I 2009 anskaffet jeg meg flatskjerm Pioner 32tommer og trodde jeg var ferdig med saken. Jovisst! For 14 dager siden ble det 43 tommer smart-TV fra LG med Apple-TV og det hele. Da jeg i går kjørte opp og dumpet Pioneeren på oppsamlingsplassen i underetasjen og i tillegg hadde ærende til Elkjøp, fikk jeg oppleve å se hele den tidligere ICA-supermarked-avdelingen fullstendig tom og renset. Ikke en skrue tilbake, bare naken betong.
Tankene gikk da tilbake til juni 1974 da Egerhallen åpnet og var en sensasjon i hele Rogaland og Sørlandet med. Han som fikk bygget Egerhallen hadde gjordt en fenomenal jobb som markedsfører og fått med seg mange leietakere. Det store trekkplasteret var jo matavdelingen som forløper til Kiwi og Rema 1000. Den var enereådende i Dalane og "konge på haugen". Men ingen regjeringstid varer evig, og tiden sprang etterhvert fra Egerhallen. Den var hverken det ene eller annet. Alt for liten til å komkurrere med "store gutta" lenger nordpå og sørpå. Eierskifter og lettere oppgradering hjalp ingentig. Og ikke småkoselig nok til å konkurrere med Egersund Sentrum. Og da Eikunda Amfi åpnet var igrunnen løpet kjørt.
Men sannelig gjorde nye eiere nok et forsøk for få år siden med den største oppgradering i Egerhallens historie med rulletrapper og det hele. En voldsom markedsføring førte til kaotiske tilstander de første par dagene før hverdagen og virkeligheten satte inn. I mitt stille sinn tenkte jeg at dette var som om bonden med sin hest og kjerre skulle ta opp konkurransen med traktoren med å male kjerren i nye og gilde farver. Det hjalp jo ingenting. Tiden for hest og kjerre var over som også tiden for små varehus (4-5 butikker) er forlengst ute. I andre etasje av Egerhallen griner jo og de tomme lokaler mot deg.
På de 41 år Egerhallen har eksistert har jo samfunnsendringen vært total og ikke minst innen varehandelen. Vi kan faktisk snakke om helt forskjellige sivilisasjoner. Og i den moderne varehandel er jo overetableringen et problem overalt. Sørlandssenteret alene kan betjene et marked på 1 million mennesker, og det i en landsdel med knappe 300000 sjeler. Og i tillegg har du de tallrike butikkene i Kristiansand, Mandal, Lyngdal som og skal leve av de 300000. Dette går simpelthen ikke i hop.
I Egersund sentrum har vi 5 sportsforretninger (jeg driver ikke sportsforretning) i tillegg til netthandel og XXL. Det hadde vært mer enn nok med to.
Så hvilke butikker utenom El-kjøp som er liv laga i Egerhallen, skal bli svært interessert å følge med på. Hvis jeg var eier av Egerhallen ville jeg orientert meg mot spesialisister som har Rogaland som nærområde. Egerhallen ligger jo glimrende til i forhold til Jernbanen. I tillegg har den godt med parkeringsplasser.
Mens jeg blogger dette, gikk jeg ned på hjørnet mot Elvegaten og konstanterte at det er aldeles folketomt rundt meg. All ære til Egersund Sentrumsforening for aktiviteten, men det er bare det at du kan ikke endre på samfunnsutviklingen. Og den tømmer ubønnhørlig de gamle bysentra midt på dagen for folk i "arbeidsfør" alder. Mor og far er på arbeid, og ungene er på skolen.
Shoppingsentene har åpent til langt ut på kvelden, og internettet er åpent hele døgnet hver eneste dag. For å trekke til seg kunder må vi har maksimalt med fagbutikker i de fysiske bysentra som kan by en totalpakke innen sitt fag som ikke nettet eller shoppingsenterne kan konkurrere med.
Og for alle sentrumsbutkker Norge over er grundig og kontinuerlig analyse av samfunnsutviklingen helt avgjørende for å overleve. Også spørsmålet "hva er konsekvensen av ikke å foreta seg noe drastisk?"
