Jeg har fulgt intenst med under London-OL. Det er (for meg) en utmerket måte å slappe av på. Samtidig er det mange sympatiske og smilende ansikter å registrere. Det er nesten som man får fornyet tro på menneskerasen!
Og selveste KONGEN av London-OL kan jo ikke være noen annen enn Usain Bolt fra Jamaica. Han leverer varene! Ikke minst punktumet som ankermann på 4 x 100 meter stafett med ny verdensrekord! I tillegg til et sportsshow idrettsverdenen knapt har opplevd noen gang tidligere. Vi blir alle så mye fattigere når Usain forlater rampelyset.
De for meg mest elegante øvelsene er synkronsvømming og rytmisk dans! Hvilken eleganse, hvilken stil, hvilken ynde! Det russiske damelaget i synkronsvømming må jo komme fra en annen planet!
Så var det den norske innsatsen. Vi fikk de to gullene som passet meg utmerket. Først til en nidid og sta sliter i kajakk. Og dernest til våre alles håndballyndlinger som nesten har blitt vår nærmste familie.
De "bestilte" gull i spyd og offroad dame gikk jo fløyten. Jeg personlig tok det med et skuldertrekk. Begge de nasjonalt opphausede hadde jo gull fra før. Det må jo bli noe til de andre og. Det som forbauset meg var at den kvinnelige syklisten gikk "på trynet" nesten med en gang, tross previligert startnummer i første rekke.
I spyd var det interessant å se at en nittenring fra Trinidad og Tobago uten videre tekniske utredninger bare slenger spydet av gårde til gull. Dette (for meg) i kontrast til den dobbelte gullvinner fra før. Han hadde jo etter konkurransen allverdens tekniske forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk.
At Bahamas tok gull i 4x400 meter stafett før storfavorittene USA var for meg en skrell.
Og så tapte Brasil fotballfinalen for Mexico. Det var jo og en skrell.
Faktisk er verdens idrettsinteresse helt avhengige av at det regelmessig er slike "sensasjoner".
Jeg klarte å holde meg våken til å få med meg den overdådige avslutningen! Et verdig punktum for en storartet 16 dagers fest.
Vel blåst, Great Britain! And welcome, Rio de Janeiro!!
