Detroit var i sin tid det absolutte sentrum for verdens bilproduksjon. Det var en pulserende millionby på 1950-tallet, og alle piler pekte oppover. I dag er mye av byen slum, befolkningen er mer enn halvert, og bilproduksjonen foregår nå helt andre steder, over den hele verden. Det er som sagt vanskelig å spå om fremtiden, men her var det vel ikke en eneste sjel i den gang Detroit som drømte om regelrett utslettelse av en hel industri-sivilisasjon.
Fra mitt ståsted ser jeg nå samme faresignalene for Sokndal. Selv om Sokndal har bare promiller av Detroits den gang befolkning, er likthetstrekkende slående like. Bilproduksjonen dominerte Detroit. Bergverksindustrien dominerer Sokndal. Og nå butter det i mot i Sokndal.
At den lokale gigant, Titania a.s., nå må stenge produksjonen for få måneder, må jo sende sjokkbølger inn i lokalsamfunnet. Det må også få lokalpolitikerne til å bråvåkne. Lokalpolitikere som ikke har tatt høyde for at det utenkelige kunne skje- og som nå skjer. Stopp på Titania i flere måneder.
Som en av de første Cittaslow-ambassadører er jeg særdeles opptatt av Sokndals framtid. Og den ser for øyeblikket sannelig ikke lovende ut. Med bergverkindusttien som dominerende arbeidsplass har faktisk Sokndal u-lands-struktur over seg. En lavt utdannet befolkning som sitter i en absolutt rottefelle. Først geografisk og topografisk. Sokndal er en geografisk utkant som visjonsløse politikere har forsterket virkningen av. Det er nemlig en hårreisende politisk unnlatelsessynd at ikke fylkesvei 501 er oppgradert for lenge siden til standard " to busser kan lett passere hverandre på hele strekningen" og gitt Sokndal en helt avgjørende direktekontakt med E39 og "den store verden".
Den amerikanske profitt-kapitalismen har skapt det Sokndal vi i dag kjenner. Men det er et tveegget sverd. Når det er kanongode økonomiske år, eksporteres profitten ut av Sokndal, Sauda og liknende ensidige industristeder. Når det butter imot, som nå, sosialiseres problemene. Staten (skattebetalerne) betaler permisjonskostnadene.
Det samme så vi under finanskrisen. Bankvesenes voldsomme griskhet- spesielt i USA (enorme inntekter på få hender) resulterte i kollapsen. Da ble de enorme tapene sosialisert (skattebetalerne måtte ta oppvasken og regningen). Og det har alltid slått meg at det er en dyyyp sannhet i gangsterkongen Al Capones visdomsord: " Jeg forstår ikke at folk vil bli forbrytere, når det er så mange lovlige muligheter å være økonomisk uærlig på". Og det er de aktører som opererer i gråsonen mellom utbytting og "profittorientert forretningsdrift" som brøler høyest om "kommunisme og sosialisme" når de for søkelyset på sine "operasjoner" som ikke tåler dagens lys.
Hvis Sokndal hadde hatt den type kapitalisme som Lund, hadde jeg hatt tro på framtid for Sokndals befolkning. Lund er også altfor industrimessig ensrettet som Sokndal, men forskjellen er at eierne av industrien i Lund bor i Lund og skatter til Lund. Og samtidig drysser disse eierne goder regelmessig over Lund-samfunnet. Svømmehallen er bare et eksempel.
Eierne av industrien i Sokndal bor i USA. Eierne av Aker Solutions bor i Oslo og ikke Egersund. Og like lite som eierne av industrien i Sokndal har vært generøs med kulturell støtte til Sokndals befolkning, så ser jeg det samme, fra mitt ståsted, når det gjelder Aker Solutions og Egersund.
Australia er i samme posisjon som Sokndal. Primitiv bergverksindustri konsentert på få private eierhender. Når jeg forteller australerne hvordan vi har det i Norge tror de meg knapt. Oljerikdommen tilhører det norske folk og kommer nåværende - og ikke minst- framtidige generasjoner til gode.
Og tenke seg til at høyrekreftene, med Willoch i tet, ønsket at hele oljeforekomstene i Nordsjøen skulle gis, mer eller mindre , vederlagsfritt til amerikanerne!! Akkurat dette grelle eksempel på den hodeløse avgudsdyrkelse av alt som er amerikansk , vil norske blå politikere helst glemme!
