På disken har jeg tapet fast en scene fra en tegneserie som jeg klyppet ut fra en avis. Den viser tre gutter på rundt to år som sitter på gulvet og leker seg med legoklosser.
To av guttene har hjelm (!), mens den tredje (Odin) er uten. Det resulterer i at den ene av de to overforsikrede smårollingene roper : " Pappa ! Odin bygger lego uten hjelm!"
Første gang jeg så denne fornøyelige tegning, kom jeg til å tenke på den danske livsfilosof Piet Heins berømte utsagn: " Den som tar spøk kun som spøk, og alvor kun alvorlig, han har fattet begge deler like dårlig."
Igrunnen er denne situasjonen ønskedrømmen for alle reguleringskåte byråkrater. Det skaffer mange flere stillinger og kontrollører i et samfunn som nå spises opp langsomt, uhyggelig og sikkert av en byråkratisk kreftbyll som ingen ende vil ta.
Samtidig dreper den enhver mulighet til å leve et fullverdig liv. I et fullverdig liv er nemlig innebygget en viss risiko. Risikoens belønning kan nemlig være eventyrlige livsopplevelser. Holder man seg til det overforsiktig trygge blir prisen en eneste lang rekke med grå dager.
Men nå må jeg få presisere at man skal ta fornuftige forholdsregler. Mens det er helt utenkelig at jeg skulle lufte min evig elskede damesykkel Anna Lovinda ikledd hjelm ( jeg ville følt meg som en kombinasjon av pudding og klovn), er det samtidig like utenkelig for meg å kjøre en eneste meter med bil uten sikkerhetsselen aktivert. Jeg ville følt meg fullstendig naken uten.
Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Samtidig vil jeg minne om visdomsordene til Winston Churchill:
" Den som gir opp friheten , for å få trygghet, fortjener ingen av delene".
FRIHET OG RISIKO. Disse har vært to av mitt livs aller viktigste venner. Uten dem ville mitt ikke helt kjedelige liv vært utenkelig.
