tirsdag 31. mai 2011

Når kvasi-religion utvikler organisert og meget smittsom åndelig aids

Pontoppidan pugget vi.
Min blogg er som tidligere nevnt et norgesprosjekt. Lokale forhold tar jeg kun opp hvis  problematikken er så universell at alle kan kjenne seg igjen i vår felles menneskelige skrøpelighet. De lokale sekter i Egersunds-området har hovedstadpressen på en overfladisk måte  gjordt berømt uten at noen utenforstående har blitt klokere av den grunn. Unntaket er kanskje de som har lest bøkene i forbindelse med disse egentlig tvers gjennom ugudelige organisasjonene
For de som nå hopper voldsomt i stolen er det høyst på tide for å kalle en spade for en spade. Disse sekter har ingenting som helst å gjøre med ekte religion, men må kun forstås som sosiale systemer hvor psykopater har fått utfolde seg fritt under dekke av "den eneste sanne lære".Jeg er på ingen måte ute for å henge ut noen enkeltpersoner, men det er min plikt å kaste lys over denne i mine øyne stakkarslige og kulturfattige "kristendom". En total villfarelse som har ødelagt så mange liv.
Personlig ville jeg ikke for alt i verden unnvært min oppvekst i den mest berømte av sektene- de såkaldte "perane", oppkaldt etter utbryteren Per Nodland som stakk fra fruen og levet resten av sitt liv med "husholderske" Kristine. Disse to ble gjenstand for en avgudsdyrkelse uten like. Av alle de som ble født inn i disse sektene var jeg den som vandt lottogevinsten. Det har gitt meg en oppvekst ytterst få har vært til del. Jeg skal komme tilbake til det etterhvert.
I tillegg har jeg fått et innsyn i den menneskelige psyke som du aldri lærer på noe universitet. Jeg pleier å si sånn humoristisk at på 4 områder er all verdens teori fullstendig bortkastet i motsetning til virkelig å prøve det i praksis(om første forsøk er aldri så katastrofalt). Og det er : Medlemskap i en fanatisk sekt., bygging av en fullblodsracer fra scratch, håndkklypping av sau og ikke minst SEX! Litt humoristisk må jeg få tilføye at den første sau jeg klyppet med håndsaks som tiåring nok hadde et særdeles sterkt ønske om at jeg hadde holdt meg til teorien.
En av de hellige bøker i min sekt var Pontoppidans forklaring over de ti guds bud. Den lærte jeg utenat rundt et dusin ganger på dansk og med gotisk skrift. Hvilken eksklusiv utdannelse! Vi lærte også å telle på dansk! Det interessante med "denne hellige bok" er at den på de første sider avslører hele grunnlaget for disse "religiøse" sekter som ren humbug og religionssvindel så råfrekt at det er bare blandt hjernevaskede "kvasireligiøse" analfabeter denne himmelropende løgn går rett hjem.
To spørsmål/svar  fra den "hellige bok" kler denne kvasireligiøsitet fullstendig naken.
Det ene er:" Hva er kirken?" Svar:"Ikke et hus bygget av tre eller sten, men hellige menneskers sammenbindelse og forening i ÅNDEN!"
Det andre er: " Hvor mange sådanne kirker er der til?"  Svar: Bare EN- som er alminnelig. Det er ikke bundet til noe visst sted, men adspredt OVER  DEN  GANSKE  VERDEN, hvor den er stridende, men skal i himmelen blive triumferende!" 
Ytterligere kommentarer unødvendige. Mer etterhvert. For øvrig føler jeg nå et sterkt fellesskap med Jesus Kristus. Også han tok et rungende oppgjør med farisæere, pengepugere og hyklere. Uten ALLER minste sammenlikning forøvrig. Jeg tror ikke han var i nærheten av mitt humør og humor. Og DET er jo selve lakmustesten på om du er en fullblods kristen. 

mandag 30. mai 2011

Kraftige sykkelbremser foran kan være livsfarlige

Da DBS fortsatt produserte sykler i Norge kom DBS aller beste mening opp med forsterkede trommelbremser foran. Jeg så med en gang at de var så effektive at de faktisk kunne være livsfarlige hvis du panikkbremser foran. Du kunne risikere å gå på hodet over styret. Jeg fikk viderebringe dette til folket i en helsides artikkel i Dagbladet.
Dette resulterte i at jeg fikk telefonoppringinger fra personer rundt omkring i Norge som hadde opplevd dette selv med tildels store utgifter til tannlege.  Med de moderne skivebremser er denne problemstillingen forsterket."Brukket kjeve, ødelagte tenner er bare småtteri. Brukket nakke og lammelser resten av livet kan være resultatet for de mest uheldige". Dette er sitat fra en meget erfaren sykkelreparatør som uttalte seg nylig i bransjens fagblad.
For vanlige hverdagssyklister vil jeg på det sterkeste advare mot skivebremser foran. De er rett og slett for effektive.Som bakbremser er de derimot helt på sin plass. Så hvis du har offroad er den ideelle kombinasjonen skiverbremser bak og vanlige bremser med klosser foran. Da oppnår du det beste av to verdener.
Bremseeffekten foran er mange ganger den bak, men bak slites klossene mye fortere enn foran. Jeg gjentar- skivebremser bak og klosser foran
Og når jeg først er i gang- sjekk at hjulene er så rette som mulig hvis du du har felgbremser. Skjeive hjul reduserer bremseeffekten og klossene slites mye fortere. Og nedslitte  klosser (jernet kommer fram) spiser felgen slik at du må forberede deg på kjøp av nye hjul. Å kontrollere hjul og klosser regelmessig er en meget fornuftig bruk av tid.
Hvis du har mye bakker og derfor fornuftig nok har pedalbrems anbefales topp felgbremser foran med de beste klosser. På den måten kan du avlaste pedalbremsen som kan gå en smule varm og brenne fettet ved langvarig oppbremsing
Dette var noe tørt stoff, men det er viktig å få brakt dette videre til flest mulig. Så jeg anbefaler mine blogglesere å sende dette til alle sin facebook-venner..

Orkesterplass i en utdødd og utryddet handelssivilisasjon

Når det gjelder mennesket som fenomen er sammensetningen meget interessant. Hjernen er radikal og observerer fortløpende forandringene i samfunnet. Men det er følelsesapparatet som styrer adferden , og følelsene er særdeles konservative.Dette kan til de grader bekreftes av handelsstanden i de gamle bysentra

Handelsstaden av den gamle garde lever ennå i forestillingen om at mor er hjemme og har tid til å gjøre sine innkjøp midt på dagen. Denne gamle garde forstår ikke at det er kun tre måter de kan overleve i en sivilisasjon hvor produksjon og forbruk av unødvendige goder har blitt hovedsbeskjeftigelsen for flertallet i denne vår primitive sivilisasjon.
Den ene metode er horehusmetoden. Og det er åpent døgnet rundt med upersonlig service,omsetningshastighet og profitt som eneste mål. Den andre metode er den  i mine øyne kombinerte søppel- og svindelmetode med priser som alltid ender på 99. Den bygger på den oppfatninge at kundene er noen lettlurte idioter som tror at forskjellen på kr. 199 og kr 200 er kr.100 og ikke kun en eneste krone.  Jeg har derfor stor sans for Europris som opererer med priser som ender på 99,99. Skal du operere med 99 priser, så gjør det med glimt i øyet.
Den tredje og helt bomsikre metode for å overleve som butikk i et utdødd bysentrum er at du er frittstående, eier ditt butikklokale og er så spesialisert at det på verdensbasis ikke finnes noe lignende. I tillegg bør du ha noen tekniske spesialiteter som er nødvendige for at moderne menneskers liv skal fungere. Denne siste metode byr på voldsomme utfordringer. Du må faktisk være så spesialisert at fabrikken at produktene du selger finnes kun hos deg- in the whole world!
Denne mandag jeg blogger dette er Egersund sentrum totalt utdødd. Samme skjebne deler den med alle andre byer i Norge. Det finnes ikke kunder. Den virkelige arbeidsløsheten bak diskene rundt i den materalistiske verden er enorm og forsøkt skjult.Samme problemstillling finner du i shoppingsentrene. Butikkyrket i dag er ikke lenger noe yrke. Å stå bak disk i dag betyr at "du har et sted å være" og hvor du skal holde ut dødsends kjedelige dager. I tillegg blir det jo helt meningsløst å selge de samme kjedevarer du finner overalt.
Personer som ikke kan fortelle historier, og i tillegg har et visst underhodlningstalene, har ingenting bak en disk å gjøre. De passer bedre inn på et blodfattig og surt bedehus.
I en vanlig krig lyver alltid generalene tapstallene nedover. I en handelskrig (pågår hele tiden overalt på kloden) lyves salgstallene oppover. Faktum er at vi kunne halvert butikkantallet over hele verden , og fortsatt ville det vært alt for mange og unødvendige produkter.
Det som nå skjer i New York er interessant. De store bokhandlerkjedene må nå gi opp. De er fullstendig utkonkurrert av Amazon og internett. Men de små spesialierte butikkene med topp kompetanse og miljø opplever til de grader en ny vår. Så kvalitet og kompetanse vil heldigvis alltid være etterspurt. Blodfattige og kjedelige butikker må bare dø hen. De har ingen berettigelse i en stadig mer utfordrende detaljhandel. 

lørdag 28. mai 2011

Varmt møte med italiensk overklasse på eventyrlige Korsika

Calanche-klippene på Korsika
.Påsken 1997 tilbrakte undertegnede påsken på Europas mest magiske øy ved navn Korsika. Jeg må fordele de mange uforglemmelige øyeblikk på flere blogginnslag i tiden som kommer.
Jeg får begynne med noen overdådig medmenneskelige øyblikk som ble produsert ut av egentlig ingenting! Det hadde seg slik at jeg sto på vestsiden i en bakke mellom Porto og Piana og studerte intens de røde og bisarre klipper ved navn Calanche. De så ut som de var sprutet opp av jordens indre i går.
Som jeg sto der stoppet det en en Alfa Romeo luksusbil og parkerte ved siden av min leiebil. Ut av dette italienske rasekjøretøy steg det ut to par som sto helt i stil med bilen. Alle medlemmer av de nordiske kongehus ville sett ut som ødemarksbønder sammenliknet med disse rasedyr som det tar generasjoner å avle fram. Vi fant tonen øyeblikkelig ettersom de råelegante damer og herrer var utstyrt med overdådig humør. Det viste seg at grunnen til at alle fire snakket brukbart engelsk (sjeldent for italienere) var at de hadde vært stasjonert i forskjellige itaienske ambassader rundt omkring i verden.
For en menneskelig varme og forfinet kultur de strålte ut samtidig! Det hadde selvfølgelig med å gjøre at jeg kjørte (ha ha) min medfødte utstråling og sjarm på max styrke. Og akkurat dette brukte jeg til å foreta en råfrekkeis.Og denne øvelse må ingenlunde foretas av amatører!! Jeg slo i dem en plate om  at min kjære bestefar  og sauegjeter Ola hadde fortalt meg som liten gutt at jeg engang måtte reise til Korsika. Min bestefars bror Klaus som var sjømann hadde vært på Korsika og kunne aldri glemme den magiske duft der.
Jeg fortalte at jeg nå skulle reise tilbake i ødemarken i de norske fjell hvor jeg var alene med min hund og saueflokk. Var det mulig at jeg kunne få spasere med de to damer arm-i-arm 50 meter slik at jeg hadde noen minner til å leve på i resten av mitt ensommme liv. Jeg lovet herrene at jeg skulle behandle damene med ytterste respekt som perfekt kavaler. Jeg forklarte dem da at forskjellen på en kavaler og en gentlemann var at kavaleren aldri glemte at han var kavaler. Damene så megetsigende på sine ektemenn.
Under stor latter ble dette innvilget på flekken. Jeg kavalerte damene oppover bakken beruset av superdelikat parfyme og lurte i mitt stille sinn på hvor mange millioner smykkene og  designerklærne pluss sko egentlig kostet. Jeg  tillot meg å antyde overfor damene at det ville være den groveste fornærmelse mot dem å ikke ønske at vi tre nå ble hentet av et magisk fly som brakte oss til en magisk strand i sydhavet og være der for flere år. Ettersom jeg husker steg deres humør ytterligere og kroppskontakten ble ikke mindre.
Etter denne berusende spasertur overleverte jeg damene elegant til herrene og ønsket dem alle et fortsatt berikende liv og gratulerte dem med at de hadde hverandre. Etter å ha kjørt en femti meter gikk jeg ut av bilen og vinket til disse fantastiske medmennneskene. De vinket  entusiastisk tilbake. Og akkurat  den  scenen har jeg bevart i mitt indre for resten av min tid.
Som jeg kjørte videre måtte jeg tenke på den rogalandske dikter Alfred Hauges avslutning på sin legendariske  17.mai tale i Stavanger på femtitallet. " For det mål som på regnskapens dag skal måle oss alle, er om vi har et stort hjerte!"
For å runde av vil jeg også sitere den franske sanglegende Edith Piafs visdomsord: " Uten kjærlighet er du ingenting!"  Amen!
.

.

fredag 27. mai 2011

DBS sykler som Sørvestlandest pietistiske kvasi-religion

Jeg er oppvokset på et sykkelverksted i tillegg til 4 gardsbruk. Min fader solgte Svithuns sykler. Rammene var produsert på Sandnes av Jonas Øglends sykkelfabrikk. Det mest fornemme av sykler rundt 1950 var selvsagt DBS. Forkortelsen er fra Den Beste Sykkel. Dette hadde intet med den tekniske virkelighet å gjøre.
Den svenske sykkelfabrikk Crescent var DBS fullstendig overlegen når det gjaldt "kjøreegenskaper".  De danske ledende fabrikker var også DBS overlegne i design. Derfor var det umulig for Øglend å få innpass hos våre nordiske naboer. At Øglend hadde så dominerende markedsandel i Norge skyldes importbeskyttelse.

DBS passet utmerket i bedehuskulturen på vestlandet/sørlandet. Traust,kjedelig og ikke evne til virkelig å glede eller inspirere noen som helst. Men DBS fungerte godt i hverdagen og beholdt sin markedsandel fram mot 1970. Jeg hadde da hatt ansvar for sykkelforretningen i flere år og solgt hundrevis av Svithun sykler og reparert enda flere. Så tidlig på syttitallet ble jeg presentert for Crescent fra Sverige. Bortsatt fra rendyrkede racersykler er Crescent noen av de mest effektive sykkelmaskinene verden noen sinne har sett.
Jeg vet hva jeg skriver om. Min kjære damesykkel Anna Lovinda uten gir har jeg syklet på i mer enn tretti år. Den beviser til fulle at Crescent sine konstruktører var genier hva sykkelteknisk forståelse angår. De som produserte DBS har aldri vært i nærheten. Det beviste de til ettertrykkelig med katastrofen Touring.
Det hadde seg slik at de franske merker Gitane og Peugeot ble importert til Norge og gjorde det norske sykkelmarkedet uendelig mer spenstig og teknisk spennende. Jeg solgte begge merker som en av de få i Norge.
DBS sitt gampepreg ble ytterligere forsterket sammenliknet med disse. Spesielt Gitane hadde jeg forkjærlighet for. Min racersykkel Gitane syklet jeg hundrevis av mil med. Den var konstruert av samme type genier som Crescent. Så skulle DBS ta opp konkurransen med disse elegante 10gears racerne fra Frankrike. Og resultatet var bastarden Touring.
Man tager en DBS ramme uten forsterket krank og utstyrer den som om dette skulle være en racer-ramme. Resultatet var en bastard som sannsynligvis ikke har hatt sin like i europeisk historie. På samme som bedehuskristendommen i Norge var en religionsbastard uten like. Så disse passet jo perfekt sammen ettersom de begge var samme bløffmakere hver på sitt område.
Nå er bedehusene og DBS historie. Jeg savner ingen av dem i det hele tatt. Men at Crescent i Varberg, Sverige også er gått til de evige jaktmarker, smerter meg som sykkelekspert særdeles mye.
Derfor er det med bittersøtt vemod jeg triller rundt på min evig elskede Anna Lovinda som har samme helgenstatus for meg som  Laika. Denne en av verdenshistorines mest intelligente hunder (kelpie fra Australia) fulgte med trofast i så mange år i regionens heieverden. I mitt neste liv skal vi gjenforenes. Der skal jeg sykle med Anna Lovinda med sidetaske fyllt med XO konjakk mens Laika halser ved siden på vår magiske ferd mot den evige soloppgang.

torsdag 26. mai 2011

Shoppingsentrene som de moderne slavekolonier

Den kinesiske mastadonten produserer forbruksvarer i dag i et volum og tempo som ingen nasjon på kloden for øyeblikket kan konkurrere med. Og de valser over konkurrentene med en kombinasjon av kvalitet/ pris  som kan gi hakeslepp til noen og hver.
Jeg har sett en interessant sammenlikning mellom USA/Mexico og  Europa/Portugal. Da det ble for dyrt å produsere sko i USA overtok Mexico. Og likeledes ble det i de tradisjonelle vesteuropeiske for dyrt å produsere "hverdagssko" så det endte opp med at Portugal overtok. Nå står skofabrikkene både i Mexico og Portugal tomme, mens fabrikkene i China går så det griner.
Og de leverer topp kvalitet. De som har overlevd i Europa er de håndsydde italienske skoene som også den stadig økende kinesiske overklassen kjøper. For sistnevnte er det ikke fint nok med kinesisk produserte sko. Og nettopp her er det store muligheter for nisjeprodusentene i Europa. Det er produsentene i mellomsjiktet som sliter
Og akkurat som kinerserne har valset over de tradisjonelle familiebedriftene, så har også giganten WalMart i USA gjordt det samme med småbutikkene i de gamle bysentrum. I Europa er det likedan. Bysentrumene består snart bare av kontorer, frisører, pizzabarer og tomme lokaler. Ingen steds kan du se dette tydeligere enn i Ålesund. Sentrum av denne flotte jugendbyen  blir mer og mer overfyllt av tomme lokaler.  I stedet for er det et par mil lenger inne i Spjelkavik hvor det foregår. Rundt det digre shoppingsenteret Moa bygges det nå en helt ny by basert på det moderne samfunns tidspress og bilbruk.
En Ålesunder fortalte meg at han hadde en deprimerende følelse når han gikk gjennom Ålesund sentrum av at en tidsepoke var uigjenkallelig forbi. Den samme følelsen har jeg når jeg ser de mange forlatte gardsbruk bare her i regionen.
Det vi har fått nå er en forbrukerkultur fra "helvete". De nye slaver er de stakkerne som skal drive kjedebutikk i et shoppingsenter. De presses fra den ene side på knallharde husleier og på den andre siden er de totalt styrt av kjedeledelsen. Vareutvalg, åpningstider, innredning og priser har de ingen innflytelse på. Det er en av de mange klasser jordens fordømte i den moderne hvite slavehandel.
Og samtidig er fremveksten av shoppingsentrene en sivilasjonstragedie.  En arkitekt summerte dette opp helt presist: " Kjøpesentrene er del av en byggeskikk der man sprer formløse store brakker rundt omring i byenes omland, slik at verken bygd blir bygd eller by blir by. Byen og bygden med sine medmenneskelige og sosiale kvaliteter forsvinner. Tilbake blir bare en gigantisk finere form for søppelhaug med gule lapper og 99,99 priser.
Grekerne bygde Akropolis, Romerne bygde Collosseum, Peter den store bygde St. Petersburg mens den primitive moderne forbrukersivilisasjon fra helvete bygde slavekoloniene ved navn shoppingsentere.

onsdag 25. mai 2011

Kort tillegg vedrørende sykkelstørrelse

Jeg ser at jeg uttrykket meg litt uklart vedrørende avstand fra setespiss til tverrøret på styret.
Du setter albuen mot setespissen og strekker fingrene helt ut. Og da skal det fra langfinger fram til styrerøret være maksimalt 3 cm på en vanlig hverdagssykkel. Det var i grunnen greit å få gjentatt dette for sykkelkomforten helt avgjørende moment.

Facebook og riktig størrelse på sykkelen

Hvis noen for bare 4 måneder siden hadde opplyst meg om at jeg i innen utgangen av juni 2011 skulle ha min egen blogg og i tillegg være på facebook , så hadde jeg fått personen både mentalundersøkt og i tillegg metallsjekket
Men virkeligheten overgår forstanden. Bloggen går nå så automatisk at den er blitt en helt naturlig del av meg. Og sandelig- i dag er jeg på facebook. Det dreide seg om et veddemål  med meg selv. Fossilet skulle bevise at han henger med i svingene. Men det er bloggen som har prioritet.
Og nå over til viktige opplysninger når det gjelder størrelsen på den sykkelen du skal kjøpe.Altfor mange strever rundt med feil størrelse på rammen. Dette må du sjekke før du avslutter kjøpet.
Når du setter albuen i nesen på setet skal det være MAKSIMALT 3 cm fram til  tverrøret på styret. Styret bør være s-formet. Gummien på håndtaket bør bære rundt 5 cm høyere enn sadelen. Vi snakker nå om vanlig sykkel med lavt innsteg og utstyrt  med det meget driftssikre Shimano 7-gear m/bremser i navet. Dette kalles vanligvis damesykkel, men passer like godt til begge kjønn.
Hjulene bør være 622 og ikke traktorstørrelsen 559. Sistnevnte er laget for offroad og mountainbikes. Jeg får ta dette med riktige sykler i flere omganger, alt etter klasse.
Konklusjon: Skal du og fruen ha en sykkel til hverdagsbruk og turer rundt landeveien i distriktene så er denne type sykkel helt overlegen når det gjelder å sitte behagelig, oppleve det du ser rundt deg og slippe stressnakke. Og så slipper du mange nødvendige sykkelreperasjoner!

Og nok en særdeles viktig teknisk opplysning som gjelder alle typer sykler. Og det er vinkelen på sadelen.
 Når sykkelen står på et flatt golv, skal du legge en vadder oppå setet. Og da skal det være helt i vater.
 Hvis det tipper for mye oppover  graver det i skrittet som kan være meget ubehagelig. Hvis det derimot tipper for mye nedover kan du risikere krampe i armene fordi du må tviholde for ikke å gli av setet.
Danskene og hollenderne har forstått at sykkel skal være et opplevelsesinstrument. Derfor er "damesykler" meget utbredt i disse landene. Nordmennene har misforstått. Sykkel er for dem et stressinstrument med pulsmåler , kondomdresser og et jaget uttrykk i ansiktet. Du snakker om å ha misforstått!
Mer om sykler etterhvert. Men selv du som allerede har sykkel og merker at du stadig har smerter i armer og nakke under sykkelturen, sjekk disse helt avgjørende målene! 




 

mandag 23. mai 2011

Avansert turnsex og en eventyrlig tur til Hardanger

Min åpningssetning i foregående blogg om et eventyr med en topp turndame resulterte i at besøksrekorden på bloggen med ett ble tredoblet. For å avslutte akkurat den historien vil jeg bare humoristisk advare enhver mot å innvolvere seg erotisk med en luksuslekker turndame som er topptrent så til de grader i hver eneste muskel. Du må for framtiden bare glemme dette og arkivere det under rubrikken " magisk sex i et annet univers". Så blir du ikke skuffet over jordisk standard sex i framtiden.
Så over til noe mer interessant. Jeg ankom mitt kjære hotell Maritim i Haugesund søndag morgen og fikk en sedvanlig hjertelig mottakelse av Tone i resepsjonen. Jeg hadde tipset dem om den fortjente kalasreklamen de fikk på min blogg. Alle i huset- også begge direktørene- hadde lest den og var overbegeistret. Opp i restuauranen bar det med tre timers storartet  og laaangsom frokost med utsikt over Smedasundet og den menneskelige teaterforestilling  i restauranten. Den obligatoriske rusletur gjennom sentrum og Haraldsgata hører med.  Sandelig har butikkene her utfordringer fra alle kjøpesentrene omkring. Storhetstiden for Haraldsgata er bare et fjernt minne. Men det har virkelig blitt en koselig gågate. Jeg gjentar- rådhuset i Haugesund er et bygg i helt egen divisjon i Norge.
På ferden mot Hardanger opplever du et av Norges mest spektakulære fossefall. Og det er den 600 meter høye Langfossen der den styrter ut i Åkrafjorden. Hvis du med skam må bekjenne at du ennå ikke har fått denne med på din livsferd  til nå- få farten opp. Pronto! Et meget viktig tips. Etter at du har stått under den og annammet denne villskap full ut, stopp rett foran neste tunnel og parker bilen. Gå ut og opplev de virkelige dimensjonene av dette naturdrama på litt avstand. De fleste haster forbi og får ikke denne livets opplevelse med seg.
Etter at du har passert Odda har du Folgefonna i all sin velde til venstre. Jeg foreslår at dere har Vøringsfossen som mål for første etappe.  Ta dere god tid for opplevelse av nok et fossedrama. Så snur dere og opplever Folgefonna for andre gang i en annen retning. Det fortjener den. Er dette en vårdag med sol og fruktblomstingen på topp en dette en helt enenstående opplevelse i kongeriket.
Du har god tid til å nyte kaffe på Ullensvang hotell. Sett av rikelig tid til etterpå å flanere på sjøsiden av dette prakteksemplar av et hotell i internasjonal toppklasse.
Når du har kommet til Røldal har du to muligheter. Enten ryfylkeveien med to ferjeoverfarter eller over Haukeli , Setesdalen og over til Suleskard. Der får du en lettere høyfjellsfølelse. En totalpakke av en eventyrlig dagstur som du kan vise dine besøkende fra utlandet. Og du har mer enn nok tid til ikke å stresse det aller minste.  Forutsatt at du kommer deg opp om morgenen og tar første ferje fra Mortavika kl. 0700. Akkurat den biten er helt avgjørende for at du enkelt kan få alt dette med på en eneste, eventyrlig og lang dag.

lørdag 21. mai 2011

Frokost, Rica MARITIM HOTELL, Haugesund = elitedivisjon!

I Hine Hårde Dage overnattet jeg en gang på det nåværende Rica Maritim sammen med en meget delikat dame fra Sverige som i tillegg var nordisk mester i turn. Long, long, akk så long time ago!
Så gikk det mange år , og Haugesund og Maritim Hotell gikk i glemmeboken . Men rundt år 2000 gjenoppdaget jeg både Haugesund og Maritim. Og denne gang var det kulinariske delikatesser som gjenoppfrisket mine lyse minner fra dengang da. Det var et meget rikholdig frokostbord som fikk meg hektet fullstendig. I tillegg var mottagelsen og gjestfriheten i resepsjonen  helt i stil med det overdådige frokostbord. Minst en gang i året må jeg ha en privat pilegrimsreise dit en søndag morgen i mai/juni.
Min oppskrift er som følger. Ta første ferje kl. 0700 fra Mortavika. Overfarten er en liten feriereise i seg selv. Så er du i Haugesund mellom 0800 og 0830. Byen er nærmest folketom slik at parkering er lett å finne i området rundt et av landets mest særpregede rådhus. Bare dette rosa byggverk er verdt en reise i seg selv.
Du går inn i resepsjonen og betaler  for frokosten som muligens er Norges beste frokostkjøp. Sikre deg bord mot Smedasunnet og- for all del- ta deg goood  tid å nyte både frokost, naturomgivelser og det gratis menneskelige teater i frokostsalen.
Deretter rusler du langs bryggen til endes, opp en bakke forbi Strandgaten og entrer den legendariske Haraldsgata . Den hadde samme status i sin tid på Haugalandet som Langgata hadde i Sandnes og Sør-Rogaland. Men som traktoren i sin tid fortrengte hest-og-kjerre, så har også kjøpesentrene på Haugalandet faret hardt med en Haraldsgate som nå bare er en skygge av seg selv. Butikkeierne der prøver desperat å møte den steinharde konkurranse med lengre åpningstider. Det hjelper ingenting. Så lenge det ikke finnes nok parkeringsplasser - og parkeringen koster skjorta- er det lett match for storsentrene. Der er alt på en plass, det er parkering gratis og du går tørt og lunt uansett været utenfor. Eneste løsning er ekstrem spesialisering for å overleve for de tradisjonelle butikkene.
Når du har ruslet videre rundt og gjordt deg virkelig kjent med hovestaden på Haugalandet, foreslår jeg en utfart til Skudeneshavn. Nyt trehusbebyggelsen og det hele. Så når du da omsider returnerer til din base i Sør-Rogaland har du utvidet din rogalandske horisont og idenditet.
Den meget vennlige mottagelse hver eneste gang på Rica Maritim Hotel gjør at jeg har fått et meget sterkt forhold  til  Haugesund og befolkningen der. Så Maritim og staben der er så  særdeles gode ambassadører for Haugesund at de burde vært utnevnt til æresborgere av byen.
Siste gang i 2010 jeg besøkte Maritim sa jeg til den meeeget attraktive damen i resepsjonen: " Nå har jeg kjørt helt fra Egersund for å oppleve den årlige- og helt- nødvendige frokost på Maritim" Hun reagerte med å forlange en pris som var så latterlig lav, at jeg måtte spørre om dette var riktig pris. Hun svarte:" du var så søt og inpirerende at for deg er det riktig pris." Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle ta dette "søt" som et kompliment eller fornærmelse."  Uansett- Rica Maritim Hotell og staben der er solid forankret i mitt indre til dagers ende.

fredag 20. mai 2011

Målet for denne blogg er å bli Norges mest interessante- punktum!

Dette blogginnslag bør betraktes som et pauseinnslag mellom slagene- akkurat som Riverdance var det i Irland for  rundt 15 år siden. Og mitt klare mål er at denne blogg etterhvert skal bli like legendarisk som Riverdance. Og at begge er like internasjonale i sitt konsept, men jeg får nøye meg å skrive på norsk.
Overskriften skyldes hverken stormannsgalskap eller manglende gangsyn og bakkekontakt. Det er min totale bakgrunn som gjør at jeg med seriøsitet,substans og underholdning kan favne veldig vidt.Og den som har fått utlevert forutsetningen har også et særskilt ansvar overfor befolkningen. Det er dette som driver meg til de grader nå og ingenlunde en arena for å onanere mitt meget opplyste ego.
Jeg er innfødt i en av de mest berømte religiøse sekter i landsdelen. Det ga meg veldig mange fordeler ettersom jeg ble født inn i det gamle hest-og-kjerre samfunnet i Bjerkreim. Senere ble jeg i ungdommen av familiære årsaker presset inn i en virkelig fanatisk bevegelse- norsk sportsbransje.
Mens det kostet meg som femtenåring en kort samtale med min religiøst meget tolerante fader for å ta farvel med sekten , har det kostet meg omtrendt 50 år å komme ut av slaveriets sportsbransje.
Ettersom jeg behersker både engelsk og tysk og har reist endel, har jeg etterhvert mange storartede opplevelser fra seks kontinentert å dele med mine blogglesere.
Det indre liv i en hjernevasket religøs sekt skal jeg og ta  for meg i mange omganger. Det er mange over det ganske land som vil kjenne seg igjen.
I min tid som sportshandler hadde jeg egen våpenavdeling , sportsfiskeavdeling., sykkelverksted hvor jeg også bygget  racersykler, skiavdeling og i øvrig hele katastrofen. Derfor vil jeg i framtiden  av og til kunne gi råd om hvordan finne den riktige hagle, jaktrifle, fluestang, fjellstøvler m.m. Jeg var absolutt fagidiot på alle disse områder. Og ettersom jeg nå kun driver sykkelverksted m/nøkkelkopiering pluss Europas mest australske butikk som hobby, kan ingen beskylde meg for å kommersialisere og prostituere bloggen.
Bloggen skal gi meg anledning til (endelig!)  å utfolde meg på hobbybasis i mine tre favorittyrker:
Reiselivsjournalist, professor i filosofi og samfunnsviten og -ikke minst- underholdningsartist!

Og jeg vil tilslutt i dette "pauseinnslag" sitere den danske forfatterinne Helle Ryslinge: "Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant."
En helt innlysende fordel med denne blogg, i motsetning til dødsens kjedelige foredrag, er at man kan komme og gå under forestillingen så ofte man ønsker uten å forstyrre noen som helst.
Og glem ikke et meget viktig slagord fra USA: "Driv ikke pengeutpressing. Staten ønsker ingen konkurranse!"

torsdag 19. mai 2011

Kaukasiske Jesus som kristendommens ubevisste svindelopplegg

For få tilbake satte en dansk prest igang en meget interessant debatt i hjemlandet vedrørende Guds eksistens.
Vedkommende prest mente at Gud ikke eksisterte. Da måtte han selvfølgelig forlate sitt embede Du kan ikke ha en statsministerkanditat i FRP som er erklært kommunist. Debatten som fulgte var særdeles interessant. Både ugudelige og ugudelige ble enige om at GUD fantes- som et ord og begrep i det danske sprog. For ettersom tanken er ordets trell, så fester begrepet Gud seg i hjernen som et begrep. Og derfor må også ateister tennerskjærende innrømme at gudsbegrepet er klistret fast inne i hjernen- selv om de ikke har ringeste tro på kristendommen generelt.I min Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud understrekes at " Gud var ikke Gud hvis han av vår fornuft kunne forstås". Derfor må troen koples inn. Den rasjonelle tanke avviser selvsagt Gud.
Derfor skal jeg sitere vår legendariske dikter Aasmund Olavsson Vinje: " ...for det veit alle både eg og du, at den, som ei kan tenkje, lett kan tru." Ivar Aasen bekrefter Vinje: "Det vesle vetet rekk ikkje langt, ei tru må stydja opp under."
Konklusjon: Mer enfoldighet betyr sterkere tro.
Så var det en forklaring på overskriften. Den historiske Jesus var Jøde og absolutt ikke noen hvit person av kaukasisk opprinnelse. Kaukasisk er ensbetydende med hvit. Ikke desto mindre har kristendommen de siste tusen år avbildet Jesus som en hvit, langskallet person med flagrende hvitt-gult hår. I katedralen i Buenos Aires var kristusfiguren så hvit at det nærmest var latterlig i sin ubevisste svindel. Slik er det mer eller mindre over hele fjøla i kristendommens kirker.
I et dyptpløyende program på tysk fjernsyn viste tyske forskere fram hvordan Jesus egentlig hadde sett ut. Resultatet var mye nærmere en afrikaner enn europeer. Hvilket beviser at vi hvite har skapt Jesus i vårt bilde. Så kan man jo spørre hvor mye mer av kristendomens historie som holder vann.
For det er jo en kjennsgjerning at røttene om himmel og helvete, endetid med dommedag og det hele oppsto i Persia anført av profeten Zarathustra. Dette smittet i senere over på jødedommen og deretter på kristendommen. Og kristendommen, anført av puritanerne i Sveits, la grunnlaget for den religion som etterhvert i moderne tid skulle erobre verden totalt; og det er materialismen.
Den har totalt overkjørt kristendommen og materialismens sanne apostler bruker nå kristendommen som den nyttige idiot i sitt vanvittige kjør etter mammon. Dåp, konfimasjon, død og diverse "kristelige høytider" er bare blitt en unnskyldning for å selge mer unødvendige produkter.
Derfor er fra mitt ståsted Svindel-Jesus en perfekt representant for den svindelkristendom som nå hele døgnet utfolder seg i den materialistiske konsentrasjonsleir. Og der er vi alle livsvarige fanger.

onsdag 18. mai 2011

Brøndums Hotell, Sæby Kirke og Galleri Nord

Brøndums Hotell rendyrker sin profil og er i rivende utvikling. Nå nytes den gedigne frokost i egen fløy ved siden av haven med lysthus, hvite trebenker og bord og en anelse English Garden.
Den aller beste tid å besøke Skagen med Brøndums Hotell som base er fra midten av mai til rundt 20. juni. Da har du det hele for deg  selv. Rommet bestiller du på internett og oppdager ved ankomst at din bestilling av værelse er sirlig innført på den gammeldagse måten i en oversiktlig protokoll.
Jeg ankom i øsende regnevær, gikk innom den lokale baker og kjøpte 6 -seks- søndagsaviser (totaltykkelse ca. 10 cm), ankom rommet med den gedigne vask og var tilbake 100 år i tid. Hotellet har blitt forsiktig renovert for ikke å ødelegge sjelen, men på det kulinariske området trenges ingen renovering. Nok en gang- unn dere en reise dit. Det er en av de hotellopplevelser du må få med deg i Norden før du dør.
Når du har fordøyet Skagen,Grenen, Skagen museum rett over hotellet med enestående billedsamling og det øvrige, så har jeg et par forslag på veien hjem mot siste ferjeavgang i Hirtshals for Color Lines Superspeed
Først spaserer du helt nord i Danmarks lengste handlegate i Frederikshavn. Der vil du blandt stadig flere tomme lokaler finne Galleri Nord. Det er i en tidligere sykkelforretning og anbefales på det varmeste for også helt "vanlig" kunstinteresserte. Der  er noen magisk flotte landskapsmalerier tilsalgs.
Ikke minst maleriene av nordmannen Steen L. Petterson. Han er bror til Per Petterson. Han vant Nordisk Litteraturpris med boken "Ut og stjæle hester" og er nå en internasjonal celebritet. Brorens bilder var meget forsiktig priset, så her kan noen og hver gjøre et varp. Bare det  å vandre inne i Nordisk Råd sitt to etasjers store utstillingslokale var en lettere magisk opplevelse. Kjøp ikke aksjer, men landskapsmalerier herfra som garantert vil stige i pris. Og dette galleri er åpent på alle hverdager.
Hvis du skal forsterke den magiske stemning fra Galleri Nord så kjører du de få kilomer syd til den overmåte danske og idylliske småby Sæby. Parker ved kirken, gå med andakt inn i en av Danmarks aller flotteste kirker og kirkeopplevelser og du fornemmer det overjordiske og magiske slektskap mellom maleriene i Sæby Kirke og  maleriene i lysets tempel Galleri Nord i Frederikshavn.
Etterpå drar du ned til havnen og nyter en overdådig buffet av havets delikatesser med majestetisk havutsikt i tillegg. Da har du fått oppleve en oval superweekend med kulturelle høydare så rikt og intens at ettersmaken vil vare enda lenger enn en av verdens luksusrødviner, eksempelvis Chateau Petrus.
For min egen del avsluttet jeg med å la Sølvpilen få strekke seg virkelig på motorveien. Sølvpilen ville først mot Aalborg og så nord mot Hirtshals for å få nok trening . Trafikken gled lett med fin kjøring i rundt 130 km. Men så kom det en obsternasig rogalendeing (RH skilt) i et Audimonstrum og feide forbi i indre bane.  Og DA våknet Sølvpilen . Med lynrask akselerasjon ble Audien snart henvist til ytre bane. Man peller ikke Sølvpilen på nesen ustraffet. Hvor fort gikk det for seg?  FORT.

lørdag 14. mai 2011

Legendariske Brøndums Hotell, Skagen, Danmark

Resten av Cuba-opplevelsene arkiveres nå på bloggen sammen med andre store opplevelser rundt omkring i verden for å publiseres fortløpende. Min blogg er nemlig et norgesprosjekt med base Egersund.
Søndag  morgen reiser bloggen til Skagen og kommer hjem om morgenen 18.mai. Målet er det over 100 år gamle Brøndums Hotell i Skagen som i sin tid var base for en livlig kunsterkoloni; ikke minst de mest berømte  malerne i Danmark gjennom tidene.
For de som ønsker å opplever noe annet enn de vanlige hotellene, reis til Brøndums Hotell. Du har en følelse av å være tilbake i en helt annen tidsalder. Du går opp den knirkende trapp etter å ha sjekket inn hos resepsjonisten i det knøttlille kaninbur. Det finnes kun håndvask på rommene, og gulvet er tildels skjeivt. Tapeten er fra en annen og blomstrende tid. Med det er gullende rengjordt. Dusj og toalett et ute på gangen. Når du stressende nåtidsmenneske har annammet atmosfæren her vil du alltid lengte tilbake. Du trenger ikke spa ettersom du får gratis sjelelig spa her i denne ubeskrivelig avslappende atmosfære. Her er du iallefall for en stakket stund 100% tilstede i ditt eget liv.
Restauranten med sitt gedigne møblement forteller i klartekst at her inne er mobiltelefoner en himmelropende bespottelse. De første årene jeg var her, var det findress som gjaldt til kveldens overdådige måltid. Men nå har forfallet satt inn. I fjor stilte en del av gjestene i- hold dere fast- med vulgære joggesko. Selv om dress kun er på mitt legeme i begravelser, så er for meg klassiske lærsko en selvfølge her.
Første gang for en del år tilbake da jeg skulle nyte morgenmaden (frokosten) sto jeg og fomlet med den roterende ostehøvel med de knivskarpe strenger som kutter osten opp i skiver. Mens jeg sto og klødde meg i hodet kom en tjener (kelner) ilende til og forklarte meg teknikken.
Den samme kelner kunne berette en interessant historie vedrørende denne avanserte roterende ostehøvelen. Han fortalte at to velhavende venninde-enker rundt 80, hvert år, inntil de gikk ut av tiden, bodde på Brøndums i den travleste turistsesong i juli. De var de første ved frokostbordet hver morgen. Og deres stambord var så nær ostehøvelen som mulig. Der satt damene med øredobber, perlebånd og det hele i de tre-fire timer frokostbordet varte og nøye studerte gjestenes forvirring når de skulle ha osteskiver. Dette ga dem overmåte underholdning.

Dette som et lite tips. Når du først er på Brøndums er det en selvfølge at du spaserer ut på Grenen hvor Skagerak og Kattegat møtes. Ikke bare nyt den overbefolkede korte vestlige strandstrekning. Gå videre mot øst etter du har stått ytterst på Grenen. Da er det bare deg, et overdådig fugleliv og masse forskjellige fartøyer. Etter denne eksersis smaker fyllt spetteflyndre m/reker ekstra himmelsk i Brøndums tidløse etablissement. Bon Voyage!
.

onsdag 11. mai 2011

Amerikanske biler og sykkeltaxier i Havanna

Det mest slitsomme i Havanna var alle de innpåslitne taxisjåfører. I tillegg var det alle de andre som seilet opp på siden med spørsmålet " Where are you from?" Etterhvert ble jeg så vandt med dette  bak mine mafiasolbriller og under min cap at jeg aktet like lite på dette som om det var noen hunder som bjeffet. Slik den økonomiske situasjon er på Cuba er hver eneste utlending som går langs Havannas gater en potensiell inntekstskilde.
Myten om at det er bare er 50 år gamle amerikanske biler i Havanna stemmer ikke. De finnes for bilentusiaster i gledeligt stort anntall. Men i tillegg er det mye Lada og forbausende mange Peugeot 3007. Alle disse fantes både som privatbiler og drosjer. Faktisk fantes det enkelte luksus Mercedecer og Audi som privatbiler.
De trehjulete drosjemotorsykler med gult tak og plass til to bak sjåføren med hjelm var artige. Det fantes ikke sikkerhetsseler, men det hørte med i pakken. Men var det noen på Cuba som jeg alltid vil huske med den største medfølelse og ydmyghet, så er det sandelig sykkeldrosjene. Du snakker om å leve en usikker tilværelse hvor du hele døgnet måtte være på vakt for om mulig å tjene noen stakkarslige peso.
Jeg hadde faktisk ikke samvittighet til å prøve disse. Når jeg så hvordan de slet på disse trehjulingene med ofte to meget velfødde personer i baksetet , fikk jeg en medfølelse for disse "jordens fordømte" som jeg sjelden har følt. I en av bakgatene var det en som slet noe så forferdelig at passasjerene hoppet av og begynte å dytte. Et syn jeg aldri glemmer!
Som jeg lå i min seng på Park Wiew og stirret ut i natten observerte jeg disse stakkars sliterne på evig jakt etter noen peso . Tidlig om morgenen i 6-7 tiden stå flere linet opp utenfor hotellet i desperat håp om en tur.Det gjorde noe med mitt indre. Deres situasjon vil følge meg resten av min tid.
Men stopp en halv! Det var faktisk noen kreaturer som hadde det kanskje verre enn sykkeldrosjene. Og det var hestene som dro hestedrosjene. Når jeg studerte disse tildels utmagrede øk som i den dirrende heten ble pisket fram trekkende på opptil fem personer - ja jeg har ikke ord! Disse stakkarne har jeg fortrengt.
Så hvis jeg hadde all makt i Norge hva angår straffeutmåling er saken klar. Voldsforbrytere skulle fått sonet sin dom som tvangsutskrevne sykkeldrosjeførere på Cuba! Da spørs det ikke om de for framtiden ville lagt krafig bånd på sine voldstendenser!

tirsdag 10. mai 2011

Hemingway, penis, hjerne, blodstrøm og Floridita bar

Etter min daglige frokost m/enorm utsikt utover Havanna gikk turen til mitt følesmessige hjem i millionbyen; og det var Hotel Parque Central. Etter den daglige prat med Edwin og Lolita ble det den sedvanlige times planlegging for dagen i den behagelig tempererte gigantlobbyen i det meget folkelige luksushotell.
Fra hotellet er det bare rundt 300 meter til Hemingways favorittvannhull. Og det er snart 200 år gamle Floridita bar. Jeg slapp inn enkelt forbi vakten. Mine mafiasolbriller var med og gjorde susen. Frekt og freidig satte jeg meg på barkrakken nærmest statuen av selveste Ernest Hemingway. Etter en stund nytende Hemingways favorittdrink måtte jeg flytte meg et hakk. Det var nemlig veldig tilstrømming av turister som skulle foreviges sittende så tett  som mulig inntil statuen av denne verdensberømte forfatter.
Besøker du Havanna så er et besøk her absolutt obligatorisk. Mens jeg satt ved siden av statuen og sugte inn den magiske atmosfæren, kom jeg til å tenke på en like verdernsberømte forfatter; og det er den russiske gigant Leo Tolstoj. Etter sigende så delte Tolstoj året opp i to sesonger. I den lyse årstid drev han utstrakt og intens sex med de frodige russiske bondejentene. Og iden mørke årstid gikk han i sølibat i kloster.
Hemingway hadde samme mønster ifølge han selv. Når han bedrev konsentrert forfatterskap, holdt han seg borte fra erotikken. Han hadde nemlig funnet ut at for damene hadde mannen to viktige og helt avgjørende muskler. Og for ham var saken klar. Enten 100 % blodstrøm oppover - eller nedover. Så hvis han var en like god elsker som han var forfatter må hans damebekjentskaper tidvis opplevd det erotiske paradis.
Mens jeg i morges planla denne bloggen leser jeg sandelig i Dagbladet et sitat av rockestjernen Robbie Williams. "Gud ga menn en penis og en hjerne, men bare nok blod til å bruke én av dem om gangen."
Konklusjon?  En super forretningside må være å finne en paradisk sydhavsøy som reisemål for stressede moderne par. Her skulle det ikke finnes noe som helst som stimulerte hjernen. Mobil, internett, bøker og liknende totalforbudt. Maten skulle imidlertid være allsidig og næringsrik. Og ved jevne mellomrom skulle det dukke opp et gigantskilt med teksten   BORN   TO   BE   WILD illustert med meget talende bilder. Utnytt ideen og du blir styrtrik.
Jeg vil avslutte dette noget saftige blogginslag med en seriøs melding. Jeg hørte på radio i dag at Roul Castro nå vil oppheve  utreiseforbudet for cubanerne.  Da må du få farten opp hvis du ønsker å oppleve en samfunnsform som snart vil bli historie. Livet er for kort for utsettelser.

mandag 9. mai 2011

Banktjenester på Cubansk

På hotellet hvor jeg bodde var det en særdeles lite beskjeftiget mann bak den lille baren. Utenfor baren satt en enda mindre beskjeftiget vakt. En ytterligere dørvakt hadde noe mer å bedrive tiden med. Dette er et bilde av et Cuba med en million overflødige byråkrater som ikke gjør annet for lønnen enn å hente den. Roul Castro har nå lovet å fjerne alle disse. Tiden vil vise.
Hvis du virkelig på få kvadratmeter skal få sammenliknet den sovjetiske og fullstendig uproduktive kommandoøkonomien med den ekstremt effektive internettøkonomien, så skal du veksle penger på den gamle måten. Ved siden av en av de få bankautomatene, var en gammeldags bank som de vi hadde i Norge for 60 år siden.
Jeg sto her i den utvendige kø for å få vekslet Euro i pesos. De få turister som vekslet moderne satte inn kortet og ut kom det penger. Vi fossiler som sto i kø måtte forholde oss til en noe arrogant vakt. Langt om lenge slapp jeg inn. Og der sto vakt nr. to som dirigerte den innvendige køen. Etter lang ventetid ble jeg omsider sluppet fram til en skranke. Det tok sin tid med passkontroll og meget mere.
Og så ble alle notater i anledningen overlevert fra denne dame til selveste sjefsinnen i neste skranke. Og hun betraktet mitt ansikt og pass og det hele leeeenge. Og så omsider, med et megetsigende blikk fikk jeg allernådigst pesosene utlevert.
Fire overflødige, kompliserte og sendrektige personer involvert. Dette er Cuba og solialismen der i et nøtteskall. Mer i neste nr. Jeg kan ikke skrive om horene hver gang. Å, jada! Mer om disse senere.

fredag 6. mai 2011

Hummermiddag kr. 50 og tilbud om trekantsex

Mektige El Capitolio Nacional i sentrum av Havanna får slottet i Oslo til å ligne en beskjeden firkantet hytte. Og mektige Del Prado får gaten Karl Johan i Oslo til å virke som en krøttersti. Og den mektige rytterstatuen av general Máximo Gómez nederst ved havneparaden får statuen av Karl Johan i Oslo til å ligne et leketøy.
Etter mine pliktrunder i de stekende trange gater av Gamle Havanna bar det neover Del Prado og ut på den kilometerlange + havneparadegate Del Puerto. Der kom du brått inn i en annen og mer temperert klimasone med havvind og måker, pelikaner, fiskere og det hele. Uten Del Puerto hadde mitt opphold i Havanna nærmest blitt uutholdelig ettersom jeg har store problemer med 30 graders varme.
Og i enden av Del Puerto fant jeg mitt meget billige og underholdende spisested som inngikk i min daglige rutine. Ettersom en god hummermiddag kostet rundt kr. 50,- ble det hummer hver dag. I tillegg var det et yrende folkeliv på utsiden. Og alle de lekre damene hadde bestemt seg for at Havanna var verdens hovedstad når det angikk kunstnerisk dekorerte bukserumper. Det var nærmest kunstverk. Selv de mest utsøkte damebukser i Norge bli kjedelige tante-Olga-på-bedehuset i sammenligning. Paris, Roma og New York blir fargeløse stilt opp mot den gigantiske catwalk Havanna er. Sammeliknet med den ekstremt,glidende og elegante flaneringen av deluxe damene her, blir de syltynne mannekengene i Vesten å sammenlikne med nyfødte og stolprende lam.
Og damene med virkelig digre bakender lot seg ikke sjenere av å bli sammenliknet med sine lekre medsøstre med himmelsk proporsjonerte sexy bakstusser. Det så faktisk ut som de betraktet det som en fordel å ha mer plass å boltre seg kunstnerisk på
To humørfyllte og profesjonelle damer i generøs large størrelse på sine yndigheter stillet seg opp utenfor "gjerdet" som omkranset spisestedet hvor jeg satt rett innenfor sammen med mange andre. De lente seg over "gjerdet" og uttrykte i et meget klar kroppspråk at hvis de kunne få hummermiddag så kunne vi tre etterpå sammen utfolde oss på det området dere forstår. Jeg takket med like talende kroppsspråk humørfyllt nei.
Jeg vet ikke om det var tilfeldig, eller om det var deres hallik som rett etter kom inn til meg med følgende tilbud på stotrende engelsk. Ønsker du cd med cubannsk musikk?  Nei!  Ønsker du cubansk cigar? Nei! Ønsker du Viagra? NEI !!!!
Jeg forklarte ham at hvis han kunne finne den mest sexy og ikke minst sympatiske dame i Cuba og hun kunne tenke seg å ha himmelsk sex med meg en hel uke gratis, så trengte jeg ikke Viagra i det hele tatt. Borte ble han  i en fei helt som beregnet
Nå tar bloggen fri til over helga. Så skal jeg fortsette min hobby som reisejournalist neste uke. Hvis du godeste leser finner at dette er en ny og interessant måte å reisebeskrive på, så kan du jo bare gå inn på min  internettadresse eivend@online.no og komme med kort kommentar. Dette er nemlig et fellesprosjekt!!!!

torsdag 5. mai 2011

200 meter fra himmel til helvete i gamlebyen i Havanna.

Skal du komme under huden på magiske Havanna bør du reise alene og være der minst i 14 dager. Hvis jeg hadde reist i gruppe, hadde alt vært programmert , og jeg hadde ikke truffet den humørfyllte og useriøse drosjesjåføren. Han igjen førte meg til dørvakt Edwin og resepsjonsdame Lolita i superhotellet Hotel Parque Central. Edwin og Lolita var hjelpsomheten og vennligheten selv for å hjelpe meg ut av det tulleopplegget drosjesåføren hadde forårsaket.  Jeg er faktisk sistnevnte stor takk skyldig.
Så selv om jeg bodde comfortabelt på beste rom hos Hotel Park Wiew, så bodde sjelen min fra første øyeblikk på Parque Central. Så derfor etter solid frokost på mitt legemlige hotell, gikk turen til den gedigne foyajen hos Hotel Park Central. Publikum der var like folkelig som på danskebåten. Og så var det behagelig og kjølig mens jeg planla dagens ekspedisjon i gamlebyen i 30 graders dirrende hete mellom de sjokkerende forfalne husene i de trange og laaange gatene.
Fra den internasjonale og ytterst komfortable atmosfære i lobbyen i superhotellet kan du bare vandre 200 meter til du møter en aldeles annerledes virkelighet. Hvis gardbrukerne i Norge hadde innlosjert sine husdyr på denne måten, ville dyrevernet kommet på flekken og stengt hele greia. De små "leilighetene" var noen miserable rom på rundt 10 kvadratmeter hvor det satt noen stykker i noen stoler med et lite "kjøkken " i et hjørne. Resten av familien satt på fortauet rett utenfor. Og det var deres verden og revir.
Hotel Parque Central var sannsynligvis mer fjernt for dem enn månen, selv om den fysiske avstanden bare var 200 meter. Utenfor rønnene sto med jevne mellomrom damer av den lette garde. Jeg gikk forbi en av dem som inviterte til "business" rett innenfor. Jeg skimtet i brøkdelen av et sekund et lite forheng foran en seng innerst i "leiligheten. Det var der det skulle foregå.
Damen var utstyrt med EXLarge frontparti og EXXXlarge bakparti. Jeg tenkte i mitt stille sinn at her måtte man ha brukt GPS for å finne fram til "saligheten". Også i 30 graders varme!
Jeg takket med hoderysten og smil nei takk til tilbudet samtidig som jeg med talende håndbevegelser viste hvor imponert jeg var over størrelsen på hennes yndigheter. Jeg avsluttet med begge tomlende i været til overdøvende jubel fra de allestedsværende og arbeidsledige mannfolk som slang på fortauet rett utenfor. Ved senere anledninger skulle jeg få oppleve de virkelig lekre luksushorene på nært hold. Og der i gården behøvdes ikke GPS for å komme bokstavelig inn i paradis. Mer om dette og MM(mye mere) etterhvert.

onsdag 4. mai 2011

Måneskinn og soloppgang over Havanna

Skal du bo rimelig og sentralt i Havanna så er hotell Park Wiew svaret. Og det bestiller du gjennom ditt reisebyrå. Jeg betalt kr. 350,- pr. natt mens mine nye norske venner , Grethe og Kristoffer fra Sandefjord måtte betale det dobbelte ved "gammeldags" bestilling i skranken
Du spiser frokost i 7. etasje og har en eventyrlig utsikt over hele Havannas gamleby. Jeg var først til frokost hver morgen og fikk panoramabordet i hjørnet med widescreen oversikt. Bare det å oppleve den nedadgående måne og den stigende sol var verdt romprisen. Frokosten var helt grei med stekte og kokte egg i mange varianter pluss at resten var solid nok. Det eneste som ikke holdt mål var kaffen som ikke var noe annet enn brunt vann.
Det som gjorde utsikten fra frokostrestauranten så spesiell var at du under månen og solen ser et så konsentrert byforfall som gir deg sjokk. På Sicilia var jeg engang innom en landsby som var forlatt hals over hode etter et jorskjelv. Bygningene sto alene tilbake delvis ødelagte. Jeg hadde faktisk den samme følelsen der jeg lettere sjokkert så utover tomillionsbyen Havanna. Du tror det ikke før du ser det.
Og skal du bo på Park Wiew så for all del bestill rom med utsikt. Ellers risikerer du å få rom med utsikt  2 meter bort til en murvegg..
Jeg skal etterhvert dele med dere mine erfaringer med horene pluss endel annet. Det kommer fortløpende.

tirsdag 3. mai 2011

En hurra-meg-hei drosjetur til Havanna sentrum.

Flyturen til Havanna forløp problemfritt. Jeg hadde en trivelig dame i femtiårsalderen fra Trondheim som sidepassasjer. Hun skulle  sammen med en gruppe syklister sykle dagsetapper på 60 km. I rundt 30 graders varme! Puh!
På flyplassen ble  jeg praiet av en taxipirat som øyeblikkelig var min "venn". Han halte meg ut av den laaange køen som skulle veksle Euro i pesetas. Det går fortere i andre etasje ifølge han. Det gjorde det ikke. Han ga da beskjed etter 15 minutters venting om at jeg kunne veksle på Park Wiew Hotel hvor jeg skulle bo.
Det var samme kjeltingopplegget som jeg hadde opplevd i både Buenos Aires og Bejing. Det var imidlertid en hyggelig kjeltring, og jeg hadde full kontroll. Han dro meg med til en Lada som bestemt hadde sett bedre dager. Dørene hang og slang , og det eneste instrumentet som virket var taxameteret. Ikke var det fjærer i setet og ikke var det fjærer igjen imellom chassis og hjul. For hver hump i opptil 100 km slo så inn i skjelettet at jeg håpet inderlig  at de hadde kiropraktor på hotellet.
Det som var spesielt var at i alle lyskryssene ble det tellet ned mot lysskifte. Du visste til enhver tid hvor mange sekunder det var igjen til rødt eller grønt. Faktisk meget praktisk.
Vel framme på hotellet fikk jeg beskjed om at nei- de vekslet ikke penger! Fyren slo så av taxameteret og kjørte videre til selveste hotellet i Havanna, Hotel Parque Central. Hotellet ligger på sentrums beste tomt og okkuperer et helt kvartal og oser kvalitet så det suser. Foran det majestetiske inngangsparti dumpet så dette vraket av en bil ned. Du snakker om misforhold!
Den første av de uniformerte vaktene innenfor informerte meg øyeblikkelig om at jeg var gått i en felle. Fyren var for øvrig overmåte vennlig. Jeg opplyste ham da om at jeg visste om det, men tok det hele som underholdning. Den vennlige  vakten sendte meg bort til en like vennlig dame bak skranken og vekslet fikk jeg på flekken. Hele hotellet oset verdensklasse, men det fantes ikke et gram snobberi. Tvertimot. Det var herr og fru Hvermannsen i slitte joggesko og meget avslappet bekledning som var den typiske gjest. Jeg følte meg velkommen og hjemme her fra første stund.
Vi kjørte tilbake til Park Wiew , betalte de avtalte 30 pesos til den underholdende kjeltring og installerte meg på det som skulle vise seg å være hotellets klart mest masjestiske rom med utsikt til park og folkeliv. Det var starten på helt uforglemmelige 14 dager. Mer om dette i neste nummer
Ettersom jeg ikke tar bilder, anbefaler jeg at du går inn på Google under Downtown Havanna, Cuba. Så kommer det opp en hel kavalkade av bilder som gjør at du får oversikten over Havannas helt spesielle stil.


.