I siste utgave av det britiske kvalitetsmagasinet The Economist slås det fast at en tredjepart av Storbritannias handelsgater under åpen himmel er i kritisk kondisjon. Det skyldes endrede handelsvanener, men en viktig årsak er at overkapasiteten er enorm i alle bransjer. Det er simpelthen ikke kunder nok. Dette gjelder overalt på kloden. Bare Chinas produksjonskapasitet er av et slik kaliber at det kan gjøre noen hver matt.
Problemstillingen i Storbritannia kan også overføres til lille Egersund. I sentrum er det nå salg over alt og fullstendig folketomt. Plakatene florerer med "70 % på alle klær", skjorter til kr. 99,- (hos Dressmann koster de billigste kr. 50,-), svære gule plakater som dekker omtrendt hele vinduene, osv. osv. osv. På New Zealand hadde den største sportskjeden 50 % rabatt på alle tekstiler i hele desember. Møsteret er det samme. Publikum reagerer ikke lenger. Det er simpelthen grenser på hvor mye man kan stappe inn i skapene.
Uten å slå meg for brystet så har jeg simpelthen vært nødt til å tenke radikalt nytt for å overleve. For meg er faktisk det å kjøpe inn og selge varer på den "gamle" måten fullstendig steinalder. Hva enten det er de gamle bysentra eller shoppingsentrene. Publikum velger shoppingsenterne hvis ikke sentrumsbutikkene har noe ekstra å tilby. For i shoppingsentrene er det parkeringsplasser, mye butikker konsentrert og klimaet er stabilt.
Derfor skal det bli veeeldig interessant å studere de originale kaffebarene i Seattle som konkurrerer meg mektige Starbuck og klarer seg utmerket.Som jeg har blogget tidligere kaller de seg "Kaffeteater". Det betyr at alle har roller i et større hele. Det skal bli meget interessant å studere hvordan miksen av kvalitetskaffe , original innredning og et personale og publikum som sammen opptrer som "skuespillere" på scenen arter seg.
For min egen del er oppskriften for å overleve krystallklar. Og det er å ha kapasitet til businesshow når dette er påkrevet. Jeg har allerede fått testet ut tracksoundet i Saloon Kakadu. Som vist på www.klippenberg.no er tracksoundet det som framkommer nå du rister heiagrinda så alle sauebjøllene gir lyd fra seg som i en saueflokk.
Et spørsmål til slutt i denne omgang. Savner ikke publikum noen mer ekte og originale opplevelser i butikker generelt? Jeg bare spør?