Da jeg av nødvendige økonomiske årsaker gikk over til enkeltmannsforetagende i 1987 var dilemmaet hvordan jeg skulle unngå livsvarig fengling i butikklokalet som jeg, og ikke banken, eier.
Jeg startet opp med å annonsere med at jeg stengte "trøtte tirsdag" utenom sommersesongen. Nå har imidlertid reklameblinken "trøtte tirsdag" og jeg hatt en lykkelig skilsmiss flere år tilbake i tid.
Jeg har nå samlet opp alle "trøtte tirsdager" i "daue,mørke november"hvor jeg tilbringer tiden i Australia/New Zealand.
Men det var imidlertid en spesiell annonse som startet ombyggingen av en vanlig sportsforretning til"den mest australske butikk i Europa".
Jeg skulle høsten 1999 en uke til Tyskland for å besøke en av mine våpenleverandører i Bayern. Annonsen jeg rykket i DT har jeg her et lite utdrag av:
I vår avdeling for saftig underholdning har vi vært inne på tanken om, kanskje samtidig, mens vi nå først er i Bayern, å ta en ukes expressutdannelse som katolsk prest. Om vi utvider vårt servicenivå med en skriftestol i vår sykkelpsykiatriske klininn, kan vår fornøyde kundeskare leve videre uten synd- og skamfølelse...
Uken etter kom nåværende prost Kåre Mjølhus inn og spurte hvor jeg skulle ha skriftestolen. Jeg avviste det hele som en spøk. Men han var innom flere ganger og maste på at jeg måtte bygge en skriftestol. Tilslutt gikk jeg med på dette vanvittige foretagenet, på en absolutt betingelse. Kåre Mjølhus skulle stå for innvielesen med fjernsyn og det hele på plass.
Jeg tenkte som så at hvis en som kom fra en av de beryktede lokalsektene kunne bygge en skriftestol vegg i vegg med et sykkelverksted og få den lokale prest til å åpne stasen- da kunne vi overfor resten av Norge legge den ballen steindød som heter "den humørløse pietisme" på SørVestlandet.
Nå måtte imidlertid presten trekke seg fra prosjektet, men jeg var bundet av mitt løfte. Derfor reiste jeg ens ærende til Buenos Aires og studerte inngående verdens største skriftestol. Den hadde to nivåer, vanlig og selvbetjening.
Skriftestolen ble bygget og sertifisert av en biskop! Jeg hadde holdt mitt løfte! Nå er imidlertid skrifterommet avlåst. Den store og lille skriftestol er flyttet ut i Saloon Kakadu og fungerer som vanlige kubbestoler. For besøkende fortoner "rommet" seg utenfra som ei spennende villmarksbu med ørner, ryper og orrfugler på taket og med mange spennende malerier direkte på skifer som dekorerer veggene.
Annonsen satte i gang prosessen med å bygge om hele butikken. Jeg brukte annonsen som press på meg sjøl for å reise villmarksbua, som jeg hadde utsatt i så mange år.
Og så lærte jeg at " hvis et prosjekt i utgangspunktet ikke fortoner seg helt vanvittig, så er det intet håp for prosjektet.
Det har vært en virkelig artig totalopplevelse. Og en tidligere kjedelig innredet butikk har nå blitt noe helt annet takket være en humoristisk annonse inneholdende nok galskap.
