torsdag 9. august 2018

Drosjesjåføren og Fardal Bil

 "Den gamle staben" på Dalane Bil forsvant, nye eiere kom til og Dalane Bil sluttet med Peugeot. Alt dette gjorde at jeg måtte finne et nytt verksted som fastlege til min 20 år gamle Sølvpilen (Peugeot 406 stasjonsvogn). Helst ville jeg ha et verksted i gåavstand fra sentrum. Tengs var litt for langt av gårde for meg  i så måte.
Jeg spurte drosjeføren som i påsken kjørte meg til Sola  om et godt råd. Han svarte at "alle som driver med bilverksted i Egersund er seriøse. Ellers hadde de ikke overlevd. Det kommer helt an på hvilket bilmerke du "er gift med" og hvor du trives. Persomkjemien er like viktig på et bilverksted som hos din frisør. Hva med Fardal som ligger på Eie?"
Det rådet ble et lykketreff. Sølvpilen og jeg har fått vennlig og kontant kanonservice fra dag èn. Og hos Fardal Bil blir vi resten av vår kjøretid. Jeg trodde at Sølvpilen skulle bli min siste bil, ettersom jeg kjører mindre og mindre. Men etter et besøk hos Fardal i dag er jeg sannelig ikke sikker.
Jeg trengte nye vindusviskere. Jeg bestilte disse på mandag og kjørte opp i dag for å få de påsatt. Jeg stoler ikke på gummikvaliteten i billige viskere. Hos Fardal visste jeg at jeg ville få den beste og tetteste gummikvalitet. Det stemte. Og i tillegg ble viskerne som service montert gratis.
Jeg stakk innom kontoret til koselige bilselger Geir Log etterpå for litt kaffedrikking tidlig på morgenen. Vi snakket om den enorme utviklingen innen bilbransjen. Jeg fortalte at etter at Rudolf (30år gammel Peugeot 405) i vinter måtte kondemneres grunnet hærverk, fikk det holde med èn  bil. Salgsverdien av Sølvpilen er kr. 0. Men for meg duger den fortsatt som bare det. Og dieselmotoren bruker under 0,5 på mila selv med høye hastigheter på motorveiene i Tyskland/Danmark.
Jeg fortalte Geir at hvis jeg skulle vurdere nå i godt voksen alder å kjøpe min siste bil skulle det være: Stasjonsvogn, automatgear,  hypereffektiv og moderne diesel og samme elegante linjeføring som Sølvpilen. Og de eneste som fra mitt ståsted oppfylte disse kriteriene var enten Ford Mondeo eller VW Passat.
"Har du virkelig ikke oppdaget Opel Insigna ?" Når jeg tenker meg om så hadde jeg faktisk det. Under besøk i Arendal i vår hos min uerstattelige venn Andreas, oppdaget jeg Opel Insignia Sports Tourer (stasjonsvogn) i en parkeringshall. Det er noe av det råeste jeg har sett. Det hadde jeg helt glemt bort. I sammenlikning ble Sølvpilen nokså satt og traust.
Opptredenen av Geir som bilselger i dag overfor meg er som tatt rett ut av læreboken om hvordan en seriøs selger som tenker langsiktig skal presentere et virkelig kanonprodukt. Og det gjorde han til gangs. Det jeg likte med Insignia var at dashbordet var veldig nøkternt når det gjalt akkurat tilstrekkelig med knotter. Ikke dette "hav" av fancy unødvendigheter du finner på andre moderne dashbord hvor tydeligvis feminine designere har gått fullstendig amok. Også sikkerhetsdetaljene da! Og adaptive cruicekontroll m.m.m. som Geir kan informere deg om.
Til slutt. Moderne dieselbiler har en lysende framtid. Elbiler er minst like stor belastning for miljøet som moderne dieselbiler.. Dette er min konklusjon etter å ha  lest "meg opp" på saken.