Mektige El Capitolio Nacional i sentrum av Havanna får slottet i Oslo til å ligne en beskjeden firkantet hytte. Og mektige Del Prado får gaten Karl Johan i Oslo til å virke som en krøttersti. Og den mektige rytterstatuen av general Máximo Gómez nederst ved havneparaden får statuen av Karl Johan i Oslo til å ligne et leketøy.
Etter mine pliktrunder i de stekende trange gater av Gamle Havanna bar det neover Del Prado og ut på den kilometerlange + havneparadegate Del Puerto. Der kom du brått inn i en annen og mer temperert klimasone med havvind og måker, pelikaner, fiskere og det hele. Uten Del Puerto hadde mitt opphold i Havanna nærmest blitt uutholdelig ettersom jeg har store problemer med 30 graders varme.
Og i enden av Del Puerto fant jeg mitt meget billige og underholdende spisested som inngikk i min daglige rutine. Ettersom en god hummermiddag kostet rundt kr. 50,- ble det hummer hver dag. I tillegg var det et yrende folkeliv på utsiden. Og alle de lekre damene hadde bestemt seg for at Havanna var verdens hovedstad når det angikk kunstnerisk dekorerte bukserumper. Det var nærmest kunstverk. Selv de mest utsøkte damebukser i Norge bli kjedelige tante-Olga-på-bedehuset i sammenligning. Paris, Roma og New York blir fargeløse stilt opp mot den gigantiske catwalk Havanna er. Sammeliknet med den ekstremt,glidende og elegante flaneringen av deluxe damene her, blir de syltynne mannekengene i Vesten å sammenlikne med nyfødte og stolprende lam.
Og damene med virkelig digre bakender lot seg ikke sjenere av å bli sammenliknet med sine lekre medsøstre med himmelsk proporsjonerte sexy bakstusser. Det så faktisk ut som de betraktet det som en fordel å ha mer plass å boltre seg kunstnerisk på
To humørfyllte og profesjonelle damer i generøs large størrelse på sine yndigheter stillet seg opp utenfor "gjerdet" som omkranset spisestedet hvor jeg satt rett innenfor sammen med mange andre. De lente seg over "gjerdet" og uttrykte i et meget klar kroppspråk at hvis de kunne få hummermiddag så kunne vi tre etterpå sammen utfolde oss på det området dere forstår. Jeg takket med like talende kroppsspråk humørfyllt nei.
Jeg vet ikke om det var tilfeldig, eller om det var deres hallik som rett etter kom inn til meg med følgende tilbud på stotrende engelsk. Ønsker du cd med cubannsk musikk? Nei! Ønsker du cubansk cigar? Nei! Ønsker du Viagra? NEI !!!!
Jeg forklarte ham at hvis han kunne finne den mest sexy og ikke minst sympatiske dame i Cuba og hun kunne tenke seg å ha himmelsk sex med meg en hel uke gratis, så trengte jeg ikke Viagra i det hele tatt. Borte ble han i en fei helt som beregnet
Nå tar bloggen fri til over helga. Så skal jeg fortsette min hobby som reisejournalist neste uke. Hvis du godeste leser finner at dette er en ny og interessant måte å reisebeskrive på, så kan du jo bare gå inn på min internettadresse eivend@online.no og komme med kort kommentar. Dette er nemlig et fellesprosjekt!!!!