Jeg leste nylig en interessant uttalelse om bilder og malerier." Bilder og malerier er helt verdiløse hvis det ikke er en historie knyttet til dem". Helt korrekt!
Det samme gjelder produkter. Uten en opplevelse eller historie knyttet til produktene vil du aldri få noe forhold til dem. Derfor er samfunnet blitt så uendelig kjedelig , intet annet enn en gigantisk ansamling av "møl".
På veggen har jeg en liten plakett 10x10 cm med inskriften Life is a journey, not a destination. (Livet er en reise, ikke noe bestemmelssted). Den plaketten har en egen historie. Den kjøpte jeg i den sydligste by på New Zealand, Invercargill. I varemagasinet J.K.Smith, 2 etasje, i souveniravdelingen. Der var det 3 meget trivelige og humørfyllte damer som jeg flørtet med og fikk dem i ekstra godt humør. Jeg tror jeg til og med at jeg smådanset med et par av dem! Så hver gang jeg ser opp på denne plaketten, spiller hele tapen seg inne i meg. Plaketten representerer et lite, men interessant kapittel i mitt liv. Hadde jeg kjøpt dem i en vanlig souvenirbutikk med likegyldig personale hadde den ikke betydd noe annet enn at det var et viktig ordspråk inngravert. Ikke noe mere.
Derfor har jeg navn på kjære sykkel Anna Lovinda. Å sykle med Anna Lovinda er noe helt annet enn å sykle med en grønn svensk Crescent damesykkel uten navn. Jeg har samme forhold til Anna Lovinda som sauegjeterne har til sin hund, stav og hatt.
Mens jeg blogger dette, leser jeg på veggen følgende utklypp på veggen foran meg:" Jeg vet om folk som har tilbrakt så mye tid bak en skjerm at de ikke lenger klarer å sosialisere med MENNESKER I VIRKELIGHETEN!" Og dette er en aldeles uhyggelig og ond sirkel!!!! Jo lenger du er borte fra VIRKELIGHETEN, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
Dette bare bekrefter den dype sannhet i ordspråket : Livet er ikke noe du eier eller har. Det er noe du DELTAR i, og OPPLEVER!!!!!!!!!!!!!!!!!
Det igjen ytterligere understreker visdommen hos romersk filosof og keiser Marcus Aurelius: Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd!
En kjent norsk forfatter har beskrevet det moderne forretningsliv på denne måten. Det finnes ingen historie, intet særpreg, ingen struktur. INGENTING! BARE ET TRØSTESLØST HØL HVOR ALT ER PÅ TILBUD.
For rundt 50 år siden leste jeg en artikkel som var en advarsel om hva vi hadde i vente. Maskiner kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli maskiner.
At vi alle nå er blitt nyttige roboter og idioter i teknologiens tjeneste , bekrefter bare at vi er nær målet.
Når du ligger, sitter, står og går med nesen konstant i mobilen, blir det sandelig ikke mye til overs for minneverdige, medmenneskelige opplevelser. Til det trenges det tid, ekte interesse - og ikke minst vilje og mot til å tale Roma midt imot.
Du er ikke lenger menneske, men en pakke som skal presenteres så strømlinjet og glatt som mulig når du skal søke jobb i framtidens gjennomkommersialiserte helvete. Jeg skriver ikke dette som helvetespredikant, til det er jeg i alt for mye konstant godt humør. Dette kalles folkeopplysning!
