9/11 -2001 OG 22/7- 2011

Det er blitt fokusert mye på den livsfarlige klodrianopptreden av myndighetene da bomben smalt i Oslo og henrettelsene på Utøya begynte. Et bilde vil vi aldri glemme. Og det er der beredskapstroppen surrer hjelpeløst rundt i sin gummibåt. All den berettige kritikken skulle jo innebære at alle andre land har et så uendelig mye mer effektiv beredskapsvesen.Tro om igjen!
Det var like hjelpeløst det som skjedde i USA umiddelbart etter at siste fly dundret inn i skyskraperne. Ikke minst innen brannvesenet. Mange brannmenn ble drept grunnet total inkompetansse innen ledelsen. Kommunikasjonen fungerte ikke innen etaten. Og det gjaldt over hele fjøla , helt til topps innen flere etater. Så en kritisk analyse forteller at amerikanske myndigheter ikke kom det grann bedre ut av terroren enn sine norske kollegaer.
Men hele denne sjokkerende inkompetansen blekner mot den absolutte verdensrekord i militær udugelighet. Og den innehas av russerne. I sin tid klarte en tysker i et sivilt enmannsfly å fly over den russiske grense og lande midt på Den Røde Plass uten at det russiske luftforsvaret oppdaget noe som helst! Slå den!

Konklusjonen er at jo høyere du er på strå i det parasitt-byråkratiske hiarki- desto mer udugelighet. 
Men det er jo gammelt nytt.

UTEN EFFEKTIV MARKEDSFØRING STÅR DU DER ALENE

På tampen av en krevende dag på jobb finner jeg tid til å fortelle denne historien som belyser essensen av markedsføring.
En intelligent ødemarksbonde hadde to døtre. Den ene var et lykketreff når det gjaldt kombinasjonen perfekt kropp, lekkert utseende, utstråling og intelligens. Hun var farens øyensten. Derfor sørget han for at hun ble avskjermet på gården langt inne i heia all sin dag. Ingen visste om henne, og hun døde som barnløst og visnet peppermø.
Den andre datteren var på alle disse området under snittet. Men det tok hun igjen i frekkhet. Hun reiste fra ødegarden tidlig og slo seg ned midt i bygda. Der satte denne mindre pene jente ut det rykte at hun var fantastisk i senga. Derfor ble det kun snakk om å gifte seg med den mann i bygda som var mest mannfolk og kunne tilfredsstille henne. Småtasser kunne bare holde seg borte.
Det endte med at hun ble gift med odelsgutten til den aller største garden i bygda. De fikk en haug med unger. Og svigerfar var så overmåte kry over å fortelle omverdenen at HAN var den som hadde satt til verden den eneste sønn i bygda som denne kravstore dame var fornøyd med.
Og konklusjonen er:
Uten markedsføring er gullet ditt uselgelig. Og med kreativ markedsføring kan du selge rustent jernskrap i umåtelige mengder.
I moderne markedsføring er det nemlig ikke innholdet som teller, men PRESENTASJONEN.

SNAKK MYE MINDRE ! ALLER HELST- HOLD HEL T KJEFT!

Overskriften er en ordre til meg selv. Denne plakat har sånn innimellom fast plass på en av veggene på mitt sykkelverksted. Så forsvinner den , og så glemmer jeg den selvfølgelig i mellomtiden når jeg trer ut på hovedscenen. (Den australske butikk).
Men i dag fikk jeg en påminnelse om problemet. Det var en besøkende som spurte meg om  hva jeg, Jon Almås (nytt på nytt) og en jukeboks hadde til felles. ?????  "Det kommer mye støy ut av dere alle tre- hele tiden!"

Så nå er det satt opp en ny stor plakat på sykkelverkstedet.  SKAL  DU  FØRST  VÆRE  JUKEBOKS , HELE  TIDEN , SÅ  FÅR   DU  SANDELIG   SE  Å   KOMME  DEG  PÅ  SANGKURS!

BOERNES MEKTIGE MONUMENT OVER SITT SPRÅK

Boerne i Sør-Afrika utgjør ca 4 millioner innbyggere, og språket er en slags nederlands dialekt. Boerne har vist verden at språk er idenditet og at språk er makt. Det oppdaget jeg på min eventyrlige 2 ukers miniekspedisjon i Sør-Afrika påsken 1997.
På en av mine utflukter fra min base i Simonstown ankom jeg vindistriktet Paarl. Og oppe i dalsiden ruvet et monument som dominerte hele dalen. Etter at du har lest dette blogginnslag kan du google TAALMONUMENT, THE  AFRIKAN  LANGUAGE og se en skulptur så himmelstrebende elegant at den knapt har sin make på moder jord. Den ble reist på nittensyttitallet og er et "tempel" over Boerspråket. For å gjøre det enda mer interessant for leserne er det bare å google Boerne og Paarl.
Paarldalen er ett av SørAfrikas mest berømte vindistrikt. I tillegg kan du oppleve den enestående hollanske arkitektur. Sjokkerende vegg i vegg med diss miniatyr "slottene" finner du en trøstesløs slum befolket av negre. Jeg fikk meg en sjokkerende opplevelse inne en slik slum rett ut av Paarls sentrum. Dårlig skilting gjorde at jeg tok til venstre for tidlig og kjørte midt inn i slummen. En samlig utedass fra det gamle bondesamfunnet i Norge ville vært elegante byggverk sammenliknet med denne ansamling rønner omgitt av søledammer, frittgående høns og negerunger.
Som jeg kikket i speilet så jeg at sjåførern i en dyr BMW rett bak meg tydeligvis også hadde kjørt feil. Sjåføren var en overklasseneger i kritthvit dress. Jeg observerte redselen i øynene hans som han betraktet de ytterst skumle omgivelsene. Jeg husker at det hvite i øynene hans sto til den hvite dressen.
Så fikk han panikk, kjørte forbi meg og gasset på. Jeg la meg på hjul. At vi kom oss ut derfra uten skrammer på bilene er et under. Et under er det også at ingen unger eller høns ble skadet eller drept.
Det er slik action du kan komme ut for når reiser på ekspedisjon alene og ikke i en gruppereise hvor alt er polstret og trygt og noe kjedelig.
Så det jeg husker best fra Paarl er negeren i hvit dress og ikke minst det himmelstrebende monument over den hollandske dialekt ved navn Afrikaansk. Bare å oppleve dette eventyrlige bevis på den udødelige kjærlighet til sitt eget språk er reisen til Sør-Afrika verdt.

HVA ER EROTISK KAPITAL? OG HVOR VIKTIG ER DEN?

Slik beskriver sosiolog Catherine Hakim erotisk kapital:

Erotisk kapital er en KOMBINASJON av skjønnhet, sosiale evner, god klesstil, veltrent kropp, livlighet, utstråling og sexappell. Dette teller  utrolig mye både sosialt og økonmisk.

I den sammenheng kan nevnes en undersøkelse som ble gjordt blandt damer i USA når det gjaldt å beskrive hva som gjorde en mann sexy.  Den damen som kom med det mest avklarende og kontante svaret skulle få seg en gratistur til Europa. Hun som vant svarte følgende: " It is the way he is put together!" ( Det er måten han er skrudd sammen på!)
Det spørs om ikke damene også ville hatt store forventninger til å blitt nærmere bekjent med intelligente Robin Williams som uttalte " Gud ga menn en penis og en hjerne, men bare nok blod til å bruke én av dem om gangen!" Da forutsatt at han kunne leve helt og fullt opp til dette.
Jeg vil avslutte dette noe friske blogginnslag med å sitere den verdensberømte forfatterinne Isabel Allende:" Det best afrodisiakum (sexstimulerende middel) for kvinner er ord. G-punktet sitter i ørene. Den som lenger ned kaster bort tiden!"
De som har forstått dette er bedehuspredikanter, rockesangere og komikere. De har også forstått salig Groucho Marx med sin klare observasjon: JEG  TROR  AT  SEX  ER  KOMMET  FOR  Å  BLI.

Dette blogginnslag er først og fremst beregnet på å få spesielt eigersundere til å tenke på noe annet enn det skandaløse kommunevalget.

Kommunepolitikere kommer og går.  Sex består.

DERFOR SKAL DU REISE TIL MAGISKE CAPE TOWN

Etter at du har lest dette, bestem deg for å reise til Cape Town. Noen av verdens mest kjente storbyer har jeg vært i, men Cape Town og omgivelsene er i en helt egen klasse. Det er noe overjordisk magisk over hele settingen. Jeg akter ved flere anledninger å komme tilbake mer detaljert på bloggen vedrørende Cape Town.

I denne omgang vil jeg bare gi to tips. Først og fremst bør du , hvis du er en dreven bilist , leie bil. For meg var dette helt avgjørende for denne opplevelse for livet. Men du må huske på at her er det venstrekjøring. I tillegg kjøres det virkelig tøft. Fartsgrenser  og andre trafikkregler har trafikkantene et livsfarlig avslappet forhold til.
Apostlenes hester må du bruke når du skal  virkelig skal skape deg evige minner fra denne magiske by.
Og det er å gå opp til det paddeflate verdensberømte Table Mouintain fra Stellenbochs eventyrlige naturpark og botaniske hage. Å ta heisen opp til den paddeflate toppen fra bysiden blir en mye fattigere opplevelse.
Og er du noenlunde sprek klatrer du  også opp til Lions Head. Dette rundt 700 meter høye fjellet stiger opp fra verdensbyens sentrum som et mini Matterhorn.  Og for en utsikt det er fra begge toppene. Jeg gjentar- å klatre opp til disse to toppene er avgjørende for om du skal føle Cape Towns natursjel.
Mer senere fra Cape Town. Jeg begynner med dette.

UTSPEKULERT FORSØK PÅ Å BONDEFANGE MEG PÅ EN LUKSURIØS NATTKLUBB I ROMA

Påsken 1997 i Roma etterlater et drøss med livsvarige og magiske minner. Et av disse minnene er imidlertid ikke det minste magisk, men tvertimot ytterst skummelt. Hadde jeg ikke vært klinisk edru, kunne jeg blitt robbet for et femsifret beløp i kroner. Så dette til skrekk og advarsel i tilfelle mine lesere skulle komme ut for et lignende forsøk på regelrett bondefangeri av mest utspekulerte slag.
Etter at jeg hadde tilbrakt flere timer en kveld på min favorittrestaurant ruslet jeg langs de relativt tomme gater i mørket på vei til hotellet. Jeg hadde konsumert utmerket mat og en hel flaske rødvin pluss mye vann. Det siste anbefales absolutt.
Rent umerkelig kom en eldre herremann opp på siden av meg. Han kunne være rundt 70 år. Han begynte å fritte meg ut om mine opplevelser i Roma. Han sa at han hadde noen særdeles interessante tips hva angikk ekstra opplevelser i Den Evige Stad. Han sa vi kunne diskutere dette over en capucino i et lokale han styret mot.
Vel inne i lokalet så jeg i brøkdelen av et sekund opplegget. Dette var en kamuflert innkaster for en rådyr nattklubb.
Han plasserte meg i en sofa og satte seg selv i en stol ved siden av. Øyeblikkelig hadde jeg to luksushorer på hver side. Så kom en av lakeiene og viste meg en flaske champagne med spørrende øyne. Jeg pekte på innkasteren og sa at i Norge var det de som inviterte som også betalte. Så de måtte jo spørre ham hvor mange flasker han ville betale.  Dette hadde de ikke ventet. Så her måtte pønskes ut ny strategi.
Innkasteren forsvant. Etter en stund kom lakeien nok en gang ut med flasken. Da jeg ristet på hodet ga den ene horen meg utgangsbilletten. Hun spurte om jeg var homo. Ettersom jeg nå engang er konstruert 100 % (minst!) heteroseksuell var dette spørsmål så overdådig underholdende absurd at jeg satte i med den høyeste og råeste latter fra mellomgulvet som faktisk overdøvet discomusikken. Og DET var redningen. Jeg trykket på bevisst med hånlatteren mens jeg beveget meg ut på discogulvet blandt de dansende par og mens jeg pekte på horene brølte jeg av mine fulle lungers kraft: "Jeg homo? HA  HA  HA!!
Lynraskt vekslet sjefskelneren og de to gorillaene i utgangsdøren blikk mens jeg beveget meg leende ut i friheten. Jeg hadde oppnådd det jeg ville. Og det var  tiltrekke meg maksimal oppmerksom fra de andre gjestene og på den måte nøytralisere gorillaene fullstendig.
Da jeg kom tilbake til mitt hotell fortalte jeg om hendelsen til de som satt i resepsjonen. De fortalte at jeg hadde befunnet meg i en meget farlig situasjon som det var SÆRDELES problematisk å komme seg helskinnet ut av. De var imponert av min kaldblodighet. Da de da fortalte meg skrekkhistorier om hva andre i samme situasjon hadde måtte betale DYRT for, forsto jeg viktigheten av å begrense alkoholinntaket på tur.

DA SILDAKONGEN LÆRTE MEG FORHANDLINGSTEKNIKK

For rundt tre år siden fikk jeg en oppringing fra  en dame ansatt  i  TVNorge. Hun lurte på om jeg ville være med på et program i TVNorge med Ylvis-brødrene. Prgrammets navn var Norges Herligste. Dette hørtes interessant ut. Ikke minst da det var utsikter til en senere Oslo-tur med show og hotellovernattinger. Alt gratis.
Det siste avgjorde mitt ja. Jeg lå nemlig på en tur til Oslo for å sjekke utvalget av hatter hos Hatte-Holm ved Oslo rådhus. Og nå slapp jeg disse utgiftene. (Det viste seg at HatteHolm hadde knapt tiendeparten av det du finner av hatter i Egersund).
Etter at Ylvisbrødrene hadde vært hos meg og oppført seg som tullinger, ble det omsider Oslotur. Da vi alle var samlet foran Universitetsplassen (DEN  GJENGEN!)  tronet Sildakongen , Arvid Otto Mørch, fra Haugesund over oss alle. Han ropte til meg " Du som har hatt beboerne på tidligere Bakkebø  som naboer er vel godt vandt med en slik forsamling av ikke-A4-mennesker." Vi to fandt tonen øyeblikkelig.
Etter å ha vært hos ordfører Fabian i praktfulle Oslo Rådhus, planla Ylvis at hele denne aparte gjengen skulle opp og stå under slottet og rope : "Harald, Harald, hvor er du? Kom frem, kom frem!"
Akkurat DER gikk grensen for både Sildakongen og undertegnede. Vi lurte oss diplomatisk fra det hele og endte opp i Oslos fineste antikvitetsbutikk. Du slapp kun inn gjennom den låste inngangsdør etter at vakten på innsiden hadde klarert deg. Sildakongen var scenevant ettersom han tydeligvis var fast inventar i denne meget fornemme butikk. Døren ble åpnet for oss øyeblikkelig. Sildakongen ble meget varmt mottatt. "Nå er det så alt for lenge siden DE har vært her, hr. Mørch!"
Sildakongen viste meg rundt. Hele butikken var en så gedigen kulturopplevelse at de gjerne kunne tatt inngangsbillett på kr. 100,-. Det hadde det gladelig vært verdt.
Sildakongen fortalte så at han en gang ble forespurt av butikksjefen om han kunne holde et foredrag foran en kulturell elevert forsamling i butikkens atelier. Arvid Otto sa ja. "Og hvilket emne vil De så foredra for oss om  , hr. Mørch?" "Sildens betydning for norsk folkeliv og kultur!" "Aldeles utmerket! Og hva kunnde DE da tenke DEM som passe honorar? "  " Tusen kroner!"  " Det var da MEGET overkommelig!"  " Tusen kroner pr. minutt!"   " Da sier vi 25 minutter!"
Min gode venn Arvid Otto kasserte inn sine 25000 kr for et foredrag som endte med trampeklapp. Jeg syntes det var en meget effekttiv lekse i forhandlingsteknikk. Blir jeg forespurt om foredrag i framtiden, vil jeg henvise til Sildakongens rate. Jeg regner meg som like interessant som ham. Og dessuten - tross markert aksent- behersker jeg engelsk på en helt annen måte enn Arvid Otto. Det han presterte av engelsk inne i Saloon Kakadu med en engelskmann var overraskende amatørisk fra en verdensmann av Sildakongens kaliber. Arvid Otto! Kom deg på engelskkurs! Og takk for at du har gitt meg raten for kulturelle foredrag!

MÅ VI IMPORTERE HORER FOR Å LÆRE POLIKERNE MORAL?

Eigersund Høyres kuvending i saken om eiendomsskatt  i Eigersund og Fremskrittspartiets tilsvarende kuvending i Stavanger i saken om bybane føyer seg inn i et mønster som desverre er gjennomtrengende i HELE det politiske liv. Partier og deres ledere selger glatt sjelen for å oppnå makt- og godt betalte posisjoner.
Resultatet er en fortjent gjennomtrengende politikerforakt med dertil katastrofal lav valgdeltagelse. Egentlig burde politikere generelt  som bytter løfter mot godt betalte posisjoner, føle det vanskelig å kikke seg selv i speilet. Men intelligensnivået er tydelig vis like lavt som ryggraden er elastisk.Og da er de redusert til kun et legeme med en plukkråtten politikersjel som består av plastikk og gummi.
For å rette opp disse sørgelige tilstander har jeg en ide om hvordan vi kan begynne i Eigersund med å få opp moralen i politikere generelt og de mest løgnaktige utskuddene spesielt.
Vi importerer horer som foredragsholdere for politikerstanden. Horene kan lære polikerne moral. Hvis du betaler en ærlig hore for sex en hel natt , så får du den tjenesten du har betalt for. Ikke noe annet og mindre. Skulle horene benyttet seg av politikernes løgnoppskrift kunne du risikert , istedet for en hel natt med luksuriøs heterosex, å oppleve at den dyrt betalte tjenesten endte opp med at du måtte nøye deg med at en mannlig homoprostituert onanerte deg oppetter en garasjevegg.
Så har mine blogglesere et noenlunde riktig bilde av spriket mellom løfter fra våre folkevalgte og den virkelighet de i sin løgnaktighet og inkompetanse påfører oss alle.
Jo lenger jeg lever får jeg mer og mer respekt for horene og mindre og mindre respekt for politikerne.
Derfor er ærlige horer de best egnede til å holde foredrag for politikerne når det gjelder å respektere selve syretesten på redelighet. Og det er : ET  ORD  ER  ET  ORD , OG  ET  LØFTE  ER  ET  LØFTE.

SEXPROSTITUSJON ÆRLIGERE ENN POLITISK PROSTITUSJON

En lekker overklassedame ble engang i et større og finere selskap spurt diskret av en eldre herre om hun kunne tenke seg til å sex med han for 10 millioner dollar. Det kunne hun, forutsatt total diskresjon.
Men da sa herren at han syntes prisen var for høy og  håpet det var greit med ti dollar for sextjenesten.Da damen hånlig spurte om hva han tok henne for, svarte mannen at det var allerede konstantert. Nå var det kun snakk å forhandle om prisen. Politisk hestehandel er vel nær beslektet med sex-hestehandel, mener nå jeg!
Etter Eigersundsvalget kom jeg til å erindre denne historien. Fra mitt ståsted er politisk prostitusjon mye verre enn regulær sexprostitusjon. Og definisjonen på prostitusjon skal mine blogglesere merke seg. Å  PROSTITUERE  SEG ER Å VANÆRE SEG SELV MED DEN HENSIKT Å TJENE PENGER ELLER Å OPPNÅ FORDELER. Merk de to siste ordene.
Eigersund Høyres kuvending etter valget når det gjelder eiendomsskatten er fra mitt ståsted betenkelig nær politisk prostitusjon. Og det er i allefall i den EKTE ånd av Graucho Marx: " Jeg har mine prinsipper, og passer disse ikke for dere, har jeg andre prinsipper."
Jeg vil anbefale Eigersund Høyre å bruke salig Grauchos visdomsord som partiets slagord for framtiden.

ØYEBLIKKET DA MITT AVSINDIGE HAT MOT DE LOKALE SEKTESYSTEMER BLE FØDT

Mine facebookvenner lurer muligens på hvor mitt intense hat mot de lokale sekteSYSTEMER kommer fra. Det finnes ikke antydning til bitterhet, bare et rendyrket hat så intens at intet språk i verden kan beskrive det.
Ettersom jeg hadde liberale foreldre tok jeg ingenlunde skade på min sjel av min tid i dette kvasireligiøse galehus. Men de jordens fordømte som hadde de mest fanatiske foreldre i dette hatets system ble helt ødelagt, og blir det den dag i dag!
Min barndoms sekt delte seg i to i 1952.Det betydde at familier ble delt og at tidligere venner og vel forlikte nå ble dødsfiender. Min tidligere skolekamerat (Per) på andre siden av gaten var sønn av en slakter og hans snille kone. På tross av at han nå ble med "de andre" og gikk på en annen skole, lekte vi sammen som før og gikk inn og ut av huset til hverandre. Ikke minst takket være at vi begge hadde snille mødre med store hjerter som ikke var blitt ødelagt av hatet som ble pisket opp av psykopatene på begge sider.
Etter bruddet ble jeg knyttet nærmere til ny lekekamerat som gikk på samme skole. Gutten (Pål) var enebarn og hadde en av de mest fanatiske i sekten som mor. Faren var fullstendig overkjørt.
Så en av de første dagene i skoleferien i 1953 hadde Per og jeg avtalt at vi skulle sykle helt til der veien endte på N.Egerøy. Per sa det var i orden at også Pål kunne være med. Pål gledet seg noe veldigt, ikke minst da jeg sa at mor til Per skulle sende med oss MYE godt kjøttpålegg til å ha på brødskivene. Ren skjær luksus! Pål som var litt stillferdig av seg var i gledesrus og kunne bare ikke vente på at vi kunne sette i gang denne spennende ekspedisjonen. Og så med kjøttpålegg som han knapt hadde smakt i sitt pietistiske hjem!
Dagen kom , og Per og jeg syklet opp til hjemmet til Pål. Jeg åpnet døren og ropte :" Pål, vi er klare". Hva som da skjedde er etset i mitt indre i evigheters evighet. Pål dukket opp med det mest forgråtte ansikt jeg har sett i hele mitt liv og ropte: " Mor sier jeg ikke får sykle på tur med verdens ugudelige børn!". Og Per og Pål hadde gått på samme "gudelige" skole året før og var døpt i samme kirke! Hva skal vi vel med Helvete når Satan har slike kamuflerte disipler som dreper forventningens enorme glede i sin forsvarsløse sønn?
Jeg regner med å ha lesernes forståelse for å mene at lederne for  systemer som masseproduserer slike monstrumer skulle vært satt i isolat med brev og besøksforbud resten av sine liv!
Og så var det på an igjen med ny deling av sekten tidlig på 1990 tallet med det samme hat og samme deling av familier. Og dette er et system som får statsstøtte!
Jeg får avslutte litt humoristisk. Per og jeg hadde en meget minneverdig sykkeltur. Og vi ble enige om at det gjorde ikke så mye at Pål ikke fikk være med. Så fikk vi to ha hele luksuspålegget for oss selv og slapp å dele med Pål!

NYTT KAPITTEL I BOMVANVIDDETS HISTORIE

Dette jeg nettopp leste i Aftenposten må få enhver lokalpolitiker i Dalane til å legge enhver bompengeplan i nederste skuff, låse den med verdens sterkeste lås og så kaste nøkkelen i Nordsjøen.
Aftenposten opplyser følgende:
Den HELAUTMATISKE  bomstasjonen E18 Vestfold Sør hadde i 2010 et totalomsetning på kr.72 millioner kroner. Av dette gikk 44  millioner til finanskostnader og drift. 60 prosent av inntektene på bommen betaler ikke en eneste millimeter ny vei!
Men det mest vanvidds-sensasjonelle er at det koster MYE mer å administrere en helautmatisk  bom enn den gammeldagse med myntinnkreving. Årsaken er at det trenges mye mer byråkrater til å studere bildene av bilskiltene og se om de stemmer. Ofte er bildene av skiltene så utydelige at det tar laang tid å sjekke om begge nummerskilt  har samme siffer. Først da kan man sende regning på et beløp rundt 20 kroner!
En gammeldags manuell bomstasjon er myye mer effektiv enn en helautomatisk. Grunnen er at man øker de administrative kostnadene dramatisk ved å flytte kostnadene fra veien til kontor!

De to siste setninger ber jeg om at alle mine facebookvenner husker i årene som kommer og sender denne forskrekkelige opplysning videre til sine facebookvenner som igjen sender den videre til sine osv.

DET HELLIGE NORSKE GRAVALVOR

Kan noen fortelle meg  hvorfor det skal være så aldeles gravalvorlig i et stemmelokale, på et apotek, på venteværelsene til doktorer og tannleger osv.?
Er det så at den reserverte og forsiktige surheten skal opphøyes til en nasjonaldyd?
Når vi i disse dager skal gå til valgurnene virker som det er en like sur plikt som å gå i en begravelse.
Det burde jo vært en festforestilling med musikk og glade mennesker som feiret at vi har dette demokratiske gode å kunne velge dem som skal styre oss de nærmeste årene. Da jeg etterlyste dette ved sist valg overfor en av Eigersunds fremste politikere, fikk jeg som svar at det var viktig å ivareta "den demokratiske verdighet".

Det kunne jo blitt et heidundrandes nummer hos Show Chow ved deres 30 års jubileum nå senhøstes. 
Ideen gis her gratis til mine gode venner i dette gledesspredende revyband.
HVORDAN   IVARETA  DEN  DEMOKRATISKE  VERDIGHET  I   VALGLOKALET  PÅ   EN  DEMOKRATISK  KORREKT  MÅTE.

Arnt Olav! Jo mer jeg tenker over dette forslag, jo mer ser jeg at det kan bli et kanoninnslag hvor alle som må gjøre sin ALVORLIGE plikt vil kjenne seg igjen 100%

VIKTIG KAPITTEL FRA UTØYA SOM ALDELES IKKE MÅ GLEMMES

En meget god bekjent av meg fra Østlandet var innom i dag og ga meg en oppsiktsvekkende opplysning vedrørende Utøya som jeg ikke hadde fått med meg og som jeg ser det som min plikt å bringe videre.
Min bekjente opplyste at fjernsynet intervjuet matrosen på Utøyferja om kvelden 22/7. Ferjemannen fortalte på fjernsynet at AUF-ledelsen (7-8) personer flyktet hals over hode og beslagla/kommanderte ferja for disse få personene. Matrosen uttalte videre at han var forundret over dette ettersom ferja er sertifisert til rundt 50 personer!  Mine bloggleserer bør prøve å fordøye denne oppsiktsvekkende opplysning!!
Senere på kvelden var disse eksplosive opplysningene redigert bort! Selvsagt på ordre fra "høyere hold". Så AP-styrte Norge skiller seg i så måte ikke ut fra China! Vedkommende uttalte at etter dette fikk han akutt kvalmefornemmelse hver gang han så AUF-lederen opptre på fjernsyn. Vedkommende skal nå tydeligvis skjermes totalt av AP-ledelsen. En sikker måte å få bråstopp i opprykk innen AP er å stille et eneste ubehagelig spørsmål vedrørende denne avslørende og himmelropende skandale.
Min bekjente er tidligere etterforsker i politiet og fortalte at han  gjennom sin lange karriere har erfart følgende hva angår den menneskelig natur under katastrofer.
Den ene tredjedel er feigingene som stikker av med en gang for å berge sitt eget skinn. Den andre tredjedelen blir helt paralysert. Den siste tredjedelen tar ansvar for sine medmenneskelige omgivelser med en eneste gang uten minste hensyn til egen sikkerhet.
På Utøya ble sistnevnte kategori fremragende ivaretatt av det sivile båtfolket. Disse skal fortest mulig offisielt gå i glemmeboken. Deres innsats er jo helt avslørende for de som representerte de egoistiske feigingene og det parti disse er utpekt til å lede i framtiden.
Jeg synes at de frykløse heltene blir husket på den måte at iallefall mine blogglesere videresender disse sjokkartede opplysningene til sine venner på de sosiale medier.

HVA HAR INVASJONEN I IRAK TIL FELLES MED DALANEPAKKEN?

En avisartikkel i dag fikk meg til å se likheten mellom amerikanernes invasjon i Irak og lokalpolitikernes bomopplegg kallet Dalanepakken.
Dimensjonene er jo himmelropende forskjellige. Å sammenlikne den amerikanske president som politiker med noen lokale minipolitikere er som å sammenlikne verdens største hval med en spissmus, og kalle dem begge ved fellesnavnet pattedyr.  Imidlertid er det FIRE  ORD som er felles for de amerikanske toppolitikeres og de lokale politiske minitasser i Dalane når det gjaldt henholdsvis Irak-invasjon og Dalanepakken.
Og disse fire ord er : ENORM   INKOMPETANSE      UÆRLIG  VIRKELIGHETSFRAMSTILLING.

Amerikanerne gikk til krig med en løgn, om at Saddam hadde atomvåpen, som alibi. Inkompetansen på alle nivåer hos amerikanske politikere kom mer og mer for dagen i all sin skrekk og gru. For meg var det aldri tvil om vi her beveget oss i gråsonen politisk/økonomisk kriminalitet.
Inkompetansen og -fra mitt ståsted- uærligheten i den politisk/kriminelle gråsone har vært like mye tilstede rundt vanviddet Dalanepakken, endog  på et adskillig lavere nivå.
Den mest fremtredende løgnen har vært "den fæle gjennomgangstrafikken" i Egersund. Den finnes ikke. Denne løgnen har igjen ført til neste løgn om at en tunnel gjennom Årstadfjellet vil avlaste denne "fæle trafikken". Tull og tøys!
Årsaken til den timeslange korken mellom 1500 og 1600  man-fre ved Fardal er at boligområdene og arbeidsplassene i Egersund ligger i hver ende av byen og det kan ikke selv 50 tunneller gjennom Årstadfjellet planlagt av inkompetente politikere gjøre det minste med.
Det eneste som kan hjelpe noe er at industrien på S. Egerøy slutter av en time tidligere enn industrien på Tengs- eller omvendt! 

HERREN HAR STRAFFET MEG KONTANT PÅ STEDET

Et mørkeblått ektepar var innom  Saloon Kakadu i går.

"Jeg ser at Herren har straffet deg fordi du har skrevet i Dalane Tidende at du denne gang skal stemme AP!" Det var fruen som snakket.     "Hææ???????!

"Kikk deg i speilet!"
Jeg gjorde som befalet. På VENSTE øye var det store RØDE blodutredninger som om jeg enten hadde vært i slagsmål eller gått på fylla i lange tider.
"Nå har du fått som fortjent, din forræder! Nå kan hele byen se hvor mørkerød du har blitt! Herren har straffet deg som fortjent!" 
Før jeg nå har vært hos min psykolog minst 10 ganger tør jeg ikke se meg i speilet. Og går jeg på byen skal jeg trekke min slitte og velbrukte caps LANGT ned over iallefall det venstre øyet!

RELIGIØSE SEKTER, SPORTSBRANSJEN OG POLITIKK

Jeg har gjordt samme erfaringer med religiøse sekter, norsk sportsbransje og lokalpolitikk.
Sektene i religion, sportsbransje og politikk baktaler hverandre så godt de kan. Det er ikke hjernen som er det sentrale element i deres takling av medlemskapet, men derimot følelsesapparatet på sitt mest primitive. Presis som under en fotballkamp. Faktisk er fotballkamper en god sikkerhetsventil for overregulerte kontorrotter som har en arena hvor det er sosialt akseptert  med primitive brøl og tilsvarende opptreden. Det skader ingen.

Det som derimot skader er hjernevaskingen innen religion og politikk. Her er det snakk om å skape fiendebilder.
Vi ser jo med egne øyne de som legemlig er forkrøplet. Men de mange, mange som er sjelelig forkrøplet  ser vi ikke. Det kan være en like forkrekkelig skjebne.
Når det gjelder politikk må de som er for smarte til å involvere seg betale en meget høy pris. De blir ledet av de som er klart dummere. Et krystallklart bevis på dette finnes fortløpende innen Eigersundspolitikken , som overalt ellers. Olof Palme sa jo " Av å være politiker, blir man et halvt menneske". Det må da også bety halv hjerne.  Og hvis den HELE hjernen i utgangspunktet er sterkt underutviklet, så forstår man årsaken til all idiotiet i politikken.

Når det gjelder det kommende valget om noen dager i Eigersund, er det såre enkelt å stemme "riktig". Vil du ha bompenger, stemmer du på Høyre. Vil du ikke ha denne forargelige unødvendighet, stemmer du et av de andre partiene, inklusive KrF. Sistnevnte har tydeligvis tatt til vettet. Det er ingen skam å snu når man har gerådet ut i villfarelse. Det kan hende alle.

EN UHYGGELIG SPÅDOM SOM NÅ ER BLITT TIL VIRKELIGHET

Jeg skal ikke opptre som dyster dommedagspredikant, men kun referere til en spådom jeg leste for rundt 40 år siden og som nå er blitt virkelighet.
Vedkommede så med et uhyggelig klarsyn dagens situasjon for menneskeheten. Forfatteren skrev at menneskehetens forbannelse i de foregående århundrer var fattigdom, slaveri og uvitenhet.
Men fremtiden skulle bli vel så uhyggelig. Mennesket som menneske med sjel skulle bli utryddet og erstattes av maskinmennesket som var både tankeløs robot og teknologiens slave og nyttige idiot i en pakke.

Og der vi i dag. 

NOEN VISDOMSORD TIL ETTERTANKE

På døren i min lesestue har  jeg to ordsprog forstørret.
Det ene er tysk av ukjent opphav:

     NÅR    TANKER   OG   TRO   ORGANISERES,    DØR  SJELEN   STILLE  OG   LANGSOMT.

Derfor  for  jeg  kvelningsfornemmelser  når  jeg  passerer et bedehus og liknende.


Det andre ordsprog  er tilegnet Celina Midelfart ( har hun kommet opp med noe så dypt?):

        

EN FREDELIG OG STILLE TIME MIDT I NEW YORK

Hvis du skal ha deg en storartet kulturopplevelse , en kulinarisk opplevelse og  en stille time SAMTIDIG, så er Grand Central Station midt i New York stedet.
I forrommet til denne gedigne og kulturelt utsmykkede jernbanestasjonen satt jeg stille for meg selv nesten en hel time og hørte knapt en lyd - i metropolen som aldri sover!
Går du opp trappen i den pulserende  hovedsalen, får du overdådig mat og overdådig utsikt over den pulserende og berømte jernbanestasjon. Grand Central er et gedigent minnesmerke fra en tid da det å REISE var noe mye mer enn bare å forflytte legemet.
Neste gang du er i New York-  legg inn et besøk i Grand Central i dine reiseplaner!
Bare det å studere de enorme lysekronene er verdt hele besøket. For ikke å snakke om å studere utbudet av delikatesser i den overdådige "kolonialbutikken" i en tilstøtende "sal".  Først DA ser du hvorfor Norge fortsatt er et uland i det kulinariske.

MINNEVERDIG OPPLEVELSE I SAN FRANCISCO

Etter at jeg hadde vinket farvel til den råsexy mor og datter ved Golden Gate spaserte jeg langsomt ned til en park i nordenden av denne muligens verdens mest berømte bro. En park som fikk meg til å føle den dypeste skam på vegne av sjøfartsnasjonen Norge.
Her hadde nemlig privatpersoner gitt penger til en park som i dyp respekt minnes  THE AMERICAN  SAILOR i sine forskjellige utgaver.  Her var representert THE  NAVY,  THE  MARINES og flere med. Alle mine blogglesere bør legge dette inn som et helt nødvendig besøk når du er i denne magiske by . And be sure to wear a flower in your hair.
At vi ikke har noe liknende i sjøfartsnasjonen Norge bare understreker den norske stakkarslighet. Det er ikke for ingenting at krigseilerne ble behandlet på den måten de ble etter krigen. Det passet tydeligvis ikke de politiske opportunister at den særdeles oppskrytte Heimefronten skulle bli overskygget av de som virkelig var med å vinne krigen, nemlig krigsseilerne.
De allierte toppledelse uttalte da også at den norske flåte var med sin rolle i konvoiene til Murmansk  helt avgjørende i å knekke den tyske krigsmakt
.Men i et land overbefolket med smålige stakkare så skal disse mange som betalte med sine liv helst glemmes. Og i et land med en slik stakkarslig befolkning, så er det jo helt naturlig at politikerne er av samme støpning.

USA AUSTRALIA ENGLAND SKOTTLAND NEW ZEALAND

I Cairns nordøst i Australia gjorde jeg i 2007 en interessant observasjon som viser hvor amerikanisert i tankegangen australerne har blitt  i forhold til New Zealand.
Jeg var innom en butikk som solgte australske hatter og oilskinprodukter fra Kakadu pluss mye annet fra Down under.  Butikken var ikke større enn mitt sykkelverksted. Dame A viste meg en ekspedisjonsskjorte med mange lommer. Hun ga meg topp service. Jeg gikk inn neste dag og kjøpte skjorten av dame B. Ettersom de hadde åpent til langt på natt gikk ekspedetrisene på skift. 
Ved en senere anledning gikk jeg inn i butikken og traff dame A som jeg fortalte at jeg hadde kjøpt skjorte . Hun ble pottesur. "Du skulle kjøpt skjorten av MEG". Da forsto jeg at her var lønnen avhengig av hvor mye du solgte. Akkurat samme prestasjonsstresset som  i USA hvor det ikke finnes kollegaer på arbeidsplassen, men innbitte konkurrenter.
På New Zealand derimot er det som i Norge og sannsynligvis England. I alle butikkene jeg har vært innom på innom (ikke få) på mine to månedlange ekspedisjoner opplevde jeg storartet trivsel på arbeidsplassen. Her finnes en kollegial samhørighet som nok er ukjent i det steinharde spisse albuers USA.
En annen interessant observasjon jeg har gjordt Down Under er forskjellen mellom Australia og New Zealand  hva angår å uttale engelsk. Australerne har en mye bredere og breial uttale (amerikansk), mens de på New Zealand har en mye tettere uttale. I tillegg er uttalen i Christchurch engelsk mens lenger nede på Sørøya i Dunedin er den skotske aksenten helt iørefallende.
Derfor skal det bli interessant å høre engelsken i hovedstaten Wellington som jeg planlegger å tilbringe noen få dager i på min nok en gang månedlange ekspedisjon til New Zealand i den kommende absolutte lavsesongmåned november.
Jeg spurte en gang en australer hvorfor deres engelsk var så mye langsommere og breiere enn på New Zealand. Svaret kom kontant: " Because we are that much more lazy in Austraaaaaalia!"

SVEITSISK TYSK OG LOKALDIALEKT I ROGALAND

Som jeg muligens har blogget før- mitt liv ville vært mye fattigere hvis jeg ikke behersket både engelsk og tysk. Og i min meget internasjonale virksomhet er begge språk en forutsetning for at jeg kan drive "den mest australske butikk i Europa".
Her har jeg besøk regelmessig fra Tyskland, Nederland , Sveits, England og flere til. Jeg utnytter turistene rått når det gjelder å vedlikeholde min tysk og engelsk. Interessant er det å høre de tysktalende sveitseres skarring. I likhet med nederlenderne kan de uttale Egerrrrrrsund korrekt. Det kan ikke folk fra Østlandet.
Sveitserne har samme melodien som vi her lokalt. Sett at en gruppe sveitsertyskere og en gruppe Rogalendinger står en 30-40 meter fra deg i ivrig og høy samtale ( gruppene igjen adskilt med 30 m). Du klarer ikke å si hvem som er hvem. De dagene min tysk sitter, spør tyskerne hvor i Sveits jeg er født. Det opplevde jeg senest i dag hvor jeg hadde besøk av en gjeng fra Bayern.
Så til alle mine bloggleserer, sørg for at barna lærer språk. Det språk de IKKE bør lære er det som er mest utbredt i Norge. Og det er dårlig engelsk. Og den kommer du ikke langt med når det virkelig kreves å forstå og snakke skikkelig engelsk i et stadig mer internasjonalt og krevende yrkesliv. 

DET FORSKREKKELIGE TOALETT I FØRSTE ETASJE AV EMPIRE STATE BUILDING

Foruten drosjesjåføren pluss mere er det det forkskrekkelige toalettet i restauranten i første etasje av Empire State Building jeg husker fra New York.
Restauranten var tiltalende, og pizzaen var ekstraordinær og velsmakende. Ved nabobordet satt en svart amerikanerinne med sine 3 meget veloppdragne jenter i alder ca. 4 til rundt åtte år. Jeg glemmer aldri den harmonien denne familien utrålte. Dette var hønemor i ordets mest konstruktive betydning med overordentlig bestemt ansvar og kjærlighet overfor sine 3 gullete jentunger. Du kunne satt denne kvartetten til bords med presidentfamilien i Det Hvite Hus og  de ville bestått denne prøven med laud hva angår å oppføre seg med stil, klasse og verdighet ved et middagsbord.
Serveringsdamen på sin side var av det råsexy slaget. Dette visste hun veldig godt om selv der hun utstudert bøyde seg over disken for at den mannlige delen av gjestene skulle få konstantere at hennes frontparti sto helt i stil med hennes like velformete bakende. Om den type damer uttalte engang skuespilleren Lee Marvin at han ønsket å være i besittelse av superpotens, være alene med damen på en øde øy og etter flere timer med sammenhengede kanonsex skulle spørre damen :"You feel better now, baby?". Nok om det.

Men det som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg var toalettet. Noe verre har jeg aldri opplevd på noe spisested. Jeg skal ikke gå i detaljer for ikke å ødelegge matlysten. Men så pass kan jeg si at jeg ville langt foretrukket et skikkelig gammeldags utedass med god fallhøyde og vask inkludert. Mine blogglesere er herved advart.

DROSJESJÅFØRER I BUENOS AIRES

Drosjesjåføren som kjørte meg fra flyplassen til sentrum i Buenos Aires påsken 2000 hadde et meget interessant kjøremøster. Mannen kunne være rundt 70. Vi måtte gjennom en del bomstasjoner på veien inn, og for å takle dem hadde denne godt voksne sin egen rytme.
Den besto i av at han etter passering av bommen akselererte raskt opp til 100 km/t  og holdt seg i denne farten til neste bomstasjon var i syne. Da var det klampen i bånn opp mot 140 km/t for så å bråbremse når vi var snaue 100 meter fra bommen. Dette var rytmen helt til hotellet som antagelig var 100 år gammelt.
En kveld jeg skulle ut på tangoshow praiet jeg en taxi på gaten. Etter å satt meg til rette var det klampen i bånn midt i sentrum. Sandelig klarte han også 140 km/t , MIDT   I   SENTRUM.
Denne sjåfør snakket litt engelsk, så jeg spurte ham om ikke fartsskiltene betydde noe. " Fartskiltene? De er bare dekorasjoner som er trafikkfarlige ettersom de hindrer sikten! De skulle vært fjernet for lenge siden!"


Jeg sitter med en følelse at det er ikke så få sjåfører rundt i verden som deler hans innstilling vedrørende trafikkskilt som viser max fart i området.

MITT FØRSTE MØTE MED NEW YORK

Påsken  2002 var jeg i New York.  Drosjeturen fra flyplassen glemmer jeg aldri.
Jeg var ikke før kommet inn i bilen før drosjesjåføren på direkten fortalte om at broren nå var i ferd med å begå selvmord. Årsaken var at hans kone var nymfoman og hadde  flerfoldige samleier daglig med alle mannfolkene i blokken hvor de bodde. Selv fikk ikke broren sex hvis han ikke vartet henne opp på alle mulige måter. Nå i det siste , ifølge sjåføren, hadde hun begynt å ha sex med flere samtidig. Han var meget detaljert i sine beskrivelser.

Da han var ferdig med denne sørgelige historien gikk han direkte over til å fortelle om at han vurderte å slutte som drosjesjåfør ettersom forsikringene var blitt helt urimelige. Så duret han videre om hvor dyrt alt var blitt etterhvert. Jeg fikk inntrykk av at han levde i en eneste lang jammerdal.
Da jeg gikk ut av bilen (midt på natten) langt oppe på Broodway, lå det en to meter lang neger med strikkelue på panseret på en Ford Mustang. Drosjesjåføren ble tydelig nervøs, og idet han forsvant fort som bare det ropte han høyt "Watch your back."
Dette førsteintrykk av TheBig Apple vil følge meg resten av min tid.

HVORFOR JEG SYNES AT PORNOFILMER ER GØRR KJEDELIGE

Dette bør ikke leses av pietistiske sexpuritanere. Dere er hermed advart.
Jeg har sett to pornofilmer i mitt liv. Den ene var en tegnefilm som het Snehvit og de sju dverger. Den var morsom. Den andre var en "vanlig" pornofilm. Mannen hadde store problemer med å få redskapen opp og i det hele tatt var det en stakkarslig affære sammenlignet med da stuten Prins var i aksjon.
Det har seg slik at jeg har delvis vokset opp på bondelandet på 50-tallet. Da fikk vi sexundervisning ved hjelp av naturmetoden.
Hanen var i gang med hønene, kaninene boltret seg, væren var i sex-storform om høsten, rånen på grishuset av Larsen  (nabobygget til Rema 1000) hadde en forunderlig darre som roterte seg inn i suggas edlere deler og hingsten på Bjerkreim bedekket hoppene. Så vi trengte absolutt ingen pornofilmer.
Men ingen sexoppvisning kommer i nærheten av hva stuten Prins presterte med Dagros kjøpt på auksjon på Lista. Blandt mine plikter var å hente kyrne på beite om sommeren. Blandt kyrne var også Prins som slett ikke var ufarlig. Den kvelden må Prins været at Dagros var i kommende brunst. Da Dagros på hjemveien drakk av bekken med baken i været så Prins sitt snitt til å pirke borti henne "der du vet med det du vet".
Da jeg morgenen etter slapp kyrne på båsen gikk Prins i gang inne i fjøset med Dagros- 4 ganger! Og da kuflokken omsider kom til grinden på beitet hadde Prins vært i gang totalt 21 ganger. Jeg husker tallet ettersom det den gang var aldersgrensen for å stemme.
Så etter den gang har Prins satt standarden. Du må være igang minst 21 ganger i rekkefølge og redskapen må være minst en halv meter hvis du skal imponere meg i noen pornofilm. Og den kvinnelige pornoskuespiller må som Dagros ha jur uten silikon som rommer minst 35 liter. Dagros hadde den gang rekorden i Helleland.
Så derfor må jeg ha forståelse for hvorfor jeg finner pornofilmer helt uinteressante.

AMERIKANERNE HAR IKKE MINSTE PEILING PÅ GEOGRAFI

Når det gjelder nasjonen USA glemmer vi europeere at dette egentlig er en geografisk enhet bestående av 50 stater (land) som er like forskjellige som landene i Europa.
 Den vanlige amerikaner er så geografisk navlebeskuet at mange av dem har aldri hørt om Texas(!) for ikke å snakke om New Hampshire. Den geografiske kunnskapsløshet i USA er legendarisk, men sandelig ligger vi ikke så meget bedre an i Europa. Eksempelvis opplevde jeg på Korsika at Norge var totalt ukjent.

Imidlertid opplevde jeg noe i Big Valley , Pennsylvania, USA i 1999 som tar prisen. Jeg skulle besøke Amishfolket og hadde tatt inn på et motell i dalen. Damen i resepsjonen var rundt 150 cm høy, veide sannsynligvis 150 kilo og hadde en ekstrem humørfyllt utstråling.
Hun spurte ved innsjekking hvor jeg kom fra. Jeg svarte: Norway!  Det var et navn hun aldri hadde hørt før. Jeg prøvde da å forklare at det var et av landene i Skandinavia. Dette navn var også ukjent.
Jeg prøvde tålmodig å forklare at det var nord i Europa. Europa? Nei, det hadde hun heller aldri hørt om. Da hun så at jeg var litt oppgitt, utbrøt hun smilende: " Europa! Men det må jo være en by i Australia!"

På dette stadium må jeg ha forståelse for at hun imponerte meg veldig ved å demonstrere at hun hadde hørt om Australia laaangt fra USA.

Til orientering finnes det folk fra Rogaland som  knapt vet hvor Egersund er lokalisert i fylket. Kan du som leser dette blogginnslag plassere Sauda på et navneløst kart over Rogaland? Det skal ikke være enkelt.

ARENDALS UKJENTE OG ENESTÅENDE SEVERDIGHET

Søndag 21.8. var jeg i Arendal i anledning "årsmøte" med min uerstattelige venn Andreas Raaum, 80 år ung. Dette fyrverkeri av den "evige" ungdom er født og vokset opp i Arendal . Bedre guide finnes ikke. Hans hjerne er ekstremt oppdatert. Nå skal han begynne som innleid foreleser i historie på et gymnas i Tønsberg.
Etter en tre og en halv (3 1/2) times frokost på Clarion Hotel Tyholmen i sentrum , med enestående havneutsikt, var det tid til en liten ekspedisjon til noe helt enestående. Clarion Hotel anbefales forøvrig på det aller beste.

Jeg hadde nemlig hørt at Arendal har en av landets mest særpregede kirkegårder. Etter at guide Andreas hadde tatt meg med dit, er det bare å bekrefte dette. Du har følelsen av å vandre i en velstelt park med flere nivåer av høyde over havet. Kirkegården er svær i utstrekning. Det er faktisk et sted hvor du kan "gå tur" ettersom den likner lite på det som vanligvis oppfattes som en kirkegård med graver på geledd. Et besøk anbefales på det aller sterkeste.
Et annet kultursted som anbefales er Tromøy kirke. Ta turen over brua til Tromøy når du først er i Arendal. Egersund kirke er Dalanes eldste trebygning fra rundt 1650. Og da hadde allered Tromøy kirke stått i 500 år! Vi var så heldige å få komme innenfor. For et syn!

GOLDEN GATE BRIDGE AND THE CALIFORNIAN DREAM

Påsken 2005 tilbrakte jeg 14 dager i San Francisco. Det ble minner for livet. Spesielt husker jeg en hendelse på nordsiden av Golden Gate Bridge. Denne verdensberømte bro må nytes pr fot. Det er ingeniørteknologi i den absolutte verdensklasse.
Da jeg var kommet over på nordsiden gikk jeg bakkene opp til det tidligere festningsanlegget som overvåket havnen. Mens jeg tok inn San Franciscos "skyline" duret det inn en Chevrolet Camaro convertible på plassen hvor jeg sto. Bilen er en av de råeste som finnes av sportsbiler "over there".  Ut av dette rasedyret steg det ut to kvinnelige rasedyr som passet perfekt til dette råskinnet av en bil. Moren var rundt 40 og datteren rundt 20.

De var like utadvente som undertegnede, og den yngste delikatessen startet på direkten en samtale med undertegnede. Etter fem minutter følte jeg at jeg hadde kjent dem hele mitt liv. Som samtalen skred frem hadde jeg et eneste ønske. Og det var at det skulle komme et helikopter for å fly oss tre til en magisk øy i Sydhavet . Og at oppholdet nærmest skulle være uendelig.
Råsexy var damene, råsexy var måten de beveget seg på , og deres sjel (jeg studerte øynene) var like delikat som  deres ytre. En opplevelse for heteroseksuelle guder er bare fornavnene. Da de omsider kjørte avsted løftet de sine delikate puselanker og vinket hyper-erotisk-elegant farvel.
Med Golden Gate og San Francisco som bakgrunnskulisser visste jeg der og da at jeg hadde opplevd luksusutgaven av The Californian Dream.