På flyplassen ble jeg praiet av en taxipirat som øyeblikkelig var min "venn". Han halte meg ut av den laaange køen som skulle veksle Euro i pesetas. Det går fortere i andre etasje ifølge han. Det gjorde det ikke. Han ga da beskjed etter 15 minutters venting om at jeg kunne veksle på Park Wiew Hotel hvor jeg skulle bo.
Det var samme kjeltingopplegget som jeg hadde opplevd i både Buenos Aires og Bejing. Det var imidlertid en hyggelig kjeltring, og jeg hadde full kontroll. Han dro meg med til en Lada som bestemt hadde sett bedre dager. Dørene hang og slang , og det eneste instrumentet som virket var taxameteret. Ikke var det fjærer i setet og ikke var det fjærer igjen imellom chassis og hjul. For hver hump i opptil 100 km slo så inn i skjelettet at jeg håpet inderlig at de hadde kiropraktor på hotellet.
Det som var spesielt var at i alle lyskryssene ble det tellet ned mot lysskifte. Du visste til enhver tid hvor mange sekunder det var igjen til rødt eller grønt. Faktisk meget praktisk.
Vel framme på hotellet fikk jeg beskjed om at nei- de vekslet ikke penger! Fyren slo så av taxameteret og kjørte videre til selveste hotellet i Havanna, Hotel Parque Central. Hotellet ligger på sentrums beste tomt og okkuperer et helt kvartal og oser kvalitet så det suser. Foran det majestetiske inngangsparti dumpet så dette vraket av en bil ned. Du snakker om misforhold!
Den første av de uniformerte vaktene innenfor informerte meg øyeblikkelig om at jeg var gått i en felle. Fyren var for øvrig overmåte vennlig. Jeg opplyste ham da om at jeg visste om det, men tok det hele som underholdning. Den vennlige vakten sendte meg bort til en like vennlig dame bak skranken og vekslet fikk jeg på flekken. Hele hotellet oset verdensklasse, men det fantes ikke et gram snobberi. Tvertimot. Det var herr og fru Hvermannsen i slitte joggesko og meget avslappet bekledning som var den typiske gjest. Jeg følte meg velkommen og hjemme her fra første stund.
Vi kjørte tilbake til Park Wiew , betalte de avtalte 30 pesos til den underholdende kjeltring og installerte meg på det som skulle vise seg å være hotellets klart mest masjestiske rom med utsikt til park og folkeliv. Det var starten på helt uforglemmelige 14 dager. Mer om dette i neste nummer
Ettersom jeg ikke tar bilder, anbefaler jeg at du går inn på Google under Downtown Havanna, Cuba. Så kommer det opp en hel kavalkade av bilder som gjør at du får oversikten over Havannas helt spesielle stil.
.
