Banktjenester på Cubansk

På hotellet hvor jeg bodde var det en særdeles lite beskjeftiget mann bak den lille baren. Utenfor baren satt en enda mindre beskjeftiget vakt. En ytterligere dørvakt hadde noe mer å bedrive tiden med. Dette er et bilde av et Cuba med en million overflødige byråkrater som ikke gjør annet for lønnen enn å hente den. Roul Castro har nå lovet å fjerne alle disse. Tiden vil vise.
Hvis du virkelig på få kvadratmeter skal få sammenliknet den sovjetiske og fullstendig uproduktive kommandoøkonomien med den ekstremt effektive internettøkonomien, så skal du veksle penger på den gamle måten. Ved siden av en av de få bankautomatene, var en gammeldags bank som de vi hadde i Norge for 60 år siden.
Jeg sto her i den utvendige kø for å få vekslet Euro i pesos. De få turister som vekslet moderne satte inn kortet og ut kom det penger. Vi fossiler som sto i kø måtte forholde oss til en noe arrogant vakt. Langt om lenge slapp jeg inn. Og der sto vakt nr. to som dirigerte den innvendige køen. Etter lang ventetid ble jeg omsider sluppet fram til en skranke. Det tok sin tid med passkontroll og meget mere.
Og så ble alle notater i anledningen overlevert fra denne dame til selveste sjefsinnen i neste skranke. Og hun betraktet mitt ansikt og pass og det hele leeeenge. Og så omsider, med et megetsigende blikk fikk jeg allernådigst pesosene utlevert.
Fire overflødige, kompliserte og sendrektige personer involvert. Dette er Cuba og solialismen der i et nøtteskall. Mer i neste nr. Jeg kan ikke skrive om horene hver gang. Å, jada! Mer om disse senere.