I 1991 kjøpte jeg min røde og brukte Peugeot 405 stasjonsvogn. Den har fått være med meg over store deler av SørNorge fram til juli 1999. Hele Danmark og Nord- og tidligere Østtyskland har Rudolf også fått oppleve. ( Ettersom den er rød på nesen heter den Rudolf). Det eneste for meg frustrerende var at jeg ikke klarte å komme over 160 km/t på tyske autobahn.
Så sandelig har Rudolf vært bortskjemt når det gjelder opplevelser. Ikke minst på våre hundremil søndagsturer om våren til Hardanger , Vidda og Sogn og Fjordane.
Men jeg trengte mer fart og guff. Derfor kjøpte jeg i juli 1999 ny Peugeot 406 stasjonsvogn diesel sølvfarvet. Rudolf skulle få ta seg av Rogaland mens Sølvpilen skulle ta seg av resten pluss utlandet.
Første utenlandstur med Sølvpilen gikk i oktober 1999 til Bayern. På turen gjennom Danmark forsto jeg at her hadde jeg en fullblods å kontrollere. ( Navnet Sølvpilen kommer av kombinasjon farve pluss fart som en pil).
Gjennom det blide Danmark dro en Porsche opp farten, Sølvpilen fulgte på, og bak kom nok en Porche. Denne trio suste forbi alt som var på den danske motorvei og kjørte samlet inn til tollstasjonen mellom Danmark/Tyskland. Men nå hadde Sølvpilen virkelig fått sansen for fart. Jeg ga ham frie tøyler på autobnahn, og vi suste avgårde mellom 180 og 199 km/t. Alt jeg prøvde kom jeg ikke over 199 km/t. Den ene manglende kilometer til 200 irriterer meg den dag i dag.
Men i det store og hele har Sølvpilen levd opp til sitt navn hele tiden. Og den er billig i kosten. Etter at jeg hadde i 2002 kjørt i et strekk fra Øresundbroen til Hirtshals med HØY gjennomsnittshastighet fyllte jeg opp tanken i Hirtshals. Forbruk? 0.47 pr.mil!
Frem til nå har Rudolf og Sølvpilen levd i harmoni ettersom jeg passer på å lufte Rudolf enkelte ganger utenfor Rogaland.
Men dette år har han slått seg fullstendig vrang. Han stopper når han finner det for godt. Siste gang var i rundkjøringen på Eie. Meget pinlig var det å be andre bilister skyve en sta og surmulende Rudolf ut av rundkjøringen.
Vel hjemme i garasjen ga Rudolf beskjed at hvis han ikke fort som svint fikk en skikkelig rundtur , ja, så skulle han stoppe i rundkjøringen hver eneste gang.
Jeg hadde ikke noe valg. I går kveld luftet jeg det for øyeblikket meget sure vesen så ettertrykkelig at han var mer enn fornøyd med en enorm naturopplevelse på fire hjul. Rudolf beordret meg til å blogge turen så snart som mulig slik at mange flere kunne få oppleve dette.
Så skjer i neste nummer av bloggen. Følg med!
