Som det drar seg mot middag denne steindøde mandagen, får jeg litt inspirasjon av å lese noen passasjer i boka Karaokekapitalismen (Kjell A. Nordstrøm og Jonas Ridderstråle).
Hva med denne"Mennesket er blitt sine redskapers REDSKAPER". De moderne Iphoner må jo være det beste eksemplet. Iphonen skulle jo være et redskap for brukeren, mens det er blitt til det motsatte. Redskapen (Iphonen) er blitt sjef og mennesket blitt en lydig robot. Når Iphonen sier hopp, så hopper den lydige redskapen (mennesket) opp i giv akt uten å tenke eller mukke det minste.
Eller denne om det å være normal: DEN NORMALE VEIEN FØRER OSS UT I INTET."Hvis vi er villige til å oppføre oss som alle andre, kommer vi til å se og høre de samme tingene, ansette de samme folkene, lansere de samme ideene og utvikle dønn like produkter og tjenester. Vi kommet til å drukne i en sjø av "normalitet". Og Normal a.s. er konkurs! (Tenker den satt).
Denne liker jeg ekstra godt: "Våre liv er formet av de oppdagelser vi får med oss". Og for å utdype dette kreves det et visst mot for å gjøre de grensesprengende oppdagelsene. Den som ikke tør feile, kommer nemlig ingensteds.
John F Kennedy sa bl.a." : Konformiteten ("normalen") er frihetens stengsel og vekstens fiende". Og da tenkte denne legendariske presidenten selvfølgelig også på den indre veksten. Ingen steds har jeg fått disse visdomsord av Kennedy mer overbevisende demonstrert enn i min barndoms sekt og hos Amishfolket i USA. Der kan man virkelig snakke om "døde sjeler". Døde sjeler kan vi også finne bak disken i kjedebutikkene. Der er ethvert tilløp til selvstendig og kreativt tenking nærmest forbudt. Det er kjedeledelsen som skal tenke; de nederst på rangstigen er redusert til salgsroboter.
Når det gjelder vår nye vidåpne verden skrives det" at i de sosiale mediers verden, der alle veier, dører og vinduer er vidåpne, er det ingen steder å rømme til, ingen steder å gjemme seg". For meg har livets magiske dimensjon forsvunnet etter som drømmene og forventningene har forduftet som dugg for solen i en gjennom kommersialisert verden og kjøpepressets galehus.
Frihetens dilemma er det som opptar meg mest. Jeg er så hjertens enig med Winston Churchill når han uttaler "at den person som selger sin frihet for å få trygghet, fortjener ingen av delene".
Den berømte østerrikske psykiateren Victor Frankl formulerte en gang:"Det er like vanskelig å strebe etter suksess som lykke. Suksess og lykke kommer SOM IKKE PLANLAGTE SIDEEFFEKTER av ens personlige engasjement I EN SAK SOM ER STØRRE ENN LIVET SELV."
For ikke å snakke om seg selv og være seg selv nok. Det er den sikreste kurst på veien mot den golde ensomhet- om du aldri har så mye gods og gull. Mammom er en kald tjener og en enda kaldere herre.
Så, det var godt på tampen av dagen å få demonstrert mitt talent som dommedagspredikant. Fortvil ikke, dommedag kommer ikke i dag. DET ER ALLEREDE MORGEN I AUSTRALIA!
