80 mils turen startet med plankekjøring til Haugesund. Jeg tok ferja 0545 for å komme tidlig på plass på mitt favorittbord på Hotell Maritim med den frokosten. Været var overskyet- dette så ikke lovende ut. Etter laang frokost var det inspeksjon av Rogalands lengste gate, Haraldsgata. Forretningsmessig er storhetstiden forlengst over.Så bar det mot Stord og ferje fra Osøyri til Haljem. Under overfarten letnet det noe, og sola lurte høyt der oppe. Skulle værmelderne få rett? Jeg anbefaler på det sterkeste å kjøre langs Sandangerfjorden hvis dere skal til Voss. Men denne gang forandret jeg på ruten da jeg ankom veikrysset ved Flisdal i bunnen av fjorden. I stedet for til venstre mot Dale, tok jeg til høyre mot Nordheimsund. Et lykketreff!
For det var nå eventyret begynte. Dagen hadde eksplodert i tidlig sommer, og hele strekningen Flisdal- Nordheimsund var som en lettere magisk drøm. De to absolutte høydepunktene var Fossen Bratte og Steindalsfossen. Fosser har alltid fascinert meg, og jeg er oppmerksom på de mest kjente i Norge. Men disse to hadde gått under radaren. Og opplevelsen av disse naturkreftene "ansikt til ansikt" var hele turen verdt. Jeg skal nå legge ut bilder av disse på facebook, men du bør selv å ha opplevd fossene selv for fullt ut
"ta de fullt og helt inn over deg".
Jeg så jo at tidskjemaet (grunnet tidkrevende inspeksjon av fossene) kom til å sprekke fullstendig. Middag i Lillesand m/sørlandsidyll var utelukket. Men - erstatningen i Nordheimsund- var fullgod. Jeg erindret at jeg for 10 år siden hadde en praktfull pepperbiff på La Fiesta Ristorante i Nordheimsund. Den ligger ved havnen med eventyrutsikt til Folgefonna! Restauranten og pepperbiffen hadde samme kvalitet som for 10 år siden. Restauranten må være svært velrenommert, for det var trøkk av besøkende hele tiden. Ifølge de lokale har restauranten den beste pizzaen i sju prestegjeld. Pizzamenyen var omfattende. Den rå pluss biffen var som bestilt, rå pluss og like mør som biffene jeg i sin tid fortærte i Buenos Aires. La Fiesta anbefales!
Gledelig var det også at det meget ærværdige og "godt voksne" hotell Sandven har fått ny innsprøytning. For 10 år siden virket det som tiden hadde løpt fra de ærverdige stuer, men den gang ei! Thon Hotels har innlemmet hotellet i kjeden og sprøytet inn millioner og atter millioner. Resultatet er aldeles enestående! Ny fløy med rom med panoramautsikt mot fjord og Folgefonn, og i tillegg fullstendig oppgradering av gamlefløyen uten å ha ødelagt noe som helst av den foremme atmosfjæren fra "forna dar". Merk dere dette hvis dere planlegger tur til den del av landet.
I den strålende dag fortsatte ekspedisjonen langs fjorden til Granvin. Og der gjorde jeg en avstikker som jeg har planlagt lenge og som anbefales! Og det er runden Espeland-Ulvik-Hardangerbrua. Bare den avstikkeren alene etterlot naturinntrykk, fossefall og det hele som varer inne i deg i laang tid. Deretter bar det over Hardangerbrua som var reisens hovedmål. For et byggverk med egen skjermet fil for fotgjengere og syklister! Finnes der overhodet noen annen bro i Norge i slike spektakulære omgivelser?
Neste stopp var Hotell Ullensvang. Der har jeg gjennom årene hatt storartede frokoster og bufeer når jeg har passert. Denne gang ble det kaffe og eplekake fra terrassen med en utsikt, vær og det hele i absolutt verdensklasse. Ullensvang Hotell er jo som en turistdestinasjon i egen klasse, men skulle jeg selv tilbrakt en uke med dette vær og denne årstid, så hadde det blitt oppgraderte Thon Hotel Sandven. All fortjent ære til Hotell Ullensvang, men den magiske stemning i " de gamle stuer fra en tid som engang var", den må du til Thon Hotel Sandsven for å finne. Fra Ullensvang til Egersund var rutinert plankekjøring. Men jeg har aldri så sent på året sett slike snømengder på toppen av Setesdalen og overfarten til Sirdal. Alt i alt en miniekspedisjon med uventede høydepunkter å ta med seg videre under mottoet: " Life is a journey, and not a destination.".