ødela sentrumsbutikkene i USA fra 1950 tallet og fram til rundt 1990. Og nå tar netthandelen knekken på kjøpesenterne! Og jeg skal sitere fra DN 29.11. " De små butikkene i de mindre byene som gikk dukken på grunn av kjøpesenterne, er nå enkelte steder på vei tilbake. Overlevende butikksentre prøver å gjøre seg selv til SENTRE FOR OPPLEVELSER også ved SIDEN av shoppingen!
For "trøtte" butikker verden over å gå på nett, er fra mitt syn skivebom- hvis de fortsatt er like "trøtte" som før. Det er som om"den gamle hore" stiller på gata i nye klær og sexy leppestift". Hun er fortsatt "den gamle trøtte hore". Intet nytt der i gården.
Hvis du skal være på nett i framtiden, bør en av metodene være XXL-metoden. Denne sportsgiganten er både på nett og i sine fysiske butikker. Kjøper du på nett fra XXL kan du trygt bytte til riktig størrelse i kjeden sine butikker. Eller behandle en reklamasjon. Den type netthandel er trygt. Og denne oppskriften bør de andre sportskjedene bruke i alle de land XXL er tilstede (fler og fler).
Hvis et småbysentrum skal overleve framtiden som en spennende handelsarena å besøke for tilreisende, bør de kanskje tenke på "julebysyndromet" i Egersund- og sette dette i verk hele året. Julebyen i Egersund er et handelsmessig fenomen som kombinerer opplevelser og originale produkter- for hele familien. Og du må ha nok originale produkter og nok originale opplevelser fra så mange forskjellige aktører som mulig, for at folk skal finne det reisen verdt.
Egersund har den perfekte geografiske plasseringen for å utvikle en klynge med den riktige miks av fagforretninger (optikere, Glas Rescue, Peder Ur o.l) sammen med virkelige nisjebutikker (Egersund Chocoladefabrik & Co.. o.l.).
Personlig ville jeg stilt følgende spørsmål til de som driver spesialbutikker og akter å overleve framtiden:
1. Er butikken så interessant at folk tar bilder og legger det ut på facebook o.l.?
2. Er vareutvalget så interessant at folk reiser lange veier for å kjøpe det de bare finner der?
3. Har du gode nok historiefortellere i butikken? The story is the king!
4. Har du satt deg som mål at dine besøkende tar med seg sine egne historier om sine opplevelser i butikken, og forteller dem videre til andre? (Salg i første omgang er underordnet. Her må tenkes kinesisk, som betyr langsiktig.) Kortsynt profitt-tunnelsyn har ingen framtid.
For å avslutte med noen ord fra en av mine bekjente østpå (driver svær forretning): " For å overleve må du tilby flere produkter med originalt innhold. Og ikke glemme at det gode humør er en drivkraft som er sterkt undervurdert som en effektiv "salgsmedhjelper".
KONKLUSJON? HISTORIEFORTELLING + GODT HUMØR= REN SALGSDYNAMITT!!
lørdag 23. desember 2017
Torvet i Scopello på Sicilia
For rundt 20 år siden tilbrakte jeg en utvidet påske på vestsiden av Sicilia. Det var en storartet reise inn i en verden som var meg ukjent. Jeg var oppe i mafiahovedstaten Corleone, kjørte gjennom vaiende åkrer, betraktet sauegjeterne med sine saueflokker på nært hold, var inne i enorme ruiner fra romertiden, og i det hele tatt.
Men den dag som for alltid er prentet inn i mitt indre, var den dagen jeg satt på torvet i Scopello. Hvis du googler, finner du byen på kartet. Den har severdighets-skilt ved alle innfartsårer.
Hele det sosiale liv i Scopello kretser rundt den store overdekte brønnen med pumpe-vasskrane.. Den er plassert midt på torvet, og er flittig benyttet.
I den ene enden av torget er to restauranter side om side. Utenfor er det bord og stoler ikke mer enn 10-15 meter fra brønnen.
Jeg sikret meg det beste bordet og ble sittende i timesvis. Jeg passet på å kjøpe mat og drikke hele tiden slik at jeg kunne rettferdig-gjøre "beslagleggingen" av bordet.
For et folkeliv! Her kom eldre herrer med esler som skulle lastes opp med kanner fyllt med vann fra brønnen. Mange små lastebiler i samme ærende. Saueflokker med gjetere bræket seg over brostenene. Et brudefølge passerte på vei mot den lille kirken i motsatt ende av det pulserende torg.
Nesten hele tiden var toppen av muren rundt brønnen fyllt av gestikulerende damer og herrer. Hvilket kroppspråk italienerne har! Det er ren kunstutfoldelse!
En fantastisk demonstrasjon av italiensk avslappet livskunst fikk jeg også bivåne. På den ene flanke av torvet var et hotell. Og hotellet skulle tydeligvis skifte ut noen sengemadrasser. Lastebil ankom med sjåfør og medhjelper. Inn i resepsjonen hvor de ble lenge. Ut igjen til lastebilen fulgt av to hotellansatte. Mye høylydte diskusjoner, armer og bein, kløing i hodet osv. Den tiden det tok disse fire mann å få inn de rundt 10 madrassene inn i hotellet var rundt to timer! Innimellom skulle det drikkes litt kaffe, diskuteres videre og mer armer og bein. Håpløst ueffektivt, men sosialt styrtrikt.
Det hotellrommet jeg bodde på i en naboby til Scopello, må være det mest iskalde temperatur-messig og primitive jeg har bodd på. Det var så "helt bak mål" at det var rent underholdende. Av alle de hoteller jeg bodd på rundt om i verden, husker jeg dette detaljert. Og det i Buenos Aires. Det var verre.
Og på dette italienske "fantastiske" hotell befant det seg den minste hotellresepsjon jeg har observert verden over, 1,5x 1,5 meter! Og inne der regjerte en pottesur italiensk madonna. Jeg prøvde å prute på prisen på værelset. Hun avslo kontant og ble enda surere (om mulig)! Men jeg var i en tvangs-situasjon. Det fantes ikke andre hotellrom å oppdrive milevis omkring. Så jeg presset ikke på mer. Alternarivet var å overnatte i bilen.
Jeg ble en uke. Hotellet lå overmåte strategisk geografisk plassert i forhold til severdighetene rundt omkring. Og jeg ble mer og mer glad i den kvinnelige resepsjonisten. Hun var konstant pottesur. I tillegg brukte hun tilnærmet 100 % av sin arbeidstid på å male og pudre seg. For ikke å snakke om å betrakte "sin herlighet" konstant i speilet. Jeg måtte være ytterst forsiktig med å forstyrre henne når hun var i den mest selvopptatte "ekstase". Herlig dame! Jeg glemmer henne aldri! Jeg glemmer heller aldri den magiske dag på torvet i Scopello. Det var som et magisk filmsett. Takk for opplevelsen!
Men den dag som for alltid er prentet inn i mitt indre, var den dagen jeg satt på torvet i Scopello. Hvis du googler, finner du byen på kartet. Den har severdighets-skilt ved alle innfartsårer.
Hele det sosiale liv i Scopello kretser rundt den store overdekte brønnen med pumpe-vasskrane.. Den er plassert midt på torvet, og er flittig benyttet.
I den ene enden av torget er to restauranter side om side. Utenfor er det bord og stoler ikke mer enn 10-15 meter fra brønnen.
Jeg sikret meg det beste bordet og ble sittende i timesvis. Jeg passet på å kjøpe mat og drikke hele tiden slik at jeg kunne rettferdig-gjøre "beslagleggingen" av bordet.
For et folkeliv! Her kom eldre herrer med esler som skulle lastes opp med kanner fyllt med vann fra brønnen. Mange små lastebiler i samme ærende. Saueflokker med gjetere bræket seg over brostenene. Et brudefølge passerte på vei mot den lille kirken i motsatt ende av det pulserende torg.
Nesten hele tiden var toppen av muren rundt brønnen fyllt av gestikulerende damer og herrer. Hvilket kroppspråk italienerne har! Det er ren kunstutfoldelse!
En fantastisk demonstrasjon av italiensk avslappet livskunst fikk jeg også bivåne. På den ene flanke av torvet var et hotell. Og hotellet skulle tydeligvis skifte ut noen sengemadrasser. Lastebil ankom med sjåfør og medhjelper. Inn i resepsjonen hvor de ble lenge. Ut igjen til lastebilen fulgt av to hotellansatte. Mye høylydte diskusjoner, armer og bein, kløing i hodet osv. Den tiden det tok disse fire mann å få inn de rundt 10 madrassene inn i hotellet var rundt to timer! Innimellom skulle det drikkes litt kaffe, diskuteres videre og mer armer og bein. Håpløst ueffektivt, men sosialt styrtrikt.
Det hotellrommet jeg bodde på i en naboby til Scopello, må være det mest iskalde temperatur-messig og primitive jeg har bodd på. Det var så "helt bak mål" at det var rent underholdende. Av alle de hoteller jeg bodd på rundt om i verden, husker jeg dette detaljert. Og det i Buenos Aires. Det var verre.
Og på dette italienske "fantastiske" hotell befant det seg den minste hotellresepsjon jeg har observert verden over, 1,5x 1,5 meter! Og inne der regjerte en pottesur italiensk madonna. Jeg prøvde å prute på prisen på værelset. Hun avslo kontant og ble enda surere (om mulig)! Men jeg var i en tvangs-situasjon. Det fantes ikke andre hotellrom å oppdrive milevis omkring. Så jeg presset ikke på mer. Alternarivet var å overnatte i bilen.
Jeg ble en uke. Hotellet lå overmåte strategisk geografisk plassert i forhold til severdighetene rundt omkring. Og jeg ble mer og mer glad i den kvinnelige resepsjonisten. Hun var konstant pottesur. I tillegg brukte hun tilnærmet 100 % av sin arbeidstid på å male og pudre seg. For ikke å snakke om å betrakte "sin herlighet" konstant i speilet. Jeg måtte være ytterst forsiktig med å forstyrre henne når hun var i den mest selvopptatte "ekstase". Herlig dame! Jeg glemmer henne aldri! Jeg glemmer heller aldri den magiske dag på torvet i Scopello. Det var som et magisk filmsett. Takk for opplevelsen!
fredag 22. desember 2017
Min oldefars sektfengsel fra 1890 på Krossmoen revet
Jeg leser i dag at Samfundets (Lomelendingenes) kirke på Krossmoen fra 1890 på Krossmoen nå er revet. Bygget ble reist i 1890 av en flokk bakstreverske "religiøse" kvakksalvere. I den gjengen, "Styret" var min oldefar Theodor Sagland med.
Diverse forhold i Statskirken gjorde at denne villfarne flokken fra området Helleland/Slettebø startet sin egen "menighet" i 1890 og bygget "kirken" ved Krossmoen, uten klokkertårn. Det var nemlig så fattigt på den tiden at disse "religiøse" analfabetene ikke hadde råd til både klokketårn og orgel. Og ettersom "den store leder" B. Lomeland var meget musikalsk, ble det kun orgel.
Da "den store leder" døde rundt århundreskiftet, ble det maktkamp. Selvfølgelig! Veikrangel og "religiøs" krangel er de fremste norske nasjonalsporter.
Den maktkampen tapte analfabeten Per Nodland. (Kunne ikke lese og skrive). Og så grunnla han i sin tur Det Almindelige Samfund. På folkemunne "Perane" Og ettersom Per (reist fra sin kone) ikke hadde det minste gehør, så ble det klokkertårn og ikke orgel i sektkirke nr. 2 på Krossmoen. Den avgudsdyrkelse som Per ble til del av (ikke minst fra den kvinnelige del ) av kyrkjelyden, ville gjordt lederen av dagens Nord-Korea særdeles misunt. Fra "den galneste tiden" , mellom 1906 og 1932 var det nærmest "påbudt" at alle barn skulle kalles opp etter Per og hans "husholderske" Kristine. KP i mange kombinasjoner var regelen. På folkemunne spydig kallet Kerrs Pink.
Lite ante nok min oldefar at den "bevegelse" han var med å grunnlegge, skulle splittes opp og utarte seg til regelrette, religiøst sett, svindelorganisasjoner hvor MAMMON ER GUD.
Det er interessant å sammenlikne skjebnen til Per sin kirke på Krossmoen med "Lomelendinges" nå revne kirke fra 1990.
Mens "lommelendingene" har bygget en redselsfull bunkers ("kirke") i Årstaddalen, har "Perane" utvidet og forskjønnet kirken fra 1906. Den er blitt flott, som alle som passerer den ved Krossmoen kan ved selvsyn erfarer, men den er ikke bygget til ære for "Gud"!!
Denne "kirke" er påkostet for at "predikanter" skal få massere sitt oppblåste og religiøst-anafabetiske ego. Finansieringen av denne dyre forskjønnelse av dette sjelens fengsel har jeg gjordt mine egne tanker om.
En kvinnelig god bekjent av meg var en gang til stede i et bryllup hos "Lomelendingene" da disse hadde kirke rett bak bedehuset i Egersund. Hun hadde på forhånd fått beskjed om at det skulle gås rundt alteret og "ofres". "Offeret" besto i at det skulle legges en konvolutt (inneholdende mest mulig penger) på alteret. Hun følte seg presset til dette. Men et syn hun aldri glemmer. var at da hun kom bak alteret, satt det en herre , åpnet konvolutter og talte penger for harde livet!
Og dette er jo helt i tråd med det mønster av "pengeutpressing" som disse to "tvillingsekter er bygget på. Først skal det betales "skatt". Mafiaen kaller det "beskyttelsespenger". Men disse "organisasjonene" er egenlig to alen av samme stykke. Mafiaen stopper stort sett med "beskyttelsespengene". Så ikke de lokale sekter. I tillegg til "skatten" skal der "ofres" mest mulig penger så ofte som mulig. Ved de religiøse høytider og mere til.
Donald Trump ville vært imponert over denne bomsikre og profitable "forretningsmodell"! Amen!!!
Diverse forhold i Statskirken gjorde at denne villfarne flokken fra området Helleland/Slettebø startet sin egen "menighet" i 1890 og bygget "kirken" ved Krossmoen, uten klokkertårn. Det var nemlig så fattigt på den tiden at disse "religiøse" analfabetene ikke hadde råd til både klokketårn og orgel. Og ettersom "den store leder" B. Lomeland var meget musikalsk, ble det kun orgel.
Da "den store leder" døde rundt århundreskiftet, ble det maktkamp. Selvfølgelig! Veikrangel og "religiøs" krangel er de fremste norske nasjonalsporter.
Den maktkampen tapte analfabeten Per Nodland. (Kunne ikke lese og skrive). Og så grunnla han i sin tur Det Almindelige Samfund. På folkemunne "Perane" Og ettersom Per (reist fra sin kone) ikke hadde det minste gehør, så ble det klokkertårn og ikke orgel i sektkirke nr. 2 på Krossmoen. Den avgudsdyrkelse som Per ble til del av (ikke minst fra den kvinnelige del ) av kyrkjelyden, ville gjordt lederen av dagens Nord-Korea særdeles misunt. Fra "den galneste tiden" , mellom 1906 og 1932 var det nærmest "påbudt" at alle barn skulle kalles opp etter Per og hans "husholderske" Kristine. KP i mange kombinasjoner var regelen. På folkemunne spydig kallet Kerrs Pink.
Lite ante nok min oldefar at den "bevegelse" han var med å grunnlegge, skulle splittes opp og utarte seg til regelrette, religiøst sett, svindelorganisasjoner hvor MAMMON ER GUD.
Det er interessant å sammenlikne skjebnen til Per sin kirke på Krossmoen med "Lomelendinges" nå revne kirke fra 1990.
Mens "lommelendingene" har bygget en redselsfull bunkers ("kirke") i Årstaddalen, har "Perane" utvidet og forskjønnet kirken fra 1906. Den er blitt flott, som alle som passerer den ved Krossmoen kan ved selvsyn erfarer, men den er ikke bygget til ære for "Gud"!!
Denne "kirke" er påkostet for at "predikanter" skal få massere sitt oppblåste og religiøst-anafabetiske ego. Finansieringen av denne dyre forskjønnelse av dette sjelens fengsel har jeg gjordt mine egne tanker om.
En kvinnelig god bekjent av meg var en gang til stede i et bryllup hos "Lomelendingene" da disse hadde kirke rett bak bedehuset i Egersund. Hun hadde på forhånd fått beskjed om at det skulle gås rundt alteret og "ofres". "Offeret" besto i at det skulle legges en konvolutt (inneholdende mest mulig penger) på alteret. Hun følte seg presset til dette. Men et syn hun aldri glemmer. var at da hun kom bak alteret, satt det en herre , åpnet konvolutter og talte penger for harde livet!
Og dette er jo helt i tråd med det mønster av "pengeutpressing" som disse to "tvillingsekter er bygget på. Først skal det betales "skatt". Mafiaen kaller det "beskyttelsespenger". Men disse "organisasjonene" er egenlig to alen av samme stykke. Mafiaen stopper stort sett med "beskyttelsespengene". Så ikke de lokale sekter. I tillegg til "skatten" skal der "ofres" mest mulig penger så ofte som mulig. Ved de religiøse høytider og mere til.
Donald Trump ville vært imponert over denne bomsikre og profitable "forretningsmodell"! Amen!!!
torsdag 21. desember 2017
Den amerikanske drøm er begravet.
Storfilmen "Gone with the wind" er snart 80 år gammel. Den beskriver den gamle sørstatskulturen som "reiste med vinden" etter borgerkrigen. Jeg har alltid ment at den norske oversettelsen "Tatt av vinden" er alt for flat. " Borte sammen med vinden" ville vært mye bedre, spør du meg.
Og det er ikke den eneste kultur i USA som nå "er blitt borte med vinden". Etter 2.verdenskrig ble det lansert uttrykket "den amerikanske drømmen". Den "drømmen" innebar at "vanlige mennesker" kunne arbeide seg opp "nedenfra" og foreta en sosial klassereise oppover blandt "de velstående". Den drømmen er nå begravet. Sammen med den sivilasjon denne "drømmen" skulle fungere i.
Henry Ford uttalte i sin tid at :"Kapitalens største verdi ligger ikke i at den kan brukes til å tjene mer penger, men at pengene kan brukes til å forbedre livet".
Jeg antar at Henry Ford mente "til å forbedre livet for flest mulig". Henry Ford ville snudd seg i sin grav når han nå må innse at storkapitalens verdi ligger i å forbedre livet til kun en prosent av den amerikanske befolkning.
Henry Ford ville snudd seg enda mer i sin grav når han nå må erkjenne at amerikansk politikk i 2017 gjør et noenlunne anstendig bordell til en ærlig virksomhet i sammenlikning.
Med den siste skattereformen som storkapitalens sjefs- nikkedukke og klovn Donald nå har presset gjennom, er den siste spiker slått inn i kisten til "den amerikanske drøm". Han, og alle de andre republikaner-nikkedukkene er kjøpt og betalt ("donasjoner") av den amerikanske storkapitalen. Og da må disse dukkene adlyde "deres masters Voice" og fanatisk stemme for stadig reduksjon av skatten til de rike "velgjørere". Den økonomiske middelklasse og underklasse, må bære byrdene som snylterne på toppen skal ha seg frabedt å støtte med "en eneste cent".
Seriøse studier viser at det blir stadig vanskeligere å foreta en økonomisk klassereise i USA sammenliknet med eksempelvis de nordiske land.
Jeg er fullstendig oppmerksom på at det finnes i USA gigantforetak som de senere år er startet enten "på gutterommet" eller i "en garasje". Apple, Amazon, Microsoft,Google osv. er lysende eksempler på unntakene som bekrefter regelen. Nemlig å "arbeide seg opp fra ingenting". Og disse nyetablerte økonomiske giganter viser i likhet med "gammel kapital" en voldsom motvilje å betale den skatt som er helt nødvendig for at et sivilisert samfunn skal ha økonomisk bærekraft til å fungere.
Jeg føler med mesteparten av den amerikanske befolkning. De lever et oppjaget liv hvor de sjelden har tid til "å være nedpå og virkelig leve". Befolkningen er så nedsyltet i kredittkortgjeld at hverdagen er et eneste økonomisk stress. Og frykten for helsen, og å miste jobben, ligger over dem som en konstant mare. De er presset av bankindustrien, forsikringsindustrien og legemiddelindustrien til langt inn i sjel og marg. Og de er hjernevasket og lurt trill rundt av løgnaktige tullinger på den politiske arena.
Og hvis disse jordens fordømte skulle finne på å gjøre samlet opprør, så har jo republikanernes bakspillere politi og militære i beredskap. Presis som i verdens verste diktaturer.
"Den amerikanske drøm" har vist seg mer og mer å være intet annet enn en drøm. I den beinharde amerikanske virkelighet er det ikke lenger plass til drømmer. Kun en daglig kamp for tilværelsen i et samfunn som var bygget på idealer, men som nå taktfast nærmer seg avgrunnen, mens rottefangeren spiller sin favorittmelodi på fløyten. Og melodien heter "Løgn opp, og løgn i mente". Halleluja!
Og det er ikke den eneste kultur i USA som nå "er blitt borte med vinden". Etter 2.verdenskrig ble det lansert uttrykket "den amerikanske drømmen". Den "drømmen" innebar at "vanlige mennesker" kunne arbeide seg opp "nedenfra" og foreta en sosial klassereise oppover blandt "de velstående". Den drømmen er nå begravet. Sammen med den sivilasjon denne "drømmen" skulle fungere i.
Henry Ford uttalte i sin tid at :"Kapitalens største verdi ligger ikke i at den kan brukes til å tjene mer penger, men at pengene kan brukes til å forbedre livet".
Jeg antar at Henry Ford mente "til å forbedre livet for flest mulig". Henry Ford ville snudd seg i sin grav når han nå må innse at storkapitalens verdi ligger i å forbedre livet til kun en prosent av den amerikanske befolkning.
Henry Ford ville snudd seg enda mer i sin grav når han nå må erkjenne at amerikansk politikk i 2017 gjør et noenlunne anstendig bordell til en ærlig virksomhet i sammenlikning.
Med den siste skattereformen som storkapitalens sjefs- nikkedukke og klovn Donald nå har presset gjennom, er den siste spiker slått inn i kisten til "den amerikanske drøm". Han, og alle de andre republikaner-nikkedukkene er kjøpt og betalt ("donasjoner") av den amerikanske storkapitalen. Og da må disse dukkene adlyde "deres masters Voice" og fanatisk stemme for stadig reduksjon av skatten til de rike "velgjørere". Den økonomiske middelklasse og underklasse, må bære byrdene som snylterne på toppen skal ha seg frabedt å støtte med "en eneste cent".
Seriøse studier viser at det blir stadig vanskeligere å foreta en økonomisk klassereise i USA sammenliknet med eksempelvis de nordiske land.
Jeg er fullstendig oppmerksom på at det finnes i USA gigantforetak som de senere år er startet enten "på gutterommet" eller i "en garasje". Apple, Amazon, Microsoft,Google osv. er lysende eksempler på unntakene som bekrefter regelen. Nemlig å "arbeide seg opp fra ingenting". Og disse nyetablerte økonomiske giganter viser i likhet med "gammel kapital" en voldsom motvilje å betale den skatt som er helt nødvendig for at et sivilisert samfunn skal ha økonomisk bærekraft til å fungere.
Jeg føler med mesteparten av den amerikanske befolkning. De lever et oppjaget liv hvor de sjelden har tid til "å være nedpå og virkelig leve". Befolkningen er så nedsyltet i kredittkortgjeld at hverdagen er et eneste økonomisk stress. Og frykten for helsen, og å miste jobben, ligger over dem som en konstant mare. De er presset av bankindustrien, forsikringsindustrien og legemiddelindustrien til langt inn i sjel og marg. Og de er hjernevasket og lurt trill rundt av løgnaktige tullinger på den politiske arena.
Og hvis disse jordens fordømte skulle finne på å gjøre samlet opprør, så har jo republikanernes bakspillere politi og militære i beredskap. Presis som i verdens verste diktaturer.
"Den amerikanske drøm" har vist seg mer og mer å være intet annet enn en drøm. I den beinharde amerikanske virkelighet er det ikke lenger plass til drømmer. Kun en daglig kamp for tilværelsen i et samfunn som var bygget på idealer, men som nå taktfast nærmer seg avgrunnen, mens rottefangeren spiller sin favorittmelodi på fløyten. Og melodien heter "Løgn opp, og løgn i mente". Halleluja!
Julebyen og Trollpikken i dugnadens toppdivisjon
I mer enn 70 år har jeg bodd i Egersund sentrum- og kan ikke tenke meg å bo andre steder enn i dette eventyr av en passe stor by m/alle turmuligheter rett ut av døren. Pluss alle moderne fasiliteter konsentrert.
Dette til tross- min identitet er 100 % Bjerkreimsbu- og verdensborger. Jeg er nemlig født i Bjerkreim- og paralellt med oppveksten i Egersund, hadde like mye barndoms-og ungdoms nedslagsfelt på fire gardsbruk i Bjerkreim og Helleland ( eid av mine onkler og tanter)hvor jeg hadde sauer og eventyrlige opplevelser i en forlengst utdødd bonde-sivilisasjon.
Med den bakgrunn festet det seg et fullstendig feilaktig inntrykk i mitt indre når det gjaldt dugnadsinnsatsen, hvis man sammenlikner befolkningen i byer og på landsbygda.
"Bøndene hjelper hverandre når det virkelig trenges, byfolk bryr seg kun om seg selv og løfter ikke en finger for naboen". Dette ble faktisk for meg en personlig religiøs læresetning! ( Gudene må vite hvor mange andre som går rundt med tilsvarende 100% totalt forvridde personlige oppfatninger i sitt indre?)
Og så fikk Egersund julebyen som nå.år etter år, har demonstrert en dugnadsinnsats fra byens befolkning som knapt har sin make noe annet sted i dette land.
Men selv om jeg med mine sanser så den imponerende dugnadsinnsats på aller nærmeste hold, hver eneste jul, så var mitt følelsesapparat fullstendig fastlåst og i vranglås. "Bondebefolkningen drev med dugnad, byfolk visste ikke hva dette var for noe."
Men så entrer fenomenet Trollpikken scenen med et PR-brak dette land knapt har opplevd maken til. Og Egersund var endret for all fremtid. Den besluttsomhet, vilje og gjennomføringskraft som da ble vist når Trollpikken måtte repareres, må jo gå inn i historiebøkene for regionen som et dugnadsåndens stjerneeksempel worldwide.
Det var tydeligvis dette world-class ingeniørstykke som måtte til for at min forvirrede sjel omsider innså at dugnadsånden hadde vært i Egersund i mange år. Jeg måtte holde dommedag over meg selv.
Jeg skriver ikke dette blogginnslag for å digge mitt ego. Men de erfaringer jeg her deler med mine facebookvenner, kan kanskje for noen hver gi en aha-opplevelse.
Jeg har mange ganger undret på hvordan virkelig oppegående mennesker kan tro på at jordkloden kun er 6000 år gammel, selv om du presenterer for dem virkelige bevis (ikke fake-news) på at kloden har eksistert i milliarder av år. Nå forstår jeg det 100 %. Jeg er fra nå av oppmerksom på juleby-syndromet.
Juleby-syndromet gjennomsyrer også alle religioner. Sektmedlemmer som lever side om side med verdens snilleste naboer, må jo havne på psykiatrisk anstalt når de skal prøve å forstå hvorfor disse snille naboene egentlig er verdens ugudelige børn som kommer til Helvete. For det har jo de psykopatiske predikantene i sekten lært dem opp til å tro!
Juleby-syndromet finner du også i politikk, sport, forretningsvirksomhet, osv., osv.
Da jeg i sin tid begynte å selge utenlandske "syndige" sykler fra Italia, Frankrike og Sverige opplevde jeg juleby-syndromet. "Selge utenlandske sykler når vi har DBS "Den Beste Sykkel"! Fastlåst følelses-apparat opererer på så mange av livets arenaer.
Dette til tross- min identitet er 100 % Bjerkreimsbu- og verdensborger. Jeg er nemlig født i Bjerkreim- og paralellt med oppveksten i Egersund, hadde like mye barndoms-og ungdoms nedslagsfelt på fire gardsbruk i Bjerkreim og Helleland ( eid av mine onkler og tanter)hvor jeg hadde sauer og eventyrlige opplevelser i en forlengst utdødd bonde-sivilisasjon.
Med den bakgrunn festet det seg et fullstendig feilaktig inntrykk i mitt indre når det gjaldt dugnadsinnsatsen, hvis man sammenlikner befolkningen i byer og på landsbygda.
"Bøndene hjelper hverandre når det virkelig trenges, byfolk bryr seg kun om seg selv og løfter ikke en finger for naboen". Dette ble faktisk for meg en personlig religiøs læresetning! ( Gudene må vite hvor mange andre som går rundt med tilsvarende 100% totalt forvridde personlige oppfatninger i sitt indre?)
Og så fikk Egersund julebyen som nå.år etter år, har demonstrert en dugnadsinnsats fra byens befolkning som knapt har sin make noe annet sted i dette land.
Men selv om jeg med mine sanser så den imponerende dugnadsinnsats på aller nærmeste hold, hver eneste jul, så var mitt følelsesapparat fullstendig fastlåst og i vranglås. "Bondebefolkningen drev med dugnad, byfolk visste ikke hva dette var for noe."
Men så entrer fenomenet Trollpikken scenen med et PR-brak dette land knapt har opplevd maken til. Og Egersund var endret for all fremtid. Den besluttsomhet, vilje og gjennomføringskraft som da ble vist når Trollpikken måtte repareres, må jo gå inn i historiebøkene for regionen som et dugnadsåndens stjerneeksempel worldwide.
Det var tydeligvis dette world-class ingeniørstykke som måtte til for at min forvirrede sjel omsider innså at dugnadsånden hadde vært i Egersund i mange år. Jeg måtte holde dommedag over meg selv.
Jeg skriver ikke dette blogginnslag for å digge mitt ego. Men de erfaringer jeg her deler med mine facebookvenner, kan kanskje for noen hver gi en aha-opplevelse.
Jeg har mange ganger undret på hvordan virkelig oppegående mennesker kan tro på at jordkloden kun er 6000 år gammel, selv om du presenterer for dem virkelige bevis (ikke fake-news) på at kloden har eksistert i milliarder av år. Nå forstår jeg det 100 %. Jeg er fra nå av oppmerksom på juleby-syndromet.
Juleby-syndromet gjennomsyrer også alle religioner. Sektmedlemmer som lever side om side med verdens snilleste naboer, må jo havne på psykiatrisk anstalt når de skal prøve å forstå hvorfor disse snille naboene egentlig er verdens ugudelige børn som kommer til Helvete. For det har jo de psykopatiske predikantene i sekten lært dem opp til å tro!
Juleby-syndromet finner du også i politikk, sport, forretningsvirksomhet, osv., osv.
Da jeg i sin tid begynte å selge utenlandske "syndige" sykler fra Italia, Frankrike og Sverige opplevde jeg juleby-syndromet. "Selge utenlandske sykler når vi har DBS "Den Beste Sykkel"! Fastlåst følelses-apparat opererer på så mange av livets arenaer.
tirsdag 19. desember 2017
Hører julegaver hjemme på museum?
Jeg leser at Hennes & Mauritz nå legger ned butikker og at aksjekursen er sunket med 15 %. Årsaken skal være sviktende handel og at firmaet har vært for treg med å utnytte nettet som salgskanal. Hvis bunnsolide H&M rystes litt, hva da med alle de andre butikker og kjeder rundt omkring?
Interessant er det også å lese at Outlet-butikken på Ålgård nå omtaler seg som "destination" (reisemål) og derav ny tittel i butikkbransjen, "Destination Manager". Hvis det å sette opp en butikk hvor forretningsideen er "dumpingpriser" hele tiden, kan kalles for "reisemål", ja da er det mye reisemål rundt i nabolaget , iallefall jeg subjektivt, vil finne uendelig mye mer interessant.
Nå som vi er inne i sluttspurten med julegavehysteriet, burde vi kanskje spørre oss selv om ikke hele dette sirkuset forlengst har gått ut på dato. Hus og hjem er stuvende fulle av ting vi ikke behøver, og er det "noe vi får lyst på", kjøper vi det der og da.
I "gamle dager" hvor 40 % av inntektene gikk til mat, var julegaver en "luksus" man så fram til. Nå er det ingen forventningens glede mer. Akkurat den kvaliteten er helt borte i et samfunn hvor konsumet har tatt helt av, uten minste mening og mål.Vi valtrer rundt i en gigantisk søppelhaug i flere stadier.
Jeg vil også med dette blogginnlag sende en støtte til alle som skal feire jul "helt alene". Det kan være en luksus, og ikke nødvendigvis et "ensomhetens nederlag". Luksusen heter "100% avslappet alenetid". Les de bøkene du ikke har fått tid til før. Slapp uforstyrret av med fjernssynsserier du heller ikke vanligvis får tid til.
Det har faktisk aldri før vært så spennende å feire jul "fysisk alene". Det kommer helt an på "din indre levende verden". Glem ikke poetens visdomsord: "Tanke og drøm er himmelske kjøretøy".
Og nettopp det å få tid til å "drømme seg bort" er en underkommunisert kvalitet. Vi skal være så effektive hele tiden med "meningsfyllt virksomhet". Det som er "meningsfyllt virksomhet" for noen, kan være uutholdelig kjedelig for andre.
Og alt for mye "organisert og tilrettelagt" fritidsliv er jeg personlig noe skeptisk til. Uten at du skal digge deg sjøl hele tiden, bør du prøve å bygge opp "din personlige indre virkelighet" som en solid plattform du kan stå på når det gynger og stormer rundt deg.
Uansett:
"Lev ut din dag så du mot kvelden nynner, om nye morgentimers glød og gry,
det er ved solrenning ditt liv begynner, og HVER EN MORGEN FØDES DU PÅ NY.
Tilslutt et sitat fra Vladimir Putin:
"Livet kan bare nytes ved å leve.og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
Mine facebookkvenner. LEV! Med nok spennende risiko!! " Når ting går for lett, blir man fort dum". (Maxim Gorki)
Interessant er det også å lese at Outlet-butikken på Ålgård nå omtaler seg som "destination" (reisemål) og derav ny tittel i butikkbransjen, "Destination Manager". Hvis det å sette opp en butikk hvor forretningsideen er "dumpingpriser" hele tiden, kan kalles for "reisemål", ja da er det mye reisemål rundt i nabolaget , iallefall jeg subjektivt, vil finne uendelig mye mer interessant.
Nå som vi er inne i sluttspurten med julegavehysteriet, burde vi kanskje spørre oss selv om ikke hele dette sirkuset forlengst har gått ut på dato. Hus og hjem er stuvende fulle av ting vi ikke behøver, og er det "noe vi får lyst på", kjøper vi det der og da.
I "gamle dager" hvor 40 % av inntektene gikk til mat, var julegaver en "luksus" man så fram til. Nå er det ingen forventningens glede mer. Akkurat den kvaliteten er helt borte i et samfunn hvor konsumet har tatt helt av, uten minste mening og mål.Vi valtrer rundt i en gigantisk søppelhaug i flere stadier.
Jeg vil også med dette blogginnlag sende en støtte til alle som skal feire jul "helt alene". Det kan være en luksus, og ikke nødvendigvis et "ensomhetens nederlag". Luksusen heter "100% avslappet alenetid". Les de bøkene du ikke har fått tid til før. Slapp uforstyrret av med fjernssynsserier du heller ikke vanligvis får tid til.
Det har faktisk aldri før vært så spennende å feire jul "fysisk alene". Det kommer helt an på "din indre levende verden". Glem ikke poetens visdomsord: "Tanke og drøm er himmelske kjøretøy".
Og nettopp det å få tid til å "drømme seg bort" er en underkommunisert kvalitet. Vi skal være så effektive hele tiden med "meningsfyllt virksomhet". Det som er "meningsfyllt virksomhet" for noen, kan være uutholdelig kjedelig for andre.
Og alt for mye "organisert og tilrettelagt" fritidsliv er jeg personlig noe skeptisk til. Uten at du skal digge deg sjøl hele tiden, bør du prøve å bygge opp "din personlige indre virkelighet" som en solid plattform du kan stå på når det gynger og stormer rundt deg.
Uansett:
"Lev ut din dag så du mot kvelden nynner, om nye morgentimers glød og gry,
det er ved solrenning ditt liv begynner, og HVER EN MORGEN FØDES DU PÅ NY.
Tilslutt et sitat fra Vladimir Putin:
"Livet kan bare nytes ved å leve.og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
Mine facebookkvenner. LEV! Med nok spennende risiko!! " Når ting går for lett, blir man fort dum". (Maxim Gorki)
Håndballjentene og helt urealistiske forventninger.
New Zealand og Norge har begge rundt 5 millioner innbyggere. Nasjonalsporten på New Zealand er en egen form for rugby, og nasjonalheltene er landslaget All Black. Sporten er helt ukjent i Norge, som langrenn er det på de to øyene.Cricket er nasjonalsporten i India med sine over milliarden av innbyggere. Helt ukjent i Norge. Osv., osv. Inderne har ikke minste peil på ski og skøyter.
I lille navlebeskuende Norge har vi fått noen nye darlings, og det er håndballjentene. Siden de hoppet inn på den internasjonale scene under olympiaden i Korea i 1988, har de hatt eget stambord på det beste stedet i den norske folkesjelen.
Problemet for jentene er det voldsomme presset de blir utsatt for av sine landsmenn og landskvinner. Bare gull er godt nok. Sølv er nederlag. Det samme ser vi i den beinharde sykkelsporten. At Alex Kristoff ble nr. to i verdensmesterskapet i Bergen, bare slått med få mm av Peter Sagan, var heller ikke godt nok. For meg er det en av de aller største idrettsprestasjoner av en norsk enkeltutøver de senere år!
At Knut Johannesen (Kuppern) i sin tid uttalte at sølv var nederlag, har vært til stor skade for norsk idrett i alminnelighet. Alle idrettsutøvere burde lære seg Nelson Mandelas kloke ord: "Jeg taper aldri. Enten så vinner jeg, eller så lærer jeg".
Da håndballjentene fikk bryne seg mot Sverige nå i VM, og tapte, visste jeg i mitt indre at det ville bli tap i finalen hvis Frankrike var motstander.
At norske journalister gikk helt bananas etter utklassingen av Russland og Nederland, var ikke mer enn å forvente. Det hørtes ut som det bare var å møte opp og hente gullet i finalen. O hellige enfold!
Hva vi så i finalen var et fransk lag som fra første sekund tok tak i kampen. De sjokkerte Norge fullstendig som aldri fant danserytmen. Keeperne hadde en elendig dag og straffeskytterne det samme. Norge var på hæla fra starten av. At vi ikke tapte med mer enn to mål er egentlig virkelig imponerende.Tenk på det! Det var ikke mer enn to mål som skilte! Hadde vi hatt keepere i vanlig slag og det samme med straffeskytterne, ville Norge vunnet. Og det hadde Norge ikke fortjent denne gang! Spillet var ikke godt nok. Det var lite sammenheng og mye forvirring og panikk.
Tenk hvis Frankrike hadde utklasset Norge med samme sifre som vi slo Russland med! Da hadde sannelig jentene og deres fremragende islandske trener blitt hengt ut til tørk offentlig av pressen og de "selvutnevnte eksperter". Jentene har all grunn til å være tilfreds med sin innsats i dette VM, når vi oppsummerer det hele.
Sett med ikke-sjåvinistiske briller var det godt for håndballsporten at Frankrike vant. Frankrike er et viktig land for håndballen. Og det er ikke av det gode at enkelte land, som Norge, skal dominere så mye de har gjordt de siste årene. Det svekker den internasjonale interessen. Bare se hva som skjedde med skøytesporten. Da Nederland tok over med total dominans, falt interessen for sporten som en stein i Norge hvor skøytesporten nærmest var religion. EM og VM var jo bare utvidede nederlandske nasjonalmesterskap. Vi har sett samme tendens i langrennsporten. Norge dominerer for mye.
Det er et ordspråk som heter: "When the going gets tough, the though gets going". (Når forholdene blir tøffe, aksjonerer de tøffe). Beklager, håndballjenter, denne gang var dere ikke tøffe nok. Men, det går flere tog. Dette er ikke jordens undergang. Og så gleder vi oss over utforgutta og ser fram mot OL:
I lille navlebeskuende Norge har vi fått noen nye darlings, og det er håndballjentene. Siden de hoppet inn på den internasjonale scene under olympiaden i Korea i 1988, har de hatt eget stambord på det beste stedet i den norske folkesjelen.
Problemet for jentene er det voldsomme presset de blir utsatt for av sine landsmenn og landskvinner. Bare gull er godt nok. Sølv er nederlag. Det samme ser vi i den beinharde sykkelsporten. At Alex Kristoff ble nr. to i verdensmesterskapet i Bergen, bare slått med få mm av Peter Sagan, var heller ikke godt nok. For meg er det en av de aller største idrettsprestasjoner av en norsk enkeltutøver de senere år!
At Knut Johannesen (Kuppern) i sin tid uttalte at sølv var nederlag, har vært til stor skade for norsk idrett i alminnelighet. Alle idrettsutøvere burde lære seg Nelson Mandelas kloke ord: "Jeg taper aldri. Enten så vinner jeg, eller så lærer jeg".
Da håndballjentene fikk bryne seg mot Sverige nå i VM, og tapte, visste jeg i mitt indre at det ville bli tap i finalen hvis Frankrike var motstander.
At norske journalister gikk helt bananas etter utklassingen av Russland og Nederland, var ikke mer enn å forvente. Det hørtes ut som det bare var å møte opp og hente gullet i finalen. O hellige enfold!
Hva vi så i finalen var et fransk lag som fra første sekund tok tak i kampen. De sjokkerte Norge fullstendig som aldri fant danserytmen. Keeperne hadde en elendig dag og straffeskytterne det samme. Norge var på hæla fra starten av. At vi ikke tapte med mer enn to mål er egentlig virkelig imponerende.Tenk på det! Det var ikke mer enn to mål som skilte! Hadde vi hatt keepere i vanlig slag og det samme med straffeskytterne, ville Norge vunnet. Og det hadde Norge ikke fortjent denne gang! Spillet var ikke godt nok. Det var lite sammenheng og mye forvirring og panikk.
Tenk hvis Frankrike hadde utklasset Norge med samme sifre som vi slo Russland med! Da hadde sannelig jentene og deres fremragende islandske trener blitt hengt ut til tørk offentlig av pressen og de "selvutnevnte eksperter". Jentene har all grunn til å være tilfreds med sin innsats i dette VM, når vi oppsummerer det hele.
Sett med ikke-sjåvinistiske briller var det godt for håndballsporten at Frankrike vant. Frankrike er et viktig land for håndballen. Og det er ikke av det gode at enkelte land, som Norge, skal dominere så mye de har gjordt de siste årene. Det svekker den internasjonale interessen. Bare se hva som skjedde med skøytesporten. Da Nederland tok over med total dominans, falt interessen for sporten som en stein i Norge hvor skøytesporten nærmest var religion. EM og VM var jo bare utvidede nederlandske nasjonalmesterskap. Vi har sett samme tendens i langrennsporten. Norge dominerer for mye.
Det er et ordspråk som heter: "When the going gets tough, the though gets going". (Når forholdene blir tøffe, aksjonerer de tøffe). Beklager, håndballjenter, denne gang var dere ikke tøffe nok. Men, det går flere tog. Dette er ikke jordens undergang. Og så gleder vi oss over utforgutta og ser fram mot OL:
torsdag 14. desember 2017
Politikk og religion som fanatismens tvillinger
Fanatikerne (ikke mine foreldre) i min barndoms sekt stemplet alle andre på kloden som verdens ugudelige børn. Og AP-velgere som ugudelige sosialister. Disse siste gikk jo samlet i det ugudelige 1.mai-toget og sang ugudelige sanger!
Man kan jo le av dette vrøvlet i dag, Men, religion og politikk henvender seg først og fremst til menneskets følelser. Selvstendig tenking er fullstendig uønsket. Fordi selvstendig tenking er den mest effektive motgift vedrørende fanatisme. Og selvstendige individer skal drepes omgående!
At politikk og religion er fanatismens eneggede tvillinger, er vanviddet i Kambodja, og senere IS sitt umenneskelige helvete, to skrekkens eksempler på.
Og som IS hadde sine hjernevaskede tilhengere i Norge, så hadde Røde Kmehr det også på den ytterste venstresiden i det samme Norge.
Hvis man går tilbake i tiden og tar en meget svak sammenlikning, så var emissærene og politiske agitatorer to alen av samme stykke, der de turnerte distriktene i Norge for å omvende folk, til enten det himmelske paradis, eller det sosialistiske paradis. Vekkelsesbølge er et annet ord.
Det er uhyre interessant å betrakte alt omkring valget til Senator i Alabama for et par dager siden. Her må tilføyes at i Sørstatene er Alabama selveste Sørstaten. Med ekstrem rasisme, Ku Klux Klan, ekstrem konservativ "kristendom", abort er "forbrytelse", "homofile er vanskapninger" osv. osv.
Den republikanske kandidaten Moore var spådd en bomsikker seier. Han var jo bakket opp av selveste Donald. Selv om anklagene mot Moore for seksuell trakassering av 14-15 årige jentunger (da han var rundt 30) var alvorlige nok. Jeg har lest at grunnet denne svinske oppførselen, var han nektet adgang til et av de større supermarkedene. Hvis dette ikke er fake news, og jeg understreker hvis, så er det jo en skandale at han i det hele tatt ble nominert. Men nei, hans fanatiske tilhengere trodde ikke noe på disse opplysningene. Og hvis så var tilfelle, var det "jo ikke så farlig". Moore var en god og gudfryktig mann. Som også selveste Donald mener om seg selv! (Værsågod, bli gal).
Men, republikanerne i Alabama gjorde regning uten vert. De fikk seg en knyttneve i fleisen, og demokratene vant. Først og fremst takket være #metoo-bevegelsen. Det var de unge mødrene i Alabama som sa at nok er nok!
Og så viste kamelonen Donald sitt sanne jeg. Etter å ha bakket Moore opp fra Det Hvite Hus for alt hva det var verdt, bråsnudde han etter valget. Donald hadde aldri trodd at Moore skulle vinne.
Jeg har gjordt meg noen interessante betraktninger rundt Donald Trump og Jesus. ( Uten minste sammenlikning for øvrig)! Jeg tenker da på fake news (falske nyheter).
Var ikke begge i så henseende i samme bransje (Fake news)? Lovet ikke både Jesus og Donald sine disipler et bedre liv? Donald i det nåværende og Jesus i det hinsidige? Begges løfter er fra mitt 100% subjektivt opplyste ståsted den reneste bløff! Men begges disipler skal ha seg frabedt edruelige opplysninger. Opplysninger truer deres tro (fake news).
For meg personlig må folk tro på absolutt hva de vil, bare de ikke skal presse sine synspunkter inn i meg. Misjonering og moralisering er desverre fanatikernes farvorittøvelser. Helst med ekstrem vold. Som i Kambodja, Syria og Irak og Nord-Korea.
Donald Duck har gult nebb. Donald Trump har gul hentesveis. Begge er i underholdningsbransjen. Men Donald Duck har aldri antastet damer og aldri drevet med "fake news". Og ikke truet med atomkrig.Han har bare skapt mye glede for mange generasjoner.
Man kan jo le av dette vrøvlet i dag, Men, religion og politikk henvender seg først og fremst til menneskets følelser. Selvstendig tenking er fullstendig uønsket. Fordi selvstendig tenking er den mest effektive motgift vedrørende fanatisme. Og selvstendige individer skal drepes omgående!
At politikk og religion er fanatismens eneggede tvillinger, er vanviddet i Kambodja, og senere IS sitt umenneskelige helvete, to skrekkens eksempler på.
Og som IS hadde sine hjernevaskede tilhengere i Norge, så hadde Røde Kmehr det også på den ytterste venstresiden i det samme Norge.
Hvis man går tilbake i tiden og tar en meget svak sammenlikning, så var emissærene og politiske agitatorer to alen av samme stykke, der de turnerte distriktene i Norge for å omvende folk, til enten det himmelske paradis, eller det sosialistiske paradis. Vekkelsesbølge er et annet ord.
Det er uhyre interessant å betrakte alt omkring valget til Senator i Alabama for et par dager siden. Her må tilføyes at i Sørstatene er Alabama selveste Sørstaten. Med ekstrem rasisme, Ku Klux Klan, ekstrem konservativ "kristendom", abort er "forbrytelse", "homofile er vanskapninger" osv. osv.
Den republikanske kandidaten Moore var spådd en bomsikker seier. Han var jo bakket opp av selveste Donald. Selv om anklagene mot Moore for seksuell trakassering av 14-15 årige jentunger (da han var rundt 30) var alvorlige nok. Jeg har lest at grunnet denne svinske oppførselen, var han nektet adgang til et av de større supermarkedene. Hvis dette ikke er fake news, og jeg understreker hvis, så er det jo en skandale at han i det hele tatt ble nominert. Men nei, hans fanatiske tilhengere trodde ikke noe på disse opplysningene. Og hvis så var tilfelle, var det "jo ikke så farlig". Moore var en god og gudfryktig mann. Som også selveste Donald mener om seg selv! (Værsågod, bli gal).
Men, republikanerne i Alabama gjorde regning uten vert. De fikk seg en knyttneve i fleisen, og demokratene vant. Først og fremst takket være #metoo-bevegelsen. Det var de unge mødrene i Alabama som sa at nok er nok!
Og så viste kamelonen Donald sitt sanne jeg. Etter å ha bakket Moore opp fra Det Hvite Hus for alt hva det var verdt, bråsnudde han etter valget. Donald hadde aldri trodd at Moore skulle vinne.
Jeg har gjordt meg noen interessante betraktninger rundt Donald Trump og Jesus. ( Uten minste sammenlikning for øvrig)! Jeg tenker da på fake news (falske nyheter).
Var ikke begge i så henseende i samme bransje (Fake news)? Lovet ikke både Jesus og Donald sine disipler et bedre liv? Donald i det nåværende og Jesus i det hinsidige? Begges løfter er fra mitt 100% subjektivt opplyste ståsted den reneste bløff! Men begges disipler skal ha seg frabedt edruelige opplysninger. Opplysninger truer deres tro (fake news).
For meg personlig må folk tro på absolutt hva de vil, bare de ikke skal presse sine synspunkter inn i meg. Misjonering og moralisering er desverre fanatikernes farvorittøvelser. Helst med ekstrem vold. Som i Kambodja, Syria og Irak og Nord-Korea.
Donald Duck har gult nebb. Donald Trump har gul hentesveis. Begge er i underholdningsbransjen. Men Donald Duck har aldri antastet damer og aldri drevet med "fake news". Og ikke truet med atomkrig.Han har bare skapt mye glede for mange generasjoner.
tirsdag 12. desember 2017
Hva er penger godt for?
Når det gjelder penger, er det noen forhold som er krystallklare:
1. Penger gir muligheter.
2. Penger gir økonomisk ro i sjelen.
3. Penger er et fantastisk redskap som kan veksles inn i enorme opplevelser.
4. Penger kan i verste fall bli en avgud.
5. Penger kan gjøre deg til gjeldsslave.
6. Penger burde vært et eget fag på skolen.
7. Det er aldeles utrolig hvor mye som IKKE KAN KJØPES FOR PENGER.
Som eksempelvis godt humør, sympatisk vesen, sosial intelligens, god helse, gode relasjoner, harmonisk familie, godt og intregret kontaktnett..... Listen er milelang.
Som min kjære moder så poetisk sa det: " Lykken er ikke den skjebne du får, men det sinn hvormed du bærer den". Enkelt sagt: "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det".
Tell dine velsignelser. Eller for å si det på kav Bjerkreismål: Count your blessings.
Dette er jo skjær livskunst, og til det trenger du ikke allverdens materiell rikdom.
Lev! Nå! Forsent å ta seg tid, når det hele er forbi.
De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt TID.
OG NETTOPP TID ER DEN ENESTE LUKSUS SOM IKKE ER TIL SALGS!!!!
1. Penger gir muligheter.
2. Penger gir økonomisk ro i sjelen.
3. Penger er et fantastisk redskap som kan veksles inn i enorme opplevelser.
4. Penger kan i verste fall bli en avgud.
5. Penger kan gjøre deg til gjeldsslave.
6. Penger burde vært et eget fag på skolen.
7. Det er aldeles utrolig hvor mye som IKKE KAN KJØPES FOR PENGER.
Som eksempelvis godt humør, sympatisk vesen, sosial intelligens, god helse, gode relasjoner, harmonisk familie, godt og intregret kontaktnett..... Listen er milelang.
Som min kjære moder så poetisk sa det: " Lykken er ikke den skjebne du får, men det sinn hvormed du bærer den". Enkelt sagt: "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det".
Tell dine velsignelser. Eller for å si det på kav Bjerkreismål: Count your blessings.
Dette er jo skjær livskunst, og til det trenger du ikke allverdens materiell rikdom.
Lev! Nå! Forsent å ta seg tid, når det hele er forbi.
De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt TID.
OG NETTOPP TID ER DEN ENESTE LUKSUS SOM IKKE ER TIL SALGS!!!!
fredag 8. desember 2017
30 år siden religionskrigen i Eigersund.
10.12. 2017 er det 30(!) år siden vi fikk Vinmonopol i Egersund. To faktorer var helt spesielle forut for etableringen. Den ene faktor var at det var siste gang i Norge at det var folkeavstemming for og imot et pol. For å unngå slike "opphissende lokale borgerkriger" er det nå kommunestyrene som avgjør om det skal legges inn søknad. Den andre faktor var at det var ingen ja-komite. Som i Sandnes, Mandal osv. osv.
Det gjorde ingenting. Egersund hadde nemlig "en spinngalen sykkelreperatør" som var totalt uten sosial frykt. Den bakstreverske bedehus-pietismen lå nemlig som en sosial kontrollerende kraft over byen. Og den pietismen hadde som sin "hellige treenighet" Bibelen-Bedehuset-Bankboka.
Og det var akkurat disse fanatiske surhetens apostler som måtte utmanøvres hvis vi skulle få et pol. Jeg la slagplanen i det stille. Jeg kjørte i vei med et avisinnlegg: Egersund Vinmonopol og Egersund sentrums framtid. Forutsetningen for å gå videre var at jeg fikk et motsvar. Det kom, takk og pris! Da var det bare å dure videre med stadig mer provoserende innlegg. Og stadig nye motsvar. Flott!
Men det jeg håpet på var at de "prektige" organiserte seg og gikk ut med lister i DT mot polet. Omsider svelget de åtet og kom med liste opp og liste ned med "samfunnsansvarlige borgere mot pol". Dette hisset opp de i midten som i utgangspunktet var likegyldige, og ble provosert til å stemme for. De skulle ha seg frabedt "dette organiserte fariseiske hykleri". Og møtte opp i rekordtall på avstemningsdagen. Og nettopp oppmøteprosenten fra ja-folket var helt avgjørende.
Interessant var det også at 17-åringer som fyllte atten innen 1987 var over, kunne møte opp på avstemningsdagen i februar. Dette bidro også til ja-seiren.
Men før det var det mange hindere på veien. Handelsstanden feiget ut. Kommunestyret feiget enda mer ut. Og da var det helt avgjørende å få lagt ut lister for folk som krevde folkeavstemning. I aller siste liten fikk jeg organisert dette slik at det ble nok underskrifter. Uten alle disse som skrev under på dette kravet, hadde det ikke blitt noe polavstemming i det hele. Så, mine facebookvenner, det var disse kontante underskrivere vi kan takke for at vi fikk pol nr. 106. (Vi hadde selvsagt fått pol senere, men det ville nok drøyet 10 år (minst!).
Det er interessant å sammenlikne Eigersund av i dag med kommunen for en drøy menneskealder tilbake på avstemningsdagen. Nå har vi fått øl i alle butikker, og Egersund har Berentsen Brygghus som er i den nasjonale eliten når det gjelder brygging av kvaltitetsøl. Vi har Oktoberfestivalaen, vi har Julebyen med gløgg. Alle seriøse skjenkebevillinger sklir automatisk gjennom.
I det hele tatt er Egersund en uendelig mye mer romslig by å leve i enn i "mørketiden".
Grunnet min pietiske bakgrunn så seg mer klart enn alle andre, at dette handlet ikke først og fremst om alkohol. For meg var det en religionskrig. Det var fullstendig utålelig at organiserte bakstrevere skulle begrense andre menneskers livsrom. Det ga meg en ekstrem kraft.
Så hvem har så æren for at vi fikk pol den minneverdige desemberdagen i 1987? Den ære tilfaller hver og en som trosset bedehusets fanatikere, møtte opp og sa at nok var nok!
Det gjorde ingenting. Egersund hadde nemlig "en spinngalen sykkelreperatør" som var totalt uten sosial frykt. Den bakstreverske bedehus-pietismen lå nemlig som en sosial kontrollerende kraft over byen. Og den pietismen hadde som sin "hellige treenighet" Bibelen-Bedehuset-Bankboka.
Og det var akkurat disse fanatiske surhetens apostler som måtte utmanøvres hvis vi skulle få et pol. Jeg la slagplanen i det stille. Jeg kjørte i vei med et avisinnlegg: Egersund Vinmonopol og Egersund sentrums framtid. Forutsetningen for å gå videre var at jeg fikk et motsvar. Det kom, takk og pris! Da var det bare å dure videre med stadig mer provoserende innlegg. Og stadig nye motsvar. Flott!
Men det jeg håpet på var at de "prektige" organiserte seg og gikk ut med lister i DT mot polet. Omsider svelget de åtet og kom med liste opp og liste ned med "samfunnsansvarlige borgere mot pol". Dette hisset opp de i midten som i utgangspunktet var likegyldige, og ble provosert til å stemme for. De skulle ha seg frabedt "dette organiserte fariseiske hykleri". Og møtte opp i rekordtall på avstemningsdagen. Og nettopp oppmøteprosenten fra ja-folket var helt avgjørende.
Interessant var det også at 17-åringer som fyllte atten innen 1987 var over, kunne møte opp på avstemningsdagen i februar. Dette bidro også til ja-seiren.
Men før det var det mange hindere på veien. Handelsstanden feiget ut. Kommunestyret feiget enda mer ut. Og da var det helt avgjørende å få lagt ut lister for folk som krevde folkeavstemning. I aller siste liten fikk jeg organisert dette slik at det ble nok underskrifter. Uten alle disse som skrev under på dette kravet, hadde det ikke blitt noe polavstemming i det hele. Så, mine facebookvenner, det var disse kontante underskrivere vi kan takke for at vi fikk pol nr. 106. (Vi hadde selvsagt fått pol senere, men det ville nok drøyet 10 år (minst!).
Det er interessant å sammenlikne Eigersund av i dag med kommunen for en drøy menneskealder tilbake på avstemningsdagen. Nå har vi fått øl i alle butikker, og Egersund har Berentsen Brygghus som er i den nasjonale eliten når det gjelder brygging av kvaltitetsøl. Vi har Oktoberfestivalaen, vi har Julebyen med gløgg. Alle seriøse skjenkebevillinger sklir automatisk gjennom.
I det hele tatt er Egersund en uendelig mye mer romslig by å leve i enn i "mørketiden".
Grunnet min pietiske bakgrunn så seg mer klart enn alle andre, at dette handlet ikke først og fremst om alkohol. For meg var det en religionskrig. Det var fullstendig utålelig at organiserte bakstrevere skulle begrense andre menneskers livsrom. Det ga meg en ekstrem kraft.
Så hvem har så æren for at vi fikk pol den minneverdige desemberdagen i 1987? Den ære tilfaller hver og en som trosset bedehusets fanatikere, møtte opp og sa at nok var nok!
onsdag 6. desember 2017
Mafiaen i USA blåbær mot republikanerne
Med det særdeles usosiale skattekuttet som republikanerne har fått pappfiguren Donald Trump til å fronte, er en ny etappe lagt til på veien mot et USA som faller fra hverandre.
Mafiaen i USA har gjennom årene brukt primitive metoder og drapsmenn for å presse penger fra sakesløse mennesker. Disse "primitive gangsterne" er bare uskyldige korgutter i sammenlikning med de "moderne mafiafamilier" som nå omslynger det amerikanske folk som en blekksprut.
Og mafiafamiliene er : Legemiddelindustrien, bankvesenet, forsikringsselskapene, våpenindustrien og Big Business.
Og disse "moderne gangsterorganisasjonene" har to effektive redskaper. Den ene er advokat-industrien som erstatter fortidens revolvermenn som beskyttere av "mafiaens interesser". Og den andre er det republikanske partiet som er fullstendig infisert av mafiaens lobbyister. Og i likhet med Donald har republikanerne redusert seg til klovner og nyttige idioter for den moderne mafiaen.
Jeg uttrykker her mine "100 % subjektive meninger". Og disse er at nå ser vi omrisset av et USA som ligner mer og mer på et gigantisk økonomisk fengsel. Den sjokkerende fattigdommen er allerede utbredt i , på mange måter, et primitivt krokodilleaktig økonomisk system. Nå er det middelklassen som skal flås med mer skatt, mens de aldeles vanvittig rike skal få enorme skattelettelser.
Og det jo det som er det aldeles vanvittige politiske galematias oppe i alt dette. De som taper mest på at den sannsynlivis mest vanvittige president i USA sin nyere historie, er Trump sine mest fanatiske tilhengere!!!!
Men, mot uvitenheten kjemper selv gudene forgjeves. Det skal gudene vite.
Jeg må tenke tilbake til påsken 1999 da jeg første gang besøkte USA. Jeg kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio, Virgina og West Virginia og var overrasket over den forsøplingen og fattigdommen jeg oppdaget alt for mange steder. Ikke minst var jeg sjokkert over amerikanernes totale uvitenhet vedrørende geografi. Et talende eksempel. Motellvertinnen min et sted i Big Valley hadde aldri hørt om Europa (!) og gjettet på at det var hovedstaden i Australia.(!!)
Da jeg senere hadde i rundreise i 2006 i Arizona, slo deg meg også hvor "gammeldagse" amerikanerne var. Bankkort, som allerede da var i lommene til alle nordmenn, var en sjeldenhet. Det gikk på kontanter og sjekker.
Det vi glemmer bort i Europa er at mellom vestkysten og nordøstkysten av USA er det en enorm flate av stater i midten og sør som i alt for stor grad er befolket av funksjonelle analfabeter når det gjelder seriøs forståelse av religion, geografi og økonomi. Og det er denne store del av befolkningen som helt ureflektert tilber Donald som "den store frelser".
Og de moderne mafiafamilier gnir seg nå i hendene over at det har gått så smertefritt å "helt legalt" å konstruere den (økonomisk) største konsentrasjons- og slaveleir i menneskets moderne historie(USA). Og nå dreies skruen enda et hakk. For de milliarden som nå spares i skatt skal "den moderne mafia" nå investere tungt i skolevesenet. Planen er at all offentlig, demokratisk og økonomisk tilgjengelig (for alle) skolegang skal fjernes. Disse skal erstattes av ekstremt dyre privatskoler.
Og da blir det som i det amerikanske "helsevesenet". Ingen vanlig amerikaner vil lenger ha råd til å betale hverken helseforsikring eller skolepenger. Med "de gudfryktige republikanernes" elleville støtte, vil de fem familier sakte og sikkert nå sitt mål. Et fritt og fungerende demokrati råtner langsomt opp innenfra. Og da er det "game over" for den "vesterlandske" sivilisasjon.......
Mafiaen i USA har gjennom årene brukt primitive metoder og drapsmenn for å presse penger fra sakesløse mennesker. Disse "primitive gangsterne" er bare uskyldige korgutter i sammenlikning med de "moderne mafiafamilier" som nå omslynger det amerikanske folk som en blekksprut.
Og mafiafamiliene er : Legemiddelindustrien, bankvesenet, forsikringsselskapene, våpenindustrien og Big Business.
Og disse "moderne gangsterorganisasjonene" har to effektive redskaper. Den ene er advokat-industrien som erstatter fortidens revolvermenn som beskyttere av "mafiaens interesser". Og den andre er det republikanske partiet som er fullstendig infisert av mafiaens lobbyister. Og i likhet med Donald har republikanerne redusert seg til klovner og nyttige idioter for den moderne mafiaen.
Jeg uttrykker her mine "100 % subjektive meninger". Og disse er at nå ser vi omrisset av et USA som ligner mer og mer på et gigantisk økonomisk fengsel. Den sjokkerende fattigdommen er allerede utbredt i , på mange måter, et primitivt krokodilleaktig økonomisk system. Nå er det middelklassen som skal flås med mer skatt, mens de aldeles vanvittig rike skal få enorme skattelettelser.
Og det jo det som er det aldeles vanvittige politiske galematias oppe i alt dette. De som taper mest på at den sannsynlivis mest vanvittige president i USA sin nyere historie, er Trump sine mest fanatiske tilhengere!!!!
Men, mot uvitenheten kjemper selv gudene forgjeves. Det skal gudene vite.
Jeg må tenke tilbake til påsken 1999 da jeg første gang besøkte USA. Jeg kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio, Virgina og West Virginia og var overrasket over den forsøplingen og fattigdommen jeg oppdaget alt for mange steder. Ikke minst var jeg sjokkert over amerikanernes totale uvitenhet vedrørende geografi. Et talende eksempel. Motellvertinnen min et sted i Big Valley hadde aldri hørt om Europa (!) og gjettet på at det var hovedstaden i Australia.(!!)
Da jeg senere hadde i rundreise i 2006 i Arizona, slo deg meg også hvor "gammeldagse" amerikanerne var. Bankkort, som allerede da var i lommene til alle nordmenn, var en sjeldenhet. Det gikk på kontanter og sjekker.
Det vi glemmer bort i Europa er at mellom vestkysten og nordøstkysten av USA er det en enorm flate av stater i midten og sør som i alt for stor grad er befolket av funksjonelle analfabeter når det gjelder seriøs forståelse av religion, geografi og økonomi. Og det er denne store del av befolkningen som helt ureflektert tilber Donald som "den store frelser".
Og de moderne mafiafamilier gnir seg nå i hendene over at det har gått så smertefritt å "helt legalt" å konstruere den (økonomisk) største konsentrasjons- og slaveleir i menneskets moderne historie(USA). Og nå dreies skruen enda et hakk. For de milliarden som nå spares i skatt skal "den moderne mafia" nå investere tungt i skolevesenet. Planen er at all offentlig, demokratisk og økonomisk tilgjengelig (for alle) skolegang skal fjernes. Disse skal erstattes av ekstremt dyre privatskoler.
Og da blir det som i det amerikanske "helsevesenet". Ingen vanlig amerikaner vil lenger ha råd til å betale hverken helseforsikring eller skolepenger. Med "de gudfryktige republikanernes" elleville støtte, vil de fem familier sakte og sikkert nå sitt mål. Et fritt og fungerende demokrati råtner langsomt opp innenfra. Og da er det "game over" for den "vesterlandske" sivilisasjon.......
mandag 4. desember 2017
Kjøpesenterne i USA tømmes
Stavanger Aftenblad er en kvalitetsavsis, og rosinen i pølsen er lørdagens magasin. Nå lørdag hadde avisen en svært så interessant artikkel med overskrift: USAs kjøpesentere tømmes for folk. Ettersom ikke alle mine facebookvenner leser Aftenbladet skal jeg gi en kortversjon av artiklen. "Kjøpesenterets dager som lokal kulturinstitusjon i USA er i ferd med å være talte. Det anslås at en fjerdedel landets 1100 storsentre vil stenge i løpet av de neste fem årene(!)".
Tusenvis av butikker (6700 bare i 2017) er allerede lagt ned og 16 millioner kvadratmeter(!) butikkflate er forsvunnet. For første gang i landets historie svarer amerikanerne at internett er stedet de foretrekker å kjøpe julegaver, og nettet har avsløst butikkvinduene når kundene søker inspirasjon til det som skal under juletreet.
Den nye generasjonen gidder ikke lenger gå på storsenteret, De har all de underholdning de trenger for hånden på mobiltelefonen. Tross alle sine feil og mangler klarte storsentrene å bringe folk av alle generasjoner sammen. De er nå alle sammen på nett med ansiktet mot skjermen og kommuniserer på upersonlige og impulsive måter.
Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon (og verdens rikeste mann) uttalte allerede i 1999 at "de små kjøpesentrene er ferdige". Han fikk sannelig rett.
Men for meg var det mest interessante i artikkelen at "at de små butikkene i de mindre byene som gikk dukken på grunn av kjøpesenterne er nå på enkelte steder på vei tilbake" (!)
Den nye innkjøpskultur (shoppingsenterne) avløste i sin tid sentrumsbutikkene som viktigste sosiale møteplass rundt vareinnkjøp. Og sannelig ser det nå ut som ringen er sluttet! Nettet tar knekken på shoppingsenterne, som igjen åpner opp for den opprinnelige "sosiale kosehandel" i sentrumsbutikkene. Men den sosiale dimensjon, sammen med opplevelsdimensjonen må være på plass!!
Ettersom tiden blir mer og mer ett knapphetsgode, er det et spørsmål om folk etterhvert gidder alt "det styr" det er å shoppe downtown. Du har hele verden vareutvalg på nettet og kan få det levert på døren. Og det uten å legge ut et eneste øre i parkering og ørten bomstasjoner med stadig høyere takster. Så spørsmålet er om du har både tid og råd til å gå i fremtidens fysiske butikker, som ikke krever noen spesielt kompetent stav. Spesialbutikker er en helt annen historie. De trekker folk til sentrum. Peder Ur i Egersund er et stjerneeksempel i så måte. Kompanse og en god historie!
Storsentrene i USA er i dyp krise og selv de årlige forbruksfester (Black Friday, Shop Small Saurday, Cyber Monday (netthandelens dag) osv.) kan snu den ubønnhørlige utviklingen. Overalt i den moderne forbruksverden.
En hel yrkesgruppe, relativt godt betalte jobber i detaljhandelen, forsvinner mer og mer, og overtas av dårlig betalt lagerarbeidere i anonyme enorme fjernlagere tilhørende nettgigantene. Man kan gråte så mye man vil, du stopper ikke en utvikling som får folk til å "gå helt bananas" bare de hører de magiske ordene "alltid lave priser", enten det er doruller eller flybilletter. Og da må noen til syvende og sist betale for de "alltid lave prisene", og det er "arbeiderne på golvet" og "ansatte på lageret". Og til syvende og sist oss alle. Uten anstendige lønninger, blir det ikke rom for høy nok skatteinnbetaling og så smuldrer velferdstaten Norge langsomt opp, og vi ender opp som USA. En stadig mer og mer rik elite, og mesteparten av befolkningen konstant økonomisk stresset grunnet at "det strekker ikke til økonomisk i hverdagen". Bygger du et samfunn på pilråtten økonomisk modell( stadig mer unødvendig forbruk", så ender det før eller senere med et dundrende sammenbrudd.
Tusenvis av butikker (6700 bare i 2017) er allerede lagt ned og 16 millioner kvadratmeter(!) butikkflate er forsvunnet. For første gang i landets historie svarer amerikanerne at internett er stedet de foretrekker å kjøpe julegaver, og nettet har avsløst butikkvinduene når kundene søker inspirasjon til det som skal under juletreet.
Den nye generasjonen gidder ikke lenger gå på storsenteret, De har all de underholdning de trenger for hånden på mobiltelefonen. Tross alle sine feil og mangler klarte storsentrene å bringe folk av alle generasjoner sammen. De er nå alle sammen på nett med ansiktet mot skjermen og kommuniserer på upersonlige og impulsive måter.
Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon (og verdens rikeste mann) uttalte allerede i 1999 at "de små kjøpesentrene er ferdige". Han fikk sannelig rett.
Men for meg var det mest interessante i artikkelen at "at de små butikkene i de mindre byene som gikk dukken på grunn av kjøpesenterne er nå på enkelte steder på vei tilbake" (!)
Den nye innkjøpskultur (shoppingsenterne) avløste i sin tid sentrumsbutikkene som viktigste sosiale møteplass rundt vareinnkjøp. Og sannelig ser det nå ut som ringen er sluttet! Nettet tar knekken på shoppingsenterne, som igjen åpner opp for den opprinnelige "sosiale kosehandel" i sentrumsbutikkene. Men den sosiale dimensjon, sammen med opplevelsdimensjonen må være på plass!!
Ettersom tiden blir mer og mer ett knapphetsgode, er det et spørsmål om folk etterhvert gidder alt "det styr" det er å shoppe downtown. Du har hele verden vareutvalg på nettet og kan få det levert på døren. Og det uten å legge ut et eneste øre i parkering og ørten bomstasjoner med stadig høyere takster. Så spørsmålet er om du har både tid og råd til å gå i fremtidens fysiske butikker, som ikke krever noen spesielt kompetent stav. Spesialbutikker er en helt annen historie. De trekker folk til sentrum. Peder Ur i Egersund er et stjerneeksempel i så måte. Kompanse og en god historie!
Storsentrene i USA er i dyp krise og selv de årlige forbruksfester (Black Friday, Shop Small Saurday, Cyber Monday (netthandelens dag) osv.) kan snu den ubønnhørlige utviklingen. Overalt i den moderne forbruksverden.
En hel yrkesgruppe, relativt godt betalte jobber i detaljhandelen, forsvinner mer og mer, og overtas av dårlig betalt lagerarbeidere i anonyme enorme fjernlagere tilhørende nettgigantene. Man kan gråte så mye man vil, du stopper ikke en utvikling som får folk til å "gå helt bananas" bare de hører de magiske ordene "alltid lave priser", enten det er doruller eller flybilletter. Og da må noen til syvende og sist betale for de "alltid lave prisene", og det er "arbeiderne på golvet" og "ansatte på lageret". Og til syvende og sist oss alle. Uten anstendige lønninger, blir det ikke rom for høy nok skatteinnbetaling og så smuldrer velferdstaten Norge langsomt opp, og vi ender opp som USA. En stadig mer og mer rik elite, og mesteparten av befolkningen konstant økonomisk stresset grunnet at "det strekker ikke til økonomisk i hverdagen". Bygger du et samfunn på pilråtten økonomisk modell( stadig mer unødvendig forbruk", så ender det før eller senere med et dundrende sammenbrudd.
lørdag 2. desember 2017
Antikrist (Trump) med stø kurs mot atom-dommedag
Jeg har tidligere gjordt det krystallklart at (for meg subjektivt) er de "hellige skrifter" innen alle religioner intet annet enn en ansamling "eventyrhistorier" kokt i sammen fra mange svært så uetterrettelige hold. At millioner gjennom generasjoner er blitt hjernevasket til å tro på vrøvlet, er et sørgelig faktum. Du skal ikke gå lenger enn til Nord-Korea for å se at "statsreligionen" er et oppkok av løgn og forvrengte fakta. Og den stakkars befolkningen er tvunget til å tro på svindelen. Akkurat som kristendommens hjernevaskede disipler opplevde det samme til leenge etter middelalderen.
Men- det er en del av Bibelen som alltid har fascinert meg. Og det er Johannes Åpenbaring vedrørende endetiden (Apokalypsen).
Da jeg første gang leste om seglenes som ble brutt, og apokalypsens 4 hester red over himmelen, ble dette scenario prentet inn i min i min kreative fantasi og nervesystem for resten av mitt liv. Denne del av Bibelen har jeg faktisk viiirkelig sans for!! Her var det ingen henging på et kors, død og oppstandelse, jomfrufødsel og annet jordisk. Nei her var det sannelig andre saker.
En film i bredformat og Colour De Luxe på 1960-tallet illustrerte rittet perfekt. Først kom den Hvite hest som representerte døden. Deretter den røde som representerte krig. Så den svarte som representerte hungersnød. Og til slutt den gulbleke som varslet at død og utslettelse var i anmarsj.
Og nå kan faktisk endetiden være her! Antikrist har ankommet i skikkelsen av den livsfarlige klovnen Donald Trump. Og han danser den begynnende dødsdans med Nord-Koreas helt eneveldige hersker. En dødsdans som kan sette hele verden i brann.
At en klovn med begrenset intelligens og oppblåst ego, skal sitte på atomknappen i USA, viser bare at virkeligheten overgår den villeste fantasi. At en person som styrer sitt land med korte idiotmeldinger på Twitter har oppslutning av halve befolkningen i USA, viser jo bare at vanvidd er kun det første av tusen fornavn.
Det jeg ikke forstår, er at ikke Kina og Russland er oppmerksom på den overhengende fare som truer. Disse to fysiske naboene til Nord-Korea skapte dette umenneskelige monstrum. Og hvis tullingen Donald twitrer nok til å skremme lederen av N-Korea inn i et hjørne, kan sistnevnte i ren desperasjon sende avgårde den første atomrakett.
Og da fikk Johannes rett i det han så i sine syner og åpenbarelser på den greske øya Patmos. Den siste og gulbleke hesten (atomrakettene) varsler menneskerasens utslettelse.
Et annet skremmede scenario er at det nok en gang bryter ut fysisk borgerkrig i USA. Den politiske borgerkrigen har lenge vært et faktum. Den avgrunnsdype kløften mellom demokratene og republikanerne utvides hver eneste dag. Og den ansvarlige delen av republikanerne er blitt fullstendig skjøvet ut på sidelinjen. Den "lettere analfabet" har kuppet hele Det Republikanske Parti og redusert halve USA til nyttige idioter. Hva Hitler klarte å utrette ,er småtterier i forhold til det som nå kan komme. Slipper de fire hester ut fra stallen, og får utfolde seg i fri dressur, så jeg redd Johannes var sannspådd. Da er det game over for noen og hver.
Men- det er en del av Bibelen som alltid har fascinert meg. Og det er Johannes Åpenbaring vedrørende endetiden (Apokalypsen).
Da jeg første gang leste om seglenes som ble brutt, og apokalypsens 4 hester red over himmelen, ble dette scenario prentet inn i min i min kreative fantasi og nervesystem for resten av mitt liv. Denne del av Bibelen har jeg faktisk viiirkelig sans for!! Her var det ingen henging på et kors, død og oppstandelse, jomfrufødsel og annet jordisk. Nei her var det sannelig andre saker.
En film i bredformat og Colour De Luxe på 1960-tallet illustrerte rittet perfekt. Først kom den Hvite hest som representerte døden. Deretter den røde som representerte krig. Så den svarte som representerte hungersnød. Og til slutt den gulbleke som varslet at død og utslettelse var i anmarsj.
Og nå kan faktisk endetiden være her! Antikrist har ankommet i skikkelsen av den livsfarlige klovnen Donald Trump. Og han danser den begynnende dødsdans med Nord-Koreas helt eneveldige hersker. En dødsdans som kan sette hele verden i brann.
At en klovn med begrenset intelligens og oppblåst ego, skal sitte på atomknappen i USA, viser bare at virkeligheten overgår den villeste fantasi. At en person som styrer sitt land med korte idiotmeldinger på Twitter har oppslutning av halve befolkningen i USA, viser jo bare at vanvidd er kun det første av tusen fornavn.
Det jeg ikke forstår, er at ikke Kina og Russland er oppmerksom på den overhengende fare som truer. Disse to fysiske naboene til Nord-Korea skapte dette umenneskelige monstrum. Og hvis tullingen Donald twitrer nok til å skremme lederen av N-Korea inn i et hjørne, kan sistnevnte i ren desperasjon sende avgårde den første atomrakett.
Og da fikk Johannes rett i det han så i sine syner og åpenbarelser på den greske øya Patmos. Den siste og gulbleke hesten (atomrakettene) varsler menneskerasens utslettelse.
Et annet skremmede scenario er at det nok en gang bryter ut fysisk borgerkrig i USA. Den politiske borgerkrigen har lenge vært et faktum. Den avgrunnsdype kløften mellom demokratene og republikanerne utvides hver eneste dag. Og den ansvarlige delen av republikanerne er blitt fullstendig skjøvet ut på sidelinjen. Den "lettere analfabet" har kuppet hele Det Republikanske Parti og redusert halve USA til nyttige idioter. Hva Hitler klarte å utrette ,er småtterier i forhold til det som nå kan komme. Slipper de fire hester ut fra stallen, og får utfolde seg i fri dressur, så jeg redd Johannes var sannspådd. Da er det game over for noen og hver.
fredag 1. desember 2017
Mer opplevelse- mindre handel
Dette var overskriften over to sider på en artikkel i Dagens Næringsliv i går. 29.11. Artikkelen tok for seg den nye oppskriften kjøpesenterne i Norge må bruke for å konkurrere med en eksploderende netthandel. Jeg siterer: " Kjøpesentrene er nå i ferd med å innta en ny rolle. Når de fornyer seg blir det mer opplevelser og mindre pushing av varer. Nå gjelder det om å fylle sentrene med mer enn bare handelsvarer. Det MÅ utvikles nye underholdningskonsepter.
Med respekt å melde, dette har jeg personlig vært oppmerksom på i en snart en menneskealder. Og det gjelder i like stor grad enkeltstående "selvstendige" butikker i sentrum av Norges byer.
Da jeg trasket mandag gjennom Stavanger sentrum og så inn i alle de tomme butikkene, så jeg en handelssivilisasjon som er i ferd med å forsvinne. Analyser viser at de mest utsatte bransjer vedrørende den truende butikkdød er elektronikkbransjen, bøker, sko, klær gullsmeder og tekstilbransjen.
Interessant var det at min tidligere bransje, sportsbransjen, ikke var nevnt. For sannelig er denne hummer-og-kanari bransjen også truet- til de grader fra både XXL og nettet. XXL-sjefen har helt rett når han sier at "fremtiden er kjeder som oss, netthandlere og kanskje enkelte spesialister.
Hvor mye min tidligere sidrompete og trauste sportsbransje har endret seg, er Intersport i Østervåg et slående eksempel på. Lokalet er digert, og i to etasjer. Da jeg entret butikken trodde jeg først jeg var kommet inn i en motebutikk. Moteklær så langt øyet rakk. Jeg måtte ut på gaten igjen for å sjekke at det faktisk sto Intersport på skiltet. Og det gjorde det! Jeg gikk inn igjen og spurte ekspeditrisen om de ennå førte "gammeldagse sportsartikler". "I 2. etasje finner du det". Joda, i andre etasje fant jeg i den ene enden ski, sykler og enkelte "harde varer". Resten, (ca. 80 % med mitt øyemål) var "sportsklær"!!! I de mest ekstreme hummer-og-kanari sportsforretningene finner du jaktvåpen og "sexy bikinier" til damer side om side!
Jeg var også forhandler av Fjällreven i mer enn menneskealder. Derfor var de særdeles interessant at Fjellräven nå har fått egen original og attraktiv butikk i Stavanger sentrum. Alle elskere av Fjällreven, denne godbit av en original spesialbutikk er verdt en egen reise!! Jeg hadde en lang prat med de attraktive damene bak disken, kledd i Fjällreven fra topp til tå. Mens Fjällreven før hadde solide og trauste produkter til trauste og nøkterne priser, var traustheten helt forsvunnet, både når det gjaldt elegansen, farveutvalget og prisene. Selv om prisene nå nærmer seg prislederne i bransjen, så ser jeg at Fjällreven fortsatt gir mye igjen for pengene. G-1000 veven er like råsterk!
Når det gjelder kjøpesenterne, vil jeg nok en gang minne på at verdens råeste og største shoppingsentere befinner seg i Kina- og til dels India. Og de står stort sett tomme! De unge kinesere og indere har flyttet "inn i sin mobil" hele døgnet, og gjør selvsagt sine innkjøp gjennom den samme mobil. "Gammeldagse fysiske butikker" har disse unge intet som helst forhold til!!
Så det er sannelig ikke bare sentrumsbutikkene verden over som er truet av en eksploderende netthandel. Det gjelder også shoppingsenterne. All detaljhandel som vil overleve framtiden må tenke fullstendig nytt! Mer opplevelse og mindre gammeldags og kjedelig salgspress. Det er med en interessant dame, som det er med en interessant butikk. Er du attraktiv nok, slipper du å "redusere deg selv som produkt" med å fallby deg hele tiden til alt og alle. Da blir du garantert uinteressant!!
Med respekt å melde, dette har jeg personlig vært oppmerksom på i en snart en menneskealder. Og det gjelder i like stor grad enkeltstående "selvstendige" butikker i sentrum av Norges byer.
Da jeg trasket mandag gjennom Stavanger sentrum og så inn i alle de tomme butikkene, så jeg en handelssivilisasjon som er i ferd med å forsvinne. Analyser viser at de mest utsatte bransjer vedrørende den truende butikkdød er elektronikkbransjen, bøker, sko, klær gullsmeder og tekstilbransjen.
Interessant var det at min tidligere bransje, sportsbransjen, ikke var nevnt. For sannelig er denne hummer-og-kanari bransjen også truet- til de grader fra både XXL og nettet. XXL-sjefen har helt rett når han sier at "fremtiden er kjeder som oss, netthandlere og kanskje enkelte spesialister.
Hvor mye min tidligere sidrompete og trauste sportsbransje har endret seg, er Intersport i Østervåg et slående eksempel på. Lokalet er digert, og i to etasjer. Da jeg entret butikken trodde jeg først jeg var kommet inn i en motebutikk. Moteklær så langt øyet rakk. Jeg måtte ut på gaten igjen for å sjekke at det faktisk sto Intersport på skiltet. Og det gjorde det! Jeg gikk inn igjen og spurte ekspeditrisen om de ennå førte "gammeldagse sportsartikler". "I 2. etasje finner du det". Joda, i andre etasje fant jeg i den ene enden ski, sykler og enkelte "harde varer". Resten, (ca. 80 % med mitt øyemål) var "sportsklær"!!! I de mest ekstreme hummer-og-kanari sportsforretningene finner du jaktvåpen og "sexy bikinier" til damer side om side!
Jeg var også forhandler av Fjällreven i mer enn menneskealder. Derfor var de særdeles interessant at Fjellräven nå har fått egen original og attraktiv butikk i Stavanger sentrum. Alle elskere av Fjällreven, denne godbit av en original spesialbutikk er verdt en egen reise!! Jeg hadde en lang prat med de attraktive damene bak disken, kledd i Fjällreven fra topp til tå. Mens Fjällreven før hadde solide og trauste produkter til trauste og nøkterne priser, var traustheten helt forsvunnet, både når det gjaldt elegansen, farveutvalget og prisene. Selv om prisene nå nærmer seg prislederne i bransjen, så ser jeg at Fjällreven fortsatt gir mye igjen for pengene. G-1000 veven er like råsterk!
Når det gjelder kjøpesenterne, vil jeg nok en gang minne på at verdens råeste og største shoppingsentere befinner seg i Kina- og til dels India. Og de står stort sett tomme! De unge kinesere og indere har flyttet "inn i sin mobil" hele døgnet, og gjør selvsagt sine innkjøp gjennom den samme mobil. "Gammeldagse fysiske butikker" har disse unge intet som helst forhold til!!
Så det er sannelig ikke bare sentrumsbutikkene verden over som er truet av en eksploderende netthandel. Det gjelder også shoppingsenterne. All detaljhandel som vil overleve framtiden må tenke fullstendig nytt! Mer opplevelse og mindre gammeldags og kjedelig salgspress. Det er med en interessant dame, som det er med en interessant butikk. Er du attraktiv nok, slipper du å "redusere deg selv som produkt" med å fallby deg hele tiden til alt og alle. Da blir du garantert uinteressant!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)