10.12. 2017 er det 30(!) år siden vi fikk Vinmonopol i Egersund. To faktorer var helt spesielle forut for etableringen. Den ene faktor var at det var siste gang i Norge at det var folkeavstemming for og imot et pol. For å unngå slike "opphissende lokale borgerkriger" er det nå kommunestyrene som avgjør om det skal legges inn søknad. Den andre faktor var at det var ingen ja-komite. Som i Sandnes, Mandal osv. osv.
Det gjorde ingenting. Egersund hadde nemlig "en spinngalen sykkelreperatør" som var totalt uten sosial frykt. Den bakstreverske bedehus-pietismen lå nemlig som en sosial kontrollerende kraft over byen. Og den pietismen hadde som sin "hellige treenighet" Bibelen-Bedehuset-Bankboka.
Og det var akkurat disse fanatiske surhetens apostler som måtte utmanøvres hvis vi skulle få et pol. Jeg la slagplanen i det stille. Jeg kjørte i vei med et avisinnlegg: Egersund Vinmonopol og Egersund sentrums framtid. Forutsetningen for å gå videre var at jeg fikk et motsvar. Det kom, takk og pris! Da var det bare å dure videre med stadig mer provoserende innlegg. Og stadig nye motsvar. Flott!
Men det jeg håpet på var at de "prektige" organiserte seg og gikk ut med lister i DT mot polet. Omsider svelget de åtet og kom med liste opp og liste ned med "samfunnsansvarlige borgere mot pol". Dette hisset opp de i midten som i utgangspunktet var likegyldige, og ble provosert til å stemme for. De skulle ha seg frabedt "dette organiserte fariseiske hykleri". Og møtte opp i rekordtall på avstemningsdagen. Og nettopp oppmøteprosenten fra ja-folket var helt avgjørende.
Interessant var det også at 17-åringer som fyllte atten innen 1987 var over, kunne møte opp på avstemningsdagen i februar. Dette bidro også til ja-seiren.
Men før det var det mange hindere på veien. Handelsstanden feiget ut. Kommunestyret feiget enda mer ut. Og da var det helt avgjørende å få lagt ut lister for folk som krevde folkeavstemning. I aller siste liten fikk jeg organisert dette slik at det ble nok underskrifter. Uten alle disse som skrev under på dette kravet, hadde det ikke blitt noe polavstemming i det hele. Så, mine facebookvenner, det var disse kontante underskrivere vi kan takke for at vi fikk pol nr. 106. (Vi hadde selvsagt fått pol senere, men det ville nok drøyet 10 år (minst!).
Det er interessant å sammenlikne Eigersund av i dag med kommunen for en drøy menneskealder tilbake på avstemningsdagen. Nå har vi fått øl i alle butikker, og Egersund har Berentsen Brygghus som er i den nasjonale eliten når det gjelder brygging av kvaltitetsøl. Vi har Oktoberfestivalaen, vi har Julebyen med gløgg. Alle seriøse skjenkebevillinger sklir automatisk gjennom.
I det hele tatt er Egersund en uendelig mye mer romslig by å leve i enn i "mørketiden".
Grunnet min pietiske bakgrunn så seg mer klart enn alle andre, at dette handlet ikke først og fremst om alkohol. For meg var det en religionskrig. Det var fullstendig utålelig at organiserte bakstrevere skulle begrense andre menneskers livsrom. Det ga meg en ekstrem kraft.
Så hvem har så æren for at vi fikk pol den minneverdige desemberdagen i 1987? Den ære tilfaller hver og en som trosset bedehusets fanatikere, møtte opp og sa at nok var nok!
