Jeg holder litt opprydding på kontorer og kom over en britisk undersøkelse når det gjelder damers forhold til klær. Her står å lese:
Hver klesplagg blir brukt i gjennomsnitt seks ganger før det ble gitt bort eller kastet.
20 % av klærne som ble kastet hadde aldri vært i bruk!
Shoppingen gir en kort lykkefølelse , og denne rusen går over når damen kommer i hus. Plagget har allerede fyllt en funksjon før det er brukt. Siden tar det bare opp plass, først i skapet og siden i søppelen.
Professoren som foretok undersøkelsen kaller dette "hurtigmote" med lav pris og dårlig kvalitet som kjedebutikkene selger på hvert gatehjørne. Professoren sammenlignet dette med et kjapt gatekjøkkenmåltid; usunt for oss og usunt for kloden.
Konklusjonen var at problemet med damenes klesbruk er at det omsettes store mengder klær som nesten ikke blir brukt.
Professoren linker dette sammen med de dødsens kjedelige shoppinglandskap (avhengigsskapende miljødop" som er konstruert for å unngå adferd som ikke går ut på forbruk.
Jeg har med stor forundring registrert at en stor prosent gifte mannfolk følger disse motedopede damene lydig i timesvis som en annen puddel. Forresten- ektemennene er lydigere enn puddelen. Men hva gjør man ikke for det fysiske kjærlighetsliv. Og jeg som trodde damene var interessert i reale mannfolk. Og reale mannfolk er overhodet ikke interessert i mote. Og reale mannfolk daffer ikke lydig rundt klesstativene i timesvis.
Men ekte mannfolk kan godt være bevisst på originalitet og stil. For mens moter kommer og går, er style alltid style! Og ekte personlighet er alltid ekte personlighet som ikke trenger å dolle seg opp med "siste nytt" annenhver dag! Det kan jo bli særdeles dyrt hvis du har dilla på "det siste" innen mobiltelefoner.
