Da jeg skulle hente min leiebil på Palermos flyplass, var resepsjonsdamen hos bilutleiefirmaet så sur at jeg lurte på om jeg hadde begått et overgrep mot henne i et tidligere liv. Bilen fikk jeg utlevert, og jeg satte kursen mot Castelmare de Golfo. Fjellet stiger 1000 meter rett til værs ved denne by som ble mitt hovedkvarter under oppholdet på denne MEGET interessante øy.
Etter en del leting havnet jeg på et ytterst primitivt hotell på høyden overfor byen. Verten var hjerteligheten sjøl , men resepsjonsdamen! Hun satt der i sin resepsjon på 3 kvadratmeter og var like sur som hun på flyplassen. Det sistnevnte brukte 90 % av tiden sin på var å pudre og male seg og beundre seg i speilet hele tiden. Det var nærmest komisk. Som heteroseksuell kunne jeg OVERHODET ikke tenke meg å krype til sengs med henne. Ikke var hun noe særlig å se på med et tjukt pudderlag utpå ansiktet. Jeg gjorde meg mine tanker om hvordan hun så ut under UTEN pudder og leppestift.
Rommet hadde en strålende utsikt, men var primitivt og meget kaldt. Jeg var forbauset over de lave nattetemperaturer på Sicilia i påsken.
Tilbake til den selvnytende primadonna i miniresepsjonen. Jeg betalte på forskudd den første natten. Ettersom det primitive hotell hadde den absolutt perfekte beliggenhet, kunne jeg tenke meg å bo på det enkle etablissementet resten av oppholdet. Jeg spurte damen derfor neste dag om det var mulig å få en lavere pris ved 10 overnattinger. Hun reiste seg opp i sin fulle velde (rundt 160 cm) og nærmes spyttet ut NO NO N O NO med en mine så foraktelig at jeg har aldri har opplevd maken. Stor underholdning fra dette absolutt humørløse vesen. Prisen var egenlig så lav at jeg prøvde meg ikke på noe mer pruting.
Det skulle vært et videoopptak av damen for å vise alle ansatte i norske hotellresepsjoner hvordan den sikreste oppskrift er til å sørge for at gjestene aldri kommer tilbake.
Jeg vil avslutte med å si at verten var stikk motsatt. Han var vennligheten sjøl og gjorde alt i alt mitt opphold på hotellet til et interessant minne.
