Jeg blir på Cuba uke 15 og 16 og da blir det tomt på bloggen. Men i uke 14 blir det noen få.
Jeg ser at Arnt Olav skriver på sin blogg om Jehovas Vitner og sannheten. Nå skal jeg forsøke å beskrive hvordan jeg som 18åring fant den endelige sannhet.Og dette kan du printe ut.
Jeg var den søndag en tur i det lokale heieområde..Jeg entret en dal og i enden på den var et ruvende fjell sett fra ståsted A. Et ruvende mini-Matterhorn reiste seg 200 meter over dalbunnen. Sett fra ståsted A var "et veldig og ruvende fjell" en korrekt beskriveelse.
Så klatret jeg helt til topp av dalsiden noen hundre meter over "Matterhorn". Jeg snudde meg fra ståsted B og kikket på Matterhorn som nå fortonet seg som ikke mer enn en høystakk! Fra ståsted B var det en korrekt betegnelse. Og akkurat i det brøkdel av et sekund forsto jeg som ingen andre i verdenshistorien før meg hva som er sannhet.
Alle oppegående forstår jo teoretisk at "sannhet" er bestemt ut fra ståsted. Men jeg tror ingen i verden noensinne har opplevd det så voldsomt fysisk som jeg opplevde "sannheten" akkurat der og da. Jeg følte at jeg forsto "alt". Jeg så da krystallklart hvilken oppskrift lederne av min barndoms religiøse sekt bruker for å hjernevaske de stakkars medlemmene til relegiøse anafalbeter.
Det er om å gjøre om å begrense dem til utsiktssted A og fortelle dem at "Matterhorn" er den eneste og største fjelltopp i hele verden..De må for all del hindres i å komme opp på ståsted B . For der ville lederne blitt avslørt med et slag som religiøse svindlere. Og da var hele grunnlaget for deres makt over den religiøse saueflokk borte.
Mens jeg fortsatt sto på B dro jeg opplevelsen et hakk videre. Sett at en mann fra pannekakelandet Nederland står skulder ved skulder med en mann fra Himalaya på en båt inn sørasundet mot Egersund havn. Nederlenderen hadde aldri før vært utenfor Nedlerland og mannen fra landsbyen rett under Mount Everest hadde aldri vært utenlands før. De står skulder ved skulder og skal beskrive Varberg på 125 m.o.h.
Nederlenderen trodde ikke det fantes så høye fjell i verden, mens asiaten ikke så noe fjell i det hele tatt. For han var det en liten tue og knapt nok det.
Og nettopp det at vi alle ferdes i vidt forsjellig indre landskap og har alle våre helt personlige "sannheter" er det som skiller oss fra robotene og pissemaurene.
