Fra ham arvet jeg en glødende saueinteresse. Jeg har selv hatt sauer på mer enn et gardsbruk.
På utsiden av Farsund Fjordhotell sto en maisøndag for få siden en flokk mennesker i ærbødig avstand fra en eldre herremann i hatt. For meg så han ut som en sauebonde der han sto lenet inntil sin noe rustne sykkel.
Jeg gikk bort og spurte ham på direkten om han visste hvilke saueraser som mest utbredt på Listalandet. Han så nemlig ut som en fullblods sauegjeter. Det som da skjer er at mannen tar meg i hånden med en meget ærlig arbeidsneve og utbryter:" Hello! I am Willie Nelson, and as you see, I am on the road again! " Det som lurte meg var at i det kalde været hadde han dradd hatten godt ned over hodet slik at det skjulte mye av ansiktet. I tillegg hadde han håret i hestehale og ikke dandert som vanlig med sine to fletter.
Det ble ikke tid til noen lang samtale. Alle autografjegerne styrtet til. Men det er spesielt fire momenter jeg husker fra det korte og minneverdige møte. Og det var mannens ærlige arbeidsnever, milde øyne, helt utslitte joggesko og et sykkelkjetting som ikke hadde sett olje på flere år.
Willie, wherever you are! I wish you the best of luck for the rest of your time on mother Earth!
