Den kubbestolen i fullskala størrelse jeg hentet hos Husfliden i går i Arendal er et praktstykke som er nesten umulig å oppdrive i dag. Da jeg så den utstilt en søndag for drøyt en uke siden trodde jeg knapt mine egne øyne. Jeg har prøvd hvert eneste år å finne en lignende hos Tinn Håndverkssenter ved Rjukan, men svaret er det samme. "Vi får ikke tak i denne kvalitetet håndtverk pluss rosemaling. Ingen har tid til å lære seg dette lenger".
Da jeg var innom Tinn nå søndag hadde de kun tre stk. i den lille utgave, to uten rosemaling (kjedelig treverk) og en rosemalt. Jeg har i øvrig studert hundrevis av kubbestoler i min tid, men den som nå står i butikken er faktisk allerede en av severdighetene i Egersund. Den ros skal kunstneren ha. Prisen kr. 18000 er jo billigere enn en helsides farveannonse i en av landets lokalaviser. En annonse som fort blir glemt. Denne kubbestol kan forhåpentligvis glede mange personer i mange år.
Så nå er den på plass og er allerede blitt en kvalitet i mitt liv. For et praktstykke!
Og som ikke det var nok kom min godeste multitalent-og-alt-mulig-kunstner Hans Gustav Andersen inn med en gave til meg som jeg satte overmåte pris på og som fikk fram noen tårer i øyekroken. Det var en molkekrakk som var nifst lik den som ble brukt i Bjerkreim, Sagland og Hovland i Helleland, tre av de magiske kapitlene i min barndoms grønne dal.
Jeg ser ennå for meg der Sigvart, Pippa, Karl og Amanda satt på samme type krakk og molket så spruten sto i molkespannet. Jeg har selv molket maaaange bøtter i min barndom før molkemaskinene kom. (Jeg skriver bevisst molke og ikke mjølke, som hadde blitt helt feil).
Så nå er kubbestolen og molkekrakken på plass i det som etterhvert har lite med vanlig butikk å gjøre. Det opplevde jeg til fulle som jeg vandret rundt i går i "galehuset" Sørlandssenteret. Skulle jeg arbeidet en slik plass hadde jeg tørnet fullstendig. (Enkelte vil jo hevde at det har jeg gjordt for lenge siden.).
Dårlig luft, støy og en overflod av unødvendige varer så man kunne rent bli matt. Ikke et eneste kulturelt innslag. Bare produkter, produkter så man kan bli rent kvalm.
For å komme til hektene etter besøket i denne materialismens konsentrasjonsleir ( med maaaange innsatte) stoppet jeg i Mandal og gikk gjennom gågata. DET var noe helt annet. Denne vandring anbefales på det varmeste. Den var mye lengre og (for meg) mye mer opplevelsesrik enn gågaten i Egersund . Etterpå var det vandring langs havnepromenaden. Det var også en storartet opplevelse som fikk det nitriste Sørlandssenteret på en viss avstand.
De forskjellige sivilisasjoner har etterlatt seg storartede kulturminner. Den ufrie materalistiske sivilisasjon vi hensleper oss i dag i etterlater seg shoppingsenterne. Var det kun dette nitriste vi skulle drive på med ytterst tilmålte tid vi har fått tildelt? Var det?
