På veggen inn til min australske hatteavdeling henger det en plakett 10x10 cm med inskripsjon: "Life is a journey, not a destination". (Livet er en reise, ikke noen endestasjon.)
Innbakt i denne plakett er en stor medmenneskelig opplevelse sammen med fire attraktive damer i Invercargill.
Denne by på Stavangers størrelse ligger helt syd på New Zealand. Den er grunnlagt av skotter som også rundt 1850 opprettet en aldeles imponerende park hvis make ikke finnes Nord-Europa.
Skal du besøke Sørøya på New Zealand, gjøre det i november. Da er det vår der og en rundtur på øya er en eneste lang paradisk naturdrøm. I embeds medfør havnet jeg i Invercargill november 2008. På mange måter var det en reise tilbake i tid. Butikkstrukturen er noenlunne som i Norge rundt 1960.Og selve juvelen i butikkstrukturen er department store J.K. Smith. Nærmest som en tvilling til Steen&Strøm, Oslo 1950. Den entret jeg denne novemberdag og tok rulletrappen opp til 2.etasje. Og i souveniravdelingen befandt seg 4 behagelig og tiltalende ansatte i 40-50 års alderen i fine uniformer. Jeg fant tonen med damene øyeblikkelig. Det betydde et forrykende flørteshow som ikke er noen øvelse for amatører. Den korrekte, dressantrukne og noe tørre etasjesjefen kom ilende til. Men hadde såpass sosial intelligens at han lynraskt analyserte situsajonen. Vel var mannen gal, men han var underholdende gal. Absolutt ingen fare på ferde hva angikk damenes sikkerhet og verdighet. Han traff seg derfor diskret tilbake.
Så hver gang jeg ser på denne plaketten avspilles hele denne varme opplevelsen inni meg. Det betyr at hvis vi alle hadde tilstrekkelig med produkter som kobles til storartede medmenneskelige opplevelser; ja, så hadde vi vært mindre ensomme. Motsatt betyr at hvis vi fyller opp huset med allslags meningsløst ting og tang vil dette forsterke sjelens ensomhet.
Ha en strålende helg!