tirsdag 31. januar 2012

SAUDA, SOKNDAL ,DETROIT OG EASTMAN KODAK

I 1964 hadde Sauda 6157 inbyggere. I 2012 er antallet 4723. Katastofal tilbakegang.
I 1964 hadde Sokndal 3477 innbyggere mot 3266 i 2012. På stedet hvil i 50 år!
I samme tidsrom økte Gjesdal fra 3324 innbyggere til 10723!

I 1960 hadde Detroit to millioner innbyggere. I dag har den tidligere bilby 800000 innbyggere og et område større enn San Francisco ligger som ødemark midt i den tidligere stolte bilby.
I 1980 dominerte Eastman Kodak kamerafilm verden over og hadde nesten monopol- tilnærmet 100 %. Firmaets arroganse var like stor som pengesekken- enorm! I disse dager er Eastman Kodak konkurs. Fullstendig utkonkurret av utviklingen og Fuji Film.
Hvor vil jeg hen med disse sammenligningene? Jeg vil bare vise til at firmaer, lokalssamfunn og byer som ikke konstant er orientert mot de store utviklingstrekk i verdenssamfunnet, vil en dag bli stående igjen på perrongen når siste toget har gått.
Japanske biler ble i sin tid sett på som en vits i Norge og den vestlige verden forøvrig. For ikke å snakke om da de koreanske entret banen for få år tilbake. Idag er både Toyota og Hyundai blandt verden 5 største bilprodusenter.
Jeg minnes ennå da sportsbransjen i Norge oiet seg over utenlandske ski som  attpåtil ikke var laget av hickory!
Idag er der en skifabrikk tilbake i skilandet Norge hvor skiløping for mange er både religion og kjerneidenditet. Fabrikken heter Madshus og er på utenlandske hender.
Når det gjelder presentasjon av produktet ski glemmer jeg aldri det jeg opplevde på Ispo vintersportsmesse i München i 1974.
Salgssjefen for en av de norske skifabrikantene hadde vært på fylla hele natten og var i sterk bakrus på standen og oppførte seg deretter.
Representantene for en annen meget traust urnorsk skifabrikk satt i sin fineste stas på sin stand med brosjyrer i stabler på bordet. De satt rett opp ned med helt uttrykksløse steinansikter.
De østerriske skiprodusentene på sin side kjørte fullt show på sine stands med musikk og dansende sexy mannekenger! De hadde forstått hvordan det skulle gjøres!
Er det noen som husker hvordan de norske skipuritanerne oppførte seg da det ble innført skøyting i langrenn ?  For ikke å snakke om da en SVENSKE innførte V-stil i skihopp! Jeg tror jeg stopper der i denne omgang.

lørdag 28. januar 2012

DEN SØRGELIGE SAGAEN OM EGERHALLEN I EGERSUND

Jeg kom nettopp tilbake fra en tur i Egerhallen på Eie. Det var en usigelig trist opplevelse og sørgelig eksempel på en ansamlig varer i et kalt og ukoselig miljø. 2.etasje burde vært vist landet over som selve skrekkeksemplet hvordan det ikke skal gjøres.
Da Egerhallen startet på 1970-tallet var den det første varehus i Rogaland- en sensasjon. Den første tiden gikk det bra. Ikke minst fordi vi hadde supermarkedet Helland Mat som enerådende uten Rema, Kiwi og det hele. Men den glansperioden varte ikke så veldig lenge. Det gikk gradvis nedover ettersom det i Rogaland som i resten av landet dukket opp virkelige varehus.
Da Kvadrat etablerte seg ble mini-varehus som Egerhallen fullstendig parkert. Minivarehusene var hverken det ene eller det andre. De ramlet midt mellom Kvadratgigantene og bysentrumenes fortsatt spesielle sosiale handelsmiljø
Neste eier i Egerhallstafetten var entreprenørfirmaet B&G. Egerhallen ble rustet noe opp, men det var egentlig intet annet enn å påføre en sliten gammel hore nytt lag med pudder og lebestift. På tross av subsidierte husleier ble det etterhvert glissent.
Neste stafettdeltaker var en bergenser som skulle gjøre det store kuppet. Det ble installert rulletrapper fra parkeringshuset opp i første etasje og videre rulletrapp opp til 2.etasje. Det ble slått voldsomt på stortromma. Opplegget var tydeligvis  for utbyggeren å gjøre et kupp ved å selge det videre med størst mulig fortjeneste. Men etter en stund innhentet den brutale handelsvirkelighet Egerhallen. Det ble etterhvert like tomt i hallen som før.
Sistemann i stafetten har nå fått inn Elkjøp som bør trekke en del ekstra kunder. Og det var nettopp Elkjøp jeg ville se nærmere på og sammenlikne med miljøet de hadde i Perrongen. I Perrongen var det et virkelig godt Elkjøpmiljø. Men for de ansatte var det tungvint med to etasjer.
Det er ingen tvil om at for de ansatte har det blitt en mye lettere arbeidssituasjon. For meg personlig var hele den koselige gamle atmosfjæren helt borte. Det ble rett og slett for mye følelse lagerhall m/varer. Følelsen av en viss tomhet ble forsterket av den forskrekkelige 2.etasje. De som arbeider i de par butikker som er tilbake i tomheten burde ha ødemarkstillegg.
ICA plassert vegg-i-vegg med Elkjøp skal ikke vente seg alt for mye drahjelp.Kiwi og Rema sammen med Eikunda og særdeles handelsvennlige Spar i Svanedalsgården har  fullstendig kontroll.
En ting er sikkert. Hvis ikke den nåværende eier av Egerhallen klarer å fylle opp 2.etasje snarest er det et bevis på at Egerhallen har en meget usikker framtid. Den som lever får se.

onsdag 25. januar 2012

VI ER STJERNESTØV OG NÅ FACEBOOK-NARKOMANE

På NRK 1/2 går det nå mandager/tirsdager en serie om kosmos som alle oppegående personer bare MÅ med seg. Da vil du krystallklart bli oppmerksom på at vi mennesker er laget av stjernestøv. Uten voldsomme stjerneeksplosjoner (supernova) i kosmos hadde mennesket og alle andre levende organismer på moder Jord ikke vært til.
Hvis du noensinne har vært i tvil om skapelsesberetningen, er du det ikke etter å ha sett denne aldeles ekstraordinære serien. Da vil du også forstå at religion egentlig er organisert sinnsjukdom og åndelig aids. En meget interessant artikkel i Time forleden viste at i sekulære (ikke-religiøse) samfunn var det mye MINDRE sinnslidelser enn i religiøse. Jeg kan jo bare tenke på min barndoms sekt med  pille og alkoholmisbruk for å få bekreftet dette. Sandelig produserte dette kvasireligiøse svineriet nok nervevrak som jeg observert på nært hold.

I morges leste jeg en meget avslørende artikkel i en av mine aviser. Og det gjaldt det aldeles overhåndtakende misbruk av sosiale medier. Det gjelder mobil, facebook og hele sulamitten som nå fullstendig dominerer det tidligere sosiale liv som nå er blitt meget usosialt. Volkswagen i Tyskland har nå innført forbud i arbeidstiden. Andre kommer til å følge etter. Konklusjonen i artikkelen er at sosiale medier nå er blitt verre enn narkotika ettersom snart hele menneskerasen er fullstendig avhengig av disse media.
Artikkelen beskriver videre den virkelige katastrofen. Og det er at vi ikke lenger utvikler egne idenditeter, men er i ferd med å bli kloninger og programmerte roboter.Akkurat dette har jeg selv sett lenge. Jeg skal ha akkurat nok (ikke mer!) bruk av media slik at det er JEG som har kontrollen.
Når de mest angrepne må ha mobilen på hele natten  ved siden av sengen , i tilfelle, viser det alvoret. Jeg har sikkert blogget det før om at undersøkelser i England viser at en sjokkerende stor del av damene(!) ville avbryte samleiet hvis mobilen ringte - ja hva mer er å tilføye?
Sandelig er det i overensstemmelse med virkeligheten det som står i rammen på min PC.

INTERNETTET  ÅPNET  VERDEN ,   MEN  LUKKET  LIVET!

Og som den romerske keiser Marcus Aurelius skrev for tusentalls år siden:
DET ER IKKE DØDEN DU SKAL FRYKTE,  MEN  DET AT DU ALDRI HAR LEVD!
   
AMEN!

tirsdag 24. januar 2012

REISEBYRÅENE BESTÅR / DET GJØR OGSÅ OLDINGENES SEXLIV

Etter svære utfordringer på min sykkelpsykiatriske klinikk (sykkelverksted) passer det å avslutte med et blogginnlegg med to forskjellige temaer.
Reisebyråene var blitt spådd undergangen når internett kom. Det skjedde ikke. Enkle reiser kan man selv foreta seg på nettet fra A til Å, men når det blir mer komplisert går man til proffene. Og da er du også helt trygg hvis det skulle intreffe komplikasjoner underveis. Det siste kan ikke understrekes sterkt nok. Skal du være ditt eget reisebyrå så tar du så absolutt en stor risiko hvis du skal reise langt og komplisert.
Spør alle dem som ble sittende fast på flyplassene da vulkanasken fra Island satte flyene på bakken. Det er heller ikke alle som gidder å sitte kveld etter kveld på nettet for å spare noen få kroner. For det er ikke mye du sparer. Bare sjekk selv! Reisebyrået mitt i nabobygget har trafikk hele dagen og har aldri hatt så mye å gjøre. Tror noen at firmaer med store reisebudsjett hadde brukt reisebyråene hvis det ikke lønnet seg for dem? Og de har profesjonelle økonomer som har regnet på det. For min egen del vil jeg i tillegg til sikkerheten også ha det litt sosialt. Det får du sandelig ikke ved å sitte å glo på den sterile skjermen.
Så til skifte av tema- nemlig noe du ikke kan kjøpe i reisebyråene ( de seriøse). SEX !! En jevnaldrende og god bekjent av meg fra sportshandlertiden var innom meg på gjennomreise fra Stavanger til sin hjemby Drammen. Han fortalte at nå skulle han ned og besøke Herbert i Berlin. Herbert var i sin tid leverandør av noen spesielle sportsprodukter som min bekjente var eneimportør av i Norge. Tross aldersforskjellen (Herbert er 83) har de grunnet spesiell personkjemi alltid holdt regelmessig kontakt og besøkt hverandres respektive hjemland.
Ikke nå lenger. Herbert er overvektig og avhengig av rullestol. Men sandelig min hatt trenger ikke hans edlere deler rullestol.
Min bekjente fortalte at enkemann Herbert hadde mailet ham og fortalt det at hadde gjordt slutt med sin pleierske-elskerinne (rundt 50) for nå fullt ut å konsentrere seg om sin nye flamme. Hun er russisk, gift (55), liker ikke sin sure tyske ektemann og er (iflg. Hermann) et fyrverkeri i senga. Herbert som er på pleiehjem har nå investert i liten leilighet som kun brukes som elskovsrede.
Min bekjente er nå så nysgjerrig at han knapt kan vente med å ta den nye elskerinnen i øyesyn. Han har lovet å ta bilde av henne og maile meg det. Jeg spurte min bekjente hvorfor han trodde at dette var mulig å skaffe seg  en så mye yngre elskerinne og med DET handicappet. Han sa at Hermann hadde en ekstrem utstråling, var en underholdende historieforteller, kunne snakke godt for seg og var i konstant overdådig humør.
Den samme Hermann fortalte ham at  han etter krigen tok inn som fattig student hos en yppig enke i førtiårsalderen (stort manneunderskudd i Tyskland rundt 1950). Etter to måneder gikk Hermann inn til vertinnen og sa han desverre måtte flytte. Han fant henne så ubeskrivelig sexy at han ikke lenger kunne være i nærheten av henne. Han skulle klarere ut om morgenen.
Midt på natten kom vertinnen inn naken under morgenkåpen, klatret opp i Hermanns seng- og der sov hun resten av Hermanns studietid. Hvilket betyder at modig, klar og tydelig tale får sin fortjente belønning av og til.

mandag 23. januar 2012

STORBRITANNIAS HANDLEGATER GÅR LANGSOMT UNDER

I siste utgave av det britiske kvalitetsmagasinet The Economist slås det fast at en tredjepart av Storbritannias handelsgater under åpen himmel er i kritisk kondisjon. Det skyldes endrede handelsvanener, men en viktig årsak er at overkapasiteten er enorm i alle bransjer. Det er simpelthen ikke kunder nok. Dette gjelder overalt på kloden. Bare Chinas produksjonskapasitet er av et slik kaliber at det kan gjøre noen hver matt.
Problemstillingen i Storbritannia kan også overføres til lille Egersund. I sentrum er det nå salg over alt og fullstendig folketomt. Plakatene florerer med "70 % på alle klær", skjorter til kr. 99,- (hos Dressmann koster de billigste kr. 50,-), svære gule plakater som dekker omtrendt hele vinduene, osv. osv. osv. På New Zealand hadde den største sportskjeden 50 % rabatt på alle tekstiler i hele desember. Møsteret er det samme. Publikum reagerer ikke lenger. Det er simpelthen grenser på hvor mye man kan stappe inn i skapene.
Uten å slå meg for brystet så har jeg simpelthen vært nødt til å tenke radikalt nytt for å overleve. For meg er faktisk det å kjøpe inn og selge varer på den "gamle" måten fullstendig steinalder. Hva enten det er de gamle bysentra eller shoppingsentrene. Publikum velger shoppingsenterne hvis ikke sentrumsbutikkene har noe ekstra å tilby. For i shoppingsentrene er det parkeringsplasser, mye butikker konsentrert og klimaet er stabilt.
Derfor skal det bli veeeldig interessant å studere de originale kaffebarene i Seattle som konkurrerer meg mektige Starbuck og klarer seg utmerket.Som jeg har blogget tidligere kaller de seg "Kaffeteater". Det betyr at alle har roller i et større hele. Det skal bli meget interessant å studere hvordan miksen av kvalitetskaffe , original innredning og et personale og publikum som sammen opptrer som "skuespillere" på scenen arter seg.
For min egen del er oppskriften  for å overleve krystallklar. Og det er å ha kapasitet til businesshow når dette er påkrevet. Jeg har allerede fått testet ut tracksoundet i Saloon Kakadu. Som vist på www.klippenberg.no er tracksoundet det som framkommer nå du rister heiagrinda så alle sauebjøllene gir lyd fra seg som i en saueflokk.

Et spørsmål til slutt i denne omgang. Savner ikke publikum noen  mer ekte og originale opplevelser i butikker generelt? Jeg bare spør?

fredag 20. januar 2012

DEN ITALIENSKE SKIPSKAPTEIN OG LEDEREN AV AUF

Når det oppstår krisesituasjoner reagerer menneskerasen på tre forskjellige måter.
Den ene tredjedelen stikker av med en gang og lar alle andre i stikken.
Den andre tredjedelen blir helt paralysert ute av stand til  foreta seg noe som helst.
Da det smalt på Utøya stakk lederen i AUF pluss en håndfull andre fra valplassen- og hvis historien stemmer- ordret båtfører til å transportere dem bort fra øyeblikkelig. Dette til tross av at m.s THORBJØRN var sertifisert for opptil 50 personer iflg. mine opplysninger.
Om noe av de rundt 70 ungdommene som ble skutt kunne blitt reddet hvis denne (i mine øyne feige og egoistiske gjengen) hadde handlet annerledes kan man bare spekulere i. Uansett hvor mye AP prøver å feie dette under teppet vil det til evig tid være en usolidarisk flekk på renommeet til AUF og som vanskelig kan vaskes bort.
Så har vi den italienske skipskapteinen som oppførte seg (i mine øyne) som en like ynkverdig kujon av laveste rang  da han forlot skipet og lot rundt 4000 passasjerer seile sin egen sjø.
For meg er disse to opptredener eksempler på hvor dypt det går an å synke som befinner seg i stillinger som medfører ansvar for sine medmennesker.
Det er imidlertid en meget interessant forskjell på hvordan Italia og Norge har reagert overfor ynkeligheten. I Italia blir kapteinen fortjent nok hudflettet av hele nasjonen for sin nederdrektige opptreden. I Norge har det styrende AP gått i ringvern rundt AUF-lederen. Fra mitt ståsted er dette en bekreftelse på at usolidarisk ynkelighet på sitt aller verste er en politikk som er helt greit for AP. Dette til tross for de svulmende taler om solidaritet og kjærlighet.
Kvalmen stiger på. Jeg må stoppe nå.

Jeg vil understreke at hvis ikke historien stemmer, så kjennes disse mine betraktninger døde og maktesløse hva angår det norske innslag her. Den eneste som helt nøytralt kan bekrefte den er skipsføreren på m/s Thorbjørn. Hans klare første uttalelser på TV ble tatt bort i senere reportasje. Og så klager denne hyklernasjon på at i China og mange andre land finnes sensur.
Nå er jeg to millimeter fra å spy.

torsdag 19. januar 2012

TRE SYN FOR EV IGHETEN I PENNSYLVANIA I 1999

Fra en eventyrlig ekspedisjon til Amishkulturen i Pennsylvania i 1999 er det mange sterke minner som sitter igjen. Kvaliteten på livets opplevelser kan måles i hvor sterkt de sitter i minnet resten av din tid på moder jord. Og jo mer jeg tenker etter må dette ha vært et kvalitetens eventyr fra start til mål. Jeg husker nesten alt! Det er mulig jeg etterhvert kommer tilbake til noen av disse, men et sted må jeg starte eringdringen på vegne av mine blogg- og facebookvenner.
Byen Charm var i 1999 det nærmeste du kom en stasjonsby i Norge med eget meieri hvor melken ble fraktet med hest og kjerre. Som jeg spaserte rundt i sentrum av Charm første ettermiddagen så jeg et aldeles uforglemmelig syn på det lokale offentlige sosiale teater med tre aktører samtidig på scenen. Den første var en elegant firehjuls Amishvogn i svart trukket av et rasedyr av en kullsort fullblods hingst. Føreren var kledd i sort fra topp til tå med hatt og langt skjegg. Fruen var også elegant antrukket i sort. Det hele gikk opp i en tidløs enhet.
Den andre aktør var en ung Amishpike i kysehatt og skjørt som syklet på en alt for stor offroadsykkel. Hun sto inne i stanga og syklet. (Som vi guttunger gjorde i min barndom når vi syklet på voksne herresykler). Jeg husker at jeg lurte i mitt stille sind hvordan jentungen skulle klare å hindre at skjørtet viklet seg inn i kjettingen!
Den tredje aktøren var et fleskeberg av et menneske som vraltet bortover. Vedkommende må ha vært godt over 200 kilo. Han vraltet 10 meter av gangen og så stopp. Med den rytmen fortsatte han bortover gaten. Et forskrekkelig syn! Du snakker om å være fanget i egen kropp!
Etter disse opptredende gikk jeg frekt og freidig inn i stallen hvor jeg så Amishmannen hadde svingt inn. Han var i stallen og var i ferd med å ta av rasedyret selen. Han var litt skeptisk i starten. Men da jeg fortalte at jeg var født på gard hvor min bestefar huserte med sine to kullsorte hester tødde han opp. Her var det ikke snakk om å diskutere religion, men seriøs hestekultur! Jeg forlot stallen noe senere enormt beriket!
Jeg overnattet i nabobyen til Charm, og satt om kvelden i et steakhouse og nøt en aldeles overdådig biff da to karer klatret ut av en bil som parkerte rett utenfor vinduet ved mitt bord. Den ene hadde samme skjegg som Amishmannen jeg hadde truffet tidligere i stallen. Da så jeg at det var han, men nå i vanlige klær!! Senere nærmet jeg meg forsiktig bordet hvor de to satt. Jeg spurte forsiktig om det ikke var forbudt for Amishfolket å ha befatning med biler. Å, nei da! Det var syndig og forbudt å være sjåfør, men det var ikke forbudt å være passasjer!! Jeg sier bare - hykleriet lenge leve. Jeg måtte tenke på den yppige tenåringen som ble spurt om hun var jomfru. Svaret var:" Ja, men jeg er ingen fanatiker!"
Når det gjelder den mannlige delen av Amishfolkets skjeggpryd har jeg en interessant opplysning. Det er påbudt med hakeskjegg, men forbudt med bart. Amishfolket er pasifister og bart og militæruniformer hørte sammen da Amishfolket utvandret til Amerika.

tirsdag 17. januar 2012

GOD NABO SKAFFET MEG SEXY, LEKKER OG BEHAGELIG MUS

En av livets ALDELES  UBETALELIGE  KVALITETER er et godt naboforhold. Et konstant dårlig naboforhold kan være et konstant opphold i helvetes forgård. Derimot kan et godt naboforhold være et av livets rike sosiale kapitler. Selv har jeg opplevd sistnevnte både i Bjerkreim, Helleland og Egersund sentrum.
Rett over gaten har jeg Sisu hvor familien Skjæveland residerer. Er jeg på mine lange utenlandsekspedisjoner tar de inn avisen for meg og passer på den avlåste Saloon Kakadu. Til gjengjeld disponerer de parkerinsplassen når jeg er borte.
I den øvrige hverdag ser jeg stort på korttidsparkering fordi at jeg vet at rett over gaten kan jeg ringe til Per Inge Skjæveland når jeg står fast på Internett. (Ikke helt sjelden). Han er helt uunværlig. Senest i går måtte jeg ringe ettersom Internett ikke funket.
30 sekunder senere var han på plass. Han ga klar beskjed: "Du trenger ny mus!!"    ?????? "Den musen du har  brukt siden du fikk Internett (fire år siden) er gammel og trett og er krevende å få til å virke"   ??????
Jeg spurte forsiktig om smøring  (!)ville hjelpe. Svaret var nei. Den mus jeg hadde hatt årelang omgang med var nemlig en kulemus.Og kulen i musen hadde nemlig mye sår takket være iherdig og vedvarende bruk. (!!!). Det jeg nå måtte anskaffe meg var nemlig en blåmus som var det siste nye. Denne mus hadde nemlig en blått magisk lys som strømmet ut fra åpningen(!). Og den trengte ikke ledning (!!!) for å ha effekt! Det var nemlig nok med en liten chip til å sette i mottager. (Det er ikke størrelsen det kommer an på!!)
Jeg dro sporenstreks til en forhandler av blåmus, betalte og grudde meg særdeles over hvordan jeg skulle klare å montere den riktig. Blåmusen viste seg å ha et virkelig sexy design som inspirerte meg noe aldeles veldig for snarest å legge forholdene til rette for maksimal intim omgang pronto!
Underet skjedde! Kobling viste seg å være perfekt! Kulemusen (for ikke å snakke om bollemus) er nå bare et fjernt minne. Fra nå av er det kun magisk blåmus som teller.
For å avslutte dette vovede harselas i en noe mer seriøs tone- kjøp den nye generasjon "mus" så slipper du ledninger som det ennå er mer enn nok av.

Forøvrig- Dagens Næringsliv melder i dag at 1/3 av norske sportshandlere driver med underskudd og at vi må vente mange konkurser og avviklinger. Det er nemlig en alt for stor overkapasitet i sportsbransjen. Og med den grønne vinter er nå krisen akutt for stadig flere som driver gammeldags sportsbutikk. Mot XXL , G-Max pluss internett har de lite å stille opp. Du snakker om å være i dødens posisjon!

mandag 16. januar 2012

SANNHETENS TIME FOR SPORTSBRANSJEN

I lederen i den siste utgaven av bransjebladet Sport heter overskriften : DEN  NYE  SPORTSBRANSJEN.
Jeg skal sitere: "Men vi ser at stadig flere mindre aktører ser seg nødt til å ta  opp konkuransen på pris.- skal man henge med, så blir prisen en stadig viktigere faktor osv.". Til det er det bare å si at ingen i bransjen har minste mulighet til å matche XXL på pris.
XXL sitter på enormer pengeresurser og kan diktere leverandørene, kjøpe inn i store mengder og kjører daglig en reklame som kan ta pusten fra noen og hver. Gresvig prøver nå desperat å matche XXL med sitt G-Max konsept, men er nok minst 7 år for sent ute.
De som skal overleve ved siden av disse gigantene må helspesialisere seg og satse på gi sine kunder en uslåelig pakke som heter MEST-MULIG-FOR-PENGENE. Jeg tenker da på butikkmiljø, humør, kompetanse og virkelig uslåelig servicevilje. Disse vil overlever uten problemer forutsatt at de står helt uten noen som helst kjedetilknytning og at de eier sine lokaler. Det siste er helt avgjørende.
Når det gjelder ordet SALG så er det nå helt tømt for innhold. Med "Salg" alle steder til enhver tid å reagerer ikke publikum lenger på dette.
En meget avgjørende faktor er at disse spesialforretninger klarer å nøytralisere Internett. Med Ipad er den moderne forbruker online hele tiden og er inne å sjekker priser m.m. Helst bør du være så spesialisert at kombinasjonen tjeneste/unike produkter finnes kun hos deg på kloden og at du klarer å gjøre forretningen til et reisemål i seg selv.
Den ideelle kombiansjon er at du driver på et lite sted med helst rundt 300000 innbyggere i kjøreavstand fra butikken. Egersund er i så måte skreddersydd med den meget solide Stavangerregionen som oppmarsjområde. Bare se hva Egersund har fått til med julebyen og ølfestivalen. Det går an, men det krever mot til å tenke helt nytt. Uten det vil gørrkjedelige butikker fortjent forsvinne. Det kreves i framtiden så mye mer enn noen trøtte produkter til 99priser for å ha sjanse til å overleve.
Når det gjelder 99 priser har jeg stor sans for Europris sin prispolitikk som har priser som slutter på 99,99. Skal du bethandle folk som lettlurte idioter så gjør det for all del med glimt i øyet.

lørdag 14. januar 2012

Starbuck og soundtrack for Saloon Kakadu

Starbuck er den verdensberømte kjeden av kaffebarer med utspring i Seattle.Den er et fenomen og meget mektig . I tillegg er den finansielt helt uangripelig ettersom Starbuck driver alle sine titusenvis av barer selv i bygninger som de eier selv. Opptil nå har det å gå på Starbuck vært regnet som en spesiell opplevelse som de besøkende kunne snakke om i bekjentskapskretsen. Ikke nå lenger. Starbuck er blitt dagligdags og gir ikke lenger folk noe å snakke om nåtildags. De gjør imidlertid de originale og uavhengige kaffebarene.
De uavhengige og særdeles raskt uavhengige og originale kaffebarene klarer nå ¨å servere kaffe i akkurat deres kaffebar som en helt enestående opplevelse. De kaller seg kaffeteater hvor nytelsen av kvalitetskaffe er blandet med en sosial luksusopplevelse til lokalpris. Et kanontilbud!!
Disse kaffebarene er helt på linje med min egen tenking. Saloon Kakadu er garantert verdens mest originale catwalk hvor businesshow og daglige nye teateroppsetninger går opp i en høyere enhet. Takket være min helt uerstattelige åndsfrende Arnt Olav Klippenberg har nå i tillegg Saloon Kakadu fått det mest originale soundtrack (ordet soundtrack er kav bjerkreimsdialekt) verden noen sinne har opplevd. DETTE KOMMER TIL Å BLI EN NASJONAL SNAKKIS.
 
For de av mine blogglesere som tviler på dette er  det bare å gå inn på Arnt Olav Klippenberg sin bloggside eller hans facebookside med titel "Soundtrack for Eivind Andreas".
Dette blogger jeg ikke for å onanere mitt ego, men tvert imot for å vise hva resultatet blir når to av Rogalands største humorister samarbeider maksimalt. En aldeles enorm egersundsreklame!
Da vil dere kanskje også forstå at jeg er på god vei med å gjøre prosjekt Saloon Kakadu til en internasjonal legende. Og da nytter det ikke å ta minste hensyn til husmannsånd eller jantelov!!

onsdag 11. januar 2012

EVENTYRLIG MÅNESKINN OVER BARNDOMMENS HOVLANDSHEI

Det hevdes at "livet skulle være en drøm, men det moderne mennesket har glemt bort kunsten å drømme".
Jeg skal nå overfor mine blogglesere gjenoppleve et barndomsminne da liv og drøm gikk opp i en høyere enhet.
Reservefar Sigvart og jeg skulle ut på "ulovlig" ekspedisjon på Hovlandsheia. Vi skulle lystre ørret - en aktivitet som var meget utbredt i Dalane på 1950tallet. Det var faktisk matauk. I min faders sportsforretning var salg at lysterere (stikkerter som en bred gaffel med mange mothaker) stor forretning i oktober.
Akkurat denne oktoberkvelden i1950 husker jeg til dagers ende. Sigvart og reservemor Pippa (Petra) hadde gjordt unna kveldsmelkingen. Og så var turen kommet til den eventyrlig ekspedisjonen til Hovlandsheia for å lystre aurer. Jeg hadde gått i en overjordisk forventningsrus hele dagen. Mine nåværende novemberekspedisjoner til New Zealand er bare småtterier i sammenlikning.
Opp kuræget bar det , og der lyste månen. Aldri noensinne har månen lyst så magisk for noe menneske på kloden! Og månen fulgte med på hele den uforglemmelige ekspedisjonen som en mild bestefar som passet på Sigvart og meg
Gjennom heimemarka bar det inntil vi kom til min kjære heiagrind. Første stopp etter dette evige kulturminne var Stykkjekjødne (Stykketjernet). Vi nærmet oss bekken forsiktig for at ikke auren på bekken skulle bli skremt. Sigvart satte lysstrålen fra lommelykte midt i bekken- og der var det flere aurer i syne.! Etter at vi i denne utløpsbekken hadde fått stukket noen aurer bar det videre til innløpsbekken. Det samme gjentok seg. Spenningen og opplevelsen kan ikke beskrives på noen av jordens språk. Etter å ha puttet rundt et dusin aurer i ryggsekken bar det videre oppover til den virkelige Hovlandsheia. Til de sagnomsuste Drengsvaulane. Det var tre tjern med virkelig STOR ørret. Vi steg nå hundre meter til hvor vaulane ligger på 400 m.o.h.
Også månen da! For ikke å snakke om stjernehimmelen. Og luksusen med bare naturlyder og ingen anelse av den minste sivilisasjon. Jeg gikk på stigende forventningsrus og ble aldeles ikke skuffet. I utløpet av Store Drengsvaul  sto det kilosørreter i lysstrålen fra Sigvart! Det ble en tung bør å bære til gards.
En musikkanmelder omtalte en gang en opera sunget av et par av verdensnavnene som "en eneste lang paradisisk drøm". Å omtale denne min opplevelsesrike barndsoms mest minneverdige ekspedisjon som en paradisk drøm er bare det første fornavnet. Og alt trygt overvåket av mannen i månen som fra den uforglemmelige kveld til fjells alltid vil ha en reservert plass i mitt indre.
Jeg trodde aldri at jeg i mitt jordiske liveskulle få oppleve akkurat DENNE utgave av den uutgrunnelige måne.
Underet skjedde 50 år senere. Av alle steder- på Korsika. Mer om det en annen gang.

tirsdag 10. januar 2012

HEIAGRINDA- EVENTYRPORTEN UNDER DET MAGISKE LAND

Min gode venn Arnt Olav Klippenberg har beæret min barndoms heiagrind med eget innslag på YouTube. Jeg skal følge opp med noen utfyllende kommentarer.
Da vi (min reservefamilie pluss undertegnede) kom til Hovland i Helleland i 1949 var det et natureventyr som åpenbarte seg. På garden hadde vi direkte utsyn til Gyaaksla og hele Ualandsbassenget. Når jeg i ettertid skal rangere mine mest magiske prestasjoner så var det når jeg høsten 1949 var oppe mot heia og hentet saueflokken. Der sto jeg med siden av heiagrinda og talte saueflokken på 48 sauer. Og nettopp denne grind er for meg det fremste symbol fra et magisk land i en magisk tid. Jeg hører ennå klangen av sauebjøllene der en uhyre kry femåring loset flokken trygt til gards.
 Denne heiagrind ble for meg i ettertid selve symbolet på en rik kultur som nå bare lever i minnene til de som fra innsiden fikk opplevede dette siste kapittel fra en  flere hundre år gammel sivilisasjon. Grinda var snekret i 1930 av den sirdølen som drev Hovland før vi kom til gards. Den er av eik og fjølene er kilet løs fra hovedstammen. Det gjør at den kan stå ute i vind og vær i minst 70 år.Hadde planken vært høvlet ville den råtnet innen meget kort tid.
I 1970 gjorde jeg en byttehandel med onkel. Jeg fikk dette sjeldne klenodiet i bytte med en moderne grind produsert av nabo  Sverre Skåra i trappefabrikken. De siste tjue år har grinda stått i utstillingsmonteren på Grand Hotel. Grunnet ombyggingen er monteren nå fjernet og den magiske grind er nå på plass i Saloon Kakadu som var et sauehus fra 1830 til 1930. Grinda har nå kommet hjem.
Jeg har hengt en haug med saueklaver m/bjeller på grinda. Det er bare å gå inn og riste i den så spiller det av en tape inne i meg med fuglesang, sauebreking og symfonien av sauebjellene. Og langsomt åpner nok en gang det magiske land seg inne i meg bak bergene de blå hvor under de samme fjell min barndoms uerstattelige heiagrind sto trofast og solid som vakt gjennom en nærmest uvirkelig tid sett med dagens oppjagede Ipadøyne.
Magiske minner er en ubetalelig skatt i et menneskes korte liv. Nå kan jeg bare ta en kort tur bort til dette min barndommens ubetalelige kultursymbol, riste i grinda og voila- i brøkdelen av et sekund er jeg mer enn seksti år tilbake i tid. Undrenes tid er ikke forbi,

fredag 6. januar 2012

FIRE ORDSRÅK SOM MIN PSYKOLOGISKE GRUNNMUR

Det første ordspråk er Salomons visdomsord:
MENNESKET   LEVER  KUN  EN  KORT  TID ,  OG  GJØR  SEG  MEGEN  URO  FORGJEVES.
Det andre er visdomsordene fra HellBillies:
FOR  SEINT  Å  TA  SEG  TID  NÅR  DET  HELE  ER  FORBI
Det tredje er et visdomsord av ukjent tysk opphav,  men  EKSTREMT viktig
NÅR   TANKER  OG  ORD  ORGANISERES,  DØR  SJELEN  LANGSOMT  OG  SIKKERT.
Det fjerde ordspråk regner jeg som VERDENS  ALLER  VIKTIGSTE
TANKEN   ER  ORDETS  TRELL .   Hvilket betyr i all sin skrekk og gru at da boktrykkerkunsten ble oppfunnet ble hele menneskeheten til det trykkede ord lydige slaver. Noe å tenke over.

Så over til noe mer hverdagslig. På min korte kveldstur etter middagen på Hauen Kro gikk jeg  onsdag og torrdag gjennom gågaten og etterpå bort på Amfi Eikunda.Bildet var det samme. På tross av "salg" og meterhøye stabler av tekstiler  i butikkene var det stort sett folketomme begge steder. Ødemarksstemningen i den mørke gågaten fant jeg igjen i 2.etasje på Eikunda. Forstår ikke de handlende at ordet "salg" har gått ut på dato for lenge siden?
Det er så mye salg hele tiden overalt i verden at ordet har blitt tømt for ethvert innhold for lenge siden. Det hjelper ikke det minste at de kaller det for "sale".
Jeg måtte tenke på Salomons visdomsord. Var det dette vi skulle beskjefiige oss med på  vår korte tid på moder Jord? Med megen stress og uro som materialsiske slaver på den kamuflerte søppelhaug  i den sosiale konsentrasjonsleir?  Jeg spørger kun.
Hvis jeg i dag ble tvunget til å drive forretningsvirksomhet utelukkende utfra profitthensyn så var valget enkelt. Det skulle vært et seriøst kvalitets-bordell. (Et mye ærligere sted enn det materialistiske horehus som omgir oss overalt og gjør oss alle til prostituerte).
For meg personlig ville dette kvalitetsbordell innebåret store fordeler.
Alt kontant som svartepenger. Enorm omsetningshastighet. Ingen garantier. Samtidig kunne jeg daglig veltet meg i all den heteroseksuelle luksus -sex som tenkes kan. Med utallige lekre partnere. Dette ville blitt uendelig mye mer effektivt til å få fart på mine sterkt nedstøvede erotiske sylindere enn all verdens viagra.
Og så har jeg endt opp med å fastlege for voldtatte og mishandlede  sykler på min sykkelpsykiatriske klinikk ( sykkelverksted). Hvor dum går det egentlig an å bli????

torsdag 5. januar 2012

MODERNE DAMERS MERKVERDIGE FORHOLD TIL UTEDASSEN

Jeg er født i Bjerkreim hvor utedassen var en selvfølge- som overalt i det gamle bondesamfunnet. Hvor radikalt synet på utedassen har endret seg illustreres av følgende:
Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde innstallert vannklosett, ja så kunne de bare rømt bygda. Bare tenk på alle spydigheter  om fisefine stormannsgale porselensrumper m.m.
Har du utedass i dag på en bondegård er du erklært som en ufyselig gris og det som verre er.
Utedassene på de fire bondegårdene jeg er oppfødt på hadde alle høyt fall. Så ikke i familiehytten som ble bygget i 1953 i Bjerkreim. Der var det en sess og rett under en bøtte! Fæle greier!
Derfor bestemte jeg meg for at da jeg bygget hytte i Helleland i 1969 at den skulle ha landets mest stilrene utedass med enorm utsikt, dobbeltdekker, meget høyt fall og håndvask!
Imidlertid ville i dag  adskillige moderne damer nektet å benytte seg av denne luksuriøse utedassen! Men mitt tankekors er at disse samme fintfølende damer uten problemer kan sykle Norsjørittet, gå på ølfestivaler, utendørskonserter og mere til  og benytte seg av de portable utedassene hvor tusen mer eller mindre hygeniske rumper har sittet før dem.
Personlig kunne jeg ikke i min villeste fantasi benyttet meg av disse. Minnet fra hytta i Bjerkreim er ennå forskrekkelig sterkt. Men lekre moderne damer kan!!!


KAN    N OEN  VENNLIGST   FORKLARE MEG DENNE   MEGET   FORVIRRENDE SITUASJON????

onsdag 4. januar 2012

SITUASJONSRAPPORT FRA EN DESPERAT VAREBRANSJE

Idag er lokalavisen klistret med helsides annonser om "salg".  I dagens Stavanger Aftenblad er det en egen rabattavis fra  en av de STORE sportskjedene om at mesteparten er på salg  til minus 50% og mere. Den største sportskjeden på New Zealand hadde 50% rabatt i desember på MYE av varebeholdningen.
Dette er et mønster over hele verden som beviser at China drukner oss i produkter som ingen trenger. Desperasjon er like stor som fantasiløsheten. Butikkene er snart prikk like over den ganske klode.  Butikkene er redusert til en finere form for søppelplass - en slags Fretex med litt finere leppestift. Og tiden det tar fra produksjonshallene i China gjennom varehandelens forsøpling til den endelige søppelplass blir bare kortere og kortere. Volum og omsetningshastighet er den nye religion hvor forbrukerne skal reduseres til så nyttige idioter som mulig.
Og de stakkarne som skal lede kjedebutikkenes avdelinger i kjøpesenterne er under et voldsomt press fra sentralledelsen. De måles konstant i denne avsindige dødsdansen i den materalistiske konsentrasjonsleir. Og så snakkes det om at vi lever i et fritt land! Den materalistiske kultur er en av de mest ufrie kulturer i verdenshistorien! Dette er jo absurd tragikomisk teater med slavene som danser rundt på BEGGE sider av diskene. Er det dette vi skal bruke vår tilmålte tid på Moder Jord? Jeg har så til de grader følt dette salgstresset selv at jeg som 30åring holdt på å miste hele håret grunnet at stresset blokkerte blodtilførselen for næring til hårstråene!
De som må ønske dette galehuset hjertelig velkommen er fyseoterapauter, kiropraktorer, psykologer og lignende. De kan jo ta firsifret timebetaling for å reparere offerne for galskapen.
Det interessante er at for første gang i menneskehetens historie har HELE menneskeheten felles religion. Og det er materalismen hva enten du går i bedehuset eller bordellet, er hindu eller buddist.
Nå skal vi ingenlunde tilbake til type sosialistisk Øst-Tyskland. Den vesterlandske kapitalisme på sitt beste har frigjordt dette  fengslede folk. Men prisen var at den medmenneskelig dimensjon forsvant. Akkurat dette har flere tidligere borgere fra DDR fortalt meg.
Hensikten med denne utblåsingen fra meg var å gjøre mine blogglesere oppmerksom at hvis du kontrollerer materialismen kan den berike ditt liv og utvide ditt sosiale nedslagsfelt. Er det derimot materialismen som kontroller deg er prisen en konstant oppjaget og streset tilværelse som knapt kan kalles et verdig og meningsfyllt liv..
Så nå har jeg demonstrert for mine blogglesere at jeg igrunnen skulle vært oppbyggelsespredikant!
Ha et fortsatt strålende og offensivt nyttår med total kontroll på materialismen i den mest forsøplede utgave! 

mandag 2. januar 2012

NYTTÅRSTANKER VEDRØRENDE SENTRUMSHANDELENS UTFORDRINGER

Først og fremst godt og offensivt nyttår til alle mine blogglesere og facebookvenner.
Likheten mellom religiøse sekter og forretningsdrivende i de gamle bysentra er at tankene er ordenes og tallenes (åpningstidenes) treller. Vanetenking er sandelig en skikkelig og destruktiv uvane.
De detaljbutikker som ikke er medlemmer av kjeder eller er på nett vil få de aller største utfordringer med å overleve. Du må konstant analysere den generelle samfunnsutvikling.
Sentrumsbutikkene er i dødens posisjon når det gjelder åpningstider. Ikke kan de av økonomiske grunner utvide den. Det blir for store utgifter. Og heller kan de ikke korte den inn. Da får de ikke betjening med erfaring. Sistnevnte er ikke interessert i deltid. Og kompetente medarbeidere er det helt avgjørende våpen i krigen med kjedenes deltidsbetjening som er på jobb for  tjene noen nødvendige kroner.
Resultater er skremmende mye dødgang i sentrumsbutikkene. En av Egersund sentrums solide butikker sier at det aller meste av handelen på lørdager foregår mellom kl 1130 og  13.30. Vedkommende sa også at kjernetiden salgsmessig de øvrige dager er mellom 1100 og 1500. Selv har jeg sett dette i utvikling over flere år.
For å overleve måtte jeg gå aldeles drastisk til verks. Både varemessig og åpningsmessig.
Etter at jeg ble pensjonist i mars opplever jeg for første gang i mitt liv at det tikker inn regelmessig nok penger på den private kontoen som er mer enn nok til at jeg for aller første gang i mitt yrkesliv kan i så måte slappe helt av..
Så nå kan jeg dyrke mine hovedhobbyer som er lesing,lesing, blogging og kontinuerlig utvikling av den mest australske butikk i Europa. Det siste innebærer et par virkelig lange utenlandsreiser årlig.
Så nå skal jeg  endelig drive  "forretningsvirksomhet" etter helt egen oppskrift. Det skal være en kombinasjon av kultur, underholdning, opplevelse og en tidløs varebeholdning som kun finnes i Egersund in the world!
Saloon Kakadu skal være et reisemål i seg selv, og hele Norge skal være nærmarkedet! Salgstidene i den daue sesong er fra nå av på hverdager  1100-1600.
Uten på noen måte å henge ut noen så betrakter jeg  fra mitt utviklingstrinn vanlig butikkvirksomhet som noe som tilhørte en annen tid. Det er så alt for mange like butikker verden over med alt for mange varer som ingen egentlig behøver. Som i hotellbransjen og underholdningsbransjen er det de som har det lille eller mye ekstra å tilføre som overlever.
Da en lystig og humørfyllt gjeng fra Stavanger på lørdagen under ølfestivalen opptrådte på catwalken i Saloon Kakadu forsto jeg  at jeg på rekordtid hadde nådd mitt mål. Damene satt på stokker og solide benker rundt catwalken og kommenterte ettersom mennene for første gang i sitt liv opptrådte som mannekenger. Det var en stemning som holdt på å løfte taket. Gjett om disse husker Egersund resten av sine liv!
Jeg vil også nevne den delegasjonen fra Bergen som kom ens ærende til Saloon Kakadu i romjulen. Jeg vil berømme vår lokale kunstner Harald Sørensen for å ha designet den sannsynligvis mest elegante "evigvarende" bærepose som finnes på kloden! Senere rundt 1630 tiden på Hauen Kro observerte jeg  bergenserne med sine mange Kakadu poser.  Dette har hele tiden vært ideen bak Saloon Kakadu. Trekke folk langveisfra til Egersund slik at det drypper på mange. En vinn-vinn-vinn situasjon. Er det rart at jeg ved inngangen til 2012 føler jeg går konstant på en kombinasjon av verdens sterkest dop i kombinasjon med rakettdrivstoff?  Pensjonist ?  Ha-ha-ha-ha!!!!!!