Jeg har vært et av de få mennesker som har fått følge to sivilisasjoner "til graven" , og da som aktiv deltaker. Jeg tenker først på hest-og-kjerre sivilisasjonen som i det store og hele døde ut på 1960/70 tallet. Traktoren drepte denne bondekulturen. Det var mye slit, men det var ingen ensomhet. Med de tekniske fremskritt ble bondeyrket et ensomt yrke. Teknologien skaper nemlig avstand mellom mennesker. Slitet er borte, men prisen er at den konstante medmenneskelig kontakt blir borte. Det blir kalt og glissent.
Når jeg går over jordene på min barndoms grønne dal, Hovland i Helleland, er det med takknemlig nostalgi. For en medmenneskelig rikdom det var! Og for et assortert husdyrhold med hest, kyr, sauer, griser, høns,hund og det hele! Men, tross alt, jeg kunne overhodet ikke tenkt meg å skru klokken tilbake! Utedassen og tjukk nikotinrøyk i hver stue har hatt sin tid.
Mens Bjerkreimslekta gjorde at jeg ble født inn og oppvokst i det sosial-intensive utdødde bondesamfunn, gjorde Endresen-familien at jeg samtidig som "innfødt" fikk følge den ganle bysentrums-kulturen i Egersund mot sin siste solnedgang. I det hus hvor jeg nå residerer alene, var det på 1950-tallet tre familier med totalt 15 personer. Slik var det overalt i sentrum. Det var medmenneskelig ståk i gatene til langt på kveld. Iphoner og internett var kun science-fiction. Hver butikk hadde sitt eget og helt personlige preg. Som overalt ellers i den-gang-Norge. Personlige butikker i dag er snart like sjeldent som hest-og-kjerre.
Jeg har fulgt utviklingen når det gjelder butikker-i-sentrum i flere byer. Flekkefjord , Farsund, Arendal og Haugesund er triste eksempler på stadig flere tomme lokaler i sentrum. Egersund Sentrumsforening skal ha all ære for at de har gjordt sitt til for at vi skal ha et fortsatt levende handelssentrum i Egersund. Men jeg er redd for at sentrumsforeningen kjemper mot en utvikling som ikke lar seg stoppe. Og det er at shoppingsenterne, kjedebutikkene og internett grabber mer og mer av detaljhandelen.
Egerhallen var jo en sensasjon i Rogaland da den kom på 1970-tallet. Nå står den som et trist eksempel på et "senter" som er hverken det ene eller det andre. Når supermarkedet nå forsvinner er det kanskje en ide at Elkjøp overtar hele Egerhallen i første etasje. 2.etasje er jo handelsmessig "huset langt ute på prærien". De tomme lokalene griner mot deg.
Når det gjelder framtiden for butikkene i Egersund sentrum håper jeg inderlig at flest mulig har en strategi for å møte framtiden. De som er ikke rene fagbutikker (optikere, jernvare. osv.) tror jeg bør få inn et visst underholdningselement. Det er ikke lenger nok bare å selge fysiske varer. Varer er det i overflod i bøtter og spann over hele verden. Du må finne X-faktoren. Du må ha noe som er verdt å reise til.
Den fenomenale fiskesuppen hos Sogndalsstrand er grunn god nok til å reise dit. Rømmegrøten hos Byrkjedalstunet er også en reise verdt. Og i tillegg har både Sogndalsstrand og Byrkjedalstunet helt spesielle omgivelser som bare finnes der!
Da jeg besøkte min gode venn Andreas i Arendal nå i helgen, var det blandt alle rabattplakatene overalt en butikk som reklamerte med 90% (!) rabatt! Og i andre byer reklameres det med halv pris av halv pris. Desperasjonen i varehandelen er total. Vi har i Norge en overetablering av butikker som ikke har livets rett. Det skal bli virkelig interessant å følge utviklingen i varehandelen i almindelighet i Norge og i Egersund Sentrum i særdeleshet. Det skal jeg gjøre både som deltaker og samtidig tilskuer. Og ettersom NAV ikke kan si meg opp, har jeg en viss økonomisk trygghet som gjør at jeg endelig kan i så måte slappe helt av.
