En kjent norsk politiker uttalte en gang "at alt henger sammen med alt". Og den ekstreme tekniske utviklingen verden nå opplever, etterlater mye arbeidsløshet og stressede menneskeskjebner. Se bare på hva som skjer innen avisbransjen og de dramatiske konsekvenser det har fått for mange, mange som trodde de hadde "trygge" jobber og framtidsutsikter.
Grunnen til at jeg blogger dette, er at de nyeste tall i dag viser at avisene har tapt hundretusenvis av lesere på papir det siste året. Denne utvikling pågår med uforminsket styrke. Nå leser "de unge" avisene på mobil- over den ganske verden.Selv som avisoman- leser flere papiravier daglig- må jeg også innom på nettet for å sjekke de siste nyheter på riksavisene. Det er selvsagt utenkelig å gå tilbake til "tiden som engang var". Da var avisleserne fullstendig prisgitt til dels journalister og deres syn på saken. Med veldig engasjement har jo de sosiale medier tilført menneskelivet en dimensjon som bare vokser. På godt og vondt.
Men ettersom behovet for papir blir mindre, så stenges papirfabrikkene på stripe. Det tidligere lokomotivet Norske Skog sliter nå med milliardgjeld. Og ettersom Google og Facebook har fått kontroll på milliardbeløp av reklamekroner bare i Norge ( med minimal skatt), så forsvinner reklameinntekter og nødvendige skatteinntekter ut av landet. Og Norge som nasjon taper velferd og jobber. Det er slik det fungerer.
Og når det gjelder handelsutviklingen i de gamle bysentrum (som jeg er så opptatt av), kom jeg over noen interessante tall nå lørdag i Stavanger Aftenblad. Det gjaldt salgsutviklingen i Sandnes. I tiden før Kvadrat foregikk jo "all" handel i Langgata. I første halvdel i 2015 var totalhandelen i Sandnes Sentrum ( Kvadrat er ikke med i regnestykket!) for 949 millioner. Og av disse sto sentrumsbutikkene for 146 milloner. De mindre shoppingsentrene i sentrum (Amfi,Maxi og Bystasjonen) sto for resten,796 millioner.
Og det betyr at av sentrumshandelen i Sandnes har de "gammeldagse" butikkene snaut 16% av omsetningen, mens de før hadde 100%! Det skulle fortelle alt om den stille revolusjon som foregår overalt. Den har vært som alderdommen. Den sniker seg innpå deg uten at du merker det.
I Egersund er vi så heldige at befolkningen er så liten at vi har sluppet skjebnen til Sandnes og Haugesund. Hadde vi hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde det nå ligget et "Amandasenter" sannsynligvis på Slettebø , og Egersund Sentrum ville vært enda mer dødt. Heldigvis har vi fått et koselig Eikunda Amfi som en moderne og utvidet "kjøpmannen på hjørnet" i tillegg at vi har en Sentrumsforening som "står på".
Kjernetiden salgsmessig i Egersund Sentrums "gamle" butikker er fra 1100-1500. Det praktiserer jeg nå med unntak av at jeg stenger ca. 1500 (etter behov). Det er for meg mer enn tilstrekkelig. Jeg diskuterte dette med en kjent person innen detaljhandelen i byen. Svaret kom kontant:" Nå i den daue sesong er 1200-1400 nok!"
Hvis du rusler rundt i Egersund en vanlig hverdag utenom sommer og jul, vil du nok forstå at vedommende er inne på noe.
Så i likhet med avisbransjen er det nok mange i detaljhandelen som har like usikre jobber. For ikke å snakke om oljå og alle levereandører som er avhengige av den.
Med hest, 6 kyr, 48 sauer, 19 griser og en passelig flokk høner klarte de faktisk å overleve på Hovland Gard i Helleland i min tid. Uten internett og mobiltelefon!
