Oppblåste journaslister fra hovedstaden har fått det for seg at Egersund består av bedehus og sekter. Det er den type journalister som får seksuell utløsing ved å betrakte seg selv i et speil.
Det disse uvitende typene ikke har fått med seg er at det gamle pietisiske Egersund avgikk ved døden en tidlig desemberdag 1987. Da fikk Egersund Vinmonopol takket være undertegnede. Det er faktisk en generasjon siden. Og siden har vi fått ølutsalg i alle dagligvarebutikker takket være Fremskrittspartiet.
Det spesielle ved Polavstemmingen i Egersund var at det var siste gang sammen med Flekkefjord og Stord det ble folkeavstemming for Pol i Norge. Stortinget hadde vett nok til å gjøre slutt på mulighetene for den slags primitive borgerkriger. Det kan nevnes at i Flekkefjord og Stord ble det klart nei til pol den gangen.
For virkelig å kjenne påstandene om Egersund som mørkemannsby døde og maktesløse, er det bare å nevne Kåre Mjølhus. Kåre er en av gigantene i mitt liv og er nå prost i Egersund. Han begynte som prest i Egersund, men flyttet desverrre bake til sitt fødested Lyngdal og fortsatte som prest der.
Heldigvis hadde hans voksne unger slått rot i Egersund, og da prostestillingen ble ledig søkte han på denne. Han ble båret fram på en orkanbølge av begeistring fra både gudelige og ikke minst ugudelige. Kåre har nemlig et svært lite selvhøytidelig , men desto mer storartet humør. Han er tillegg i stand til å få en forsamlig i sjokktilstand. Hvilket følgende tildragelse viser.
Kåre som den gang prest i Egersund skulle sammen med undertegnede og flere opptre på Soknatun i Sokndal kommune. Det var nesten 500 mennesker i salen. På veien ned ble vi enige om en vits som skulle fortelles. Hvis Kåre turde ta den skulle han gi meg et tegn mens vi var på scenen. På de første radene satt det masse damer fra bygdas kristelige miljø. De var verdig antrukket med perleband og det hele og håret oppsatt som om de skulle gå i valglokalet eller till gudstjeneste. Nå må det tilføyes at kristenlivet i Sokndal er aktivt, romslig og varmt.
Midt under forestillingen gir Kåre tegnet og drar til med følgende: Tre damer i tredveårsalderen ble spurt om hvordan de ville forholde seg hvis de havnet på ei øde øy med 50 mannfolk i sin mest attraktive og seksuelle potente alder. Damen fra Oslo beste vestkant ville øyeblikkelig valgt den som tilsammmen oppfyllte alle hennes behov, kulturelt, intellektuelt pluss mere. Damen fra Sørlandet ville øyeblikkelig lagt seg på kne med stakken over hodet og bedt Vårherre om hjelp eller veiledning. Damen fra Nord-Norge svarte følgende: " Æ sjønne spørsmålet, men ka e probleme?" Jeg glemmer aldri ansiktsuttrykkene til damene på de første radene. Så Egersund med en sådan prost utropes herved til lysets og humørets by i Norge. Humør, humor og romslighet er nemlig helt avgjørende ingredienser i en ekte og levende kristendom. Kåre som er urokkelig i sin kristne tro vet dette bedre enn noen. Derfor demonstrerer han den så gjerne i sin daglige kristengjerning. Ikke minst til Vårherres overdådige fornøyelse.
