For rundt 20 år siden tilbrakte jeg en utvidet påske på vestsiden av Sicilia. Det var en storartet reise inn i en verden som var meg ukjent. Jeg var oppe i mafiahovedstaten Corleone, kjørte gjennom vaiende åkrer, betraktet sauegjeterne med sine saueflokker på nært hold, var inne i enorme ruiner fra romertiden, og i det hele tatt.
Men den dag som for alltid er prentet inn i mitt indre, var den dagen jeg satt på torvet i Scopello. Hvis du googler, finner du byen på kartet. Den har severdighets-skilt ved alle innfartsårer.
Hele det sosiale liv i Scopello kretser rundt den store overdekte brønnen med pumpe-vasskrane.. Den er plassert midt på torvet, og er flittig benyttet.
I den ene enden av torget er to restauranter side om side. Utenfor er det bord og stoler ikke mer enn 10-15 meter fra brønnen.
Jeg sikret meg det beste bordet og ble sittende i timesvis. Jeg passet på å kjøpe mat og drikke hele tiden slik at jeg kunne rettferdig-gjøre "beslagleggingen" av bordet.
For et folkeliv! Her kom eldre herrer med esler som skulle lastes opp med kanner fyllt med vann fra brønnen. Mange små lastebiler i samme ærende. Saueflokker med gjetere bræket seg over brostenene. Et brudefølge passerte på vei mot den lille kirken i motsatt ende av det pulserende torg.
Nesten hele tiden var toppen av muren rundt brønnen fyllt av gestikulerende damer og herrer. Hvilket kroppspråk italienerne har! Det er ren kunstutfoldelse!
En fantastisk demonstrasjon av italiensk avslappet livskunst fikk jeg også bivåne. På den ene flanke av torvet var et hotell. Og hotellet skulle tydeligvis skifte ut noen sengemadrasser. Lastebil ankom med sjåfør og medhjelper. Inn i resepsjonen hvor de ble lenge. Ut igjen til lastebilen fulgt av to hotellansatte. Mye høylydte diskusjoner, armer og bein, kløing i hodet osv. Den tiden det tok disse fire mann å få inn de rundt 10 madrassene inn i hotellet var rundt to timer! Innimellom skulle det drikkes litt kaffe, diskuteres videre og mer armer og bein. Håpløst ueffektivt, men sosialt styrtrikt.
Det hotellrommet jeg bodde på i en naboby til Scopello, må være det mest iskalde temperatur-messig og primitive jeg har bodd på. Det var så "helt bak mål" at det var rent underholdende. Av alle de hoteller jeg bodd på rundt om i verden, husker jeg dette detaljert. Og det i Buenos Aires. Det var verre.
Og på dette italienske "fantastiske" hotell befant det seg den minste hotellresepsjon jeg har observert verden over, 1,5x 1,5 meter! Og inne der regjerte en pottesur italiensk madonna. Jeg prøvde å prute på prisen på værelset. Hun avslo kontant og ble enda surere (om mulig)! Men jeg var i en tvangs-situasjon. Det fantes ikke andre hotellrom å oppdrive milevis omkring. Så jeg presset ikke på mer. Alternarivet var å overnatte i bilen.
Jeg ble en uke. Hotellet lå overmåte strategisk geografisk plassert i forhold til severdighetene rundt omkring. Og jeg ble mer og mer glad i den kvinnelige resepsjonisten. Hun var konstant pottesur. I tillegg brukte hun tilnærmet 100 % av sin arbeidstid på å male og pudre seg. For ikke å snakke om å betrakte "sin herlighet" konstant i speilet. Jeg måtte være ytterst forsiktig med å forstyrre henne når hun var i den mest selvopptatte "ekstase". Herlig dame! Jeg glemmer henne aldri! Jeg glemmer heller aldri den magiske dag på torvet i Scopello. Det var som et magisk filmsett. Takk for opplevelsen!
