Etter mer enn tjue begivenhetsrike år som fast middagsgjest på Grand Kafe har jeg nå flyttet over til Hauen Kro.Alle disse årene på Grand har vært et av mitt livs rikeste kapitler. Det har vært storslagen service hele veien fra den sympatiske og vennlige stab. Det ble omtrent som min nærmeste familie. Og akkurat staben savner jeg allerede. Som jeg også savner den gammeldagse kosen det var på Grand.
Men etter at nødvendig utvidelse og fornying av resepsjon og kafe ble det så alt for moderne og lyst for min smak. Min tid på Grand var ute. Men jeg ville takke av overfor stab og ledelse på en redelig måte. De hadde alle forståelse for at det ble en ensom opplevelse å sitte der i toppmoderne omgivelse alene i den stille time til full utstilling. Nå er heldigvis smaken som baken. Den er delt, og hotellet har fått mye skryt for fornyelsen.
På Hovland i Helleland sto fortsatt inntil i fjor det gamle våningshuset som var en så sentral del i hele min oppvekst. Når jeg var på Hovland for å sjekke at hytta mi var o.k. kunne jeg gå inn i det gamle hus og minnes en sivilisasjon som engang var. Nå er huset revet og et nytt bygget . Det er high-tech på alle måter. Der kunne jeg ikke bodd en eneste dag. Nå lever jeg med rike og varme minner fra både Hovland og Grand før den nødvendige hi-tech i hvitfarvede omgivelser tok over og var skreddersydd for moderne mennesker.
Jeg er aldeles ikke moderne. Helst ville jeg hatt hest og kjerre tilbake. Det var ikke så ensomt da som det er blitt i det moderne landbruk. I mitt hus i Sandakergt.7 er innredningen som den var på 1950 tallet. Moderne mennesker kunne ikke bodd slik, men det er den bygning i verden jeg trives aller best i. Jada, jeg har flatskjerm, parabol, DVD og det hele.Det er ikke helt museum! Og nettopp derfor er det at jeg til de grader har funnet meg tilrette på Hauen kro som nå har erstattet Grand som mitt hjem nr. 2. På Hauen er det som i huset mitt masse krinkler og kroker. I tillegg kan jeg i 2.etasje på Hauen studere alle redskapene fra det gamle bondesamfunnet. Jeg er tilbake på Hovland rundt 1950! Og på Hauen får jeg den solide bondekosten som tante Pippa sto for på Hovland. Men sandelig har jeg også fått god mat og rikelige porsjoner på Grand gjennom disse tyve år!
Jeg ser det som et stort pluss for Egersund at vi har to så seriøse spisesteder i sentrum som Grand og Hauen- med totalt forskjellig stil! Det er godt for Egersunds renomme at både nostalgiske og moderne spisegjester finner akkurat sitt sted. Det gleder meg forøvrig mye at Grand er i konstant utvikling. Som alle andre hotellvirksomheter må Grand enten regelmessig fornye seg eller visne hen. Konkurransen om hotellgjester er beinhard.
Hauen på sin side skal være akkurat som den er. Særdeles intim atmosfære og topp mat. HiTech i disse ærverdige omgivelser ville vært drepen!
Så takk kjære Grands stab for alt det dere var og alt det dere gav gjennom alle disse storartede år. Men så har jeg også satt pris på dere med mye blomster gjennom dette et av mitt livs rikeste kapitler. Blomstene har for lengst visnet, men disse skriftlige blomster jeg nå legger ut på facebook vil holde seg i all evighet. Takk!!!!
