Jeg hadde forleden en interessant diskusjon med en meget samfunnsorientert og forholdsvis ung herremann.. Han har topp utdannelse og kompetanse som er etterspurt i den digitale verden.
Han tegnet et meget dystert bilde for de over 50 i fremtidens høyteknoligiske bedrifter. Ettersom den digitale verden utvikler seg med sjuhundremilssteg er "gammel" arbeidskraft (over 50) helt uinteressant for firmaer av type Telenor. For å følge med i den beinharde konkurransen må denne type firma hele tiden ha "ung og sulten" arbeidskraft som fortløpende holder seg helt oppdatert. Det betyr at den kyniske amerikanske tenkemåten regjererer mer og mer. Mennesker betraktes kun på samme nivå som maskiner. Når disse er utdatert skrotes de på flekken (oppsigelser). Det skys ingen midler, og tas ingen som helst menneskelige hensyn, i den halsløse jakten på profitt.
Diskusjonen ga meg en virkelig aha-opplevelse. I denne "krigen" gjelder samme regler som i den vanlige krig og forberedelser til krig. "Gamle" soldater (over 40) kan ikke lenger brukes ved fronten. I HV hvor jeg avtjente mesteparten av min verneplikt ble vi skrotet når vi var rundt 44.
Når nå erværdige A. Friestad etter 128 års drift legger inn årene i Egersunds gågate, er dette nok et tegn på at den gamle butikkstruktur i verdens gågater ikke har noen fremtid lenger. På samme måte som den tidligere gullklokke-kultur har det. Den tradisjonelle måten å drive butikk på er gått ut på dato forlengs. Som også tradisjonelle tradisjonelle aviser og TV.
Nypensjonerte Nils Gunnar Lie (65) blir intervjuet i VG i dag og sier at han er bekymret for TV-fremtiden. "Endringene slår inn som en tsunami", sier han. Og jeg kan tilføye, overalt!
Ikke minst i detaljhandelen. Et lite eksempel fra min tidligere puritanske alt-mulig-friluft-og sportsbransje. I siste utgave av Villmarksliv hadde Biltema(!) en tosiders annonse med kanontilbud på fiskestenger og fiskesett som i forhold til kvaliteten må få selv XXL til å bli nervøs.
De "unødvendige" butikker som akter å overleve framtiden, må mer og mer bevege seg over i underholdningsbransjen med opplevelser og historier folk husker. Aldri i menneskehetens historie har det vært en mer vanvittig ubalanse mellom altfor liten etterspørsel og en overflod av unødvendige varer.
Og aldersrasismen vil legge mer og mer en skygge over mange "unge tidligpensjonerte" menneskers liv. De er stemplet som overflødige og ubrukelige. Hvis du da ikke har mulighet til som helt spesialisert og selvstendig næringsdrivende å kontrollere fullstendig tidspunktet for din endelige avskjed med arbeidslivet.
Min datter jobber som jurist i staben i et av de store statskonsernene. Hun fortalte at en av de virkelige toppkompetente autoriter der (ungdommelig, topptrimmet og oppdatert hjerne fortløpende) fikk et kaldt brev fra Staten om at hans engasjenment (mer enn 30 år) opphørte ved oppnådd 67 års alder. Vedkommende hadde forgjeves prøvd å få forlenge sitt arbeid med få år til , men det var ubønnhørlig nei. På tross av at staben hadde støttet ham 100%. Så derfor ser jeg nå i en alder av svært så ungdommelige 72 år at jeg er privigert som kan holde på i mange år enda med fullt faglig og sosialt trøkk. (Med forbehold om atomkrig og plutselig død).
