Storfilmen "Gone with the wind" er snart 80 år gammel. Den beskriver den gamle sørstatskulturen som "reiste med vinden" etter borgerkrigen. Jeg har alltid ment at den norske oversettelsen "Tatt av vinden" er alt for flat. " Borte sammen med vinden" ville vært mye bedre, spør du meg.
Og det er ikke den eneste kultur i USA som nå "er blitt borte med vinden". Etter 2.verdenskrig ble det lansert uttrykket "den amerikanske drømmen". Den "drømmen" innebar at "vanlige mennesker" kunne arbeide seg opp "nedenfra" og foreta en sosial klassereise oppover blandt "de velstående". Den drømmen er nå begravet. Sammen med den sivilasjon denne "drømmen" skulle fungere i.
Henry Ford uttalte i sin tid at :"Kapitalens største verdi ligger ikke i at den kan brukes til å tjene mer penger, men at pengene kan brukes til å forbedre livet".
Jeg antar at Henry Ford mente "til å forbedre livet for flest mulig". Henry Ford ville snudd seg i sin grav når han nå må innse at storkapitalens verdi ligger i å forbedre livet til kun en prosent av den amerikanske befolkning.
Henry Ford ville snudd seg enda mer i sin grav når han nå må erkjenne at amerikansk politikk i 2017 gjør et noenlunne anstendig bordell til en ærlig virksomhet i sammenlikning.
Med den siste skattereformen som storkapitalens sjefs- nikkedukke og klovn Donald nå har presset gjennom, er den siste spiker slått inn i kisten til "den amerikanske drøm". Han, og alle de andre republikaner-nikkedukkene er kjøpt og betalt ("donasjoner") av den amerikanske storkapitalen. Og da må disse dukkene adlyde "deres masters Voice" og fanatisk stemme for stadig reduksjon av skatten til de rike "velgjørere". Den økonomiske middelklasse og underklasse, må bære byrdene som snylterne på toppen skal ha seg frabedt å støtte med "en eneste cent".
Seriøse studier viser at det blir stadig vanskeligere å foreta en økonomisk klassereise i USA sammenliknet med eksempelvis de nordiske land.
Jeg er fullstendig oppmerksom på at det finnes i USA gigantforetak som de senere år er startet enten "på gutterommet" eller i "en garasje". Apple, Amazon, Microsoft,Google osv. er lysende eksempler på unntakene som bekrefter regelen. Nemlig å "arbeide seg opp fra ingenting". Og disse nyetablerte økonomiske giganter viser i likhet med "gammel kapital" en voldsom motvilje å betale den skatt som er helt nødvendig for at et sivilisert samfunn skal ha økonomisk bærekraft til å fungere.
Jeg føler med mesteparten av den amerikanske befolkning. De lever et oppjaget liv hvor de sjelden har tid til "å være nedpå og virkelig leve". Befolkningen er så nedsyltet i kredittkortgjeld at hverdagen er et eneste økonomisk stress. Og frykten for helsen, og å miste jobben, ligger over dem som en konstant mare. De er presset av bankindustrien, forsikringsindustrien og legemiddelindustrien til langt inn i sjel og marg. Og de er hjernevasket og lurt trill rundt av løgnaktige tullinger på den politiske arena.
Og hvis disse jordens fordømte skulle finne på å gjøre samlet opprør, så har jo republikanernes bakspillere politi og militære i beredskap. Presis som i verdens verste diktaturer.
"Den amerikanske drøm" har vist seg mer og mer å være intet annet enn en drøm. I den beinharde amerikanske virkelighet er det ikke lenger plass til drømmer. Kun en daglig kamp for tilværelsen i et samfunn som var bygget på idealer, men som nå taktfast nærmer seg avgrunnen, mens rottefangeren spiller sin favorittmelodi på fløyten. Og melodien heter "Løgn opp, og løgn i mente". Halleluja!
